Helger og innlegg som forsvinner

 

Når du skriver et innlegg og det forsvinner, da orker du ikke skrive nytt.

 

 

 

 

I går var jeg hjemme en tur. Hadde en avtale.
Huset var iskaldt. Jeg fikk tent opp og varmen steig.

Så satte jeg meg ned og skulle skrive et innlegg, det het «kavring og kefir». For jeg lagde meg akkurat det for å spise.

Skulle bare legge inn et bilde og poste.

Plutselig forsvant det.

 

Da klappa jeg sammen data’n. Og så spennende var ikke innlegget.

 

Jeg pakka ny bag, fant fram diverse og låste døra.

Jeg er fortsatt hos mor.

 

Tok med meg masse garn.

Restgarn.

 

 

Skjerf, tenkte jeg.

Skjerf av restgarn.

 

Vi går mot vinteren.
Hadde også igjen en halv sokk.

Ullsokk.

Fikk strikka ferdig og sydd inn alle trådene.

 


De varmer.

 

Ute regner det.

Det sludder.

Snø i fjellet.

 

Turen jeg tenkte ut ble det ingenting av.

 

Jeg har strikka.

Snakka.

Helga har gått.

 

Fredag var jeg til kontroll for øynene.

Det så bra ut.

Jeg ser nokså bra, men må bestille time hos optiker.

 

I morgen er det jobb, kanskje ennå et par dager hos mor, har også lovet å hjelpe lillesøster.

 

Nå skal jeg klirre litt mer, så legge meg.

En ny uke står foran.

 

Har du hatt en fin helg?

 

 

 

 

 

 

På pikerommet

 

 

Sen kveld på pikerommet mitt. Prega av ungpikedrømmer.

 

 

Drømmene husker jeg vagt. Nå er det nåtida som gjelder  .
Dagene.

I dag var det en god dag på jobben.

Riktig i høstferiemodus.

Ingen andre der.

Fikk jobba, tok opp og en ball av oppgaver der ting snirkla seg i hverandre.

Greidde å holde fokuset og fikk unna.

 

Etterpå var det et par ærend før jeg snudde bilen mot barndomshjemmet.

For i går…

Det ble en slik gi-bort-dag.

Mitt unge, nydelige besøk, ble med meg da jeg skulle til legen.
De skulle vaske vindua til mor, så plasserte dem hos henne.

Da jeg kom for å hente dem etterpå var mor så tungpusta.
Dermed ble det et legebesøk til.

Sannsynlig lungebetennelse.

Så da kunne nesten ikke mor være aleine.

 


Nå er det andre natta på rommet med de unge drømmene.

Jeg blir her til hun er på bedring.

 

I morgen er en ny arbeidsdag.

Akkurat nå er verden slik.

De unge og søte er tilbake i byen.

Vi humper alle videre på veien vår, og slik skal det være. 

 

 

 

 

 

Ikke en frakk

 

 

 

Fårikåldag, i dag er dagen for det. En dag i året skal den på bordet.

 

 

 

Til likt med bacalao, en gang den også.

Om sommeren.

Ribbe er også nok en gang. Og den ene gangen ribbe står på menyen, smaker det svært godt.

Fårikål var en gang det beste jeg visste.

Og det er godt.

Nå er det godt én gang.

 

Det er mye mat som er god.

Mat er godt.

 

I går visste jeg ikke hva jeg skulle lage.

Yngste og kjæresten kom.

Mor, som hadde vært borte en uke, var også med.

Jeg var med å kjørte henne hjem, ba henne på fårikål i dag.

 

Etterpå dro vi innom butikken.

Det ble slikt jeg bruker å unngå, halvferdig mat.

De unge hjalp til og til slutt tok over dem.

Jeg er ikke så frakk om dagen.

Nå er jeg aldri en frakk da… Brukes dere ordet, frakk, om å ikke være på høyden?

 

Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

 

 

Det var trivelig at dem kom utover.

Vi åt og snakka i skinnet fra talglys, så det ble alt for varmt.

Dørene måtte opp, det måtte luftes en kveld i oktober, det er ikke verst.

 

Og fredagen, fredagen som starta pannekakeflat, den ble fin.

Tror jeg fikk så mange gode ønsker fra dere at den ble fin på grunn av det, takk .

Jeg fikk gjort det jeg tenkte, jeg fikk bestemt meg for at jeg ikke kunne være med på en samling neste uke og gitt beskjed, vi var flere på kontoret og vi ble bedt på fredagskaffe til en annen avdeling, kos.

