Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Når var det? Jeg blar meg tilbake i arkivet. Sju år siden…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke det at det nødvendigvis er så mye. Det spørs bare hva det gjelder.

Et barn er fortsatt et barrn. Men en datamaskin begynner å bli gammel.

Tilsynelatende fungerer den.

Ennå.

Men den har noe lugging. Slår seg plutselig av. Må være knytta opp til nettverket. Hopper i teksten, plutselig skriver den et anna sted den ikke skal. Ikke alle tastene virker like godt.

Det er flere år siden jeg var framom der jeg kjøpte den og fikk vite den var egentlig klar for utskiftning. Batteriet var for dårlig.

Derfor den må være på strøm hele tiden nå.

Strømkabelen sitter dårlig og ramler lett ut. Men det verste er at kabelen er veldig slitt og egentlig skummel.

Nå bruker jeg for det meste å koble den helt av strøm når jeg ikke jobber på den.

Her er et innlegg om da jeg fikk den i hus. En augustkveld i 1919 skulle jeg til å skrive, men det var vel det året besteforeldrene mine gifta seg. 2019 er nok et mer korrekt årstall.

Så da dukker det opp et spørsmål om den videre veien…

Maskina kan komme til å knele. Den har bilder fra mange år samla på hardisken. Jeg bør foreta meg noe før det skjer noe uopprettelig.

Så da er egentlig det største spørsmålet; skal jeg fortsatt ha Mac eller skal jeg gå for PC?

Den største grunnen til spørsmål er så klart økonomi, for PC er rimeligere.

Uansett hva jeg velger blir det mye jeg skal finne ut av. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg skal ha skriver. Det siste året har jeg levd uten det og det går greit for det meste. Men kjenner på at jeg bør ha det. Men det har ikke noe å gjøre med valget av maskin.

Så her kommer hovedgrunnen til innlegget, har dere råd å komme med. Akkurat nå ber jeg om den ekspertisen som finnes her inne og råd?

Hva tenker du?

♥

Altså mandag og flekkete vær. Solflimmer og inn i mellom skyer som vil gi fra seg nedbør.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter her og spekulerer. På mat, på handling og på dagen slik generelt. Og tenker jeg lengre er den historie.

For dagen starta seint og natta like så.

I går gjorde jeg noe jeg aldri hadde gjort før; benka meg frivillig foran tv’n bare fordi jeg var norsk og ballen er rundt. Jeg trodde en gang jeg hata forball, men det viste seg om at det bare handla om et dårlig ekteskap.

Så jeg satt godt, hadde laga meg god mat og kom med noen halvkvalte utrop. For på dette feltet er jeg ganske så forknytt, har det ikke bare med å rope ut. Husker det samme problemet for mange år tilbake da eldstemann spilte forball. Fryktelig vanskelig å gaule ut, men det var mange nok foreldre som ikke hadde det problemet. Jeg ble veldig facinert av begrepet «min unge» til tross for at det var et lagspill. Mange som bare så sin egen unge.

Nå skal det sies at om kampen i gårkveld syntes jeg nordemenn hadde ballen mest, og de holdt seg mest på sin egen banehalvdel og sentra til hverandre. Jeg syntes målmannen gjorde en veldig god jobb og at det var ganske fantastisk å vinne.

Så nå har jeg spurt meg sjøl om jeg bør se neste kamp…

Den mot England.

Er ikke sikker.

Men det er mandag. En helt ordinær mandag. Fri og valgfri, men må nok likevel.

Tenkte ut å dra på jordsekker og kanskje blir det.

Mor ønsker meg hver dag, det blir for mye. Jeg blir fryktleig sliten av å snakke med et menneske som hører så dårlig som henne nå. Men jeg vil hun skal ha det bra også. Så kjører meg nok en tur. Men vet det vil gå mange timer, bare kjøring fram og tilbake tar en time.

Føler på litt mer bevegelsestrang i dag. Mens jeg har skrevet har jeg vært til og i fra. Gjort øvelser, vaska kopper, gitt kattene mat og en del mer av slikt småplukk. Nå skal jeg sette det endelige punktom, for dagen går i ubønnhørlig tempo.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

Hvor er energityvene… 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

♥

Nå er det fredag. Vi har værvariasjoner. Sommer! Det er det stykket.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.

Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.

I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.

Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.

♥

Is skal jeg ikke spise, tror jeg. Men ellers er jeg der.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Den som ikke har en plan, bare klappe katta og spiser is, slik starter Reiseradioen i dag.

Jeg har ingen plan og sitter og klapper ene katta. Men isen får være.

Ute regner det utrøstelig. På YR skal det ha holdt opp nå.

