Litt vemodig kan jeg konstantere at en vakker dag er over og har gått inn i historien. 

 

 

Helt på slutten av dagen, da vi fant kulpen i elva for avkjøling  med noen svømmetak, hadde vi en liten diskusjon.

Var dette 30. gangen dagen ble arrangert…

 

 

Seterdagen har vært arrangert noen år.

Jeg reflekterte over dette, at først var jeg her med små barn og foreldra mine som møtte alle gamle kjente.

Nå har jeg rykka opp i øverste divisjon og møter andre som har levd en stund. Mens jeg ser på de unge som er der med de små barna sine.

Tidens malstrøm.

 

 

Da jeg kom opp til setra i dag var det ikke starta. 

Bord og benker var satt ut.

 

 

 Det er et velsmurt maskineri og bygdefolket deltar for å gjennomføre arrangementet.

 

 

 

Bygget midt på bildet blir satt opp hver sommer.

 

 

Der kokes det tradisjonelt gjennom dagen.

Melk blir kokt opp, først tas hvit ostemasse ut. Den blir satt i press.

Så fortsetter kokeprosessen fram til brunost.

 

Når dette er ferdig blir et gammelt vaffeljern lagt på ovnen. Ovnen er også gammel  med ringer til å ta av. Det blir tatt bort ringer slik at jernet får plass og kan svinges over flammen.

Det blir ekstra gode bakels…eller vafler… som blir stekt her.

 

 

Her var min plass gjennom dagen.

Spurte medselger om jeg kunne ta bilde for å legge ut, fikk ja, men var  ikke dyktig med å knipse.

 

 

En trivelig dame å arbeide sammen med.

Men skal innrømme at det nesten ble for varmt.  Tror hjernecellene mine ble kokte.

 

 

Folk benka seg, det ble spist og snakka.

Sjøl traff jeg flere søskenbarn. Det var veldig hyggelig.

 

 

 

Så var årets nye aktivitet klar til å underholde.

Den var inspirert av Farmen, programmet som sendes på en elle annen kanal.

 

Folk bevega seg bort til skueplassen.

 

 

Flere lag var satt sammen med utgangspunkt i gårdene nede i bygda.

 

Først var det øksekasting.

Øksa ble løfta over hodet.

 

 

Så ble den kasta.

 

 

Og så var det spennende om den traff blink.

 

 

Etter dette var det å sage raskest gjennom en planke. Siste post var å holde bøtter med vann i, lengst, med armene strake rett ut til hver side.

Folk fulgte med og klappa. Til slutt ble vinnerlaget kåra.

 

 

 

Det blir solgt hjemmelaga rømmegrøt og spekemat i denne setra.

Grøtkokerne er tidlig oppe med å koke litervis av grøt.

 

 

Folk hygga seg over alt.

Været var helt fabulerende fantastisk.

Det blåste bra og det var godt, sjøl om en måtte holde godt på hatter og løsøre. Uten vinden hadde det blitt alt for varmt.

 

 

Nede ved elva var det også et yrende liv, badeliv.  

   

 

 

Så var dagen over.

Folk rusla tilbake til nåtida.

 

Siste arbeidsøkt var i gang.

Stoler, benker, bord, kaffekanner, rømmebokser og andre ting som var igjen, ble kjørt på plass.

Så var dagen kommet fram til å låse seterbuene.

Men først, før man satte seg i bilene, gikk turen ned til kulpen.

Det å dukke seg ned i vannet, svømme, flyte, nyte…mens sola glitra i vannet…behøver jeg å si mer?

Og alle var enige om at det hadde vært en vakker dag, for akkurat det tror jeg alle var enig om.

Dagen hadde vært særdeles vakker.

 

Neste år kommer seterdagen igjen.

Så til dere som ikke var med i år, til neste år er en ny mulighet.

 

 

 

 

♥