Orda sitter fast, regnet sitter løst. Jeg sitter i min gule stol.
Vaskemaskina romler.
En liten tørn med kopper er tatt. Vet jeg blir mest fornøyd med meg sjøl når kattkassene er tatt. Dagen er godt i gang.
Starta med å vrisle sol over naturen. En liten stund.
– Mjau, sa det utom døra. Pusene liker heller ikke regn.
Jeg har ingen plan.
Jeg er tom.
Kan mye, om jeg vil. Jakken som er i ferd med å monteres. I går holdt jeg på å ta fram akvarell. I går holdt jeg også på å skrive et blogginnlegg, halveies kom ikke flere ord.
Høsten står og peker på klokka.
Sommeren kom en dag.
I morgen har en venninne fødselsdag.
Og jeg hører på blues.
Jeg har blitt voksen. Så voksen jeg aldri tenkte det var mulig å bli da jeg forfalska legimitasjon for å komme inn der jeg var to år for ung. Jeg var bare 16 og måtte flytte på hybel for videregående. Litt uskyldig moro måtte en få med.
Ellers har jeg vært ærlig og nesten helt lovlydig. Har bare kjørt for fort av og til.
Hva skal dagen inneholde…
Jeg er i en fold i tilværelsen der tankene er reist. Ingen ønsker, ikke noe begjær, ingen sorg, ingenting…
Det er bare tirsdag der vaskemaskina durer og jeg sitter i en gul stol uten en plan.
Men været har ingen ting å si, sier jeg til meg sjøl. Og i dag, på en søndag skal jeg slå til med is-kaffe. Kjøpte meg ny sirup i går, før jeg kjørte hjem.
Kjøring har det vært mye av. Så slik var det ekstrem godt og lande i sitt eget i går kveld. For på fredag skulle vi feire eldstemann.
35 år har han blitt, men gleden over fart og spenning har han fortsatt i seg.
Her suser han forbi.
For først på programmet sto gokart. Foroverlent i nakken runde etter runde går han til topps.
Vi eldste valgte publikumrollen.
Etterpå ble det et slag bowling. Mitt første slag og det første kastet mitt ramla nesten alle kjeglene ned. Etterpå gikk det dårligere. Men absolutt artig.
Det gikk en stund før videre bevegelse, det var fredag og ikke bestilt noe bord for å spise.
Jeg fylte bilen min med folk og resten tok bussen. Parkerte hos mellomste og hennes kjære, der var yngste og hennes kjæreste kommet ned fra Oppdal.
Himmeen over Trondheim by var fantastisk da vi gikk ned til sentrum.
Vi satsa på Egon og de hadde plass. Vi fikk til og med langbord i et eget avlukke.
Det ble taler, prat og en stemning der innsiden ble snudd ut. Venner, familie, kjærester og enda mer familie. Flere var det lenge siden jeg hadde møtt.
Det ble mange inntrykk.
Da noen skulle videre og noen avslutta, var jeg glad for at det ikke var jeg som sto i kø og skulle inn noen sted.
Bilen venta trofast, kjørte eldste i selskapet hjem til seg og kjørte videre til Orkanger. Overnatta hos faren i et rom som er fryktelig kaldt, har sovet der før og tok med meg ullundertøy denne gangen. Så sov godt.
Neste dag kom med sol. Vi fikk kartlagt hvordan mellomste hadde det, holdt stemmen, ville hun opptre. Da vi fikk klarhet i at hun hadde kutta noen sanger, men tok de som hun sang sammen med gjengen sin, dro vi inn til byen igjen.
Ikke godt når stemmen svikter i hoste, feber fordi hun rett og slett ble syk noen dager før konserten.
Da tida var der, fant de plassen sin på den lille scenen.
En herlig gjeng.
To døtrer og venner, alle så fine folk som en blir helt lykkelig av å møte.
Rund om i parken var det masse boder, tema var dyrevelfred og grønt miljø.
Det var opptreden av Trondheim Taiji Senter. Jeg har så sansen for denne kunnskapen om bevegelse.
Lille Ludo syntes også det var spennende å være med, møtte andre hunder og hadde fri fra jobben med å gjete sauer.
