Må bare dele gårsdagen. Da fikk jeg ikke til noe av det jeg hadde planlagt.

 

 

 

 

Jeg hadde planer om å finne solen.

Etter brødbakinga var ferdig var jeg i farta, men klokka hadde bikka langt over 12, og da har returen for sola begynt. Så var spent på hvor den fantes og om jeg kanskje kunne gjennomføre en liten plan. En ide jeg fikk på denne turen.

 

Jeg fant sola, men den hadde bevega seg opp i toppene og litt små drypp lengre nede.

Nede ved vannet jeg hadde bestemt meg for å gå i rundt.

Det var den store planen.

Krokvatnet med sine kroker.

Og litt lengre framme skein sola lokkende.

Islagt som det er, kunne jeg sikkert ha gått på isen. Men om den ikke var sterk nok hadde det vært dumt.

Etter noen skritt var jeg bort der den skein. Sola!

Syns disse stråene som sto opp fra isen lagde så fint mønster, som en stilisert dans. 

Sola hang veldig lavt og ville snart forsvinne.

Men jeg var framme ved der den sendte sine stråler.

Plutselig ble terrenget brattere enn jeg syntes om.

En liten hammer med istapper.

Jeg prøvde å gå tilbake for å gå over hammeren, men møtte tett granskog som gikk helt inn til hammaren. Ikke visste jeg hvor langt den gikk oppover inni granskogen heller.

Da jeg så på kartet etterpå, så jeg at det var et stykke, så bra jeg ikke prøvde på det.

 

Snudde enda en gang for å prøve, men fant ut det ble for krevende og litt skummelt å ta denne turen aleine.

Så jeg gikk tilbake og fortsatte motsatt vei.

Sola sveipte toppene, både fjella og trea fikk malt gult lys over seg.

Isen hadde mange sprekker.

Der ute er vannet på sitt smaleste.

Legger ved et kart for å vise hvordan vannet er formet.

Ser det ikke spennende å gå i rundt det?

 

 

Prosjektet skal gjennomføres, men jeg ønsker å være flere på denne turen.

Den stipla røde linja er der turen gikk i går.

Jeg snakka med mellomste om hun ønsker å være med meg på tur rundt vannet og det ville hun gjerne.

 

Været vi har fortsetter framover, så helga har vært fin for å tatt denne turen med flere. Men så passer det ikke. Yngste skal ha avskjedsselskap med familie i helga, hun og hennes kjære flytter sørover.

Usikker på om jeg tar en hel byhelg.

Men stort sett tror jeg det er enkelt å gå rundt vannet, så en gang skal jeg det.  

Takk for at du var med meg på turen, tankene og vurderingene.

Kanskje du vil være med en gang?

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Mandagsfølelse på en onsdag. En kald onsdag med tindrende lys himmel som lover sol der den treffer.

 

 

 

 

Og dagen er overraskende sent i gang.

Jeg la meg tidlig og har sovet borti 10 timer, det er helt vilt. Sikkert for at gårsdagen var kalorifattig.

Da kvelden kom hadde jeg ganske desperat behov for å stikke hånda ned i en pose med salte peanøtter.

Men jeg holdt meg.

Gikk i stedet å la meg og natta ble som sagt lang.

 

 

I dag flyter dagen avgårde.

I ovnen står et brett med brød. Skal unne meg å smake på dem siden. Tar med smaksprøve senere da jeg skal innover til mor. Dette er brød til jul, grove med valnøtter i. De bruker å være på frukostbordet, og har vært det på tiårs vis.

Oppskrifta ble fanga fra den gangen Ingrid Espelid var på TV, hun hadde med seg en som het Kåre Nordrum. Mor skrev oppskrifta ned, siden fikk jeg den og fortsatte tradisjonen.

I år blir vi ikke så mange til bords ved julefrukostene. Sannsynlig fem stykker.

 

Nå lukter det brødbakst her jeg sitter og drikke en smoothie av bær og druer.

Når brødene er stekt ferdig kjører jeg opp i fjellet for å se om jeg finner sola.

En tur i den vil gjøre godt.

Det er kaldt.

