En kort, kort tur er over. Den var fin, flott og alldeles perfekt.

Så var jeg igang med en liten ferietur.

Kanskje ble det en dag…

Kanskje to…

Turen gikk nordover.

Det var Mette som ga meg tipset for noen uker siden om denne plassen.

Jeg hadde pakka inn i bilen og var på tur.

Det regna.

Først henter jeg sønnen og så mellomste datter.

Vi skal til Levanger, Frosta og kanskje ta turen innom den «Gyllne omvei». Det siste ble ikke.

Her er vi framme ved det først målet, Vuddu Valley, som jeg altså ble tipsa om.

Mellomste syns det er mye rart å finne.

Bilen er ikke så rar da.

Men det er mye. 

Vi får bestilt mat, mellomste og jeg tar turen opp til museet etasjen over der det også er veldig mye. Det er også en utedo.

Vi har bestilt hamburger og cola, hva passer bedre liksom.

Men vi blir sliten av stedet og syns det er godt å komme seg ut.

Vi kjører utover på Frostad. Det er et «matfat». Vi ser åkrer med purre, poteter, kål, noe vi tror kan være asparges. Og det er grønt, flott og flatt i bølgende kurver.

Vi skal ut på Tautra.

Vi sier det til hverandre at her skulle vi ha sykla. 

En lang molo på 2,5 kilometer som forbinder Tautra med fastlandet må kjøres over.

Og så kommer vi fram til ruinene.

Det var et kloster for cisterciensermunker som ble oppretta for Jomfru Marias ære i 1205.

Klosteret ble sekularisert i 1537.

I 2003 ble det oppretta et nytt Mariakloster, ikke så langt unna.

Men der var vi ikke.

Det har vært et flott bygg dette gamle klosteret.

Så dro vi tilbake over moloen.

Vi fant ut at vi skulle besøke en bruktbutikk, uten at det førte til noen handel.

Vi kjørte så videre nede ved sjøen igjen.

Dette ble det beste ved hele turen.

Trondheimsfjorden.

Bølgene.

Vinden.

En selfie av mor sjøl.

Eldstemann gikk under radaren.

Mellomste er steingal…

For stranda var full av steiner.

Jeg balanserte meg ned på rullesteiner med litt bevende hjerte, oppdaga at jeg var rett og slett litt ubalansert.

Ved sjøkanten rulla bølgene inn.

Vannet var varmt.

Det var hav, vind, varme, en fantastisk herlig opplevelse.

Men i horisonten kom mørke skyer med lovnad om et anna vær.

Etter rådslåing fant vi ut at Inderøy med sin «Gylne omvei» fikk vi ha til gode.

Vi tok en stopp til, for Frosta er historisk.

Her er hellristninger.

Det var mange på et lite område.

Dette sto på skiltet.

Da vi satt i bilen med kurs tilbake til Trondheim kom regnet.

Vi bestilte pizza og var enige om at slikt burde vi gjøre oftere.

Eldstemann tok bussen hjem og jeg overnatta.

Så det vil følge en del 2. av min lille tur.

♥