Feiring, musikk og bevegelse

 

 

Midt i alt og rundt omkring. Det nærmer seg helg og jeg må pakke.

 

 

I dag har sønnen fødselsdag og om en stund tar jeg buss for å feire han.

Buss er et greit framkomstmiddel. 

Bilen vet jeg ikke mer om, så jeg må avvente hva framtida er både for meg og bilen. De skulle prøve å få sett på den i dag, så håper de rekker det. Slik at jeg vet.

Det er rart å ikke kunne besøke mor, vet ikke om hun husker hvorfor.

Mellomste søster har vært en del hos henne når hun ferierte, så da valgte jeg å besøke henne mindre – og så kom dette med bilen på. I går reiste mellomstesøster tilbake og hjem til seg og sitt.

En merkelig situasjon. Fikk tilsendt handleliste fra hjemmetjenesten og sa at jeg ikke visste når jeg kom meg dit neste gang. Dit må jeg ha bil. Her går det en buss til Trondheim om morgenen og en om kvelden og en inn til sentrum om morgenen og kveld. Det er mulig den korensponderer med buss til Kristiansund, men inn dit mor bor må jeg gå det siste stykket en 3-4 kilometer. Absolutt en mulighet. Likevel tungvindt.

 

I morgen kveld er det konsert og den gleder jeg meg til.

 

Og på søndag- og kanskje på lørdag skal mellomste spille og synge. Om hun skal på lørdag-, burde jeg fått det med meg. Det har vært artig.

Det som også er artigere er at hun er spurt om å synge på et par fesivaler neste år.

For et par-tre år siden spurte et plateselskap om å utgi noe av det hun hadde laget – men hun er redd for å miste friheta. Så det ble ingenting av.

 

Men først er det feiring av sønn.

Faktisk er det mye som skal skje og det har vært mange planer.

Tenke jeg skulle rekke meg til Oslo i løpet av august, men med et bryllup i slutten av måneden og bilproblemer spørs det om den turen må utsettes.

Er også spurt tidligere om jeg ville komme til Kreta i starten i september.

Faktisk var det også snakk om en tur til Gudbrandstalen, men det skar seg ganske ettertrykkelig. Nesten som jeg får lyst til å skrive den historien…

Og så er jeg bedt til Ungarn, men der har jeg lagt inn noe som må skje først, så det er avhengig av det.

Men mange planer og noen blir det noe av.

Og så må jeg ha bil, det er det viktigste.

Uasett er det noe som heter økonomi og den kan ikke hoppes over.

 

Men det blir koselig å feire han som fyller 34 år i dag.

 

 

 

 

 

 

En dag med sol og billett

 

 

 

Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.

 

 

 

Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.

Men da floa var oppe lå jeg under dyna.

Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.

I sol.

Og sola var varm.

Over veien, ned over jordet, inn i skogen. 

Regnet hadde ikke gjort stien full av søle. 

Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.

Det var fortsatt varmt.

Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…

Å gå opp igjen på bare føtter.

Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra. 

Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.

Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.

Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.

Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med. 

 

Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.

Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.

 

Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.

 

 

 

 

 

 

Rips, regn, bil og bading

 

 

Søndagen kom med sol og så ble skyene dratt for. Og så skal det bli regn.

 

 

Det var værrapporten.

 

Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.

Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.

 

På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.

Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.

Jeg var ganske oppgitt over situasjonen. 

Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.

Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…

Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.

Så til slutt dro jeg.

 

Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.

Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine. 

Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n. 

 

I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.

Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.

Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse

 

Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.

Jeg fant også en kjole til.

Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.

Virkelig!

Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.

Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.

Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet. 

Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.

Og det gjorde jeg…med nød og neppe.

Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.

Ripsene siles.

Og snart kommer lillesøster en tur innom.

 

 

 

 

Bakom skyene er himmelen alltid blå

 

 

 

Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.

 

For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett. 

Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.

I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.

En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.

Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig. 

Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.

 

Likevel har det skjedd andre ting.

For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur. 

Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.

I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.

Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.

Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.

Også et par tantebarn av mor kom.

Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.

Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.

Fin avslutning på en dag.

 

I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel. 

 

Og snart begynner neste kapitell av livet mitt. 

Det er helt fantastisk spennende.

 

Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.

Hva inneholder dagen din?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den vakreste sommeren

 

 

Søndag og slutten av juli. Slutten av ferie og slutten av ganske mye, egentlig.

 

 

Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.

Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.

Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.

 

Mellomste…

… og mor sjøl.

Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.

 

Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.

Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.

Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.

Enn å ha en egen strand uten innsyn.

Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.

Rusle ned og labbe opp, uten sko. 