Og jeg gikk ut døra i rett tid.

Kom meg hjem og sovna i stolen.

 

I dag regner det og bilene nede på veien kjører forbi med svutsj-lyd.

Jeg skal bake en eplekake og rydde spisebordet for papir som er tatt fram for sortering.

Helsa har gitt meg så mye papir og epikriser, og jeg orker ikke å bruke for mye tid på å ha den historien i hodet, derfor er det greit og sette den i perm, da har jeg tilgang ved behov.

 

Riktig fin søndag, har du noen gode planer?

 

 

 

 

Fredag

 

 

 

Fredagen denne gang er i gang. Ønsker den meg lang.

 

 

For fredag, fredag, er en dag jeg liker.

I dag skulle den være fri, men kunne ikke tillatte meg.

Den er grå og våt.

Jeg er på et sted jeg ikke vet hvor er.

Så mye burde, bør, må, skal, at jeg ikke vet helt.

Av hvordan…

Heldigvis har alt en overgang.

Nå må jeg bare studere nå’et.

Være i det.

Jeg må utføre. 

 

 

Ha en fin fredag.

 

 

 

 

 

 

En grav å gå til

 

 

 

Halve uka har gått og snart helg igjen. Det er greit det.

 

 

 

Etter mange fine dager med sol og gode temperaturer, begynte det i dag å regne.

Litt kaldere var dagen også.

 

Jeg starter sent på jobb.

Hadde behov og virka egentlig ikke så bra.

 

 

Før jeg drar får jeg en telefon. Får spørsmål om jeg er mor mi og sier jeg er dattera.

Tenker det er tannlegen, for de ringer meg.

Da han som ringer presenterer seg får jeg ikke til å plassere navnet, men visste jeg hadde hørt det før.

 

Så skjønner jeg.

Det er begravelsesbyrået, de vi også bestilte stein fra.

 

Den er plassert i dag, forteller han.

Så sender han bilde.

Og jeg bare vet.

Jeg må på kirkegården etter jobb, tar med meg hagespade.

Jeg drar for å kjøpe et par erica og gravlys da arbeidsdagen er slutt.

En margeritt som har vært planta kan brukes opp igjen, etter den er rensa for visne blomster, forklarte han som ringte meg.

 

Jeg parkerer og går over det grønne gresset.

De først regndråpene har begynt å falle med så stor avstand at jeg er usikker på om det er regn.

 

Gravstøtten er fin.

Jeg kjenner noen tårer kommer fram også.

Litt som regnet, tårer med avstand.

 

– Du for i fra oss du da, far, tenker jeg inni meg.

Så vi må greie oss uten deg, men tiden din var der. Det er slik det er.

 

Mens jeg planter ned, tenner lyset og koster opp, har jeg en samtale inni tankene.

Det er på en måte trist og godt.

Godt å være der på kirkegården, pusle med det som er gjøremålet.

Være der alene med tankene, se rundt meg på alle gravsteiner.

All kjærlighet.

Blomster og lys for å hedre minnet til de som har gått bort.

 

Så var jeg ferdig.

Tok et bilde som jeg sendte til mor og søstrene mine.

 

 

Ønsker at lyset skal få brenne denne først høsten, helst hver dag.

Jeg er ingen kirkegjenger, men når det blir Alle helgens dag tenker jeg meg i veg.

Jeg har foreslått at kanskje er det en dag vi skulle samles og bare være sammen, alle.

 

Livet og døden.

Det hører i sammen.

En og annen gang er det greit å være i stillhet til den tanken.

 

Da jeg gikk tilbake til bilen regna det tettere, og det er snart helg, midt i uka.

 

 

 

Blåst litt bort

 

 

Et lite innlegg i kveld, fra i går kveld og litt fra i dag.

 

 

Mandag og i gang, men øynene samarbeider ikke.

Det er nok de som gjør meg noe utenfor.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg holder på med, det er kjedelig å ha det slik.

For jeg orker liksom så lite.

Eneste jeg har lyst til er å spise.

Mat, mat hele dagen.

Så slik kan det ikke fortsette.

Jeg føler bare ingen entusiasme.

Etter jeg har skrevet disse klagene ord, skal jeg legge meg.

 

I morgen er en splitter my dag.

 

 

I går kveld, etter vinden hadde blåst fra seg, så det slik ut.

 

 

Det var så vakkert at jeg måtte se på det lenge.