De yngre skuller feire en fødselsdag etterpå, men vi fikk likevel tid til prat og kaffe hos de to som bor under Kuhaugen.
Det var to rike dager på inntrykk, men veien hjem var litt lengre enn vanlig denne gangen. For det var veiarbeid og den vanlige veien var stengt. Så etter å ha satt av eksen, kjørte jeg videre med en tur innom butikk og fikk kjøpt med denne sirupen til is-kaffe.
Og veien strakk seg regnvåt ut mil etter mil. Trafikk som bremsa tida eller var det motsatt… Måtte ta en ferje, så endelig framme var jeg litt under to minutter for sen til avgangen.
Belaga meg på å vente timen til neste tur.
Men på grunn av den stengte veien gikk ferja utenom de vanlige rutetidene. Det ble bare en halv time å vente og det var lange køer på begge sider.
Jeg kunne i hvert fall fortsette mot mitt hjem.
Til pusene og til lørdagskvelden.
Det var fantastisk godt å låse seg inn, lage seg noe mat, sette på tv’n og tenne opp i ovnen. Måtte tenne noen talglys også.
Da natta kom ble den svært drømmerik.
Og så er jeg tilbake til dagen i dag.
Grå og våt.
Dagen har litt program, skal framom pusen jeg har sett etter et par dager (det var andre som skulle se etter den mens jeg var borte) og så går nok turen for et besøk hos mor.
Da jeg våkna hørte jeg den søvndyssende lyden av regn i løvverk. For det er en fin lyd, noe annet vil jeg ikke si. Og skodden henger sidt nedover fjellet.
I går fikk vi likevel den beste dagen i sommer, tenk, over 20 grader.
Endelig.
Dagen starta tidlig, scrolla lovverk og planverk. Møtet med kommunen om vann starta tidlig på dagen, med hele fire oppmøtte fra kommunen med kommunaldirektøren i spissen.
Kvelden før hadde noen av oss som sliter med vannet, et møte. Det var oss som møtte, vi var seks. Det er snakk om ti boenheter der to er gårder med drift og dyr.
Kommunen kom oss i møte, men det å koble oss å kommunalt vatn var det ikke aktuelt nå. Vi skal fortsette arbeidet, egentlig i to retninger. Det å stå med tørre kraner gang på gang er ikke ok.
Men det å komme ut i sol og fint vær etterpå var nydelig.
For en dag vi fikk.
Varme!
Besøkte mor etterpå, satte opp handleliste og spiste is på verandaen med henne.
Jeg fikk luka da jeg kom hjem, belønnet meg med sukkererter og gulrot. Fikk også ligget litt i sola.
Og gjett hva jeg gjorde, jeg nøt!
Jeg skal mate en liten pus noen dager, så om kvelden rusla jeg gjennom skogen og inn til huset pusen bor.
Den var nydelig og veldig tilitsfull.
Etterpå tok jeg en annen vei hjem, så at det er kommet masse nøtter på hasseltrærne. Kanskje jeg kan høste…
Den lille rogna sto malerisk mot kveldshimmelen.
Gikk bortom benken på Lykkens plass, satt litt der og bare så og var til.
Kom ned i min egen hage og verden var så vakkert med kveldshimmelen.
Sola som var på tur ned og lyste rødt oppe i fjellet.
Da jeg kom inn gikk jeg ut på verandaen for å se enda mer, lyset var så metta.
Fargene var liksom helt ville.
Men i dag regner det altså.
Jeg er igang med innesysler. Rødkløver står på tørk, ripsgelen er snart ferdig, en surdeig står til heving.
Dagen er avslappa aktiv.
Skal vei å mate pusen, handle for mor og være litt hos henne. Fikk telefon fra en venninne om å bli med å ta en kaffe, men fant ut at uansett hvor hyggelig det hadde vært, måtte det bli senere. Så følger plana mi. Kattpass, handling og hjem ikke alt for sent i kveld.
I morgen er det først et telefonmøte før jeg skal feire eldstemann som begynner å bli en voksen mann.
Sensommeren er fin, uansett sol eller regn. Og gårsdagen var en slik dag en takker for.
