Ny dag, gammel sol, sommer og alt slik vi liker. Det er premidager for mennesker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror de fleste liker sommer. Jeg gjør det i alle fall. Skikkelig godt.

Tidlig i dag, før jeg orka å se hvor mange klokka var, var det er skvalder av kråker utenfor. Men jeg gikk igjen inn i drømmer og søvn.

Halv sju var dyna ferdig med jobben for denne natta. Slik varmkjølig satte jeg opp vinduer og dører, frisk luft inn. På kjøkkenet sto det åpent og så klart på soverommet.

Så på noen planter som står i vann, hadde de rota seg?

Vaska speil, vask og slikt på badet.

Koker meg vann og slo det i et glass for temperering.

En liten koppvask ble lagt i vann. Oppdager at et glass er borte og tar en runde, men det er ikke å finne. Kanskje det hadde blitt knust, får høre med sønnen. 

Det skal bli varmt, sol, blå himmel i dag også. Enda er det overskyet. Temperaturen ute er like under tyve grader.

Tanken er å vaske over et par golv og det må skje snarest, ikke for det, huset er bygd slik at varmen ute ikke får så godt tak inne.

Opprinnelig var plana å gjøre dette i går, men jeg ble så lat. Da jeg tenkte å gå ned til sjøen for å bade, la jeg meg istedet på solsenga og der sovna jeg. Orka ikke en gang å lese bok.

Så alt tenkte, både ute og inne fordufta i latskap. Men tror jeg trengte det.

Helga er avslappa, tenker å ringe en av sommervertene for i morgen, om alt er forstått. Jeg har bare en søndag igjen i jobben min, men har et ansvar.

Må også ta meg en handletur.

Mellomste søster med mann skulle kanskje en tur hit denne helga. Muligens stikker jeg framom dem om de er her, når jeg skal ta en handletur. Da må jeg ta med badedrakt, de bor helt nede ved sjøkanten.

Helga er i gang, fin med sommer på.

Bedre kan det ikke bli.

Håper du har en nydelig helg foran deg?

♥

Av en heller annen grunn ble jeg vekt av alarm klokka tre i natt, men jeg sovna raskt igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Klokka sju er det på tide å stå opp, til en fri dag, til en fredag, til en uke ferie.

Til sol og varme meldinger.

Og ingen avtale.

Jeg kan både gjøre masse og ingen ting gjøre…

Vaskemaskina durer, en vask som skal henges ut og samle lukta av syrin og sommer.

Det er en slik herlig følelse å sitte her, kjenne på dette.

Et blomsterhav av glede. Og noen tanker som prøver å hoppe opp og forstyrre idyllen. De klapper jeg mykt ned, slik at de ikke skal bli lei seg. De får komme tilbake og få plass når det er deres tur.

I går henta jeg mor og fikk behandling for føtter.

– Lenge siden dere har vært her nå, sa fotterapeuten.

Vi påsto begge at vi var her i høst, før jul.

Men nei, det viste seg det var et år siden.

Mine føtter var full av fliser, for jeg går mye barføtt.

De ble plukka ut.

Og min egen doktorering for noen uker siden hadde heller ikke vært vellykket. Men heldigvis ikke noe som har laga trøbbel. 

Så er klokka ni og jeg får et varsel på mobilen. Det er et møte og tenker at en times jobb går sikkert bra.

Jeg setter ikke på kameraet, bare hører og jobber med mitt.

Får vaska en stygg plate, klipt stilker på blomstene jeg fikk om dagen.

Tenker jeg skulle teste om jeg fikk syrinbuketten til å vare lengre også.

Her henta jeg de ultemate sommerrosene i mors hage i går.

Duften, jeg slår krøll på meg av å nyte det som treffer nasen min.

Etter møtet fikk jeg hengt ut den første maskina med klær.

I blomsterhavet.

Ser framom potetene jeg satte, jo da, de kommer.

Skal jeg bade i dag, tenker jeg.

Dagen er enda lang, den skal bli varm.

Og jeg har fri.

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

Plutselig har dagen tatt en jump framover. Det er fredag, det er sol og det er en ny «gave» å pakke opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne dagen som skulle være her, i ro, i full fokus på slikt jeg ønsker. 

Riktig slik blir det ikke.

Men jeg skal ikke klage på at jeg har folk rundt meg, at det skjer ting, at jeg har mitt å gjøre. 

Jeg tenker igjennom denne uka med ferie, den har vært veldig bra.

Ikke med massiv oppleves, reiser eller god varme mot huden. Men jeg har gjort en del som jeg kjenner jeg er glad for. Jeg har hatt møte om gården, jeg har purra på et firma for å se på taket. Jeg har tatt fram strikketøy for montering, til og med tegninga fikk jeg gjordt et lite framstøt med.