Fem minus og barfrost.

Tenkte jeg skulle rekke et par ærend til, men de får vente til i morgen.

Prioriterer tur. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Noen ganger kommer urinstinktet fram(fiskerkvinnen). Bland det med nostalgi(Waterboys) og feiring(champagne), blir det en historie fra virkeligheten.

 

 

 

I dag skal du få musikk til innlegget, bare for at det passer. En av mine favoritter fra det bejaende 80-tallet, Waterboys. 

 

Nå er ikke jeg noen mann, men i går slo jeg til som jeger- og fiskerkvinne i en verden av champagne.

Og det var vakkert. Men kan være strevsomt også…

 

Her er jeg kommet ned til sjøen, ser du – fjorden er som champagne.

 

“Klukk, klukk” sa det innmed svaberga.

Det var bare en intens glød, en fullstendig harmoni og fryktelig iskaldt.

Sluken var festa og de tova vottene skulle berge meg.

Men først fiska sluken vottene, fikk skilt disse to som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Så kasta jeg… først ville det seg ikke.

Etter noen kast gikk det kast i kast.

Og plutselig så jeg noe falt i vannet som ikke skulle i vannet, samtidig som jeg fikk denne følelsen av fisk eller bunn...

 

Det som hadde falt i vannet var sveiva på snella.

Jeg lot snøre være snøre.

Kikka ned i vannet etter det som hadde falt av.

Der nede i sjøen lå sveiva.

Heldigvis var det ikke så dypt.

Fikk lagt meg langflat på berget, dro ermet godt opp og fiska sveiva på land.

 

 

Faktisk føltes sjøen varm i den kalde lufta.

Det hjelpte likevel ikke med sveiva, for det var en skrue også som måtte være der for å få det til å virke.

Og den var ikke å se, eller kjenne -.

Så jeg måtte dra snøret inn med handmakt, tak for tak, og noe lite var med opp.

En liten makrell som jeg vurderte om jeg skulle kaste ut igjen.

 

 

Den var liksom helt på grensa. Men landa på at den var akkurat over grensa.

Snøret var blitt en floke, uten håp, som hadde floka se inn i tang og kvist.

 

 

Så fant ut at tida var kommet til matpakke og te mens jeg vente på at sjøen skulle felle for å se om en skrue kom fram.

This is a fisherwoman…altså ikke en mann, som i sangen til Waterboys.

Her er utsikta mi, og sjøen klukka fortsatt vennlig.

Jeg så bortover mot stranda der sommerens badeplass lå.

Den frista ikke i dag, sjøl om sjøen var varmer enn lufta.

 

Til slutt hoppa jeg ned fra trestammen jeg satt på.

Tok med meg brødskiva og tekoppen og gikk ned på svaberget.

Etter en del speiding så jeg noe nede i sjøen og det måtte være skruen.

Hvordan jeg skulle få tak i den var jeg mer usikker på.

Når jeg farter slik rundt, langt unna der andre folk er, tar jeg det med forsiktighet. Ser meg for og tar ingen sjanser. Fant likevel at jeg skulle vasse uti, at berget ikke var så der glatt.

Og skruen lå ikke dypere anna enn at jeg fikk plukka den opp. Og så kunne sveiva monteres på igjen.

 

Fant likevel ut at fisketuren var over, rensa fisken og tenkte at veien hjem var forferdelig lang og bratt.

Skritt for skritt gikk det framover.

Vurderte veien strengt, trea og kvister, at det skulle være plass til et menneske og en fiskestang.

Jeg orka ikke slåss med trær og fiskestang etter alt.

Og jeg kom meg opp på mine kalde føtter, som hadde et sterkt snev av neglebitt.

Støvler vettu-.

 

Satte på en gryte med edikk, laurbærblad, salt og helpepper i vann.

Der fikk de fire bitene av noe som hadde vært en makrell, trekke.

 

 

Samtidig tok jeg en agurk og skar opp, salta og satte i kjøleskapet.

Etter en svært varm dusj tok jeg i dag også turen til mor, sjøl om jeg var der på søndag. Jeg skal ikke dit i dag.

