Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.
For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.
Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger i det siste.
Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.
Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.
Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;
At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.
Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).
Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.
Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.
Så jeg må til å ta styring.
I dag var tiden kommet for å ta tak.
Begynne.
Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.
Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.
Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.
Så enkelt.
Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.
Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.
For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.
Regner med de fleste har opplevd lignende.
Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?
♥
Jeg har måtte ta grep flere ganger. Ikke minst da jeg sluttet å jobbe og fikk mer tid. Det var flere som hadde forventninger og meninger om hva jeg burde bruke den ledige tiden til.
Er ganske håpløst at andre skal mene hva du skal gjøre… Folk ass.
Å ja, du er ikke alene om det. Opp gjennom årene har jeg visst skrevet om det mer enn en gang på blogg! Vi må ta tak og «styre» skuta selv, uansett hvor ekkelt det kan være. Lurt med en legetime. Klemsiklem
Det har du nok, ja. Vi må det, styre. Det som blir det beste for oss sjøl.
Greit å sjekke når kroppen begynner å gi signaler. Klem 🙂
Det hender nok at jeg må skifte retning også, men det kan sitte langt inn å innse det. Så fint at du har funnet rattet, og skjønt at det befinner seg rett foran deg! ❤️
Det er ikke alltid en skjønner at en må forandre med en gang. Tror jeg bare krafser på rattet 😀
Men må nok gjøre noen endreinger <3
You can do it‼️🤗
Yes, I can <3