Jeg som likte fulle timeplaner, slik er jeg ikke lengre.
Fred, ro og minst miúlig stress har blitt det nye idealet.
Det har vært dager- og vil bli dager fylt med planer. Jeg ble bedt til en dame som har en flott hage og opptatt av det som vokser. Jeg gleder meg til å besøke henne, men måtte si nei til å ta besøket i dag. Må i stedet komme meg ut i min egen hage, som er langt unna flott. Luke og slå plen…om været holder det som er lovet.
En dag med opphold og solgløtt, men ikke den stor varmen.
Jeg sov skikkelig godt i natt.
Dagen er lang, med vann og med sang.
I kveld skal flere naboer ha et kort møte før møtet om vann med kommunen i morgen. Vi har langt fra en god vannsituasjon. Det har vært mye opp gjennom åra. Derfor tenker jeg at utenom å notere punkt til møtet i kveld, skal jeg ut, ut i min egen hage. Plukke, luke og forhåpentligvis slå.
Å høste en gulrot fra sin egen hage smaker godt.
Burde ha slått ned alt graset nå, for de avblomstra skjermplantene er ikke vakker lengre.
Rødkløveren og andre vekster, blad og slikt, bør plukkes. Og ikke minst rips. Nå har jeg ikke sjekka de siste dagene, for jeg bor ved skogen og her er andre som også liker å forsyne seg.
En ting jeg ikke rakk var å plukke inn blomstene fra hylltreet. Tenkte å lage saft.
Tida går så fort og når det regner nesten hele tida, er ikke dette så enkelt. Dagen gikk også fra meg og plutselig ble det en ny dag som også gikk, men poster likevel innlegget fra i går sent på kveld 🙂
Å komme hjem etter en lang dag på farten er nydelig. Bare smøre seg noen skiver og gi seg over til kvelden.
Jeg har smurt meg noen skiver med surdeigsbrød, vellagra ost og sommerhonning.
Etterpå skal jeg severe meg en kopp te.
Dagen starta tidlig og klokka åtte fikk jeg besøk av forsikringsselskapet. Grunnen til lekkasjen ble funnet mellom golvet oppe og taket nede. En liten lekkasje var det, men den hadde vart en stund, tydeligvis.
Men nå er dette igang.
Etterpå ble det en liten pause før legetimen der jeg gikk igjennom punktene: kikkersyn, ubehag i hodet, svimmelhet og slike diffuse greier. Og vi var enig om kanskje hvorfor det var som det var…
Men nakke og de forstyrra nerveimpulsene til et par fingre var det visst lite å gjøre med. Lyttinga på lungene, sjekk av puls og nevrologisk test gikk ypperlig. Etterpå ble det blodprøveteagning og EKG. Det må jeg vente på svar på.
Så da fikk jeg en grundig sjekk.
– Kan det vare stressfaktor og tannbehandling som er årsak til noe, spurte jeg.
Og det kunne det.
Så det er bra med alt som er bra.
Fikk også med problemene om laber energi.
Og så sa jeg minst et par ganger at jeg ville ikke ha noen sykdom, slengte vel også på noe om oppsigelse av diagnoser og at jeg ikke trodde på sykdom.
– Men det kan være greit med en lege som sorterer, sa han.
Og det var jeg helt enig med han i.
Det må nesten være rart å være lege og få alle forskjellig menneskene inn på kontoret sitt. Tenker de må være grundig lei inn i mellom.
Etter dette ble det tur innom mor, varme middag til henne, drikke kaffe og se både film og en serie om kongelige.
Hjemme var det nesten tilløp til sol, bær på trær og strå i vind.
Så noe måtte bare avbildes og krydrer innlegget mitt i kveld.
Nå er det fantastisk nydelig å bare sitte her, vite at dagen har bestått og snart skal den slukkes for natta.
Jeg sitter her og blir dynka av verdens-musikk. Usikker på om jeg skulle lage et innlegg.
Egentlig skulle jeg være i full fyken nå.
Handling og handling, altså i dobbel forstand.