Og ennå er det mer.

Dette betyr at jeg ikke er like energitom. Og det er det aller beste. At jeg greier å reise meg opp å få gjort noe. Stolen blåhell meg ikke like mye som jeg har slitt med i flere år. At tiltaket til noe mer en det jeg måtte var fullstendig borte.

Det er det jeg er glad for, at jeg klarer mer.

Håper dette fortsetter.

I går kjente jeg det likevel, da jeg var på butikken. Jeg ville ikke være der. Kjente jeg var klam i panna. Var innom to butikker; byggvarer for å kjøpe meg pallekarmer og matbutikk for å handle til mor, samtidig som jeg prøvde å tenke på det jeg sjøl skulle ha til helga. Av og til tenker jeg at har jeg sosial angst…, når jeg blir så uvel av butikk. Men sjøl om jeg ikke alltid har like stort behov for å være sosial, tror jeg kanskje ikke jeg kan sette den merkelappen på meg sjøl. Tror jeg egentlig ikke takler så godt å ikke fungerer optimalt fysisk; Fingrer, rygg, nakke og en viss ustødighet, jeg forlanger bare at jeg skal fungere.

Nå skal jeg plante litt ute, før jeg skal ordne meg på en fødselsdag.

Og sola er noe ustødig den også.

Vet ikke hvordan det blir med tur i dag. 

Men en ting er sikkert, dagen er godt i gang.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når en drar gardinene fra og ser blå himmel når det er morgen, da…  Ja, da er dagen i gang.

Og det var den, starta med å ta en koppvask, det vi si bestikk. Stakk hendene ned i vannet og skar meg på en kniv. Heldigvis stoppa det å blø nokså raskt. Fikk sortert i klær og satt på en vask. 

Det er sol!

Klær kan henges ut og få masse frisk luft i seg.

Ni-timen står på og snakker om jordbær. Jeg er litt stiv i nakken og vil for mye. Eller føler jeg vil for mye, som jeg kanskje egentlig ikke vil. Slik som krever bilkjøring for ærend.

Hit og dit.

I går hadde jeg en fryktelig god dag, gikk i gang med slikt jeg ikke går i gang med. Som å begynne å montere en jakke.

Jeg drikker vannet mitt og ser ut på den blå himmelen. Det er torsdag og ferieuka mi er snart over. Jeg har et stramt program i de neste tre ukene. Skal redigere en utstilling, ha åpning på museet og uka etter er det besøk av en skole. Før jeg går inn i nye to ferieuker som jeg spekulerer om jeg omgjør til en. I tillegg må jeg til å pakke ned kontoret mitt…

Og nå ser jeg hva jeg gjør, jeg er så alt for mye i framtida, det er i nå-tida jeg skal være. Og den har sol og blå himmel.

Den har frø som spirer og skal plantes ut, den har løvetann og geitrams som skulle vært sanka.

Kan ikke la stresset som ligger latent ta over. Jeg må nyyyte det jeg har nå. Det er en kunst. Nå skal jeg ut i dagen og ta inn alt jeg vil ta inn. Det andre må bare få være.

Er du flink til å nyte nå-tid?

♥

Det er så godt å stå opp til en dag og ingen ting skal. Det er en kald onsdag med regnbyger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg lå lenger enn på lenge, klokka var 9 da jeg gikk på badet. Det knaker litt i denne kroppen, men jeg kan bruke tid på å slappe av. Strekke rolig.

Kjenne på at dagen er i gang.

Koke vann.

Har tatt på meg en shorts. Vurdere om jeg skal tenne opp i ovnen.

Legger sammen noe tøy i forbifarten. Svare på meldinger, spiller et spill på telefonen.

En ensom flue flyger gjennom luften og setter seg ned. Den skal få leve.

Plutselig er jeg i gang med gymnastikken som har vært på pause. Tar alle tre repitisjonene og det føles så bra. 

Vurdere en tur til sentrum, reparere noe tøy, avslutte ett av strikkeprosjekta… kanskje ta fram et stykke stoff og begynne å sy noe. Kanskje tegne…

Virketrangen er det ikke noe i veien med.

Jeg tar fram en blokk.

Og jeg gjør et forsøk.

En av tussene som jeg laga for mange, mange år siden får stå modell.

Utenom at hånden og fingrer er stive og vonde av det livet har sendt den veine, er øyet utrena. Det er øyet som nesten har den viktigste jobben med å dele opp en modell i avstander og former når en tegner.

Tenker jeg skal få nok tid til å trene på slikt når tida blir mi.

Ute regner det kraftig nå, var nesten haggelaktig.

