Når den beste dagen ruller seg fram etter natta, er det en ting å gjøre… Det er bare å hive inn på og nyte alt en kan.

Sjøl om jeg visste noe annet måtte gjøres, det var liksom bare i dag igjen til å kunne.

Den varmeste dagen ut dra meldinger.

Så for å klare det var det bare å få det unna først som sist. Jeg måtte opp å vaske på setra.

Derfor starta dagen tidlig, før varmen ble helt umulig å jobbe i.

På onsdag er det sommerens sæterdag.

I morgen er det meldt regn og jeg begynner på jobb.

Tirsdag er huset fullt av folk, mitt hus altså.

Så da måtte jeg i dag.

I år har jeg sagt fra at jeg ikke kommer på arrangementet for jeg er da blitt så gammel at jeg gjør hva jeg vil…

Og til helga er det museets største arrangement , så tar bare litt hensyn til meg sjøl. Skal bake en kake, det får være med det i år.

Men bua måtte vaskes.

Og behovet var stort. Det hadde ramla ned masse støv fra taket, det var edderkoppspinn og fluer. Madrassene måtte ut og kostes av.

Tror jeg jobba der fra klokka var ni til nærmere halv tolv.

Bua er lita, men det tok tida likevel.

Endelig kunne jeg anse meg for ferdig og låse døra.

Nesten sørgelig å dra ned igen.

Jeg kunne ha bada i kulpen, men jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle ned i sjøen.

Så baderdrakt kom på da jeg var hjemme og turen nedover skogen var full av vegetasjon. For jeg hadde ikke holdt stien oppe i sommer.

Nede var det flo, såpass høy at jeg måtte vasse i sjøen noen steder. Så jeg satte igjen skoene og labba barfot bortover i graset og balanserte på steinene.

Fram til den lille stranden, den lå helt i skyggen.

Møtet mellom min oppvarma kropp og sjøen var friskt. Men likevel ikke sjokkerende, bare deilig.

Jeg svømte en ring blant tangkloksene. Når jeg bader aleine er jeg forsiktig med å ikke svømme langt ut, men en liten runde måtte jeg unne meg.

Å sitte på en sten og høre på lydene, vannet som klukker inn mot steinen, en båt i det fjerne, vinden som ruska i bladverket til trærne, er balsam.

Det kom noen lyder som jeg ikke skjønte hva var først, om det var fugler…

Akkurat som knirkete prust.

Men så fikk jeg øye på hva det var. Ute i fjorden var det en rygg som rulla gjennom sjøen. Det viste seg etter hvert at det var flere rygger som var oppe og rulla og prusta, i alle fall var det fire. Jeg tror det var niser som var på tur, sjøl om ryggene kunne se brune ut. Jeg mener niser er svart.

Vinden blåste varme vinder, sitte der i skygge med litt sol var helt nydelig. Jeg måtte en tur til uti sjøen før jeg gikk bakkene opp.

Så endelig har jeg fått sjøbada og faktisk årets første bad.

Oppe, etter noe melonskiver gikk jeg ut å satte med i solstolen.

Våkna av at noen snorka,

Hvem tror du det var?

♥