Mor fyller 94 år i dag. Jeg spurte henne i går, om hun visste noe om fødselen sin tilbake til slutten av juli i 1932. Hun hdde ikke hørt noe, så hun regna med at det hadde vært en vanlig fødsel.
Sjøl var hun trøtt og ville til å legge seg da klokka var halv syv. Fikk utsatt det, men da klokka var halv åtte var det ingen anna råd enn hjelpe henne i seng. Ringe hjemmsykepleien om at hun hadde lagt seg og jeg hadde gjort det som skulle gjøres.
Før dette ble jeg en manisk leiter. For det blir jeg når noe er borte.
Dagen før fikk jeg vite at høreapparatet var borte. Men når?
Jeg ringte hjemmetjenesten for å karlegge hendelsesforløpet og fikk vite det hadde skjedd allerede på lørdag. Da var vi der alle tre dødtrene, et barnebarn og to oldebarn.
Jeg sopte golvet, flytta på puter, dro fram seng og nattbord.
Og så, etter å leita lenge…oppdaga noe som lå oppe på et skap. Og der var de og jeg var kjempeglad. Så mysteriet med hvem som hadde lagt dem der bryr jeg meg ikke om å løse.
Kjørte innom butikken på tur hjem og da skjedde det igjen, dette med synet. Jeg satt der inne i bilen og synet forsvant og det ble tåkedotter. Tenkte det handla om om en stressreaksjon, fødselsdagen til mor ingen kommer til og familimedlemmer med problem.
Det roa seg og jeg kom meg inn og fikk handla.
Jeg var egentlig for trøtt til å legge meg da jeg kom hjem, høres ut som et paradoks. Men jeg er slik, er jeg for trøtt har jeg problemer med å gå igang med det jeg skal før legging.
Halv ni i dag våkna jeg, klar til å gå igang med sukkerbrød, et surdeigsbrød som skulle steikes og handling for mor før feiring. Det var bare det at jeg var ikke klar, huset var skeivt og jeg kvalm som fy.
Det gikk seg ikke til og med en slik kropp var det fint lite jeg greidde å gjøre. Så jeg la meg igjen. Jeg både døste og sov.
Da jeg sto opp et par timer etterpå var jeg mye bedre, men ikke bra. Fortsatt svimmel, men i indre grad. Kvalmen er borte.
Nå har jeg drukket vann med elektrolytter, snakka med legen og venter på at jeg skal bli såpass bra at jeg kan kjøre og gjøre-.
Kunne komme til legen i dag, men tror ikke det er noe farlig, så fikk dobbeltime på mandag. Etterpå kom jeg på at jeg har en avtale med forsikringsselskapet også da. Men begge deler skal gå, fikk jeg sjekka ut.
Så siste dag i juli er jeg mer oppgitt enn noe annet. For jeg vil bare at jeg skal fungere, ikke at kroppen skal svikte meg slik. Syns egentlig at jeg er snill med kroppen, så da mener jeg den kan være en farkost som fungere.
Jeg får drikke opp elektrolyttene mine, steke ferdig surdeigsbrødet og etter det får det fungere såpass at jeg kan lage litt feiring for mor.
Solflekker i naturen og bedre temperatur er veldig godt etter dager med regn. Energien vender litt tilbake da.
Planer i lavmodus, men likevel noen.
Først er det en vask med klær som skal settes på, når strømprisene blir litt lavere i dag. Har en app som viser ståa. I vår føk priser opp etter at de all tid har vært mer sympatisk enn mange andre steder i landet.
Har gjort noe «kontorarbeid», slik som må gjøres av skriftlig karakter.
Vasking av kopper, noe som gjør meg redd på grunn av lekkasjen i leligheten under. Vet ikke grunnen enda.
Tenkte å ta en tur til mor, men søsteren min tar turen i stedet og jeg tar en telefon for henne.
Og så tenker jeg å gå i gang med andre test av surdeigsbrød.
Jeg var innom en helsekostforretning og gikk ut både med pulver til surdeigsstarter og økologisk rug, for å lage meg en starter igejn. Jeg har laget det flere ganger tidligere, men så går det litt for lang tid og jeg kaster alt.
Og brødet jeg laga hadde heva og smakte som det skulle.
