Kaldt regn om kvelden. Uten å bestemme seg. Kanskje legges et hvitt lag på toppene?

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Akkurat nå er det for mørkt til å se.

Og så er jeg glad jeg bor i Norge, til tross for hva vi nærmer oss. Eller hva som kommer i møte med oss.

Takker for at jeg ikke bor i Florida, siste kvelden gikk over til natt og jeg følte med de som sendte vitnesbyrd.

Det er fint å sitte hjemme i kveld.

I dag var det ball-dag, potetball, mor og jeg kjørte over fjella og hadde en god stund med god mat, gammeldags mat.

Ble skikkelig god og mett, men heldigvis stoppa jeg lenge før jeg var for mett.

Vi tok også en kjøretur i høsten. På nye veier.

– Jeg får nesten vondt i øynene av alt det gule, sa mor.

Det var veldig gult der vi kjørte. Kjørte på nye veier vi aldri har kjørt. Til slutt hadde vi sjø på begge sider og endte på en odde med campingvogner. Det var en veldig idyllisk plass.

Tilbake hos mor koka jeg kaffe, tente opp i ovnen og plutselig var dagen gått. Fikk vaska koppene og mor syntes jeg kunne overnatte. Da jeg sa jeg måtte hjem, at jeg måtte prøve å få orden på hjemmet mitt og at jeg ikke kom i morgen… 

Og noe om denne slitenheten min. 

Dette falt ikke i god jord, det er vondt når hun velger å ta det personlig, at hun er en slik byrde og bare i veien. 

Sa noe om at vi måtte forstå situasjonen, møtes i mulighetene og til slutt ba jeg henne tenke på tre ting hun var glad for.

Mor har alltid vært vant til å ha folk rundt seg, helt til far døde for snart fire år siden. Dette er ikke direkte lett. Jeg ønsker bare hun skal ha det bra uten at jeg flytter dit og vier hele livet mitt til mor.

Nå har jeg i all fall sendt en mail til hjemmetjenesten der jeg ber om et møte.

Heldigvis finnes det bare løsninger.

En av de løsningene er nok å få en sjekk på mors høreapparat. En blir fryktelig lei av «god-dag-mann-økseskaft» samtaler. Tror kanskje det er det som sliter meg mest.

Men jeg bor ikke i Florida.

Sønnen kom ikke i dag, nesten glad for det. 

Godt å ha mer tid til rydding.

I ro.

I dag ble det hverken øvelser eller tur ute. Tror det er noe av det viktigste jeg må få gjort. 

Og så må jeg få tatt inn Georginene mine. 

Må nok google prosedyrene rundt det. 

Ferieuka mi går, men tenk det, jeg har ennå flere uker jeg må ta og det glede å tenke på det. 

For livet er ikke så verst, når en bor i Norge og har ferie til tross for at det er høst.

Har du igjen noe ferie i år?

♥

Ny dag og nye muligheter, er ikke det en frase. Men det er ny dag. Dag med skyer hengende ned over fjella, grått og gult.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

YES!

Ny feriedag, tenkte jeg da jeg våkna.

Ute på kjøkkenet må en ha sterk psyke, det ser ikke ut. Håndkle foran kjøleskapet er dryppende våte. Isen er nesten borte.

Går i gang med fortsettelsen av gårdagen, ringer kjøkken, ringer hjemmehjelp, ringer elektriker, får betalt en regning. Alt for mor.

Nå er mye av ferien brukt opp; i morgen hente mor for å dra ut for å spise. Kanskje kommer sønnen og slår seg sammen med oss. Jakt i helga igjen.

Fredagen er min.

Lørdag inn til mor igjen, lage middag og regner med vi tar overnatting hos henne da, sønnen og jeg.

Mandag er siste feriedag, da skal jeg være hos mor tidlig på morgenen, da kommer elektriker for å skifte det gamle sikringsskapet og vil også se på oppvaskmaskina. Om ikke må det kjøpes inn både oppvaskmaskin og sannsynlig nytt kjøleskap etter hvert.