I denne urskogen.

Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.

Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.  

I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først. 

Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.

 

I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.

Slutten på jobbelivet.  31. juli er siste dag.

Tenk det.

Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.

 

Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.

Sommeren før jeg ble pensjonist.

 

 

 

 

 

 

Det harde

 

 

Å være steingal, finne steiner, de harde, vakre, fargerike steinene som er myke av sol og vann. Og så harde.

 

 

 

Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.

Stein samlet inn i minnenes rike. 

Vakre steiner.

Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.

Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.

Kuppelvika på Ørlandet.

Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.

I å lete etter steiner.

De vakreste.

Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.

 

Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.

Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.

 

 

 

 

 

Bading og besøk

 

 

 

Så kom regnet. Det gjør godt etter uker med sol. 

 

 

 

Det er ved slutten av ferien. Mandag er det jobb, om enn i kort tid. Bare noen dager før ny ferie. 

Mellomste datter, som reiste hjem i dag, har laga seg en badekalender. Hun hadde bada hver dag i to uker. I dag kom vi oss også uti, sjøl om det var regn i lufta og skodda hang nedover fjellsida. Vi bada i varmt sjøvann, svømte mange ganger fram og tilbake i renna mellom tangfloksene.

Før vi gikk barføtt opp gjennom skogen. 

Sjøl vet jeg ikke hvor mange badedager det har vært etter hverandre, men det har vært bading bort i mot hver dag for meg også. I lengre tid.

Når jeg ser på bilder får jeg svaret, jeg har badet hver dag siden 12. juli, nær så 17., da var jeg på Berkåk med en og henta to, noen reiste og noen kom med tog.

Og siden 15, juli har jeg hatt fra en til flere folk i huset. Så blogging har det ikke vært tid til. 

Det har vært sommeren sin.

Og enda er den ikke ferdig. Men nå blir det roligere i huset.

Jeg tror at nå skal jeg rekke mer både lesing og skriving her inne.

 

Men i kveld er jeg for trøtt til et lengre innlegg.

 

 

 

 

 

Det er sommer og det er sol

 

 

For en sommer dette er. Jeg har ikke opplevd maken.

 

 

Siste ferieuka er i gang. Dagen i dag er likt med dager nesten tilbake til evigheten. Hver dag med temperaturer opp i- og over 30 grader. Bading og nyting.

Det er gode dager.

Alle barna har vært innom og noen er her nå. Tror muligens alle kommer i morgen, da jeg på nytt runder et år. Litt usikker på feiring, men går nok for åpent hus uten for stram regi. Eneste aber er sand og støv som må bort. For husarbeid har det vært for varmt for.

Akkurat nå er det flo, tenker å drikke et glass vann og så ned til sjøen for en dukkert.

Fortsatt god sommer.

 

 

En natt og en dag

 

 

Vakre dager og gode temperaturer flyter forbi. Det er slik at en nesten ikke kan tro på det. 

 

 

Enn å være så heldig at finværet startet samtidig med ferien min. Med tidenes sommer. Temperaturer, som ikke bruker å være framom på Nordmøre, dag etter dag.

Og nettene…

Som fløyel og fløte.

Disse bildene tok jeg ved midnatt, egentlig hadde jeg ikke lyst til å legge meg.

Så våkner en til en ny fantastisk dag. 

Jeg prøvde meg på noe utearbeid, plante ned og slikt.

Her er løpestikke og mandarinmynte, mener jeg, som jeg setter ned i en krydderbed.

Det var veldig varmt å bære jordsekker, så måtte slutte ganske raskt.

Ellers har dagen vært rolig, men da floa nærma seg toppen, tok jeg på meg fjellskoa.

Filma den uframkommelige veien og sendte ut, for bare å oppdage jeg hadde gått meg fast i rotvelter, råtnende tømmerstokker og vegitasjon. Jeg kom meg på rett vei og jeg kom meg ned til sjøen. 

Nå er det tredje dagen på rad jeg kommer meg ned for å bade.

Det blåste og klegg svirra lufta rundt meg og satte seg på meg og beit.

Det var bare å komme seg ut i sjøen.

I dag føltes det enda kaldere, fordi jeg var så varmet opp på turen ned.

 

Det ble flere turer uti.

Inn i mellom satt jeg i sol som ble sila gjennom løvverket. 

 

Det tror jeg er bra med tanke på at sola tar såpass bra, så det er ikke så vanskelig å bli brent.

Heldigvis har det gått bra hittil.