 

 

Blåste det mye hos deg?

 

 

 

 

Høst

 

 

Siste dag i september var kvelden til å leve på.

 

 

 

I går kom jeg hjem til dette.

Til det jeg viser her.

 

 

Det er da en tenker, nydelige høst.

I dag er vi over til den midterste høstmåneden.

La den være slik lenge.

La blada henge på trærne.

Og det har ingenting å si at temperaturen gjennom dagen, før sola var på tur ned, synte atten grader.

 

 

Nydelig fredag til deg.

 

 

 

 

 

Spørsmål om hvor atelieret ble av

 

 

Her om dagen spurte jeg om noen ønsket at jeg skulle skrive om noe.

 

 

 

Jeg fikk spørsmålet om hvordan det gikk med atelieret fra Fruensvilje.

 

Det var i 2018 jeg sammen med et par til leide et atelier.

Leide det et år.

Det lå en halv times kjøring fra her jeg bor.

Etter året var gått vurderte jeg det som et dårlig prosjekt. Jeg hadde vært der alt for lite, så å betale en fast pris i måneden samtidig med at det var så lite bruket, var bare dumt.

Så vi sa opp leieavtalen.

 

I fjor på denne tida, flytta lillesøster mi ut fra leiligheta i kjelleren.

Jeg hadde lyst til å prøve uten å leie ut, men at jeg skulle prøve airbnb nå i sommer. Men en del måtte kjøpes inn. Kopper, kjøleskap, dyner osv. Og at jeg kunne bruke det som verksted når det ikke var utleid.

 

I fjor sommer fikk jeg lufta og vaska mye stoff som hadde vært lagra i fjøset.

Her er stoffa stabla opp for å kunne brukes i kjellerleiligheta.

 

Tenkte å kunne kombinere maling, tegning og søm der…

 

Men så ble far sykere og sykere utover siste høsten, så det ble ikke mye tid til overs. Da han døde på nyåret trengte mor meg enda mer.

I tillegg ble det en del omstrukturering på jobb som krevde sitt.

 

Så alt i alt ble det lite overskudd til å prioritere det jeg ønsket.

 

Leiligheta står der.

Har brukt den som hjemmekontor.

Har tegna der litt.

 

 

Så håpet er at jeg får til å begynne å bruke det mer utover høsten.

 

 

Når alt det som har tatt tid i det siste, slutter å ta tid.

Har en formening om at det er både sunt, viktig, ja, kanskje nødvendig, å komme i gang.

Og så har jeg ønske om å kunne ha diskusjonskvelder der også.

 

Her er fra nyttårsaften, da vi var samla der nede til mat og musikk.

 

 

Så slik er planer og tanker rundt temaet atelier. Håp i hengende snøre, optimistisk tro på at det skal gå an og få til. 

Helst snart.

 

Takk for spørsmålet Fruensvilje

 

 

 

 

 

Bare litt ekstra

 

 

Lørdag hele dagen. Den skulle være fredelig, koselig og rolig.

 

 

Men før jeg durer i vei med å fortelle om alt som ikke blir som tenkt, linker jeg forrige blogg. Kanskje flere vil komme med ønsker hva jeg skal skrive om.

Gleder meg til å skrive om de to innspilla jeg har fått.

 

I dag våkna jeg til stikking i det første opererte øyet. Det gikk ikke over, men prøvde å sove videre uten å få det til.

Da jeg hadde vært våken et par timer, googla litt, ringte jeg.

Fortalte om nåler og gafler på øyet, ble enig om at jeg tok en smertestillende. Var det ikke bedre i elleve, tolv tida, skulle jeg ringe igjen.

 

For å si det slik, det ble tur til Trondheim i dag også.

For sikkerhets skyld pakka jeg en bag.

Det rann som en foss ut av det ene neseboret, så jeg tenkte renselse og betennelse.

Og det var betennelse, en liten betennelse, sa legen.

I det øyet som først ble behandla.

 

Men heldigvis ble jeg sendt hjem igjen.

Så i dag var det en snartur fram og tilbake med beskjed om å starte opp med drypping.

Akk, ja, helt rett fram skal det ikke være.

Jeg er hjemme og sønnen har drukna i vikingmusikk. Så her er det kraft, myndighet og rytmer. Vurderer stjernekamp.

Og snart blir det pizza.

 

Fin lørdagskveld.

 

Og så sende meg gjerne ønsker om om hva jeg skal skriver om på bloggen.