Det med mor er nesten en heldagsjobb i seg sjøl, men foreløpig er det uaktuelt å sende henne bort fra hjemmet. Det vil ta livet av henne (og det er ikke en frase) og jeg gjør mitt til at den siste tida helst skal være god. Det er viktig å vise respekt sjøl om folk er blitt eldre. Men blir hun for dårlig slik at det er uansvarlig, må det så klart en annen løsning til. Jeg skulle bare ha ønsket at det var flere å ha et godt samarbeid med. Det er mange ganger følelsen av kampen med andre som krever.

Nå syns jeg at det stort sett fungerer bra med hjemmesykepleien, men føler det er greit med et møte. Et ærlig møte. Jeg vil høre hvilke muligheter/grenser som er i systemet, samtidig må jeg si mine begrensninger og i gjennom dette finne den beste løsninga.

Det er et styr.

– Kan vi ikke reise bort i jula, sa yngste da jeg snakka med henne i går.

Gjett om det har passa meg å reise bort fra hele jula, men så er det  mor igjen da. Men heldigvis er det ikke noe som skal avgjøres nå og det meste greier seg i sjøen.

Det blir en råd.

Ble mange fraser her.

Jeg gleder meg til at kjøleskapet er rent. Nå ligger alle hyllene i vann.

Tenkte på hvor deilig det hadde vært og hatt en økonomi der jeg bare kunne kjøpt meg nytt kjøleskap og oppvaskmaskin, jeg også. Og kanskje kan jeg, om jeg tror det… Det begynner å bli noen år siden oppvaskmaskina mi bare kom med kaldt vann.

Men jeg nyter tida som er mi.

Har håp om å få jobba etter det som ble liggende igjen i hauger av tom tank.

Sagt enkelt på et anna vis, det er rotete!

Og så må jeg ut. Ut i det gule og grå. Ta med meg fotoapparatet. Må bare lade batteriet til apparatet først.

Kjøleskapet må også vaske før tur ut slik at det kan sette i gang.

To uker sa de på apoteket, vil det gå før jeg legger merke til at B12 nivået vil stige.

Det tror jeg på.

Jeg vil tro på det.

Så får jeg bite tennene sammen  og gjøre slikt som er bra fram til at energien begynner å stige. 

Egentlig er jeg veldig glad, jeg har håp og jeg må forske i hvorfor nivået har gått slik ned. Det som står som hovedgrunn for B12 mangel, stemmer ikke.

Tilbake til å rekke i livsførsel, leite og løse. Litt slik detektiv-virksomhet er egentlig spennende.

Syns du det er interessant å prøve og finne ut hvorfor ting er slik som de er?

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kvelden kommer tidligere og er mørkere. Dagen ender i regn og starta i sol.

Min første feriedag ble en slitsom affære.

For energien…

Hadde avtalt å hente mor for å dra på besøk til ei tankte.

Før det fikk jeg faktisk gjort disse øvelsene jeg fikk fra fysioterapauten, om enn bare to repetisjoner.

Hadde glemt beskjeden om strømstans som skulle vare i noen timer, så ingen koking av vann for morgenens drikke. Men jeg visste råd, henta ved og fyra opp. Etter hvert ble det både det ene og det andre.

Men i og med at strømmen var kobla ut var det kanskje tiden for å ta kjøleskapet. Er redd det holder på å takke for seg. I bakkant var det en vegg av ismasse. Tok ut matvarer og begynte på den møysommelige opptiningsprosessen.

Fant så ut at jeg droppa frokosten og gikk rett på middagen, mens den ordna seg kom jeg meg endelig ut for å ta eplene i øyesyn. Sist jeg så hang mange rødkinnet i treet.

I dag bare ett, resten lå på bakken. De aller fleste hadde noen forsynt seg av.

Sørgelig og dårlig ressursbruk, men jeg kan ikke gå i dørken av dette. Helsa har ikke vært med meg i samarbeid med været. Men det skal gå an å få laga en eplekake.

Til slutt kunne jeg sette meg i bilen, hadde sendt melding til lillesøster for at hun ikke skulle dra på bomtur til mor om hun eventuelt tenkte seg dit. Hun ville også bli med, nå var jeg redd for at vi kunne bli for mange på  besøk på en sykehjem hos en dårlig dame…

Da jeg kom til mor hadde hun besøk av en nabo og hun hadde glemt at vi skulle på det andre besøket. Der hadde det vært full sjau med aske, skitne duker og tv som ikke virka. Jeg fikk dårlig samvittighet for at naboen hadde gått i gang med dette.

