Noe helt inn i hampen… En søndag er over. En fullstendig spinnvill søndag er over.

 

 

 

Nå må jeg med en gang stoppe uttalelsen om at den var vill, at den gikk i spinn.

Det føles bare slik nå.

Her jeg sitter og nesten ikke er sikker på hva som er opp og hva som er ned, på meg sjøl.

Trøtt er jeg også.

 

 

Den desiderte mest krevende dagen på museet er historie.

Og den gikk helt strålende.

En stund gikk vi tom for det meste, så de som sto på kjøkkenet hadde en stri tørn.

Og folk, folk kom i horder.

Jeg var heldig som hadde med mellomste, hun hjalp meg med mye.

Her er vi i gang med å henge opp skilt like før det startet.

Må nesten ta med en liten episode fra i går kveld, da vi var på tur hjem etter besøk hos mor.

Datter var fast bestemt på å bade.

Så mens kvelden lå over sjøen som et minne om en dag…

…hoppa hun ut i sjøen.

Men i dag ble det ikke tid til sjøbad, eller anna bad… i elv eller vann.

Vi kom hjem og vi flata skikkelig ut.

 

 

Her er et lite innblikk i rygger som hadde vendt framsida mot en samtale som skulle foregå.

Temaet var klippfisk.

Og styreleder snakka med to som hadde deltatt i den type arbeid på sekstitallet.

Dette var som sagt den mest krevende dagen i sommer, med musikk, mat, samtale, utstilling og når veret var som i dag, kom folk.

Tror nok det var rundt et hundretalls mennesker innom.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er et bra besøk i en liten kommune over de fire timene museet hadde åpent.

 

 

Nå skal jeg straks legge meg og gleder meg over at det bare er en søndag igjen denne sommeren.

Da blir det konsert.

 

 

 

 

♥