I går var det varmt med innslag av sol og ellers regna det. Da sola gikk bak fjella tok jeg meg en tur opp til Lykkens plass.

Det var det.

Livet renner forbi som en bred elv.

I dag har jeg faktisk gjort litt, vasket bestikk…ikke mer. Og det er fortsatt mer å vaske. Jeg har feiet en 1/4 del av stua før jeg satte meg.  

Jeg vet ikke om jeg er så sl..en fordi jeg gjør så lite eller om jeg gjør så lite fordi jeg er så sl..en. Mora mi og søster mi mumla om at det skulle ikke være slik. Og jeg vil ovehodet ikke at det skal være slik.

Tror jeg venter på at jeg skal komme meg mer ut, være mer aktiv, for da blir det bedre, tror jeg.

Det er litt som høna og egget.

Hva kommer først?

Og ute dropler det og regner.

Jeg er også redd planer.

Blir så lei for at de strander så fort. Til og med vitaminene jeg skulle ta greier jeg ikke å få til. Men jeg tror og jeg tror, tror jeg skal klare og jeg tror, jeg tror på sommeren.

Så dette ble et innlegg om mandags morgen blues.

Og har jeg sagt at det regner…

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ny dag, like grå. En dag er en dag. Ny og likt alle dager. Her er ingen planer på blokka.

Jeg gikk i møte med natta uten vekkerklokke, som vanlig. Sov lengre enn langt, klokka hadde så vidt passert 9.

Det var bare å kome seg opp i en viss fart. Og ut i regnet. Dag for restavfall, så måtte trille dunken ned til veien.

Tror gårsdagen enda satt i kroppen. For da jeg kom hjem var det så godt å være hjemme at jeg ikke la meg med en gang.

Har prøvd meg på serier jeg ikke har sett, først prøvde jeg den fra finansmiljøet, Exit. Den er bare ekkel, uansett om det er noen som lever slik, som faktisk ikke gjør det det minste bedre. Der penger er på toppen og moral på bunnen. Der egoet får innta gedigne dimensjoner og jeg ikke kan forstå at de manllige karakterene må ha avarter av sosopatiske personligheter.

Vet ikke om jeg ble underholdt, at jeg bare ble nedstemt av hele greia.

Den neste jeg prøvde var en nyinnspilling av Tjorven, 60-tallets glitrende sommer i svensk skjærgård. En serie som fungerte ut fra datidens tidsånd, men som nå var flytta fram til vår tid med pollitiske riktige tilsnitt. Det var nok prøvd  å tilstrebe en viss likhet med hovedkarakterene sannsynligvis, Tjorvens utseende – men hun var en tynn unge, ikke den mer kraftige ungen fra den gang da. Pelle var like hvithåra, men Malin hadde blitt mørk. Muligens fungerer det for de som ikke har sett serien, Saltkråkan i vårt tidsbilde.

Jeg som opplevde den opprinnelige ble det nok en blek kopi i moderne drakt.

I går kveld prøvde jeg atter en serie, Vikingene som gikk for noen år siden. Norsk. En viss humor er det at vikingene, karakterene, snakker som mennesker av i dag og har pesonligheter fra vår tid. Men vet ikke om jeg orker den heller, det blir så til grader en bruk av tiden, mens en venter på døden, liksom…

Tror jeg velger å gjøre andre ting.

Men mor og jeg feira jonsok med å tenne bål inni ovnen, for det var surt og kaldt hos henne. Med rømmegrøt og spekemat ble det bortimot uutholdelig. Da jeg skulle rydde var det nesten umulig i varmen. Paradoksalt begynte jeg å kaldsvette. Fikk lufta ut noe av den verste varmen, det var faktisk for varmt for mor også.

Lillesøster fikk nye anfall av smerter og kom ikke, så jeg kjørte oppom henne med grøt og handla et par ting på butikken for henne.

Ble også en lang telefonsamtale på turen hjem, kjørte inn til siden slik jeg fikk konsentrere meg. En bekymring som ekskalerte for mange år siden og som aldri ble bedre. Som har gitt meg gode muligheter til å jobbe med redsel og frykt. Når en til slutt tenker at kunne det ikke komme et menneske som har forstått…

Når det mennesket kan virke som dukker opp, da må en være lydhør.

For livet har sine krumspring, mens vi må finne oss i å leve det bit for bit uten å forstå mer enn knapt nåtida. Og det er nok bare den vi skal prøve å forstå.

Så da jeg kom hjem måtte jeg ha litt tid før jeg la meg.

Og i dag er en ny våt dag, det regner og regner.