Fikk telefon fra hjemmetjenesten om morgenen, om at tv’n ikke virka.

Så oppdaga jeg at det var bestilt mat til nesten hver dag denne uka og jeg kjente jeg begynte å bli oppgitt. Bestilling på mat ligger inne i systemet, så jeg ringte hjemmetjenesten for å få klarhet i dette.

Mor hadde sagt ja, sa de.

Mor sa nei til meg og jeg så hun ble ulykkelig av alt.

Mor glemmer.

Uansett, skal mor få all den maten blir det å kaste mat. Så må ringe for å rette dette opp. Ellers sa jeg at vi måtte ta et møte, nå trengst det å strammes opp slik at vi alle går etter de samme retningslinjene.

«Kjøleskapet må vaske» sto det i boken vi kommuniserer med. Jeg skrev at akkurat nå er det ingen i familien som kan ta det.

Egentlig har jeg nok med meg sjøl.

Det var også bedt om å kjøpe inn mer pålegg, men mor vil bare ha syltetøy.

Da vi endelig skulle dra på besøket syntes mor det var for sent.

Enden på det hele var at mor ble med i bilen da jeg kjørte for å handla inn til henne, besøket til tanten får vente.

Da vi var tilbake hos mor sovna jeg i kjent stil, trodde jeg var hjemme hos meg sjøl da jeg våkna og kunne ikke forstå hvem som var i huset sammen med meg. Men så forsto jeg.

Jeg fikk vaska stabelen med kopper, når vaskemaskina ikke virker blir ikke koppene vaska. Historien om oppvaskmaskina står HER.

Jeg hadde vondt i hodet da jeg dro hjem. Jeg har ikke kapasitet.

Kjøleskapet hadde fortsatt masse is i bakkant, fortsatt, så det får stå over natta. 

Jeg sitter her med denne følelsen av forventninger fra andre. Jeg blir liksom bare sint, fordi ingen skjønner at jeg har ikke kapasitet. Ser sikkert grei nok utenpå, bare litt blek.

Så nå satser på en bedre feriedag i morgen. Med rent kjøleskap, tur og trening. Og ingen som forventer noe av meg.

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nye system og tanker om effektivitet, når en snubler i ordlyd som ikke er sjølforklaranes. Så sitter en der da…

Hadde en prat med ene datter i dag, om alle systemene, alle appene, alt som skal foregå over nettet.

Og fornyes, i effektivitetens navn.

Jeg greidde å legge mine to skjermer over i samme sporet, duplisere rett og slett. Ingen vits i skjermer som begge viser det samme.

Ja, for jeg opererer med to skjermer. Da kan jeg ta opp to dokumenter og mer til, om jeg har bruk for det. Men så låste alt seg.

En river seg i håret og frustrasjonen bølger. 

I dag var jeg gjennom problema, plutselig satt jeg der med tre skjermer, medregna laptoppen. 

Og jeg fikk jobba, fikk gjort ting jeg ikke har gjort tidligere og til og med søkt ferie.

En ferie som starter i morgen.

Så fikk jeg melding fra legen som hadde gode nyheter, skrev hun.

Tror legen hadde tenkt kreft-tanken, sjøl trodde jeg ikke det – men så klart ble jeg litt urolig. Da jeg las resultata tenkte jeg «ny sjanse».

Jeg hadde B12-mangel og noe tarmproblemer. Det som står som grunn for at dette kan oppstå stemmer ikke, men dette må det gå an å få retta på.

Så alt la seg bedre til i dag.

Ferie som starter i morgen.

Viste seg at to ferieuker hadde glippa ut av systemet, så de blir lagt inn igjen også. Det betyr fem ferieuker igjen… men håper jeg får utsatt to til neste år og at de kan legges på slutten av arbeidslivet mitt.

Ferien nå skal brukes til kun å kjenne at jeg lever. Til ro, turer og bare kom ajour. 

For det er et virkelig miss rundt meg.