 

Da det hadde blitt mørkt og kvelden enda var ung, kjørte jeg hjem.

Tok opp makrellen, som hadde ligget i vannet.

Med agurksalat, mandelpotet, gulrot, brokkoli og rømme ble det en nydelig middag. 

Jeg følte meg som en ekte sanker som hadde kjempa for maten, og vunnet.

 

Vil nok prøve meg på fisketur igjen, det må da gå som smurt dette og en vakker dag. Sjøl om dagen i dag absolutt var vakker. Egentlig vakker nok.

Champagnevakker.

Det er andre gangen i høst at det ikke helt går helt etter planen.

 

Jeg slutter som jeg starta.

Med Waterboys og den låten av dem jeg likte best den gang. 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra i dag er jeg i gang med min andre periode for å samle energi. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 

 

Bakgrunn: Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (to nye uker sjukemeldt) Få opp energien Bedre form Booste stemningsleie Vektnedgang   Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**  *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier  **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Fulgte plana, men svitsja plan mellom lørdag og søndag. Lørdag var fri og spiste både peanøtt og sjokolade. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, utenom lørdagen da jeg tillot kos.

 

 

Bevegelse:

Har gjort Tibetanske riter hver dag og økte fra 3 til 5 rep. midtveis i uka. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig, men to dager var tur ikke var mulig pga. dårlig form.

Økning av bevegelse er kraftig både fra forrige måned og for ett år tilbake. Det er veldig bra. 

 

 

Energi:

Starten var bra, god motivasjon. Mot slutten av uka gikk energien ned i kjelleren. Kom fint opp igen på søndag.

 

 

Vondter:

Stivhet ved oppstart, ikke så mye vondter annet enn hofter.

 

 

Humørskala:

Mandag var humørskalan på topp. Fra onsdag til og med lørdag var det nedtur. Der lørdag var veldig mørk. På søndag gikk det rett opp igjen.

 

 

Vekt:

-1,9 kg

 

 

Første innlegg ligger HER

 

 

 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold.    Sukker skal bortimot bort.  Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.  Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 5  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000 skritt. To dager  denne uka skal  over  5000 skritt. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon.  Andre uke er i gang.  Denne uken skal meditasjon få plass.

 

 

 

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

 

Tirsdag 

Mat 5:2:  Drikke – kl. 13 grøt med eple – kl. 17 blomkål m. halloumiost (kcal under 500)

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

 

Torsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Fredag 

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En søndag så godt som etter oppskrifta. Sola hang der en eller annen plass på himmelen. 

 

 

 

Og jeg ville finne den, se på den.

Ikke bare lyset den kasta utover.

 

Jeg kom meg ut.

Kom meg dit den skein.

Tok veien opp til Bakkdalen. Parkerte ved Gammelsætertjernet. For der var den, skinte på det islagte tjernet.

Den friske lufta beit, men der solstrålene var kjentes også litt varme.

Sola trilla mellom to fjell, akkurat et passe gap til det jeg trengte.

På ene sida skinte det så varmt og godt at en burde hatt en kaffepause og bare sittet der.

Lengre framme var det skyggeparti.

Så valgte å gå opp i høyden.

Grunnen var slik passe frosset, så det var lett å gå om det var i myrlendt.

Fikk god utsikt over området. Ned på Krokvatnet som krokte seg rundt i terrenget.

Ikke så lett å se på bildet her, men det er et vann jeg gjerne skulle ha rodd rundt.

Men nå kan det være fint å gå rundt det, kanskje…

På toppen fant jeg denne ‘skapningen’.

Hva ser du her?

Jeg måtte snu for å gå tilbake.

Jeg visste jeg hadde hamrer rundt meg og hadde ikke lyst til å rutsje utom en slik.

Jeg fikk skritta mine.

Jeg fikk sol i øynene.

Og jeg kjente både glede og gode følelser da jeg var tilbake ved utgangspunktet og sola var på tur bakom neste fjell.

 

Nede ble det et stort glass vann, dusj og besøk hos mor.

Lillesøsteren kom også, så vi strikka og drakk kaffe.

På ovnen brant det.

 

Nå er det en sen middag her hos meg.

