Det grønne mørket senker seg. Likevel hører jeg en fugl synge.
Jeg synger meg snart inn i søvnen.
Hysterisk sliten, for denne dagen har virkelig gått avgårde. Den har inneholdt en svimlende masse.
I kveld hadde jeg et besøk som måtte gå etter kort tid på grunn av sykdom. Og som beklagde seg for at besøket ble så kort. Utenom at det er dumt at folk blir syk, var det fryktelig godt å bare deise ned i stolen og sette seg på full avslapping. Det var nesten som en ble borte.
Morgendagen starta med barforttur i skogen der jeg fikk lyst til å hoppe…
Tenkt det!
Og så gjorde jeg noen små jump fra tue til tue.
Før det, fikk jeg sagt ifra at jeg ikke hadde lyst til at noen begynte å grave på mitt jorde, fikk kalt inn til møte for å snakke om saken.
Etter det var det legetime, som tenkt ble det ingen tryllekunst av det besøket…alt er som det er. Og det jeg sa var legen enig i, så nå skal jeg bestille time hos en ostiopat.
Det som var bra var at styrken nesten var det samme i begge armer, men hun forsto at det var ubehagelig og ha forstyrra følelsesreaksjoner i fingrer.
Og så spurte hun om hvordan det gikk på jobb.
Jeg sa at nå var det kort tid igjen. Det var da jeg fikk skryt -.
Hun sa jeg skulle være stolt av at jeg hadde greidd å stå løpet ut til tross for helseutfordringene jeg har hatt. Jeg sa at ingen kan noe for hvordan en er skrudd sammen.
Og skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke hvor lurt det er verken for meg sjøl eller andre den der stayer-evnen.
Etterpå kjørte jeg ut til museet.
Jeg var nesten ikke kommet på plass før folk kom med leker de låner ut til utstillinga i sommer.
Jeg skrev, tok bilder og prøvde holde tunga rett i munnen.
Men ble ikke ferdig med arbeidet, for da kom han som skulle montere rullegardiner.
Det er så mange år siden de ble kjøpt at hva jeg da hadde tenkt, var borte i minnet. Men montøren virket, så da kunne jeg bare vimse tilbake til lekene etter og ha tatt ned gardinene. For da jeg så nøye på dem fant jeg ut at en vask nok gjorde seg.
Og tida gjør slik som tida gjør og slik den bruker – går.
Det måtte jeg også, fikk gjort nøkkelavtale med montøren og satte meg i bilen. Skulle hente råmelk, for hos gårdbrukeren kom kalv etter kalv.
Hun ba meg inn på kaffe og jeg takka nei, men så ombestemte jeg meg og sendte melding og utsatte besøket en time.
For det er koselig å ta seg litt tid inn i mellom.
Etter en tur innom butikken for å kjøpe mat, var jeg hjemme.
Og da er runden her slutta, for like etterpå kom besøket som ble syk.
Men mellom dette rennet har det vært mange telefonsamtaler og meldinger, både privat og gjennom jobb.
Så her sitter jeg og er nesten nummen av dagen.
Mens jeg har skrevet har fugelen blitt stille.
Og det tenker jeg at jeg skal bli også.
I morgen er en ny dag.
♥
