Mandag og valg

 

Jeg har stemt, men savner ett parti. Det er alt jeg skal si om den saken.

 

 

For det er mandag.

Og jeg skal prøve meg på igjen.

For det ble en skrivepause. Lyset ble for sterkt med alt på nett. Sjøl om jeg kan lukke ett øye og fungere rimelig greit.

I morgen er det kontroll på det stakkars øyet mitt.

For det blir virkelig herjet med. Ikke mindre enn tre remedier skal inn på det i løpet av en dag, det meste flere ganger.

Og så om ikke dette er nok, så falt en plombe ut av en tann og medisinfri som jeg er av de opprinnelige plagene, begynner ledd å gjøre seg gjeldende.

Så her kom alle plager ut på en gang. Så da kan vi være ferdig med slikt.

 

Eller…noe vil kanskje sive fram.

 

 

I hvert fall er jeg superheldig. Som du kanskje har registrert har jeg mellomste hjemme. Det er så trivelig.

Akkurat nå, i denne stund, skal hun følge en forelesing på nett. Morsomt, for da får jeg også med meg forelesningen.

Ellers reiser hun tilbake i dag. Men det har vært, og er fortsatt, helt nydelig å ha henne hjemme. Sjøl om hun sliter med en prolaps i ryggen, så det er vondt å se på hvordan hun har det.

 

Det er rart å bli satt så til sides midt i en opptrapping etter ferie. Alle møter og planlegginger som må flyttes og settes på vent. Og på et vis, når en ikke kan noe annet, så er det godt bare lene seg tilbake og forstå at en kan ikke gjøre så mye annet.

Vi skulle ned i leiligheta nede, for å tegne. Men vi var nok for redusert.

Ikke for det, mellomste begynte å lage musikk da jeg var inne til første operasjon. Hun satt ute og venta. Teksten skrev hun etter hun kom hit. Hun var litt usikker om hun skulle poste den på lørdagen, en litt krevende dato. Da hadde hun filma ute og var helt kaputt etterpå.

 

I hvert fall syns jeg den er veldig artig, passer veldig godt på en valgdag, vil jeg si, og debatter man får med seg.

HER deler jeg produktet hennes med dere. 

 

 

Nå skinner sola inn gjennom vinduene.

 

 

Veldig godt å se den etter mange og lange regntunge dager. Dager til å bli våt helt inn til sjelen.

 

Framtida møter oss i ett.

Noen dager er slike og noen dager er sånn.

For å bruke mellomste sine ord; “vi e“.

 

 

 

Gjesteopptreden fra midterste rille

God kveld. Min kjære mamma har bedt meg om å skrive et gjesteinnlegg. Dette fordi hun er blitt en enøyd banditt.

 

 

Nesten iallfall. Dere som leser har sikkert fått med dere reisen på sykehuset, hvor den første operasjonen for fargesvak fugl ikke gikk så godt som den skulle. Heldigvis gikk operasjon nummer to bedre. Men hun sliter med synet på det øyet i etterkant, og lyset fra pc-skjermen blir for skarpt. Derfor er jeg, midterste datter ved navn Asbjørg, her som en reddende sjel og beroliger alle som har lagt merke til hennes fravær. Kanskje noen har vært bekymret. Kanskje noen til og med har mistet nattesøvnen. Frykt ikke lenger! Hun har det godt, og synet er kanskje litt bedre i dag enn hva det var i går. Forhåpentligvis vil prosessen med bedring gå raskt og smertefritt. Og snart vil hun kunne se til månen igjen.

 

 

Vi har kost oss i hverandres selskap. Ble med henne hjem igjen etter sykehusoppholdet på torsdag. Selv har jeg prolaps i korsryggen, så vi er litt av en duo. Den ene blind og den andre halt. Utfyller hverandre. 