Tror jeg må tenne opp i ovnen om jeg skal leke sommer inne med shorts.

Uansett, dagene er nydelig på det viset den er det på.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå var det godt med mat. Jeg smakte på de da de var ferdige. Det var virkelig godt med en pause nå.

For tidligere i dag bakte jeg runstykker, hadde i både gresskarkjerner og honning. Utenom masse grovt mel.

Og de smakte veldig godt. 

Jeg bakte dem til et møte i dag, men de som kom hadde spist.

Det var en vei til besvær.

Eller… jeg sa ok.

– Kjør på, sa jeg.

Det er en del husmasse og eiendom som jeg har ansvar for. Vil helst ikke tenke for mye å det.

I dag har jeg hatt både et møte og en runde med å tenke på akkurat dette.

Får prøve å lage en avtale.

Men akkurt nå er det full utkobling og en full kopp kaffe.

Etterpå tar jeg turen inn til mor. Men påsmurte rundstykker.

Andre dagen av ferien min er i gang, men det blir ingen barfottur i dag.

Liker du å gå barfot ute i naturen?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kjenner på et slags vemod. Vet ikke hvorfor. Noen ganger er det bare slik.

Tror jeg skal ta meg den lille turen… skal ikke nevne hvilken, føler jeg har skrevet nok om den.

Hvorfor skal jeg ha dette triste strøket…

Jeg har nettopp slått av pc’n, og går rett ut i en uke med ferie. Skulle egentlig ha to uker. Litt trist det, kanskje, men jeg valgte det sjøl.

Egentlig tenkte jeg å gå ut i pensjonisttilværelsen om bare noen få uker. Men har for mye arbeid til å rekke det. Så mulig jeg må utsette enda en av disse ferieukene jeg har igjen. 

Tre av gjengen min kommer hjem ikveld, jeg foreslo å hente dem på tettstedet inn i Tøndelag, både for handling og for å spise pizza der.

Det er veldig koselig. Heter til og med det der vi skal spise.

Morgendagen greier jeg ikke lande… ennå. 

De som komme ønsker en rolig feiring. Mor ønsker seg ut i samfunnshuset sammen med meg. Foreslo vi alle kunne spise lapskaus der, men så er det ikke servering av lapskaus der i år. Bare sodd.

Men så er det flere som syns jeg må ta med meg mor dit, for broren hennes skal også i vei, straks 90 han også…

Sjøl har jeg ikke lyst, jeg gjør det for å glede mor og broren hennes i så fall. Og gjengen min vil heller ikke være der hele dagen. Det er kanskje her noe av tristheten sitter, at jeg føler meg skvisa. 

For det skal ikke være enkelt.

Dette.

Alt.

Og i tillegg er det en slags kamp, fordi folk har ønsker som ikke samsvarer helt med slik jeg tenker, på flere hold. Strev som går på både jobb og eiendommen min. Det tror jeg er med på å lage dette vemodet.

Hormoner kan sikker påvirke. Tristessehormoner.

Og nakken, den er uvennlig og ryggen -.

Kjente det da jeg satt og jobba, ryggen kjentes som han tenkte å bestemme seg for å bli vrang. Men den har ikke blitt det. Og nå har jeg bestilt meg time hos ostopat for nakken. Han tar ikke bort noen prolaps, men musklene kan kanskje bli mer medgjørlige. Og kanskje er det bare dem som lager trøbbel for nervebaner.

Så alt blir bedre og alt er egentlig bra.

Jeg tror jeg må sortere i snørr og barter, ta med meg hele denne kroppen min ut for å få en naturboost. Og så skal jeg tenke på alt jeg har å være glad over.

Hepp 🙂

♥

Et grønt mørke lager stua enda mørkere. Det er kveld.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen har gått greit og ENDELIG er ferien godkjent. Så nå vet jeg endelig når.

Det er så godt å få den plassert.

I tillegg er arbeidsperioden som er igjen helt sinnsvak.

Men skritt for skritt løses det.

Føler jeg er i en spesiell tid.

Så klart er våren spesiell. Den er alltid det.

I går gikk jeg opp til fiolplassen min. Der det blir blått i blått.

Det så slik ut.

Når jeg så litt mer nøye, så jeg en som hadde sprunget ut.

Jeg traska barføtt ned igjen, over jordet. Lyset og våren gjorde den kalde dagen vakker.

Snart er det altså blått i blått på denne flekken av lykke. Mellom trærne.

Snart og i en liten stund.

I dag, etter endt arbeide, satt jeg meg i bilen.

Tok handledagen for mor. 

Så vi fikk en stund, der mor slapp tv og jeg snakka.

Ville snakke om tilgivelse, at ved å tilgi andre gir vi oss sjøl en gave.

