Å være steingal, finne steiner, de harde, vakre, fargerike steinene som er myke av sol og vann. Og så harde.
Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.
Stein samlet inn i minnenes rike.
Vakre steiner.
Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.
Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.
Kuppelvika på Ørlandet.
Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.
I å lete etter steiner.
De vakreste.
Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.
Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.
Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.
♥
Sårt, vakkert og flotte steiner! Tusen takk for at du tok utfordringa! Klem 😘😘
Så mange vakre steiner du har samlet 🥰 Det er så gøy å gå å lete etter steiner og finne noen som skiller seg ut. Ønsker deg en fin søndag, klem 🤗
Steiner er flotte, og betydningsfulle. Også for deg, skjønner jeg. Jeg har likt å samle på steiner siden jeg var lita. Har også noen her i Spania som jeg har plukket nede på stranda. 😊
“Nostalgisk” og vakkert innlegg..og mange vakkre steiner 🙂 Klem <3