 

Nå som jeg sitter her og har all makt over mors blogg, blir jeg fristet til å skrive både det ene og det andre. Noen hemmeligheter har jeg ikke, men her om dagen kom jeg over et dikt i en bok jeg ikke husker navnet på. Teksten var kort, og gikk noe sånn som dette:

 

“Den som holder hodet akkurat over overflaten ser ikke hele isfjellet”

 

Når jeg leser det nå så ser jeg at det var overhodet ikke slik diktet gikk. Men essensen er den samme. Jeg liker dikt, og jeg liker ord. Ikke så ulik fra min mor. Jeg tror at hun en gang blir en forfatter. En skribent som vil bringe mang en latter. Og ord til ettertanke. Kanskje.

 

Runder av med et spørsmål: har du noen dikt du liker godt? 

 

God helg fra både mamma og Asbjørg.

 

 

 

 

Så er vi her

 


Da er jeg kommet hit. Akkurat hit, på en onsdagens føremiddag.

 


Og det er godt.

 


Dagen i går ble mer turbulent enn jeg forventa. Jeg hadde besøk.

Da søsteren min kom, hadde jeg fått beskjed om at jeg måtte over på pasienthotellet. Med hjelp av de besøkende fant vi fram til utgang av et parkeringshus til slutt.
Fikk heller ikke ta i mot besøk, så vi ble sittende på en benk under tak for regnet.

 

Dusje med bandasjert venqtflon og helst  forsiktighet med øyet er ikje helt enkelt. Skulle møte klokka åtte til morgenen.

Rota meg bort.

 

Heldigvis hadde jeg beregna me god tid. Kvart på åtte var heg framme, ble tatt rett inn i forberedelsen. Og da beroligende og smertelindrende dråper var gitt, ble jeg lagt under sterilt teppe.

Det som er rart er alt en får med seg.

Utsuging, innsprøyting og verktøyet som er i bruk.

For en ser.

En ser inne i sitt eget øye.

 

Operasjonen



var vellykket. Legen sa etterpå at dette ikke skulle ha noe å si for synet. Og jeg svarer at synet SKAL bli helt bra.

 

Nå er jeg på sengeposter. Øyet mitt er dekt til.

 

 

Jeg har sovet, noe som gjorde godt. Kjenner noe ubehag, akkurat som det er skrapet inni øyet.

Og det er vel akkurat det som har skjedd. Linsebiten er borte og i morgen skal jeg etter sigende, komme hjem.

Så da er heg kommet så langt på denne reisa. 

 

 

 

 

Å flyte i gjennom


Ingenting, ingenting skal jeg. Bare la tiden flyte forbi
.

 

 

En uant luksusfølelse. For en må se på det positive.

Akkurat nå ble jeg spurt om lunsj.

 

 

Når jeg plutselig opplever full avsporing midt i følelsen av stress, er det rart.

 

Operasjonen i dag er blitt utsatt til i morgen. Nå er mi mellomste ut og handler for meg. Slik en trenger. Slik at jeg kan få tatt en dusj.

 

Øyet som har vært i ilden har allerede 50% syn. Justeringene på linsen vil være minimal. Det som skal bort lå der det lå.  

Så slik er ståa.

Ingen store smerter, kroppen takler- og psyken takler det som skjer.

Og snart får jeg tegnesaker hit.

Så nå får jeg gjort masse av slikt jeg har større problemer i hverdagen min.

Og jeg greier å lese og skive blogg. For jeg har så masse tid å ta av.

 

Ønsker deg både  en nydelig dag og at du slipper øyeoperasjon.

 

Her er utsikten min fra vinduet på rommet.

Dagen gikk ikke som tenkt

 

Akkurat nå skulle jeg vært en helt annen plass. Nemlig i min egen stue.

 

Men det er nå en gang slik at planene ikke alltid blir som tenkt.
Først hadde vi siste natts natt, den ble heller ikke etter oppskriften.

Jeg våkna mange ganger. Så kanskje jeg grudde meg, til tross for at jeg ikke følte fokuset var der.

I hvert fall kom jeg meg likevel opp, nådde bussen. Fikk appen til å virke.

Lenge siden jeg har tatt buss, følte skogen klaska meg i trynet. Alle trea inn til veien. Ser annerledes ut når en kjører bil sjøl. Kjente jeg nesten ble kvalm.