Tenker å legge meg, men har noen små oppgaver å løse før jeg kan det. Og kommer jeg i mål med de vil jeg kalle dette en perfekt søndag.

 

Har søndagen din vært fin?

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg må ta meg sammen. Virkelig. Vi er snart midt i november.

 

 

 

Om litt over en måned snur sola.

Og så kommer jula.

Den bruker å komme uansett.

Etterpå er dagene blitt lengre igjen, når nyåret er i gang.

 

Tror det tar på å være sykemeldt.

Jeg prøver.

Kanskje prøver jeg for mye…

Kanskje prøver jeg feil…

 

I morgen tidlig skal jeg gå gjennom siste ukes resultat. Kan nok koste å legge om-.

I går spora jeg av, men hadde lov. 

 

 

Føler heldigvis litt mer energi i dag, i går var det tungt. Og dagen før.

Hadde denne følelsen av at ingen liker meg, ingen ønsker meg, bare ønsker noe fra meg.

Og nå fikk jeg en tanke, dette kan ha med sykluser å gjøre.

Så må notere det meg.

For det er ikke like lett å finne sine syklusene når en har blitt såpass voksen. Men en skal fortsatt ha de, om enn i litt lettere form.

 

Da jeg var ung hadde jeg perioder at ‘ingen likte meg’, gjerne etter jeg hadde følelsen av at folk likte meg godt. Skjønte ikke da at det handla om hormoner. Skjønte etter hvert at dette handla om mensen. Men kvinnehelse ble snakka lite om på 80-tallet.

I dag er det snakka noe mer om, men lite kunnskap fortsatt.

Spesielt i samfunnet generelt.

Så kanskje gårsdagen var en gavepakke til meg for å finne mer ut av meg sjøl…

 

Nå skal jeg til å virke.

Hovedmålene er i dag tur og besøk hos mor.

Litt motsatt, men skal få det til.

Så må ut i dagen.

Den venter ikke på meg.

 

Føler du at dagen din fyker uhemma fra deg?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Oj og oj, det er fredagskveld. Og jeg er kommet hjem. Det er bare godt.

 

 

 

For dette ble en lang dag.

Våkna i stressmodus.

Prøvde i tankene å pakke alt inn i denne dagen. Skulle både det og det…, var tanken.

I går oppdaga jeg en regning som var borte og en annen jeg ikke visste om. I tillegg var sykemeldingen min kommet til ende, og det gjorde meg superstressa.

Så enda flere ting kom bort.

Da jeg skulle mose suppa var dingsten frampå stavmikseren borte. Jeg fant heller ikke igjen pennen som jeg nettopp hadde brukt.

Spekulerte på om en husnisse hadde flytta inn.

For enda flere ting har kommet bort i det siste.

Og så var plana å spise veldig få kalorier.

 

Starta dagen med mange telefoner.

Det er så mye å ordne.

Ringte firmaet for den bortkomne fakturaene, for å få sendt den digitalt. De var dratt på julebord.

Ringte til kirkekontoret, for den andre, den jeg fant, gjaldt festeavgift på gravene for besteforeldra mine. Det var far i sin tid som tok seg av dette.

Jeg har arva dette.

Sendte melding til alle de var besteforeldre til. Ingen av oss møtte de, de var døde begge, lenge før vi alle ble født.

Fikk ganske raskt svar fra alle, så nå er gravene  berga for nye ti år.

 

Fikk melding om noe som var lånt til museet, så tenkte jeg måtte få henta det i dag. Skal levere tilbake. Henta med mor i samme slengen, hun ville gjerne være med på kjøretur.

Det var mørkt da jeg var ferdig på museet.

 

Fikk snakka med legen, to uker til med sykemelding.

Føler absolutt jeg trenger det.

Denne dagen viser hvor dårlig jeg fungerer.

 

Tur ut og mine minimum av skritt, som kanskje er noe av det viktigste, ble ikke.

Litt det samme i går, men fikk rydda bort ting i hagen.

 

Resten av helga skal være mer i ro.

Bør ha mer ro.

