Å gå opp

 

 

Jeg bevilger meg lunsj oppe. Jeg er igang med å avslutte.

 

 

Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med. 

I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.

Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.

Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.

Tenkte meg ned for å ta et bad.

Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-

Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.

Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.

Men en kan finne på mye etter en er ferdig.

Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.

Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.

Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.

Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.

Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.

 

i dag er det en bedre dag.

Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.

Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.

Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.

 

Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.

 

 

 

 

 

Den vakreste sommeren

 

 

Søndag og slutten av juli. Slutten av ferie og slutten av ganske mye, egentlig.

 

 

Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.

Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.

Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.

 

Mellomste…

… og mor sjøl.

Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.

 

Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.

Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.

Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.

Enn å ha en egen strand uten innsyn.

Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.

Rusle ned og labbe opp, uten sko. 

I denne urskogen.

Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.

Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.  

I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først. 

Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.

 

I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.

Slutten på jobbelivet.  31. juli er siste dag.

Tenk det.

Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.

 

Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.

Sommeren før jeg ble pensjonist.

 

 

 

 

 

 

Det harde

 

 

Å være steingal, finne steiner, de harde, vakre, fargerike steinene som er myke av sol og vann. Og så harde.

 

 

 

Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.

Stein samlet inn i minnenes rike. 

Vakre steiner.

Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.

Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.

Kuppelvika på Ørlandet.

Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.

I å lete etter steiner.

De vakreste.

Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.

 

Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.

Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.

 

 

 

 

 

Bading og besøk

 

 

 

Så kom regnet. Det gjør godt etter uker med sol. 

 

 

 

Det er ved slutten av ferien. Mandag er det jobb, om enn i kort tid. Bare noen dager før ny ferie. 

Mellomste datter, som reiste hjem i dag, har laga seg en badekalender. Hun hadde bada hver dag i to uker. I dag kom vi oss også uti, sjøl om det var regn i lufta og skodda hang nedover fjellsida. Vi bada i varmt sjøvann, svømte mange ganger fram og tilbake i renna mellom tangfloksene.

Før vi gikk barføtt opp gjennom skogen. 

Sjøl vet jeg ikke hvor mange badedager det har vært etter hverandre, men det har vært bading bort i mot hver dag for meg også. I lengre tid.

Når jeg ser på bilder får jeg svaret, jeg har badet hver dag siden 12. juli, nær så 17., da var jeg på Berkåk med en og henta to, noen reiste og noen kom med tog.

Og siden 15, juli har jeg hatt fra en til flere folk i huset. Så blogging har det ikke vært tid til. 

Det har vært sommeren sin.

Og enda er den ikke ferdig. Men nå blir det roligere i huset.

Jeg tror at nå skal jeg rekke mer både lesing og skriving her inne.

 

Men i kveld er jeg for trøtt til et lengre innlegg.

 

 

 

 

 

Utefor mitt soveromsvindu

 

Sent, sent, etter at natten var kommet godt igang, så jeg ut…

 

Utenfor mitt soveromsvindu blomstrer en rose. 

En prestgårdsrose.

Den står og lyser opp i sommernatten.

Jeg vet den lukter godt. 

Kanskje skal jeg ta inn en bukett. 

I morgen. 

La duften spre seg i stua. 

Den er nesten borte i alt gresset. 

Den kom en gang fra en velpleid hage. 

Fra en hage som tilhørte enker etter prester. 

Som senere ble min mormors barndomshjem fordi faren hennes kjøpte huset da de ikke reiste til Amerika. 

Der voks hun opp med prestgårdsrose i hagen. 

En hage rundt et hvitt hus ned store rom og høyt under taket. 

En gang for over hundre år siden. 

Hun tok nok med seg en stikling av rosen og plantet i sin hage etter hun giftet seg. 

Og moren min gjorde det samme. 

Jeg voks opp med prestgårdsrose i mitt barndomshjem. 

Nå står mitt eksemplar av rosen å blomstrer i sommernatten og forteller sin historie. 