Så var jeg framme. Mellomste møtte meg på bussholdeplassen. Godt og ha følge. Når en skulle kvitte seg med en linse i eget øye. Prosedyrene var mange, men til slutt lå en der på benken. Og så var jobben i gang.

Først må jeg fortelle at det var et interessant syn. Lyset og alt som skjedde for mitt indre blikk. Tenkte at dette må jeg huske slik at jeg kan male dette. Lyset og figurene.

Men etter hvert forstår jeg at alt ikke er som det skal være. Det tar tid, lang tid. Det begynner å bli litt vondt og jeg observerer at det blir hentet en annen lege. Datteren min hører at det blir tilkalt assistanse over callinganlegget.

Når jeg til slutt kan reise meg, spør de om jeg skjønner at det ikke gikk helt som det skulle. Jeg sa at jeg hadde forstått det.
En liten bit av linsa hadde falt bakom øyet blir jeg fortalt.

 

Dermed kunne jeg ikke reise hjem.

I stedet ble jeg lagt inn.

Så nå prøver også jeg å blogge fra mobilen.

 

Jeg blir målt alle veier, så føler meg godt ivaretatt. 

I morgen blir en ny operasjon, en litt større, for å få tak i denne biten som skal bort.

 

Fått beskjed om at dette er noe som ikke bruker å skje, men av og til skjer det.

Jeg bryr meg ikke om å stille så mange spørsmål. Nå må jeg være med på det som skjer. Og så kan jeg spørre når det er over i morgen.

 

Synet er riktig ille, men det er ikke bare grøt lengre. Så litt bedre er det.

 

Og vet du, dette her skal gå bra.

Jeg gleder meg til å kunne lese bøker igjen. Men det blir først når også andre  øyet er tatt. Så først må det bli orden på det første.

 

Og det blir det!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rus på søndag

 

 

Endelig mat. I dag gikk tida før husfruen tok til vett og serverte.

 

 

De store kulinariske følelsen lot vente på seg.

Sjøl om en skulle tro det ville smake.

Røkt laks med eggerøre  og stikkelsbærsyltetøy fra hagen.

Ja, ikke riktig fra hagen da, det ligger ikke syltetøy i hagen.

Men bæra voks der.

Gressløken i eggerøra også.

Men høner har jeg ikke. Det får jeg være sjøl.

Og alle de andre en måtte trenge i et hus -.

 

 

Sola har lista seg fram, lett på tå.

Etter min barføtte tur ute, trappa jeg opp i noe svineri, så føttene har dusja.

Ikke resten av meg.

Jeg må nok det også, før eller siden.

 

 

Dagen er kanskje nesten helt fri.

Det føles fantastisk etter rennet gjennom uka.

Gårsdagen hadde også fint vær, og grunnen til stødige værrapporter er at jeg er grådig på tida mi når sola er framme.

 

I går satt jeg inne i mange timer.

Det var interessante foredrag, så dagen gikk greit, ja var direkte hyggelig. Sjøl om det vart jobb denne lørdagen også.

Og sjøl om det var fint vær ute.

Så etterpå, enda det var kveld, kjøpte jeg med kaffemat og kjørte framom mor.

Da jeg var hjemme enda senere, hadde jeg enda igjen glede, som jeg ønska meg etter endt dag.

Så slik kan jeg rapportere om sol både ute og “inne”.

 

 

Etter hvert må jeg bestemme meg, om jeg skal ta en buss i kveld.

Eller morgen.

Kanskje i morgen…

Slik at dagen er helt fri i dag.

Fri til å gjøre slikt jeg bør.

 

Ikke har jeg bestemt meg og ikke har jeg stemt.

I morgen skal jeg få nytt syn på tilværelsen.

Men i og med det bare er halvparten av slikt en ser med som skal under lupen, regner jeg ikke med det slår nevneverdig på det jeg velger å stemme…med min stemme.

Når jeg kan kjøre igjen, etter nytt syn, får jeg ta et valg før valgdagen.

Velger i hvert fall å slippe å stå i kø.

