Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Slutten av juli med alt sitt. Dager som går, år en får. Livet vi lever og alt i rundt.

I dag reiste døtrene tidlig.

Bussen kom og de for.

Det har vært noen hyggelige dager. Sønnen reiser siden i dag.

Jeg har blitt feira. Fødselsdagene begynner å bli voksne.

Yngste pynta kaka med alderen i banan.

Vi hadde spiste kyllingfajitas og pavlova.

Hun som hadde reist lengst syns det var godt å kunne klemme mormora si igjen.

De møttes i påska, så det blir ikke så ofte som da hun bodd i Trondheim.

Det kan forekomme tullete humør når vi møtes, ikke uvanlig.

Latteren satt løst.

Vi hadde det hyggelig.

Om mellomste følte vi hadde seira, vites ikke. Må høre om det er victory hun understreker her…eller om det er noe anna hun har i tankene. Skal jeg spørre om det siden eller kanskje svarer hun her.

Her svinger yngste seg ut med  tallerken sin etter middagen.

Ved kaffebordet tror jeg det kom litt mer politikk på bordet.

Mener lillesøster og eldstemann er i konsentrasjon om Amerikanske forhold. Mens mellomste sin samboer lytter til meningsutvekslingene og tenker sitt.

Og jeg vet ikke om det er tanken på et annet kontigent som er mitt fokus, heller er tanken kanskje at hvordan blir dette…

Dette å bli eldre og eldre, hva bringer det.

Det var uansett en hyggelig bursdag. Det ble snakka, ledd og diskutert slik det er rundt bordoppdekningen i dette huset.

Vi har det trivelig.

Jeg skal videre inn og fram, mens jeg likevel er her og nå.

Alltid det.

Har også bestemt meg for å øke fokuset på nåtida. Være i den. Slippe meg fri. Slippe fritt det som har vært ufritt. Bare være og legge tanker som ikke behøver særlig plass, bort.

For veien og alt en er i, uansett om en har nådd 66 år, er så spennende.

Det er så mye en kan lære, oppleve og forstå.

Alltid mer.

Om det er latter, politikk eller mye av alt det andre.

Alltid mer lærdom å finne.

Reisa i dette og få mulighet til alt…

Det er fint det.

♥