Vi står foran den stille uke. Jeg tok bilen og trilla over fjellet.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Været er beint ut ustadig. Sola er framme, så regner det og vinden rusker også.

Jeg måtte på apoteket. Tok meg en tur innom en matbutikk også. Plutselig ringer telefonen, den ligger i handlevogna.

– Har du vært på Extra i dag, spør stemmen.  

Jeg svarer at jeg fortsatt er her.

Hvilken reol er jeg attmed er neste spørsmål. Det viste seg at kortholder med alt hadde falt ut. En kunde hadde funnet den og levert den i kassa.

Det gjorde ikke dagens følelse av forvirring bedre.

Jeg fant ingen ting.

Gikk på kryss og tvers i butikken, fram og tilbake. Varene jeg tenkte å handle inn så jeg ikke.

Så var en lettere forvirra person. Tenkte med nedom en annen butikk, men det fikk være. Dette holdt for meg i dag. 

På tur hjem stoppa jeg på fjellovergangen, så klokka straks ble 11.11. Parkerte for å meditere.

Foreslo for søstrene mine at vi kunne ta med oss mor ut for å spise i dag. Den ene søsteren hadde ikke råd og den andre svarte ikke. Men godt bare å kjøre hjem og ha en stille dag.

I går fikk jeg endelig bestilt frisørtime til mor og meg.

Mor var glad for å høre det.

Det er ikke bare på butikken jeg føler meg forvirra. Jeg føler meg forvirra om dagen.

Det humper og bumper. En vet ikke om det går rett opp eller rett ned. Om det er komfyren som viser tegn på å takke for seg, eller at fra å syns dårlig til å bli eksponert. Føler at at jeg ikke vet hva som blir det neste. Som om tida er i uforutsigbar. At den urolige situasjonen i verden har flyttet innom mine vegger. Som jeg befinner meg i en malstrøm. Jeg vet ikke om det går hit eller dit. Om jeg lander mykt eller hardt.

Føler du at det i perioder skjer masse, både på godt og vondt, uten at du løfter finger, uten å ha noen påvirkning?

♥