 

 

Spredte tanker på en søndag.

Første søndagen i september i frirus

 

 

 

Bruk meg opp, men la gleden være igjen

 

 

Nye dager kommer hver dag. Det er fantastisk. Hver dag en ny sjanse.

 

 

Sjøl om dagen er til å brukes opp, og sannsynlig utslitt når den er over.

Fra morgenen er den ny.

 

Min nye dag skal brukes til flere ting.

Først må jeg kjøre meg en tur, over fjellet og til nabokommunens tettsted.

For der er det apotek.

Jeg må kjøpe noe til mandag.

Da skal jeg til pers.

Det tenker jeg ikke på nå. 

 

Etterpå skal jeg kjøre andre veien.

Henge opp bilder, bare ark.

For jeg skal ha en avdeling med å jobbe.

Denne lørdagen også.

Når kvelden er her og dagen igjen er brukt opp, da håper jeg på at dagen har vært fin.

Og god.

Men fine opplevelser.

At den ikke er mer oppbrukt enn at jeg gleder meg.

 

 

Fin lørdag til deg.

 

 

 

 

 

 

 

 

En kopp

 

 

 

En kopp kakao, til kvelds. Med piska krem på. En kopp kaffe.

 

 

Bildet er tatt av JUNO KWON fra Pixabay

 

Til morgenen, når sola kryper over åskammen.

En kopp te, til lunsj.

 

Kopper full av varme.

Velværet når den varme vesken finner sin vei, på innsida, av deg.

Men ikke for varm.

Ikke brenne tunga.

 

Varme øyeblikk.

Med tankene på vandring.

Eller, bare tanketom.

La øynene hvile på natta eller dagen, eller hva som er i vente.

En hvilestund fra det neste.

For det neste kommer alltid.

Alltid er det noe.

Noe å bestille.

Men den stille ro med koppen, der kroppen er i ro, er godt.

 

I dag er det fredag og nyt en kopp før helga tar over.

 

 

 

Nå, før og siden

 

 

 

Høsten blåser rundt mitt hus. Det er før, det er nå, det er siden…

 

 

 

For det er mye, hele tiden er det mye.

Mye som skal utføres og så mange tanker…

Det som det er lite av er tid.

Tida, den smuldrer bort.

 

Å være her, altså akkurat HER jeg er, er det eneste.

For det er det man er.

Aldri før eller siden.

Det er bare minner og drømmer.

Vi er her.

 

 

Bildet er tatt av Rocco Stoppoloni fra Pixabay

 

 

Jeg øver meg.

Har gjort det lenge, for blir aldri…, eller har ikke blitt flink nok ennå; til ikke å stresse.

Absolutt flinkere, mye flinkere.

Akkurat det vil jeg påstå.

 

Dagen i dag har jeg tatt med ro.

Hittil.

Men skal snart ut i det igjen.

 

Jeg måtte ta fram det gammeldagse systemet, der jeg tar ut et ark, et papirark, for å få oversikt.

På dagene mine.

Svupp, så var mange av dagene fylt med “noe”.

Det lager litt mer ro å få den oversikta, være forberedt og ikke overraska.

I tillegg til det jeg legger inn på mobilen. Den nye mobilen med mindre oversiktlighet.

 

For nå må jeg holde tunga rett i munnen, i rett munn osv. for ikke å lage stress.

 

Da må jeg til å virke. 

 

 

I farten

 

 

 

Dager fyker forbi i fragment. Prøver å få alle brikkene til å passe.

 

 

 

Ferien er definitivt forbi. Er ikke bare, bare med sen ferie…alle møter, alle samlinger, alt…er i full fart når en er tilbake.

 

Ute er verden grå, skyene har nærkontakt med jorden.

Og så er det vått.

 

Jeg springer gjennom korridorene, gjøremåla og prøver å holde tidsfrister.

I postkassen ramler det ned timeavtaler, både til da og da.

 

Det roer seg nok noe ned.

Eller, en venner seg til en større aktivitet.

Ett av to. 

 

Ønsker deg som leser en nydelig onsdag, finn det vakre.