Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Endelig ble det mat. Det smaker veldig godt når en venter lenge nok.

På tallerken ligger tre skiver hjemmebakt, grovt brød. Det ene har kyllingleverpostdei med rødbeter, det andre humus med tomat og agurk og det tredje roastbiff med agurkmix, løk, tomat, persille og remulade.

Så her skal jeg kose meg.

Klokka er halv tre og det eneste jeg har tatt inn er drikke.

Det vanlige.

Men hadde havremelk i matchate’en.

Nå står et glass med kefir klart. Jeg syns kefir er godt.

Det er lørdag. Jeg måtte jobbe litt i dag også. Legge inn priser for morgendagens salg. Vi skal selge bacalao og pølser med brød i tillegg til det vi bruker. Og hvordan er det med vippsnummer og vekslepenger til forestillinga. Fikk også vite at det kommer en båt som er verna, på besøk. Det måtte også annonseres.

Jeg kjenner det er helt greit at det er siste året med dette ansvaret. Tenkte litt slik i mitt stille sinn, at på de åra jeg har hatt dette ansvaret har jeg blitt ganske drilla. Nå har jeg heldigvis med meg hjelpere.

I morgen er det tidlig på og i morgenkveld skal jeg legge føttene høyt opp og vifte med tærne. 

Tenk det, etter 14 år i denne stillinga er det siste sommeren jeg kaver med dette.

Jeg har begynt å rekne ned; Om jeg tar ferien på slutten av arbeidslivet mitt betyr det at jeg har igjen ti og en halv måned.

Og det er så klart mange tanker og følelser som kommer etter disse åra.

Tenker jeg skal bli meg sjøl igjen, som jeg var i den unge meg.

I mange år var morsrollen det viktigste, en gedigen runde på slipestenen. Virkelig langt unna historiene som fortelles i søtladne amerikanske filmer. Etter det fikk jeg endelig innpass i yrkeslivet, etter krasjet og betaling av jappetid, sår og skrubba opp etter åra der livet ikke ville det samme som meg. Et arbeidsliv jeg også fikk lære et par lekser i. 

Nå skal den gamle meg fortsette med all lærdom, alt liv som den unge meg ikke hadde.

Det er vilt spennende.

Men først morgendagen.

Og så noen måneder til.

I dag skal jeg bare være hjemme. Hjemme uten en omdreining av hjul og ratt.

Da jeg var ferdig i går med innkjøp for jobb og morgendagens arrangement, henta jeg mor for at hun kunne være med ut for å se mer enn det hun ser fra sitt eget hus da jeg skulle handle til henne. Kokte så kaffe og var sammen med henne etterpå, hun er mer med når hun får folk å snakke med, så klart. Etter far døde ble jeg den hun følte var den stabile til stede for å snakke med, sa hun. Og jeg vet det. Sa bare at jeg ikke er far. Jeg kan ikke ta hans rolle med å være tilstede.

Da jeg kjørte hjem var klokka blitt halv tolv, i en rundkjøring ble jeg stoppa i en politikontroll. Ja, faktisk i rundkjøringa!

Sertifikat og blåsing.

Jeg overrasker meg sjøl med den laidbacke holdninga jeg inntok. Vanligvis får jeg høyere puls av politi, uten at det er noen grunn.

Da jeg ikke fant sertifikatet med det samme, det lå ikke i vesken men i en av lukene i bilen, så var det ikke antydning til hurtigere puls. Og da poitidama sa at jeg bare ta med meg røret jeg hadde blåst i, spurte jeg om det var for at jeg kunne ramme det inn. Riktig en «moroklump» var jeg. En kan alltid overraska seg sjøl med å ikke være den en tror en er.

Mens jeg har skrevet har jeg spist opp maten.

Jeg skal hylle meg inn i lørdagen. Kose meg i mitt eget selskap. 

Det er så godt å bare være uten å skulle…

Fordi kan jeg.

Fordi jeg kan.

Ønsker akkurat deg som har lest hit, en fantastisk fin lørdag.

♥