Trondheim i regn. Det å oppdage at jeg vil noe jeg aldri vil…
For dagen våkna med store vindusglugger som omkransa meg slik at været nesten kom inn. Men det gjorde altså ikke det.
Jeg lå der å scrolla på telefonen. Fikk også kommentert på blogg gjennom telefonen, noe jeg ikke er så flink til.
Etter hvert kom to søvndrukne mennesker ut fra rommet sitt, søvnen hang godt i hos begge.
Så hva skulle dagen inneholde utenom å dusje og spise frokost…
Jeg skulle etter hvert kjøre hjem, men vi hadde snakka om bruktforretninga «Bruk om».
Men jeg kjente at det å dra dit bort i regnet frista mindre enn lite.
Det er da jeg foreslår stedet jeg egentlig unngår og ikke har vært på lange tider, slik som på mange år.
Da jeg bodde i Trondheim tok vi ganske ofte turen bort da vi skulle storhandle. Vi bodde da i nærheten.
Jeg husker allerede da, før vi flytta fra Trondheim, at stedet gjorde meg litt dårlig. Svimmel, svett og kvalm.
Så å foreslå det var overraskende for meg sjøl også.
Midterste ville være med.
Så dro vi rett og slett på et besøk på City Syd, et kjøpesenter med ganske mange butikker over tre etasjer.
Vi starta på Ark, bøker er alltid spennende. Og så skulle jeg ha flere skrivebøker. Den første var en bok, en slags dagbok, kontrollbok, motivasjonsbok for tanker og handlinger. At jeg ikke glemmer jobben jeg er i gang med, at jeg husker og ikke irritere meg, bli oppgitt og slikt, over andre. Heller ikke meg sjøl. Huske hvem jeg er. Ikke stresse, være i meg, være meg og så legge meg sjøl bort. Arbeidet for balanse og lys.
Her er den boka:
Ikke skrevet noe i den ennå, men skal begynne i dag.
Så vil jeg lage meg en kokebok, min egen bok. Med matvarer som jeg anser viktig, oppskrifter jeg har funnet fram til. Mat fra grunnen. Mat som gjør meg godt, mett og som fører til at jeg føler meg flott.
Her er den:
Til slutt måtte jeg har en bok, den mest krevende boka. Denne boka har ark som kan tas ut. Ark som kan brennes. Her skal jeg skrive ned opplevelser som har ført sorg med seg, ført følelser av urettferdighet, hendelser som har kosta. Hendelser som går på repit i tankene og som bare tynger tilværelsen. Hendelser som jeg skal skrive fra meg og som jeg ikke skal føle behov for å bruke ord på etterpå, etter jeg har kasta det som ikke har opplevdes som godt.
Her er den:
Dette føler jeg er tre viktige bøker på hvert sitt vis. Så da er det det å gi de plass til å arbeides med.
Det blir ikke tid til stress i dette.
Etterpå gikk turen til toppen, der de hadde fått en bruktforretning, et konsept som finnes mange steder i landet, «Kirppis».
Der kan en både handle og selge.
De hadde noen gode såper som jeg likte lukta på. Men kjøpte ikke. Fant en fin veske som jeg også lot ligge igjen. Fant også noen nydelige kopper, moccakopper i blått glass med gull på. Tenkte likevel på hvor ofte ville jeg ha bruk for dem. Jeg er ingen flink handler, for det meste trenger jeg ikke.
Det ble varmt og vi fant ut at vi hadde behov for påfyll.
«Jordbærpikene» ble stedet og det å kunne bestille og betale ved bordet en satt, passa meg.
Smoothie og salte poteter med aioli.
Men det er noe med støyen på slike senter.
De siste butikkene som skulle besøkes var for innkjøp av mat. Fikk kjøpt en del grønnsaker, melk fra Rørosmeiriet og slikt. Helt til slutt var vi innom «Life» for å handle mel og et par ting til.
Det gikk greit tross alt. Vi kom oss i gjennom. Og det var greit sjøl om kjøpesenter suger energi.
Her tok jeg avskjed med mellomste, hun sprang over på andre siden av gata og jeg sto på parkeringa og vinka til bussen tok henne med seg. Hun skulle vei å trene.
Jeg skulle innom sønnen med det han hadde hatt med seg på turen og som lå i bilen.
Han syntes turen dagen før hadde gjort godt.
Vindusviskerne var i bruk på hele turen hjem.
Det var godt å låse seg inn, sette tingene på plass.
En liten tur og en stor tur.
På en måte.
♥