Og i morgen skal jeg våkne og tenke at alt er bra.

For nå skal jeg kjenne på at jeg har en ny sjanse og den må brukes vel.

Endelig skal jeg gang med det jeg lenge har tenkt.

Både i glede og for at jeg må.

♥

Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.

Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.

Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.

Og så sto jeg der med en bukett i hånda.

Den skal få en vase og settes i vindfange.

Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.

Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.

Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.

I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..

Først mandagsmøte.

Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.

Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.

Men først en god natt før en ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når den beste dagen ruller seg fram etter natta, er det en ting å gjøre… Det er bare å hive inn på og nyte alt en kan.

Sjøl om jeg visste noe annet måtte gjøres, det var liksom bare i dag igjen til å kunne.

Den varmeste dagen ut dra meldinger.

Så for å klare det var det bare å få det unna først som sist. Jeg måtte opp å vaske på setra.

Derfor starta dagen tidlig, før varmen ble helt umulig å jobbe i.

På onsdag er det sommerens sæterdag.

I morgen er det meldt regn og jeg begynner på jobb.

Tirsdag er huset fullt av folk, mitt hus altså.

Så da måtte jeg i dag.

I år har jeg sagt fra at jeg ikke kommer på arrangementet for jeg er da blitt så gammel at jeg gjør hva jeg vil…

Og til helga er det museets største arrangement , så tar bare litt hensyn til meg sjøl. Skal bake en kake, det får være med det i år.

Men bua måtte vaskes.

Og behovet var stort. Det hadde ramla ned masse støv fra taket, det var edderkoppspinn og fluer. Madrassene måtte ut og kostes av.

Tror jeg jobba der fra klokka var ni til nærmere halv tolv.

Bua er lita, men det tok tida likevel.

Endelig kunne jeg anse meg for ferdig og låse døra.

Nesten sørgelig å dra ned igen.

Jeg kunne ha bada i kulpen, men jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle ned i sjøen.

Så baderdrakt kom på da jeg var hjemme og turen nedover skogen var full av vegetasjon. For jeg hadde ikke holdt stien oppe i sommer.

Nede var det flo, såpass høy at jeg måtte vasse i sjøen noen steder. Så jeg satte igjen skoene og labba barfot bortover i graset og balanserte på steinene.

Fram til den lille stranden, den lå helt i skyggen.

Møtet mellom min oppvarma kropp og sjøen var friskt. Men likevel ikke sjokkerende, bare deilig.

Jeg svømte en ring blant tangkloksene. Når jeg bader aleine er jeg forsiktig med å ikke svømme langt ut, men en liten runde måtte jeg unne meg.

Å sitte på en sten og høre på lydene, vannet som klukker inn mot steinen, en båt i det fjerne, vinden som ruska i bladverket til trærne, er balsam.

Det kom noen lyder som jeg ikke skjønte hva var først, om det var fugler…

Akkurat som knirkete prust.

Men så fikk jeg øye på hva det var. Ute i fjorden var det en rygg som rulla gjennom sjøen. Det viste seg etter hvert at det var flere rygger som var oppe og rulla og prusta, i alle fall var det fire. Jeg tror det var niser som var på tur, sjøl om ryggene kunne se brune ut. Jeg mener niser er svart.

Vinden blåste varme vinder, sitte der i skygge med litt sol var helt nydelig. Jeg måtte en tur til uti sjøen før jeg gikk bakkene opp.

Så endelig har jeg fått sjøbada og faktisk årets første bad.

Oppe, etter noe melonskiver gikk jeg ut å satte med i solstolen.

Våkna av at noen snorka,

Hvem tror du det var?

♥

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Trondheim i regn.  Det å oppdage at jeg vil noe jeg aldri vil… 

For dagen våkna med store vindusglugger som omkransa meg slik at været nesten kom inn. Men det gjorde altså ikke det.

Jeg lå der å scrolla på telefonen. Fikk også kommentert på blogg gjennom telefonen, noe jeg ikke er så flink til.

Etter hvert kom to søvndrukne mennesker ut fra rommet sitt, søvnen hang godt i hos begge.

Så hva skulle dagen inneholde utenom å dusje og spise frokost…

Jeg skulle etter hvert kjøre hjem, men vi hadde snakka om bruktforretninga «Bruk om». 