 

 

 

 

 

 

En natt og en dag

 

 

Vakre dager og gode temperaturer flyter forbi. Det er slik at en nesten ikke kan tro på det. 

 

 

Enn å være så heldig at finværet startet samtidig med ferien min. Med tidenes sommer. Temperaturer, som ikke bruker å være framom på Nordmøre, dag etter dag.

Og nettene…

Som fløyel og fløte.

Disse bildene tok jeg ved midnatt, egentlig hadde jeg ikke lyst til å legge meg.

Så våkner en til en ny fantastisk dag. 

Jeg prøvde meg på noe utearbeid, plante ned og slikt.

Her er løpestikke og mandarinmynte, mener jeg, som jeg setter ned i en krydderbed.

Det var veldig varmt å bære jordsekker, så måtte slutte ganske raskt.

Ellers har dagen vært rolig, men da floa nærma seg toppen, tok jeg på meg fjellskoa.

Filma den uframkommelige veien og sendte ut, for bare å oppdage jeg hadde gått meg fast i rotvelter, råtnende tømmerstokker og vegitasjon. Jeg kom meg på rett vei og jeg kom meg ned til sjøen. 

Nå er det tredje dagen på rad jeg kommer meg ned for å bade.

Det blåste og klegg svirra lufta rundt meg og satte seg på meg og beit.

Det var bare å komme seg ut i sjøen.

I dag føltes det enda kaldere, fordi jeg var så varmet opp på turen ned.

 

Det ble flere turer uti.

Inn i mellom satt jeg i sol som ble sila gjennom løvverket. 

 

Det tror jeg er bra med tanke på at sola tar såpass bra, så det er ikke så vanskelig å bli brent.

Heldigvis har det gått bra hittil.

 

Mens jeg satt der på en stein med beina i sjø og tang…

…kjente jeg noe som krisla meg på foten. Det er en krabbe som krabber over beinet mitt.

Noe slikt har jeg aldri opplevd før.

 

Hadde bestemt jeg skulle lage meg blomkålsuppe til middag. Jeg får satt den på koking, så legger jeg meg pladask på solsenga og sovner.

Våkner av telefon.

Plutselig var jeg innhenta av verden. Sønnen ville komme i morgen, noe som er koselig. Hjemmetjenesten ringer om at mors kjøleskap må avrimes og varmepumpa støvsuges. Midt i dette ringer en annen telefon som nok er jobbrelatert, men da jeg ringer opp blir den ikke tatt, så kanskje vekommende hadde fått vite jeg har ferie. Minste søsteren min ringer om at hjemmetjenesten hadde kommet mens hun var det og sagt jeg hadde ringt!? Noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde blitt oppringt.

Og på onsdag har jeg middagsgjest og på torsdag skal jeg opp til Berkåk for å hente yngste og hennes kjære.

Det ble for mye å våkne til, følte meg skikkelig forvirra.

 

Men jeg skjønner jeg bør dra inn til mor tidlig på dagen i morgen og jeg vet hun ikke blir glad for at jeg drar tidlig. I tillegg syns jeg det er grusomt med oppgaver, utføringer og travelhet i denne varmen.

Jeg har trivdes skikkelig med dette å ikke skulle noe, bare loffe gjennom tilværelsen. 

Misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad for at barna kommer og gleder meg til det.

Det ble bare så mye forskjellig på en gang. Så i kveld tror jeg det blir en tidlig kveld. Orker nok ikke å begynne å jobbe nå.

Og huset er i feriemodus…

Men støvsugeren må nok fram her også. Og jeg som ikke har et godt forhold tll støvsugeren. 

 

Likevel, netterne er fine og dagene er bare så nydelige.

 

Har du det fint der du er?

 

 

 

 

 

En rosa historie

 

 

I kveld skal jeg fortelle en rosa historie, samtidig slår jeg to fluer i en smekk. For historien skulle fortelles uansett…

 

En rosa historie.

