En gang for lenge siden… For svimlende lenge siden-.
Da, for lenge, lenge siden var jeg lita.
Jeg ble lang.
Her ble jeg tørket etter et bad av moren min. Hvor mange måneder jeg er husker jeg ikke… men kanskje et halvt år, kanskje eldre.
Det er Utifriluft som utfordrer.
♥
Så har det skjedd. Pusene har fått navnene sine.
Når noen søtinger skal få seg navn, kreves det noen tanker.
De kom hit med sine navn og vi tenkte å beholde navnene. De var kalt Susi og Marie, fine navn. Men så kom jeg etter at datter på nabogården het Maria, og det å stå ute og rope på Marie kunne høres noks rart ut. Derfor gikk vi for å skifte.
Jeg foreslo Siri og Sara, passa så bra fordi en kan tenke seg at den ene har en A i ansiktet og den andre har en I.
I tillegg heter vi, de tre barna og jeg, navn som begynner akkurat på disse bokstavene.
Bunny fortalte han hadde hatt puser med de navnene og det var også artig. Men så heter søster til samboeren til midterste det, hun syntes det ble for rart. Og to i familien heter Sara.
Så vi måtte ut å samle inn flere navn, ba om navneforslag og døtrene kom med flere. Sønnen var det stille fra. Noen likte noe og noen likte noe anna.
Chia, sa yngste.
Iris sa mellomste.
En stund landa vi på det. Men så kente jeg at en A til burde inn, så Chia ble til Achia.
Så nå heter pusene Iris og Achia og har endelig gått navn.
Det var på tide etter drøye to uker.
♥
Så er natta over og en ny dag i gang. En dag som må nyttes godt.
Etter en natt der jeg kunne sove i trygg forvisning om at mye var landa, bokstavelig talt, var enormt godt. Kanskje alt dette en står i har vært med på å passivisere meg, ha urolige drømmer, for inn i mellom er det en tørn.
I dag har jeg notert punkt på blokka, det ble 31 punkt.
Gårdagen gikk greit, men så klart er det en del med det. Mor fikk undersøkt ørene og det viste seg at hørselen hadde gått ytterlige ned. Jeg fikk bestilt denne kontrollen lenge før hun egentlig skulle ha den. Legen sa at eldre som ikke hadde persolig hjelp, lett ikke fikk den hjelpen de skulle. Håper dette blir bra nå, i allefall at hørselen vil funger noe bedre.
Men det tar så klart på, hjelpe inn og ut av bilen, finne rullestoler for så å trille. Kan opplyse om at trille både korg med hjul og rullestol er en spesiell manøver.
Det er en arbeidsøkt.
I tillegg hadde sønnen landa i Norge, blakk, mista bankkort, skadd etter mopedulykke siste dagen, sydd og forslått. Ingen ting med det er overraskende. Han er risikovillig så det holder. Etter alle år sitter dette i ryggraden.
Gleden over at han var i Norge er gedigen, men å fikse billett fra Gardemoen mens jeg triller mor i rullestol på et kjøpesenter er ikke helt enkelt.
Men nå er han heime!
Han hadde lyst til å komme utover hit i helga, men regner med at han vil ha behov for rolige dager. Vil be han om forslag på navn til pusene, jentene har kommet med mange artige forslag.
De opprinnelige navnene, der det ene er Marie, kan vi ikke beholde. Rope på Marie når datter på nabogården heter nesten det samme går ikke.
Mellomste kommer i kveld sammen med samboer. Så da skal det stemmes over alle fine forslag. Jeg kom på et nytt akkurat nå; Fløyel og Angora, fordi pelsen minner om det.
Det å få folk inn i dette huset som nesten ikke flyter i anstendighet, krever en innsats. Så nå har jeg satt opp punkt på en liste, det ble 31 punkt.
Så denne dagen må fungere.
Av og til spekulerer jeg på om jeg kan ha en ADHD hjerne, men nå skal jeg gå gjennom punkta, krysse ut.
Satser på at regnestykket mitt med grunner til å være så utslått har fått trukket fra noen punkt.
Livet ass.
Det er ingen spasertur i solskinn for noen av oss, ikke hele tiden.
Vi må bare stå på, innimellom må vi gi slipp og så er det viktig å være glad i seg sjøl. Da er det så mye lettere å være glade i andre og livet blir lettere.