 

Jeg har rota i papir. Håper jeg greier å rydde i dette papiret. Få hodet mitt til å virke for å lage system.

Jeg kaver litt.

Men det blir bedre.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har passert halve uka, i går var det onsdag og den hadde en utrolig fin vri. Den må jeg dele.

 

 

 

Jeg tenker ikke å dele alle mine små turer på veien til å bli mer aktiv.

Men slik midt ut i uka er jeg fornøyd med min daglige innsats, om enn det ikke er de store målene jeg har satt opp.

Og har klart.

Så gleder jeg meg over det.

 

I går hadde jeg et møte jeg følte jeg burde være med på, en evaluering på Teams over sommeren. Altså jobb. Møtet varte ikke lengre enn 1,5 time.

 

Jeg starta gårsdagen med skuldrene heist opp.

Det var nok for mange ting som hadde satt seg på skuldrene og mors stemme om når jeg kom innover til henne, satt i hodet.

Så etter møtet var det nesten desperasjon rundt behovet mitt, ønsket mitt.

Jeg måtte UT!

Ut i sola.

SOLA!

 

Rundt meg var det skygge, jeg måtte lengre bort. Men ikke mer enn noen minutter i bil, så måtte bruke den.

Jeg kunne dratt på andre sida av fjorden, men der ville det bli skygge om kort tid. En annen tanke var opp til setra, men der er jeg mer usikker på hvor sola kolliderer med fjella.

Valget fall på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, Brekka.

 

 

Parkere og gå ut i et vell av solskinn…

Det var fantastisk.

Gikk over veien og inn i terrenget der landskapet er kupert flatt.

Lett å gå og verden åpnet seg opp for bevegelse og muligheter.

Skyggen min var lang.

Jeg gikk beint mot sola, en fråtsing av å få mest mulig sol rett i ansiktet.

360° utsikt er godt, ingen grenser, bare muligheter.

Plutselig reiste et fjell seg foran meg.

Så en sti opp i bratta, men fant ut at dette ikke var dagen for klatring. En mulighet det også, bare ikke på denne turen.

Men en annen dag kan jeg prøve å komme opp.

For jeg hadde en av to dager i uka, etter plana mi, med lavt kalori-inntak.

All den sola, det var så godt faktisk å bli blenda, se den speila seg i små tjern.

Gå rett i mot den uten å se.

Labbe vei i den myke vegetasjonen, på dette platået av lykke, gå framover og få utsikt ned mot fjorden min.

På det neset til venstre bor jeg, har jeg mitt rike.

Et rike som ligger i skyggen når vi er kommet ut i november.

Når jeg snudde meg og gikk den andre veien, så jeg ned i Sengsdalen og Sengsdalsvatnet og innover i Heim kommune, som ligger i Trøndelag.

Med sola i ryggen gikk jeg tilbake, den traff lange strå som sto steile og nok følte seg sterke, før snøen vil legge de flate, om litt.

Og visna gras som lager struktur og komposisjon på bakken.

 

Turen var over med dagens skritt samla inn og med masse sol i sinnet.

Hjem til enkel middag og etterpå tur til mor.

Som hørte dårlig.

Satte lapp på døra om at det måtte huskes på å ta og sette høreapparatene på lading.

Jeg var der til de kom fra hjemmetjenesten og fikk vite at dette hadde vært tema på møter, at noen glemte å utføre dette. Mor greier ikke huske hva de har gjort eller minne de på.

Hun liker ikke at hukommelsen er blitt så dårlig.

Ser mulighetsrommet hennes minker.

Det er trist, men slik er det.

 

Hjemme igjen hos meg sjøl var det bare å gå sulten rett til sengs.

I dag har jeg en nogenlunde normal matdag, ut fra min normalitet.

Skal kose meg med en bærsmoothie i tolvtida.

Det blir godt det.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Uka er i gang og jeg henger etter. Så i dag tar jeg for meg gårsdagen.

 

 

 

 

Tanken var at jeg skulle ha tid og endelig ta noe av den tiden her inne.

Lese meg opp hos folk.

Men så bare løp denne tiden forbi meg.

 

Starten var likevel fin, jeg fikk gjort det jeg skulle.