Ikke holde på gammel urettferdighet. En har ikke bruk for det. 

Da jeg kom hjem og inn til meg sjøl, sto et par sko på dørterskelen…syns det var rart jeg hadde satt de slik. Men trodde først det måtte være noen som hadde kommet.

Men jeg var alene.

Å komme opp i kjøkkenet, kjenne hvor godt det er å ikle seg i huset sitt igjen. Være hjemme. Kjenne på det til det innerste av seg sjøl. 

Lagde en sen middag og siden har jeg kommunsisert på nett.

Men nå er det straks natt.

Det grønne mørket har mistet fargen sin, det er bare mørkt.

Inne har jeg slått på lyset og ut av høytaleren, av min lille, sterke HOB, kommer det musikk. Akkurat passe rolig, passe smektene for å understreke at livet er godt

Og så skal det bli godt å legge seg, for dagen har vært lang nok.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For en fantastisk tid. Våren fosser på. Den byr-. Det grønnes. Og fuglene… Det er en sang, et sus og alt er i vente.

Men det er bra i nå’et, også. For vi er her, alltid. 

Nå er påska her. Jeg har en stille morgen.

Snart skal jeg til.

Men nå sitter jeg her.

Dveler litt ved det jeg er i.

Dagen som ruller over himmelen.

I gårkveld, eller natt, gikk jeg en tur ut på terrassen.

Fant ut at jeg ville sette ut tulipanene, det var for varm inne.

Der på himmelen flomma en elv av nordlys. Jeg ble stående med hodet bakover å se rett opp. Det var et mektig syn.

Jeg fikk levert det jeg skulle i løpet av gårdagen. En frist gjennom jobb.

Etterpå kjørte jeg til butikken, eller mer butikkene.

Så jeg hadde et maratonløp med tilbudsappen oppe. Som jeg hadde gått igjennom føråt.

Bilen ble full.

Middagen for nesten alle påskedager er planlagt.

I kveld kommer folk. 

Tidligere i uken var mor og jeg og klipte oss. Tok med mor på en kjøretur og hun blomstra.

Få våren inn gjennom bilvindu i stedet for å kikke inn i et tv-apparat.

Og så er det vår på alle plan, fra kroker og krær kommer henvendelser. Noe har våkna.

Jeg sier så klart ja til å bli bedt til Ungarn, sier til andre vi kan være venner, men skjønner mer enn jeg skjønner.

Erfaringer kan en ikke hoppe over. Dette er erfart og trenges ikke flere forsøk.

Regner ned ukene i arbeidslivet. Det er ikke mange igjen. Men ferien er enda ikke lagt. Jeg er kalt inn i en møterekke nå. Det blir vel alt.

Jeg drømte at jeg var redd for ikke å få overlevert alt jeg kan. For i drømmen hadde jeg kunnskap, det var en ny vinkling. Alle drømmer tidligere, og det har vært mange, har jeg kava og alle var misfornøyd.

En snuing i min egen holdning til meg sjøl. Antakelig.

I gårkveld satt jeg foran bokhylla og kikka på bøker. Fant fram en, den må jeg lese, tenkte jeg. Jeg las ned en side, så la jeg boka på nattbordet. Fast bestemt er jeg på å tilnærme meg lesinga igjen.

Men kjenner det er tungt, hjernen har så lite konsentrasjon for lesing. Men med øving greier jeg det nok. Var så glad i lesing. 

Jeg jorder meg, tar mine barfotturer opp i skogen.

Det er så enkelt, bare gå ut.

Og naturen er så fin.

Pus har jeg verken sett eller hørt mer om.

– Ørn, sa sønnen, som har et navn som betyr akkurat ørn.

Han ville ikke tenke mer på det, gå videre. Bli overraska om han tok feil.

Kjente noe slukna i meg også.

Inn i mellom lytter jeg, roper jeg, ser… men ingen pus er der.

Men alt er slik det er.

Alt er også slik det skal være, ingen vits å tenke annerledes.

Mitt nåtids-prosjekt fungerer ganske greit. Jeg greier å være mye mer i nåtida. Det fører til at jeg har mindre å meddele.

Jeg lytter til podkaster og får næring. Er så spennende alt en kan åpne opp og skjønne. Samtidig er det fryktelig mye å lære, så får prøve det beste jeg kan.

En ting jeg har veldig mye å lære om-, utvikle meg i…, er irritasjon.

Jeg blir for lett irritert.

Irritert på andre sine valg. Det har jeg ingen ting med. For jeg kan ikke forvente noen fra andre, bare ta ansvar mine egne valg.

Dette er vanskelig.

Er du dyktig til å akseptere det andre gjør? 

♥