En strålende fredag til alle som er innom. Jeg må til å jobbe for å hake ut 31 punkt.
♥
Lyset lager dagen. Den er gul og stille. Med litt vind i svingene.
Jeg gjør meg klar for denne nye dagen.
Snart er jeg på hjul.
Pusene hopper rundt på fire føtter.
Mellomste er straks på tur med vanningskanne.
Eldste er oppe i lufta retning Norge.
Yngste vil snart løpe rundt for å betjene sultne og tørste.
Mor skal få lyd inn i ørene. Det er plasttømming hos henne, så håper jeg rekker å kjøre ned sekken med plast før det blir innhenta.
Ingen mus i fellene. Men det lukta løk da jeg sto opp, håper det er hjelp i det.
Nå har en pus lagt seg på fanget mitt, den maler. Den andre sitter ved føttene mine, den har ikke malt ennå, etter den flytta hit. Kan den ikke male?
Ute kom et vindkast med regn. Håper det ikke blir for gyngete over havstrekninga vi skal over. Pusene ble faktisk redde for regnet som slo mot vinduene.
Jeg drikker lunka vann, har dusja og gjort mine øvelser.
Den nye dagen er i gang og jeg har rapportert.
♥
Ny grå dag og vått. Men kommer vi langt nok opp er det nok blått.
Og blått til lyst er dagen igang.
Rundt meg hopper katter. Akkurat nå kom den ene pusen og ville ha plassen over tastaturet. Og den andre, den som er mest redd, er ikke så redd lengre. Jeg er med andre ord ikke så farlig.
Det er morgen. En ny dag er igang.
I dag gjorde jeg noe jeg ikke bruker, jeg satte på vekkerklokken – men våkna før den ringte. Jeg liker ikke vekkerklokke. Sjøl om det er mobilen som brukes med alle sine lyder.
Grunnen til at jeg hadde satt på klokka i dag er ikke det minste interessant. Jeg skulle bare ned til veien med restavfall før avfallsbilen kom. Men det å ta opp skuffa med sine bøtter er en liten prøvelse. Det å gå ut i kjøkkenet er blitt en utfordring og en igangsetting av et slusesystem.
Pusene har badet og sovromsgangen om natta og når jeg er borte. De vil jeg ikke ha på soverommet og ikke inn på stue/kjøkkenområdet. De har lyst å kvesse klør på møbler.
Så dører må åpnes og lukkes i bestemt rekkefølge.
Jeg har alltid vært et menneske som har likt åpne rom, åpne dører. Frihet og flyt mellom alle rom. Men etter å ha fått en dyrehage i hus har det blitt annerledes. Pusene er det greit med, men det andre eller de andre…er en annen sak.
En helt annen sak.
Det å være redd for hva jeg finner når jeg går ut av alle disse dørene, når jeg drar opp skuffer. Og ikke minst, hva jeg kan finne i de to musefellene jeg har satt opp.
Jeg er letta når jeg ikke finner noe i fellene. Og hittil har det ikke vært noen fangst. Men jeg ser det har vært besøk, for maten som skulle friste er borte. Tatt på et slikt vis at fellen ikke har slått seg ut. Altså, jeg har med noen smarte individ å gjøre.
Og jeg har ingen lyst til å avlive.
Jeg har prøvd å tenke dem bort, tankeoverføring om at de ikke er ønsket.
– Gå ut, her er det farlig for livene deres…eller ditt, har jeg tenkt.
Jeg har kjøpt noe for å sette i kontaktene, den skal sende fra seg en lyd på en frekvens som gnagere oppfatter og ikke liker. Kom også over et råd om løk, at gnagere ikke liker løk og trekker seg unna. Så i gårkveld skar jeg opp en løk og la rundt omkring. Men samtidig står det at verken lyd eller løk hjelper alltid. Og så har jeg disse pusene som vil bli voksnere og har innebygd jaktsystem. Ser det når de har fanga en papirbit og bærer den stolt i munnen sin med halen rett til vers.
Dekke alle hull, står det så greit. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få til det, rundt et helt hus.
Har lest det er musår. Det gjør egentlig ikke noe det minste bedre.
Så her er det slusing med bevrende hjerte.