Laga meg en bærsmoothie, for en av forutsetningene mine er å spise mer bær. Og jeg har en del nedfrosset bær i fryseren, så da er det berre å kjøre på.

Etterpå ble den en tur ut.

Ned til sjøen i dag.

Det regna.

Liker så godt å se sjøbunnen, steinene, så fikk lyst til å bare samle alt jeg så i bilder.

Fjøra viste seg fram.

Alt tanget fascinerte meg.

I form og farger.

 

Oppe igjen var det å ordne seg til kvelden.

Kom meg avgårde til foredraget.

Fødehistorien.

Det triste var at de kom lite folk.

Foredraget var interessant.

Og jeg skal egentlig ikke jobbe når jeg ikke skal jobbe.

 

 

Det var mørkt da jeg var hjemme. Så blogg fikk være blogg i går. Men jeg fikk utretta det jeg skulle. Og da er det veldig greit å avslutte dagen.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En dag på skinner og kveld med minner. Og så er jeg skikkelig trøtt.

 

 

 

Faktisk våkna jeg tidligere enn trodd, for ble hengende foran tv-skjermen for å se ferdig en serie, White Lotus.

 

Da jeg sto opp var jeg i gang med dagens planen. Jeg tok på meg støvlene for et besøk opp til brønnen.

På søndag hadde naboer vært oppe og fått vannet til å renne gjennom den opptinte slangen.

 

Skogen var så grå.

Lite farge nå.

Men noe av mosen var fargerik. Rød mose borga for friskt vann, sa sønnen min i helga.

Og så lå brønnen der.

Det pulsa vann nede ved bakken, var betongen ødelagt der ned mot jorda…

I hvert fall kom det vann ut av slangen.

Jeg fikk dratt det tunge lokket av og kummen var nesten full, så slik så alt greit.

Det skulle være et vannuttak til, derfor tok jeg turen langs elva et stykke, for å se om jeg fant det.

Det gjorde jeg ikke.

Det er vått i marka, mildværet har tint isen som lå her før helga, men likevel var bakken fortsatt litt frossen, så greit å gå.

En nedrast høybu, minner fra en svunnen tid.

Og så var det ned den siste bratte bakken.

Jeg kom godt over minimumskravet for mengde skritt jeg har bestemt meg daglig for.

Veldig godt fornøyd med det.

 

 

Fikk tatt en dusj etter turen, for en luksus det er å dusje etter en ikke har hatt mulighet.

Var bedt i fødselsdag til en tanteunge, som hadde kommet hjem fra der hun bor.

Skulle først innom for å hente mor og vi var der ett minutt over tiden. Så mye mer presis kan en ikke være, bare 60 sekunder.

 

– Hva skal vi spise, spurte jeg til mor på tur dit.

– Kaker, svarte hun.

 

Og jeg ble direkte sur, for nå var jeg sulten. Rakk bare et eple og et stort glass vann da jeg kom hjem etter turen, så der og da frista søtt lite.

 

Da vi kommer inn døra kjente jeg det lukte middag. Må si at akkurat da ble jeg veldig blid og kjente lykkefølelsen komme.

 

– Dere rekker akkurat å se sola, sa søstera mi.

 

Og jeg fikk tatt et bilde med mor, datter og sol…alle flyktige og i fart for de har sine ting å gjøre.

 

Men så kunne vi sette oss til og vi få servert betasuppe og pannekaker med bacon og blåbær til.

Jeg var salig, mat er virkelig godt.

Fortalte hva mor hadde sagt, så de skjønte jeg satte skikkelig pris på maten.

Og pannekaker spiser jeg ikke ofte. Etterpå ble det krumkaker med moltekrem og Islandsk festkake, så sulten forsvant virkelig.

Vi hadde det hyggelig.

 

Kjørte mor hjem igjen, det var ikke så varmt inne hos henne.

Fikk satt opp varmepumpa og henta opp mer ved.

 

 

Så slik har dagen gått på skinner og nå er dagen oppbruka for min del.

I kveld kommer jeg meg til sengs i det som blir kaller ‘rett tid’. 

 

 

♥