Men jeg kjente at det å dra dit bort i regnet frista mindre enn lite.

Det er da jeg foreslår stedet jeg egentlig unngår og ikke har vært på lange tider, slik som på mange år.

Da jeg bodde i Trondheim tok vi ganske ofte turen bort da vi skulle storhandle. Vi bodde da i nærheten. 

Jeg husker allerede da, før vi flytta fra Trondheim, at stedet gjorde meg litt dårlig. Svimmel, svett og kvalm.

Så å foreslå det var overraskende for meg sjøl også.

Midterste ville være med.

Så dro vi rett og slett på et besøk på City Syd, et kjøpesenter med ganske mange butikker over tre etasjer.

Vi starta på Ark, bøker er alltid spennende. Og så skulle jeg ha flere skrivebøker. Den første var en bok, en slags dagbok, kontrollbok, motivasjonsbok for tanker og handlinger. At jeg ikke glemmer jobben jeg er i gang med, at jeg husker og ikke irritere meg, bli oppgitt og slikt, over andre. Heller ikke meg sjøl. Huske hvem jeg er. Ikke stresse, være i meg, være meg og så legge meg sjøl bort. Arbeidet for balanse og lys.

Her er den boka:

Ikke skrevet noe i den ennå, men skal begynne i dag.

Så vil jeg lage meg en kokebok, min egen bok. Med matvarer som jeg anser viktig, oppskrifter jeg har funnet fram til. Mat fra grunnen. Mat som gjør meg godt, mett og som fører til at jeg føler meg flott. 

Her er den:

Til slutt måtte jeg har en bok, den mest krevende boka. Denne boka har ark som kan tas ut. Ark som kan brennes. Her skal jeg skrive ned opplevelser som har ført sorg med seg, ført følelser av urettferdighet, hendelser som har kosta. Hendelser som går på repit i tankene og som bare tynger tilværelsen. Hendelser som jeg skal skrive fra meg og som jeg ikke skal føle behov for å bruke ord på etterpå, etter jeg har kasta det som ikke har opplevdes som godt.

Her er den:

Dette føler jeg er tre viktige bøker på hvert sitt vis. Så da er det det å gi de plass til å arbeides med. 

Det blir ikke tid til stress i dette.

Etterpå gikk turen til toppen, der de hadde fått en bruktforretning, et konsept som finnes mange steder i landet, «Kirppis».

Der kan en både handle og selge.

De hadde noen gode såper som jeg likte lukta på. Men kjøpte ikke. Fant en fin veske som jeg også lot ligge igjen. Fant også noen nydelige kopper, moccakopper i blått glass med gull på. Tenkte likevel på hvor ofte ville jeg ha bruk for dem. Jeg er ingen flink handler, for det meste trenger jeg ikke.

Det ble varmt og vi fant ut at vi hadde behov for påfyll.

«Jordbærpikene» ble stedet og det å kunne bestille og betale ved bordet en satt, passa meg.

Smoothie og salte poteter med aioli. 

Men det er noe med støyen på slike senter.

De siste butikkene som skulle besøkes var for innkjøp av mat. Fikk kjøpt en del grønnsaker, melk fra Rørosmeiriet og slikt. Helt til slutt var vi innom «Life» for å handle mel og et par ting til.

Det gikk greit tross alt. Vi kom oss i gjennom. Og det var greit sjøl om kjøpesenter suger energi.

Her tok jeg avskjed med mellomste, hun sprang over på andre siden av gata og jeg sto på parkeringa og vinka til bussen tok henne med seg. Hun skulle vei å trene.

Jeg skulle innom sønnen med det han hadde hatt med seg på turen og som lå i bilen.

Han syntes turen dagen før hadde gjort godt.

Vindusviskerne var i bruk på hele turen hjem.

Det var godt å låse seg inn, sette tingene på plass.

En liten tur og en stor tur.

På en måte.

♥

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

En kort, kort tur er over. Den var fin, flott og alldeles perfekt.

Så var jeg igang med en liten ferietur.

Kanskje ble det en dag…

Kanskje to…

Turen gikk nordover.