Ellers har jeg gjort gymnastikken min, jeg er igang med å drikke glassene med lunka vannet.
Nå har den ene pusen lagt seg ned slik at jeg ser tastaturet. Den mest engstelige ligger på puffen ved føttene mine.
Og akkurat nå regner det ikke.
♥
Det er så grått om dagen at det er rart en ikke blir grå i sitt indre.
Litt slik uforklarlig blir jeg ikke det…
Eller uforklarlig er kanskje ikke helt riktig å skrive. Når stresset er lagt bort, pakka bort og muligens til og med kasta, kasta over alle hauger – er det ikke så rart. Men den store intetsigendeheta kunne godt funnet meg. Sjøl om høsten har vært gyllen, gullende gul flommende av sol har den Store Intetsigendeheta kunne slått kloa i meg.
To måneder i dag siden jeg åpna døra til pensjonistalderen.
Og når jeg skriver ordet føler jeg at jeg gremmes, nesten som tærne slår krøll.
Så gammel.
Enn å ha blitt så gammel. At jeg har blitt det…
Nå er det ikke der tanken ligger. Slik jeg ser det egentlig, er at jeg lever og har alle muligheter. Utenom å få barn da, men akkurat det er veldig greit og barn har jeg.
En annen ting var at jeg forberedt på at jeg kanskje kom til å falle sammen. Sjøl om jeg tok fly til Aten aleine slik omtrentlig for en måned siden, at jeg greidde det.
Jeg er et slags vrak.
Og som sagt var jeg forberedt på at dette kunne skje. For jeg har nok bedrevet sterkt press på meg sjøl over mange år. Riktig mange år.
Så det blir litt ettertensomhetens høst over levd liv.
Men likevel…hvor lenge skal dette vare.
Jeg blir sliten av utrolig lite, såpass at det syns på øynene mine og observert av moren min som ikke er så observant lengre. Jeg har tenkt at denne slitenheten skal få noe mer tid på å gå over, og om ikke får jeg bare ta meg en tur for sjekk.
Alt er ikke helt som det dårlige været, i går fikk jeg switcha den ene kassen fra vinterklær til sommerklærne. I dag har jeg tømt den andre og skal få lagt ned resten av sommerklærne.
I gårkveld, da jeg skulle legge meg, hadde jeg en svært ubehagelig overraskelse. Den fortalte meg at pusene ikke kan ha fritt leide til soverom, sommerdyna ble skifta ut med vinterdyna og sommerdyna skal vaskes sjøl om det ikke var kommet noe igjennom.
Disse dagene. To måneder.
Jeg har også tatt fram strikking, rydda i sammentulla garn. Men er redd for at to små nøster har rota garnnøstene til igjen.
I dag skal jeg være hjemme, jeg skal vaske klær og har mye mer jeg kan gjøre av slike ting. Til helga kommet ene datter med sin kjære utover. Nå på torsdag skal ørene til mor til sjekk og da må resten av mor være med også. Håper det fører til bedre hørselsframtid. Det er fryktelig slitsom med en samtale en må ta opp det en sier fem ganger og fortsatt blir oppfatta feil.
Ut å gå datt ut etter siste gnagsår, venter på å klatre over dørstokkmila. Ikke har jeg vært i fjæra for å se på tang og tare heller, men har vært innom kursportalen et par ganger. Kurset starter i november.
To måneder.
Et nytt liv.
Jeg skrev et innlegg om kraften for litt siden. Jeg tror den vil komme sigende, energien. For det blir, det er jeg sikker på. Det blir.
Og om to måneder fram i tid er vi nettopp passert St. Lucia, kanskje bakt lussekatter og jula nærmer seg. Men det skal jeg ikke skrive om i dag.
Håper sola skinner på deg.
♥
Dette har jeg aldri gjort før, så da var det kanskje på tide…
Lørdagskvelden lå rolig foran meg, kjente at filmen som gikk på kveldens kino bare fikk være. En film jeg hadde tenkt jeg ville se. Den har fått mye rosende omtale, mange høye terningskast og 20 minutters stående applaus i Cannes. Filmen Affeksjonsverdi av Joachim Trier.
På messanger kommer det inn en melding. Om ståa. Broren til mor. Det var fra den ene dattera som bor på Vestlandet. Hun vil være i det tomme barndomshjemmet før hun reiser tilbake til sykehuset.
