Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En ny dag strekker seg utover. Mandag heter denne dagen. Og jeg er med.

Det er godt og vakne. Det er stille i huset. Hører noen biler passere.

Jeg går ut på badet. Det romsterer inne i håndkleskuffa.

Det kan virka som skuffa må ha pause fra sin gjerning en stund.

Som håndkleskuffe.

To puser har funnet veien i bakkant og syns det er et fint sted å sove. Skuffa gir dem nok en trygghet.

De har vært redde.

Ikke godt å bli tatt ut fra sitt kjente, bort fra moren sin, bort fra alt som er trygt.

De har vært salrygga med korte føtter og hengende hale.

Pusene.

– Har dere gitt dem navn, ville jeg vite da jeg henta dem.

Jo, de hadde det.

Den med den tegna streken kalte de Susi og den med rosa nase hadde fått navnet Marie.

Jeg hadde vært inne på navnene Siri og Sara fordi tegningene i ansiktet kunne ligne på en I og en A.

Ja, men hun heter det, fikk jeg tilbakemelding om, altså et menneske i omgangskretsen.

Jentene mine, de med to bein, var ikke helt fornøyd med navnene.

– Men vi venner oss til det, sa de enkelt. Og slik er det. Man venner seg til navnene.

Så får vi se om det blir slik eller slik-.

De kom hoppende ned i bakkant av skuffa. Da jeg hadde kommet ut på badet.

Det er artig å se utviklinga.

Fra min side får de bruke tida til å bli kjent.

De har vært skygger, funnet alt de kan gjemme seg bak eller under.

Og jeg har vært farlig.

Vi har hatt gårsdagen hjemme.

Og det var ut på dagen det første store framskrittet skjedde. For etter hvert ble de nysgjerrige. Hovedsakelig var det henne med rosa nase som var mest på. Hun med mørk nase var nesten ikke å se.

Rosanasen står nedenfor og ser opp på meg, tydelig kontaktsøkende.

Og så skjer det… hun hopper opp i stolen.

Til meg.

Det blir en kosestund. En lang, lang kosestund.

Etterpå hoppa hun opp flere ganger.

I dag, da hun kom ned fra håndkleskuffa var hun mer engstelig.

Da trådte den andre fram, hun stilte seg ved beina mine og VILLE ha kos.

På nytt og på nytt.

De har funnet seg et vindu på stua, der hopper de opp på tegnebodet og så opp i vinduet, de vil se på uteverden.

De har funnet fram til hjemmet sitt.

De både spiser, går på kassen og leiker sammen. Jeg har ikke funnet fram så mange leiker. Bare en mus som piper, den er i størst laget.

Men nå skal jeg finne en stokk og knytte tråder i og henge over to stoler.

Eller ganske snart.

For ennå må de lukte seg kjente i sitt nye hjem.

♥