Tror den har stått der i to år. I vindfanget. Sammen med det nye snøret. Fiskestanga.

 

 

 

 

Kapasiteten har liksom ikke vært der, har ikke vært der, men i dag tok jeg på det nye snøret og knytte på en helt ny og rød stingsild, eller hva det heter.

Jeg hadde sjekka når floa var på vei opp. Det er da fisken skal biter best, har jeg hørt.

Det var i kveldinga jeg gikk ned til sjøen. Jeg hadde med meg pose til å ha fisken i og en kniv.

 

Tror aldri jeg har fortalt at jeg syns det er veldig artig å fiske.

Vurderte om jeg skulle ha med en ekstra pilk, for den er lett at den setter seg fast i bunnen, når du står på land og kaster. Men tenkte at da var det sikkert på tide å gå opp om jeg mista angelen etter noen kast.

 

Så var jeg nede, sola var nok gått ned – men lyset var så fint.

Jeg stilte meg slik passe bredbeint, åpna låsen på snella og gjorde meg klar til et skikkelig kast.

«Plump», sa det og jeg fikk en snodig følelse…

Det føltes som et rart kast. Og så så jeg det, angelen eller stingsilda, hadde falt av i kastet. Jeg dro inn snøret.

Se her, slik så det ut.

 

Pilken hadde falt av i kastet og det satt igjen en del av den.

Var nok matrialtrøtthet eller noe slikt, på denne pilken. Akkurat da angra jeg på at jeg ikke tok med meg ekstra pilker.

Ikke helt fornøyd med dette utfallet.

 

Jeg ble stående å se ned i vannet. Og der så jeg små fisk svømme og en og annen større var også å se.

Så ned på den grønne bunnen, skjønte heller ikke jeg skulle se den så godt…

Men det hjalp ikke hvor mye jeg så, det ble ikke fisking i dag.

Gikk bortover stranda der jeg bruker å bade.

Kveldssola skein rødt oppi fjella.

Turen var ikke bortkasta, for vakkert var det i all sin høstlige prakt.

Vanne var så stille, ikke en krusning, anna enn etter fisk som var oppe i overflata.

Syns det er rart at vannet var så lavt.

Det skulle vært høy flo.

Da jeg kom opp igjen måtte jeg igjen kikke på Kartverkets ‘flo og fjære’ på nettet, og det er da jeg ser det…

For dette stemte ikke i sommer heller, jeg kom ned når det skulle være flo, men vannet hadde alltid falt for mye. Så hadde egentlig bestemt meg for at Kartverket ikke var helt å sette sin lit til.

Og det er i dag jeg oppdager det jeg ikke hadde sett før. Tidevannstabellen holdt seg til normaltid, ikke sommertid.

Så det betyr at floa er oppe en time før når det er sommertid.

Bedre å lære dette sent enn aldri.

 

Plutselig hører jeg noe prusting ute fra fjorden. Og jeg ser noe stort er oppe. Det var for langt borte til at jeg kunne se hva det var. Kanskje det var en hval, mest logisk var det en eller flere niser, kanskje…

Var oppe en gang til, men da var det enda lengre borte.

Men en artig opplevelse.

 

Så om jeg ikke fikk fanga fisk, fikk jeg fanga noen fine opplevelser.

 

 

 

♥