Jeg tenker meg om litt, før jeg sender meldinga. For det å blande en film inn i en tid med turbulens mellom sorg og håp er nødvendigvis ikke så riktig. Men så kan det være godt med pause fra slikt en står i også.
Og hun ville.
Vi møtte opp tidlig, fikk ikke bestilt over nettet, så regna med det ville bli mange ville se filmen. Det var det ikke.
Vi var bare en håndfull individ. Filmen var bra. Veldig stille. Veldig psykologisk. Den traff meg ikke helt, men kan sikkert ha blitt tålt og sett en gang til. For det var en særdeles effektiv klipping med overganger som laga et driv.
Ungdommen som solgte billetter hadde tydeligvis ikke hørt om filmen, han sa det etterpå at han syntes filmen var bra.
Vi to som plutselig sto ute i regnet etter den var ferdig, fant ut at ingen av oss hadde spist middag. Så da gikk turen til et spisested, vi bestilte spaghetti begge. Hun fortalte om den siste uka, om berg og dalbanene.
Samtalen gikk over til det å vokse opp slik vi gjorde. Så tett og alt fellesskapet. Juleselskaper, leken med papirdukker, leken ute i naturen. Jeg fortalte om at da jeg kom til Oslo fortalte jeg aldri fra min oppvekst, for jeg syntes den var så vanlig og så kjedelig.
I dag ser jeg den var eksotisk. Det at seks søsken tar over bedrifta som faren hadde starta, vokse opp i en egen grend der vi barna var alle søskenbarn. Vi var så klart i forskjellige aldrer, den eldste var førdt i 1947 og den yngste i 1977. Fem var eldre enn meg og ti yngre. En lekte så klart ikke med alle på grunn av aldersforskjell. Men vi hadde en fin barndom på mange måter, veldig trygg. Min mor fikk fødselsdepresjon som gikk over mange år og som prega meg og mine søsken. Dette gjorden en sårbar og vi er i tillegg en gjeng med mye følelsomhet, vi er ikke de som går ut for å gjøre ting vanskelig. Vi er lært opp i å ta hensyn, men ikke nødvendigvis å fremme oss sjøl. Det ble en litt større versjon av Bakkebygrenda.
Vi satt og snakka til det stengte. Begge måtte vi innom butikken til slutt. Så det ble en helkveld på sentrum. Det hadde nok ingen av oss sett for oss.
Så tok vi farvel mens regnet hølja ned.
I dag er det lettere, men det regner inn i mellom. Må komme meg ut også, det har vært en lang periode med ruskevær.
Og pusene – de har behov for å hvile i dag.
Nydelig søndag til deg.
♥
I dag er det lørdag hele dagen. Hva gjør en lørdag annerledes enn andre dager…
Tror tanken og smaken på dagen gjør den annerledes.
Her sitter jeg i ro etter en travel dag i går. Sitter her med beina på en puff med to puser liggende attmed beina mine.
Jeg sov lenger enn langt i dag. For i går var en vegg-til-vegg-teppe dag utefor hjemmet.
Litt over klokka ni var jeg hos mor. Klær, mat og hjemmetjenesten som kom og så var vi klar for dagens utflukt.
Vaksine, kaffe og handling.
Henta et søskenbarn som også skulle være med. Først var det framom idrettsarenaen der det var rigga opp til å ta imot masser. Så var det innom for å handle ting for å få bort mus.
Etter det dagligvare. Når jeg kommer inn der ser jeg to små jenter som står med ryggen til, med lue på hodet. Tanken på to små jeg er gammeltante til ramla ned i hodet mitt og at det fantes flere små søstre som de to. Da jeg går innover butikken ser jeg plutselig tanteungen min lengre framme og jeg skjønte de to små jentene mine var de to jentene jeg tenkte på. En litt rar opplevelse, men de var altså i kommunen.
De ble også med på kaffe på kommunens eneste bakeri. Så vi ble en liten gjeng.
Da mor og jeg er hjemme hos henne senere, kjenner jeg at jeg er sliten.
– Du kjenner så mange, sier mor.
Ja, jeg vet om mange – men kan bli veldig sliten av å møte mange kjente på dette bekjentskapsnivået. Jeg som trodde jeg var ekstrovert som ung har funnet ut at jeg er mye mer introvert enn hva jeg har trodd.