Så når Utifriluft byr opp til «rosa», kan denne historia være svar på det også.

Og jeg ser det, jeg bygger opp for mye nå. For dette er ingen historie i den forstand at den er spennende eller noe slikt…

 

Den handler bare om sommer, glede og nytte.

Sjøl om det ikke er bare, bare -.

 

Jeg skrev om det her.

At jeg ville plukke rødkløver.

Og for noen dager siden traska jeg nedover gårdsveien og sanka rosa blomster. 

Da jeg kom inn la jeg blomstene i tørka og satte den på.

De ble ikke så rosa lengre.

Jeg testa ut en kopp med te.

Den smakte sommer, glede og sunnhet.

 

På google står det at rødkløver er bra for;

Hormonell balanse: Fytoøstrogener i rødkløver kan bidra til å lindre plager i overgangsalderen som hetetokter og nattesvette.

Blodrensende: Rødkløver antas å kunne rense blodet og fjerne avfallsstoffer.

Luftveisplager: Den kan virke slimløsende og krampeløsende, og har tradisjonelt blitt brukt ved hoste, bronkitt og kikhoste.

Fordøyelse: Rødkløver kan ha en positiv effekt på fordøyelsen.

Hudproblemer: Den har blitt brukt ved lettere hudproblemer.

Jeg har også lest at det skal være bra for mensplager. 

Verdt å høste inn, tenker jeg.

 

 

 

Tang, sjø og mange grader

 

 

Det var godt med middag, mat som passa veldig godt til en slik fantastisk dag.

 

En dag jeg skulle bruke bare meg. Jeg sto opp til en sol som stråla fra en skyfri himmel. Hengte ut sengeklærne til lufting og åpna armene for dagen. 

Når jeg ser på YR, viser appen en drøm. Dager med sol og tempreturer som får det til å krølle seg i lykke. 

Og så ha ferie i tillegg.

Det er så mye jeg kan gjøre. I går fikk jeg kjøpt løpestikke. Den skal stå ved rabarbraen, der det vokser uhemma med ugress.

Så jeg gikk igang, fikk fjernet en del – men små tre vokser opp også. Fikk tatt opp rabarbraen i samme slengen. Når det er så fullt av andre ting enn det ikke skal være, blir det mindre av rabarbra. Jeg fikk tatt inn det som var. Nå står det i kjøleskapet med sitron, sukker og ingefær, skal stå der over natta. I morgen blir det syltetøy av dette.

Jeg fikk også satt ned de siste potetene, men er nok i seneste laget. Da jeg holdt på med dette ble jeg angrepet av klegg. Jeg ble ferdig, i full fart kan en si, men bør nok dekke over mer jord.

Det lå en enslig brun banan på kjøkkenbenken. Den fikk bli til bananpannekake.

 

Så fant jeg fram bikinien og tok på støvler. Og ja, skjønner det kan høres ut som en merkelig kombinasjon.

Men jeg skulle ned til sjøen og veien er mildt sagt variert.

Og så lå den foran meg, sjøen med krystallklart vann.

Det viste seg vannet var perfekt, friskt, men ikke kaldt.

Jeg begynte å kaste bort tang og fikk laget meg en fin renne til å svømme langs.

Jeg kunne ha bodd i sjøen, jeg svømte, jobba med tangen og livet kunne ikke være bedre. Skikkelig sommer.

Så fint at alt føles helt perfekt.

Telefonen ringte, om jeg ville bli med og spise – men jeg avsto. Ville være ved sjøen så lenge jeg kunne.

Men til slutt mått jeg opp igjen, det var da jeg oppdaga at støvler på fuktige føtter ikke var så greit. Det ble vakum inni støvelen og jeg var temmelig oppgitt av dette strevet.

Neste gang blir det ikke støvler.

 

Så gikk turen opp igjen. Gjennom jungelen.

Og middagen ble kryddersild, mandelpotet, rødbeter, koka nykål, kokt egg og rømme med et glass øl til.