Det var Mette som ga meg tipset for noen uker siden om denne plassen.

Jeg hadde pakka inn i bilen og var på tur.

Det regna.

Først henter jeg sønnen og så mellomste datter.

Vi skal til Levanger, Frosta og kanskje ta turen innom den «Gyllne omvei». Det siste ble ikke.

Her er vi framme ved det først målet, Vuddu Valley, som jeg altså ble tipsa om.

Mellomste syns det er mye rart å finne.

Bilen er ikke så rar da.

Men det er mye. 

Vi får bestilt mat, mellomste og jeg tar turen opp til museet etasjen over der det også er veldig mye. Det er også en utedo.

Vi har bestilt hamburger og cola, hva passer bedre liksom.

Men vi blir sliten av stedet og syns det er godt å komme seg ut.

Vi kjører utover på Frostad. Det er et «matfat». Vi ser åkrer med purre, poteter, kål, noe vi tror kan være asparges. Og det er grønt, flott og flatt i bølgende kurver.

Vi skal ut på Tautra.

Vi sier det til hverandre at her skulle vi ha sykla. 

En lang molo på 2,5 kilometer som forbinder Tautra med fastlandet må kjøres over.

Og så kommer vi fram til ruinene.

Det var et kloster for cisterciensermunker som ble oppretta for Jomfru Marias ære i 1205.

Klosteret ble sekularisert i 1537.

I 2003 ble det oppretta et nytt Mariakloster, ikke så langt unna.

Men der var vi ikke.

Det har vært et flott bygg dette gamle klosteret.

Så dro vi tilbake over moloen.

Vi fant ut at vi skulle besøke en bruktbutikk, uten at det førte til noen handel.

Vi kjørte så videre nede ved sjøen igjen.

Dette ble det beste ved hele turen.

Trondheimsfjorden.

Bølgene.

Vinden.

En selfie av mor sjøl.

Eldstemann gikk under radaren.

Mellomste er steingal…

For stranda var full av steiner.

Jeg balanserte meg ned på rullesteiner med litt bevende hjerte, oppdaga at jeg var rett og slett litt ubalansert.

Ved sjøkanten rulla bølgene inn.

Vannet var varmt.

Det var hav, vind, varme, en fantastisk herlig opplevelse.

Men i horisonten kom mørke skyer med lovnad om et anna vær.

Etter rådslåing fant vi ut at Inderøy med sin «Gylne omvei» fikk vi ha til gode.

Vi tok en stopp til, for Frosta er historisk.

Her er hellristninger.

Det var mange på et lite område.

Dette sto på skiltet.

Da vi satt i bilen med kurs tilbake til Trondheim kom regnet.

Vi bestilte pizza og var enige om at slikt burde vi gjøre oftere.

Eldstemann tok bussen hjem og jeg overnatta.

Så det vil følge en del 2. av min lille tur.

♥

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Morgenen er grå, skikkelig overskya, for skodda… Men det har ingenting å si. Det er onsdag midt i uka.

Jeg har lina opp starten. På dagen. Matcha-te og solbærshot.

Ved godstolen står glasset med varm lime som skal bli lunka før jeg drikker.

I gårkveld var det vanskelig å sove.

Noen ganger kan det være det, men oftest er det en grei sak.

Kjenner jeg har litt forventning til dagen.

Verandadøra står åpen, slipper frisk, fuktig luft inn med en touch av salt. 

Jeg liker den, kjenne at jeg bor ved sjøen.

En ensom fugl slår en trille, ellers stille.

Det eneste er klokka, den på veggen, den tikker. Litt som den sier; ikke bruk for mye tid.

Jeg skal pakke en liten bag, kanskje koke en termos med kaffe, legge ned det ene brødet jeg bakte i går.

Snart skal jeg sette meg i bilen.

– Kommer du hjem i morgen, spurte mor i går.

Jeg tok med brød til henne også, vi spiste kveldsmat. Jeg kokte et egg til hver. Den ene pakken i kjøleskapet som det lå to egg i, gikk ut i april, egga fløt opp i vannet og var bare å kaste.

