Igjen en tur. En liten tur. I min barndoms skog. Fra der jeg voks opp.

 

 

Bare en liten en.

Før jeg dro inn til mor.

Besøksdag hos henne.

Valgte å kombinere besøk og tur.

 

Etter endelig å ha kommet meg til sentrum for å gjøre det jeg skulle gjort lenge, levert og henta noen dokumenter. Traff en tidligere kollega. Hun fortalte hun bada med en gjeng, vinterbada. Sa jeg gjerne også kunne tenke meg det.

 

Så gikk turen til mor.

Banka på stuevinduet og sa jeg hadde med boller, så om litt kaffe. Men først denne lille turen.

 

Så gikk turen oppover.

Syns var denne stubben var så dekorativ. Men den var nok finere i virkeligheten.

Så traska jeg innover i en rimfrosset skog.

Et tre hadde falt over stien, så det hadde blitt en sti gjennom granskogen.

Det er bratt, brattere enn det ser ut på bildet.

Kjente at kondisjonen min var bedre. Gikk likere i bratta.

Og her snudde jeg.

Den lille bekken over veien var nesten frosset.

Det hadde begynt å mørkne.

Lysene nede i bygda begynte å tennes.

Et lite flatt område før jeg var nede igjen.

Og så er jeg straks tilbake.

Nede igjen tok jeg inn ved.

Mor hadde gjort klart kaffetrakteren.

Satte på.

Det viste seg hun hadde glemt å spise middag, så varmet opp middagen fra i går.

Mat må man ha.

Etterpå ble det kaffe og boller.

 

– Du kan overnatte, sier hun da jeg skal gå.

 

Må ta en overnatting hos henne snart.

 

Hjemme fikk jeg laget meg en enkel middag, en halv time senere enn jeg skulle, etter min egen plan. Men det gikk nok bra.

 

Nå skal jeg koke meg en stor kopp før jeg legger meg.

 

 

 

 

♥