Og jeg tenker bare å være hjemme.

Være inne.

Bare gjøre det jeg har lyst til.

Bare det.

♥

Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

♥

Sola blåses flagrende inn i stua. Jeg ble stoppa i videre planer, så nå kan jeg bare sitte her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det siste døgnet har hatt et en skikkelig samling av forskjellige følelse. Det kan ta på å besøke fortid i nåtid med denne blandinga det kan bli.

Men jeg skal ta det kronologisk. Fra jeg starta bilen og var på tur.

Og dagene var dørgende våt. Og noe av trafikken var uutholdig treige. Men jeg var til slutt framme. Han som jeg tidligere var gift med hadde utstilling av maleri, mellomste datter skulle synge og yngst skulle kore. Eldste skulle komme, men han kom ikke.

Og regnet pøste ned.

Det var kommet noen besøkende.

Siden kom det flere, men ingen mengde. Tror nok at regnet ødela for at folk kom. Jeg fikk snakka med et par som var med i kunstforeninga da jeg var med og det var artig å møte igjen folk.

Jentene og kjærestene hadde stekt vafler og laga en kake som folk kunne forsyne seg med.

Mellomste hadde satt sammen noen av sangene hun har laga der yngste var med på flere. I regnvær satt de barfot og sang.

Og konserten ble tatt godt imot av de oppmøtte. 

Rundt omkring på huset var det hengt opp bilder.

Jeg spurte siden om jeg kunne få gjøre et intervju og legge ut på bloggen og fikk ja til det. Så det innlegget kommer i løpet av uka.

Jeg var bedt på grilling etterpå. Mellomste og jeg kjørte bort til en butikk for å kjøpe noe vegetabilsk til grilling også. Så satt vi der da, i regn og en sol som også fant ut den skulle komme innom. Vi satt uansett tørt under tak.

Jeg ble spurt om jeg ville overnatte og valgte både overnatting og et par glass vin. Vi hadde en trivelig kveld.

Men da jeg la meg hadde nok dagen, opplevelsene, minnene og tankene gjort det helt umulig å sove. Så det ble en urolig natt.

Etter kaffe, en vaffelplate og et intervju takka jeg nei til middag, samtidig som jeg takka for meg. Jeg måtte komme meg hjem til pusene og mor hadde ikke hatt besøk på to dager.

Turen tilbake over fjella gikk fint.

Jeg laget meg middag og gjorde meg klar til å kjøre til mor. Da oppdaga jeg at kortholderen var borte. Serfikatet var også borte fra appen og ikke gikk det å laste ned. Feil på sever fikk jeg beskjed om. Så etter og ha lett i gjennom lommer, vesker og bil måtte jeg bare gi opp.

Kanskje like greit, for kjenner at opplevelsene har tatt på. Sjøl om jeg storkosa meg med døtrenes konsert, det var trivelig å møte tidligere kjente, god mat og koselig samvær, så kom et streif av levd liv, tristhet over at noe kunne vært bedre og at livet ikke bare er en dans på roser.

Slik sett er det greit at jeg ikke dro til mor, kjenner det skal bli skikkelig godt med en tidlig kveld. Og så håper jeg at kortholderen dukker opp i morgen, om ikke blir det en jobb å få bestilt opp alle korta.

Fin, fin søndagskveld, håper helga di har vært god.

♥

Sier hun som har begynt å friske på engelsken. Men holder meg til et norskt innlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er Duolingo som er tatt fram. Jeg må gå om svensk, så til tross for at svenskt er likt norsk er det ikke norskt nok. Har starta veldig enkelt, mulig jeg må gå opp i grad.

I dag regner det, plask, plask sier hjula på bilene som kjører forbi. Snart skal jeg også ut på hjul. Regn er bra, men dumt akkurat i dag.

Jeg har lovet å steke vafler hos faren til barna. Han skal ha en utstilling ute. Mellomste skal ha konsert, men så var det dette med folk da. I den våte, grønne dagen som heter lørdag, orker de å traske utenfor alfarvei?

Det er Orkdalsdager og masse som også skjer i sentrumsgata.

Jeg tenkte jeg skulle rekke en del før jeg reiste, men orker ikke stresse. Regner vel med at eldstemann ikke blir med utover. Han tåler nok å se et uperfekt hjem, men flauere om kjæresten skulle bli med.

Jeg greidde ikke de golva jeg tenkte i går, men fikk satt ned ertene. Resten av plantene tar jeg med til døtrene, har lovet de det.

Det er altså en våt, grønn lørdag. Men det er sommer og det er bare å omfavne alt været som kommer.

Ønsker deg en fin lørdag.

♥