Det ble boller og det ble grøt hos mor. Og det ble et veldig rotete kjøkken. Da bollene var ferdig var det nesten for mye arbeid å smøre på dem.
Det holdt hardt å rydde. Men en halv time før midnatt var jeg hjemme hos meg sjøl. Fikk satt opp museremediene.
Kattene fikk komme ut å leke.
Så det ble nokså seint. Derfor var det riktig og viktig med en sen morgen.
Tenkte å dra på kino i kveld, men hun jeg skulle gå med har fått feber. Og jeg kjenner det føles godt bare å være hjemme i hele dag også.
Dagen er grå, slik skikkelig grå. Men dagen er god likevel, til tross for at det er nok å være lei seg for. Jeg håper på at det meste skal gå riktig vei.
♥
Natta var vanskelig, den blir nok med inn i dagen og kom en del av gårsdagen.
Og så vinden, for det blåste. Det blåser og skal blåse. Jeg har har fått mer respekt for vind som viser styrke. Det kom også et skikkelig tordenskrall for litt siden.
Ellers hadde dagen i går mer innhold, mer hendelser og informasjon enn på lenge.
Så da forsvant nattesøvnen.
Det var både sjukehusinnleggelser, nyheter og i hele tatt. Da jeg kom hjem etter det var blitt mørkt ute, er jeg ganske sikker på at jeg så noe som for bortover golvet. Og det var ingen pus, men noe som starter med m…, tror jeg.
Uansett, den ble helt borte.
Men pusene ble glade da jeg kom hjem. De kom ut fra skuffa si, skuffa på badet som er blitt tømt for håndklær og bytta ut med et pledd.
Pusene og jeg begynner å bli gode venner.
I skrivende stund herjer en med meg. Den vil både ha kos og leke. Og så har pusen funnet ut at håret mitt kan lekes med. Den ballanserer på kanten av stolryggen som gjør at han kommer over hodet mitt. Nå er det ikke så særlig behagelig å få små klør inn i hodbunnen.
Alt kan de ikke få lov til.
Så legger den seg til for å se på at jeg blogger.
Da jeg kom hjem i går la den ene seg på fanget og den andre la seg ved føttene mine.
De har blitt veldig mye tryggere på disse fem dagene de har bodd her.
Nå ligger kattepusen som har herjet rundt på magen min og sover.
Ellers skal jeg bare være hjemme i dag.
Har planer om å ta for meg husarbeide. Det trengst.
Jeg har et tre jeg skulle ha vært saget av, det står så nærme huset slik at greinene vifter inn i huset. De bør tas bort.
Vinden vil øke utover dagen og morgendagen. Faktisk roer den seg ned i morgen en stund, da jeg skal ut å kjøre. I alle fall sier YR det nå i dag. Så vi får se i morgen.
Er været bra der du bor?
♥
Midt-i-dag-i-uka. Plutselig. Altså en onsdag. En kvardagslig dag.
Litt lette planer for dagen. Litt lett sol.
Sov godt og sov lenge. Å stå opp når klokka har plassert 9 er seint.
Ni-timen står på.
Lagde meg spaghetti med fløte i til middag i går. I dag tror jeg det bare skal bli grønnsaker, noe lett. Akkurat som planene og dagen.
Skal ta med mor til sentrum for vaksine. Hun bør ha det.
– Skal du ta, spør folk.
Nei, det skal jeg ikke. Kroppen skal få ordne seg sjøl, skjerpe og trene på immunapperatet.
Og når jeg skriver dette kommer alge-kurset deisende. Jeg må ta meg en tur til sjøen, ned i fjæra, snart. Og så må jeg starte leksjonene. Kursene starter på nett i november.
Og før jeg henter mor tenker jeg meg innom biblioteket, skal høre om de har en bok og ta meg en prat med en tidligere kolega. Lovte å komme innom den uka her.
Fikk akkurat en snapp inn om at det er i morgen og fredag det er vaksinedager, så dagen ble enda lettere. Og litt sol er gått over til regn…men det forandrer ikke på så mye.
Så det er en lett dag, med lett hode og lette skritt.
En helt vanlig kvardagslig onsdag.
Har du en tung eller lett dag?
♥