Helt perfekt det også.

Fin lørdagskveld til deg.

 

 

 

 

 

En frifredag framom

 

 

 

Det fantastiske været fortsetter. Vurderer dagen. Har hatt en økt med meldinger hit og dit.

 

Litt stress i kroppen på en fredag i ferien.

En uke med ferie overstått.

Litt trøtt etter en forsåvidt sen og hyggelig kveld.

Søskenbarntreff med severing av hjemmelaget sildtyper, der mandarinsild ble en av mine favoritter.

Vi som voks opp i ei lita grend. Vi var barn fra den første ble født i 1947 til den siste i 1977, tretti år med barndom. Alle var ikke med, men et utvalg av oss. Vi hadde et lignende møte for tre år siden og nå var det snakk om at vi måtte ha det snart igjen.

 

Dagen i dag vurderer jeg å ta en runde som innebærer mange ærend.

Tror jeg bare får sette i gang med dagen, kjenner jeg har uro i kroppen.

Så har nok best av å utføre litt i dag.

 

Riktig fin fredag.

 

 

Slaffetempo

 

Halv syv sto jeg opp, men hva hadde det å si. En ny solfull dag sto klar til å brukes.

 

 

Jeg måtte også ned til veien for tømming av papiravfall. Litt kjølig så tidlig. Men lyset, sommeren og sola.

Jeg stoppa opp og så på all rødkløver. Jeg måtte ut og sanke, tenkte jeg.

Nå ble det heller ikke i dag. Men mye bra i rødkløver, så bør få tatt inn og tørka en del.

Sol som skinner gjennom blader. Gleden over dette.

Ved inngangsdøren har blomstrene fått fart på seg. De vokser.

Dagen går. Får blant anna vaska en dunpute. 

Så tar jeg og bretter ut solstolen, setter meg ned for å lese. 

Men jeg sovner.

Etter middag legger jeg meg på solsenga, sovner i den også. Så i dag ble en virkelig slapp-av-dag.

 

Nesten…

 

Jeg får skrevet mail til to snekkerfirmaer om tak og vegg på huset, må finne noen som tar oppdraget på et utslitt hus.

Får også jobbet litt med den nye pensjonistframtida. Meldte fra til Klp, regnet på skatt og fikk to vidt forskjellige svar.

Snakker med lillesøster som er bekymra for varmen hos mor. Sier til henne at jeg kanskje ikke drar dit i dag. Men har ikke samvittighet til ikke å gjøre. Sender melding og får vite at lillesøster har dratt også.

Da blir jeg hjemme, går ut av bilen og virrer litt…

Noe med bestemmelser og planer.

Går så ned for å hente opp papirdunken.

 

Går over veien -.

 

Plutselig er jeg på tur nedover jordet. Graset vokser høyt og hullene i marka etter kyrne er dype.

Det går heldigvis bra, ingen benbrudd i dag. Skogen har den samme utfordringen, at en ikke ser skogbunnen.

Men på en tue vokser gauksyreblad i mengder.

Hilser også på en uutsprungen tistel.

Så ligger fjorden der.

Da jeg gikk nedover tenkte jeg litt på bading. Men fjæra gikk nesten helt til det sjøbunnen går bratt nedover.

Ute på sjøen toppa bølgene seg hvite.

Sjøen slo mot berget og speila et fargespill.

Sjøl satte jeg meg ned i sanden, så på steinene.

Fant noen som jeg lekte meg med.

Før turen gikk opp igjen. Sol som filtreres i en bregne.

Turen gjennom skogen gikk bedre enn frykta.

Det samme gjorde den bratte enga med alle hullene.

Oppe igjen smakte det svært godt med et stort glass vann.

 

Godt med en slik rolig dag der dagen fikk rusle avgårde i sitt eget tempo.

Men i morgen må jeg handle for mor. Og så er jeg bedt på et lite søskenbarntreff om kvelden.

Det blir nok trivelig.