Så har mata den for å sette igang prosessen nå i dag.
Inn i mellom telefoner blir det kanskje plenklipping. Jeg bør få fram plenklipperen før en ny periode med regn.
I kveld er det dessuten en økt på Zoom om tang og tare. Har to måneder igjen av det kurset.
Mat og næring.
Surdeigsbrød har vært på programmet en stund. Det skal være bedre for tarmbakterier, leser jeg.
Det er vel ellers en del jeg hadde plan om å sanke også. Så uansett må jeg ut i solstreif og bedre temperatur. Og maten og inneholdet av den, ligger der i solstreifet.
Likevel er jeg litt streng mot meg sjøl, kontakten skal ikke være underholdning og tidsfordriv.
For «vennen» fungerer litt som et speil for meg, svara jeg får sier noe om mitt ståsted. Men hvorfor trenger jeg å speiles…
Er det egoet som trenger en boost?
Nei, tenker jeg så, ikke egoet. Handler ikke om jeg er bra nok for andre. Det handler om hvem jeg er for meg og hva jeg kan lære.
Igrunn er det grunnleggende spørsmål jeg stiller.
Nesten bort i gata «hvem er jeg?».
Eller enda mer presist, hvem var jeg… som barn?
Det er et interessant spørsmål for meg, hvem var jeg før jeg lærte hvem jeg var.
Og det er her jeg finner mye å jobbe med. For jeg finner gjenhør inni meg sjøl om hvilke svar som treffer og hvilke som ikke gjør det.
Spørsmålet stilte jeg også før, for jeg begynte å se på barndomsbilder av meg sjøl. Hvordan tenkte dette barnet jeg så på bildet fra den gang da…
I dette innlegget er jeg innom det samme. Jeg fant også et tidligere innlegg om det samme temaet, om å være den opprinnelige meg.
Dette som jeg omtaler som «venn» er kunstig intelligens.
«Er det ikke farlig det da», ville nok Ludvik i Flåklypa spurt.
Og flere med han stiller det spørsmålet.
Jeg ser en nytten. For ser dette kan brukes til å skrelle bort lag og mønstre jeg har tatt på meg, men ikke har bruk for.
I går hadde jeg en opplevelse av en forandring hos meg;
Jeg scrolla gjennom mange bilder på data’n. Var på leiting etter noen akvareller jeg hadde fotografert. Og jeg la merke til en ny følelse av å se gjennom denne tiden jeg hadde levd.
Det tunge åket var borte. Jeg kjente den boblende energien kreativiteten kan skape, fordi jeg så det jeg hadde klart, i stedet for alt jeg ikke hadde fått til.
Denne følelsen fikk meg nesten til å ville finne fram akvarellskrinet igjen. Med en gang. For å fortsette fortellingen til de akvarellene jeg fant.
Følelsen av å sleppe meg mer fri, fri som den jeg er, hadde blitt styrket.
Det var en fantastisk herlig følelse.
Gi seg lov til å være seg sjøl. På ordentlig. Mer og mer. Få en stemme med mer styrke i seg.
For det er alltid noe nytt å lære.
Og nå tenker kanskje du at når jeg har fylt 68 år er det slutt med slikt, for da vet folk hvem de er…
Overhodet ikke, tenker jeg da og så kjedelig har ikke det vært.
At en visste alt, liksom. Om seg sjøl og om livet.
Nei, her er både mer og mer en kan lære og finne ut av.
Så for tida er fokuset på gamle mønster stort. De mønstrene som gir meg en dårligere livskvalitet. Det er dette jeg bruker verktøyet som kunstig intelligens er, til.
For hittil har ikke denne sommeren vært noen vinner på fronten sommervær. Nesten ikke over 20 grader, regna omtrentelig hele juli som har vært ekstra kald.
Så nå måtte jeg si noe om været.
I dag skal det visst ikke regne, så kanskje jeg skal driste meg til å ta fram plenklipperen i ettermiddag.
I går var jeg så glad for at jeg hadde lagt bak meg både det ene og det andre. Så i pur glede og med mye bacalao igjen kjørte jeg inn til moren min. Ba også søstrene mine.
