Jeg må ta meg sammen. Virkelig. Vi er snart midt i november.

 

 

 

Om litt over en måned snur sola.

Og så kommer jula.

Den bruker å komme uansett.

Etterpå er dagene blitt lengre igjen, når nyåret er i gang.

 

Tror det tar på å være sykemeldt.

Jeg prøver.

Kanskje prøver jeg for mye…

Kanskje prøver jeg feil…

 

I morgen tidlig skal jeg gå gjennom siste ukes resultat. Kan nok koste å legge om-.

I går spora jeg av, men hadde lov. 

 

 

Føler heldigvis litt mer energi i dag, i går var det tungt. Og dagen før.

Hadde denne følelsen av at ingen liker meg, ingen ønsker meg, bare ønsker noe fra meg.

Og nå fikk jeg en tanke, dette kan ha med sykluser å gjøre.

Så må notere det meg.

For det er ikke like lett å finne sine syklusene når en har blitt såpass voksen. Men en skal fortsatt ha de, om enn i litt lettere form.

 

Da jeg var ung hadde jeg perioder at ‘ingen likte meg’, gjerne etter jeg hadde følelsen av at folk likte meg godt. Skjønte ikke da at det handla om hormoner. Skjønte etter hvert at dette handla om mensen. Men kvinnehelse ble snakka lite om på 80-tallet.

I dag er det snakka noe mer om, men lite kunnskap fortsatt.

Spesielt i samfunnet generelt.

Så kanskje gårsdagen var en gavepakke til meg for å finne mer ut av meg sjøl…

 

Nå skal jeg til å virke.

Hovedmålene er i dag tur og besøk hos mor.

Litt motsatt, men skal få det til.

Så må ut i dagen.

Den venter ikke på meg.

 

Føler du at dagen din fyker uhemma fra deg?

 

 

♥