Jeg snakka til henne som en nyoppvåkna, gang på gang, om lyset. Hun fikk ikke med seg så mye, var mer opptatt at det sto en bil utenfor et hus. Det er bare noen få år siden hun sjøl var sliten av ektemake og bror som var tunghørt og ikke fikk med seg det som ble sagt. Nå er det hun som er der.

En stille stund før dagen er i gang.

– Du må ta med badetøy, sa midterste.

Kanskje finner vi en strand, med litt sand og mulighet.

En liten tur, midt i uka.

Enda har jeg noen dager igjen av ferien min. I dag starter min ferietur, en bitteliten en, men jeg gleder meg til. Noen timer med tur. For den blir fin og kan bli interessant. Siden skal jeg levere et lite referat, om vei, land og mat.

Nydelig onsdag til deg.

♥

Tror natten ble litt kort, men det går helt fint. Alle dører og vinduer kunne settes opp da jeg sto opp og solstrålene lekte med de hvite dottene på himmelen.

Morgenen var bedre å våkne til enn på lenge. Alt jeg har bala med de siste dagene, og kanskje lengre, hadde planta meg midt i meg sjøl. Da jeg gjorde de gjentakende øvelsene for skulderparti før jeg sto opp hasta jeg ikke med å bli ferdig. 30 gjentakelse til hver side kan føles for mye og ta for lang tid, men i dag greidde jeg å konsentrere meg om pusten.

Dagen var i gang og i god flyt med tankesettet mitt om dagen, bestemte jeg meg for at tanken for dagen skulle være gleden av å ha et rent og ryddig kjøkken. 

Om det er det… nei.

Men ut i fra å bruke det jeg har lest og sett i det siste, dette at en får tilbake det en sender ut, ville jeg teste det. En skal eie følelsen av slik en ønsker å ha det. Jeg ønsker meg et ryddig kjøkken. Først.

Nå skjønner jeg at det ikke skjer av seg sjøl…

Det har ingenting å si at det er jeg som gjør det, bare det blir. Bare jeg gjør det som må til.

En litt morsom lek.

Og leken, da jeg senere sto på terrassen følte jeg en følelse som jeg har tenkt jeg må få mer opp av… Følelsen av å være i seg sjøl, som da jeg var barn.

Og da jeg sto der med koppen min i sola og bøyde meg over bringbærbuskene, mens sola sendte alle varmer stråler ned på meg og det var et mylder av av flygende insekt som summa, da kjente jeg den; Følelsen av sommeren jeg hadde som barn.

Bare være der i seg sjøl, uten mer fiksfakseri. Bare at alt føltes godt.

Jeg ville røre bæra for å ha på bananpannekakene jeg ville lage av den ene overmodne bananen.

Med kaffe til ble det et godt lite måltid.

Samtidig har jeg satt en brøddeig. Men vanlig gjær denne gangen. Surdeig-starteren min avgikk med bobling, så må enten lage eller få tak i en ny.

Mat.

Jeg er veldig opptatt av mat. Av å slippe å kaste, av å lage fra grunnen, av å prøve minst mulig butikkgang. Og jeg greier det.

Balanse.

Er opptatt av den, balansen. Med alt. Hvordan jeg lager livet mitt. Helheten og sannheten.

Latter.

Jeg må jobbe med den, jeg vil ha mye mer befriende latter inn i livet mitt.

Og så kutter jeg oppskrifter.

Jeg skal kjøpe meg en bok i dag, for å skrive i. Kanskje har jeg den, det har vært mange gode intensjoner og bøker kjøpt inn til formål «bedre liv».

Så viser det seg at livet er forbaska så bra det.

Er usikker på om jeg må foreta en rydding for å gi slipp, kan være en mulighet. Da blir det to bøker.

At denne ferien skulle bli så bra har jeg nok ikke kunne håpa på.

Jeg fikk også lyst til å ta turen gjennom skogen ned til sjøen. En lyst jeg ikke har greidd og følt på denne sommeren. Må bare sjekke ut når det er flo.

På programmet står det ellers, for litt program har jeg:

Steke brød.

Besøke mor.

Rydde mer på kjøkkenet.

Og altså, kanskje bade…

Hvilke planer har du i dag…om du ikke allerede har blogga om dem da?

♥