 

Mens jeg satt der på en stein med beina i sjø og tang…

…kjente jeg noe som krisla meg på foten. Det er en krabbe som krabber over beinet mitt.

Noe slikt har jeg aldri opplevd før.

 

Hadde bestemt jeg skulle lage meg blomkålsuppe til middag. Jeg får satt den på koking, så legger jeg meg pladask på solsenga og sovner.

Våkner av telefon.

Plutselig var jeg innhenta av verden. Sønnen ville komme i morgen, noe som er koselig. Hjemmetjenesten ringer om at mors kjøleskap må avrimes og varmepumpa støvsuges. Midt i dette ringer en annen telefon som nok er jobbrelatert, men da jeg ringer opp blir den ikke tatt, så kanskje vekommende hadde fått vite jeg har ferie. Minste søsteren min ringer om at hjemmetjenesten hadde kommet mens hun var det og sagt jeg hadde ringt!? Noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde blitt oppringt.

Og på onsdag har jeg middagsgjest og på torsdag skal jeg opp til Berkåk for å hente yngste og hennes kjære.

Det ble for mye å våkne til, følte meg skikkelig forvirra.

 

Men jeg skjønner jeg bør dra inn til mor tidlig på dagen i morgen og jeg vet hun ikke blir glad for at jeg drar tidlig. I tillegg syns jeg det er grusomt med oppgaver, utføringer og travelhet i denne varmen.

Jeg har trivdes skikkelig med dette å ikke skulle noe, bare loffe gjennom tilværelsen. 

Misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad for at barna kommer og gleder meg til det.

Det ble bare så mye forskjellig på en gang. Så i kveld tror jeg det blir en tidlig kveld. Orker nok ikke å begynne å jobbe nå.

Og huset er i feriemodus…

Men støvsugeren må nok fram her også. Og jeg som ikke har et godt forhold tll støvsugeren. 

 

Likevel, netterne er fine og dagene er bare så nydelige.

 

Har du det fint der du er?

 

 

 

 

 

Tang, sjø og mange grader

 

 

Det var godt med middag, mat som passa veldig godt til en slik fantastisk dag.

 

En dag jeg skulle bruke bare meg. Jeg sto opp til en sol som stråla fra en skyfri himmel. Hengte ut sengeklærne til lufting og åpna armene for dagen. 

Når jeg ser på YR, viser appen en drøm. Dager med sol og tempreturer som får det til å krølle seg i lykke. 

Og så ha ferie i tillegg.

Det er så mye jeg kan gjøre. I går fikk jeg kjøpt løpestikke. Den skal stå ved rabarbraen, der det vokser uhemma med ugress.

Så jeg gikk igang, fikk fjernet en del – men små tre vokser opp også. Fikk tatt opp rabarbraen i samme slengen. Når det er så fullt av andre ting enn det ikke skal være, blir det mindre av rabarbra. Jeg fikk tatt inn det som var. Nå står det i kjøleskapet med sitron, sukker og ingefær, skal stå der over natta. I morgen blir det syltetøy av dette.

Jeg fikk også satt ned de siste potetene, men er nok i seneste laget. Da jeg holdt på med dette ble jeg angrepet av klegg. Jeg ble ferdig, i full fart kan en si, men bør nok dekke over mer jord.

Det lå en enslig brun banan på kjøkkenbenken. Den fikk bli til bananpannekake.

 

Så fant jeg fram bikinien og tok på støvler. Og ja, skjønner det kan høres ut som en merkelig kombinasjon.

Men jeg skulle ned til sjøen og veien er mildt sagt variert.

Og så lå den foran meg, sjøen med krystallklart vann.

Det viste seg vannet var perfekt, friskt, men ikke kaldt.

Jeg begynte å kaste bort tang og fikk laget meg en fin renne til å svømme langs.

Jeg kunne ha bodd i sjøen, jeg svømte, jobba med tangen og livet kunne ikke være bedre. Skikkelig sommer.

Så fint at alt føles helt perfekt.

Telefonen ringte, om jeg ville bli med og spise – men jeg avsto. Ville være ved sjøen så lenge jeg kunne.

Men til slutt mått jeg opp igjen, det var da jeg oppdaga at støvler på fuktige føtter ikke var så greit. Det ble vakum inni støvelen og jeg var temmelig oppgitt av dette strevet.

Neste gang blir det ikke støvler.

 

Så gikk turen opp igjen. Gjennom jungelen.

Og middagen ble kryddersild, mandelpotet, rødbeter, koka nykål, kokt egg og rømme med et glass øl til.

Helt perfekt det også.

Fin lørdagskveld til deg.