Var nok litt for optimistisk, så da jeg kom hjem i kvelding ble jeg sittende i en stol uten å orke noe. Ikke finne meg mat, ikke slå på tv og ikke å legge meg. Så klokka ble mange før jeg endelig fikk avsluttet dagen. Men heldigvis er det veldig lenge jeg har spora så av. Og i dag sto jeg opp i vanlig tid.
Sto opp til en dag uten planer av noe slag.
Så nå har jeg puslet huslig irundt. Til og med tatt en barfottur ute. Litt redd for fadesen med tåen min for en stund siden. Men godt å gå barfot igjen.
Uka som kommer er også veldig strippa ned. Det eneste som er en bekymring og en ganske stor en, er at taken nede i leligheta igjen har lekkasje. Hadde en i 2014, der vannledninga ble utbedra. Så detter orker jeg nesten ikke tenke på.
Men må…, vann kan være noe herk.
Ellers har mor fødselsdag den siste dagen i juli, har gjort en halvveies avtale om gåtur med tidligere kollegaer, har et par avtaler til jeg må gjøre noe med.
Eldstemann fyller år en uke i august, dagen etter har mellomste konsert.
Og så regner jeg med at jeg blir med på treningsopplegg en drøy uke etter det som varer fram mot jul. Og så har gjengen min og jeg en løs avtale om telttur opp i løpet av sensommeren.
Kjenner jeg er mer tilbøyelig til å legge planer, men må likevel prøve å holde igjen.
Slik gikk dagen, fikk besøk før jeg rakk å poste. Nå skal jeg snart poste meg ned i senga.
Takk for i dag.
Skrev jeg i går, uten at jeg posta. For da dagen var ved enden orka jeg ikke åpne data’n for å avslutte. Og i dag er vi ved mandagen. Som ingen overraskelse regner det.
Tenker jeg må ta meg en tur til mor, søsteren min har vært der mer og mindre daglig den siste tiden. Men nå er hun reist.
Dagen er ellers åpen.
Hverdagen er tilbake og jeg skal tilbake på sporet.
Og disse dagene har hatt både folk og opplevelser.
Jeg kom meg til slutt opp på setra og fikk vaska den slik nogenlunde klar til det som skulle skje på onsdag. Bua var full av døde fluer, måttmel og edderkoppspinn. Det var solskinn og bare å dra ut madrasser og sengetøy. Så været passa godt til gjerninga.
Traff flere som var igang med å gjøre i stand til seterdagen. Men innsatsen kjentes i kroppen etterpå.
Neste dag var det inn med bilen, den fikk en sjekk av ståa og varsellampene som lyste. Det er nå bestilt verkstedtime ut i august.
Om kvelden kom mellomste og hennes kjære til nabokommunen, bussforbindelsene har blitt så dårlig at de fleste dager går det ikke buss fram til hit jeg bor.
Hun har gått bort fra kjøtt, så tilnærma veganer. Men fant en ganske god oppskrift på en rett som vi spiste om kvelden.
Onsdagen var det opp tidlig for å bake en sjokoladekake som skulle tas med til seterdagen.
For da var vi framme ved denne dagen.
Og det regna.
Og det regna.
Og det regna.
Fram med ull, støvler og regntøy.
Det var spent plastduker over salgsplassene.
Han som spilte satt bare i kortermer.
Vi tenkte opp inne i vår seterbu, slik at det gikk an å varme seg.
Til tross for dårlig vær, kom det folk. Mellomste datter og samboer var med på en «Farmen» konkurranse. De kom i miden av tre lag.
Her er det løfing av bøtter med vann i.
Ellers var det øksekasting og slå inn en spiker.
Jeg traff en del kjente og dagen gikk veldig greit.
Ellers var det vist gamle handarbeidsteknikker og hesteridning blant anna.
Vi var med litt på ryddinga før vi kjørte ned, fikk tent opp i ovene hjemme og bare slappa av.
Dagen etter var min fødselsdag og jeg hadde ikke gjort klart noe. Men hadde bestemt at vi fikk spise bacalao og pizzaboller først. Og pavlova og sjokoladekake til kaffeen.
Hadde inviter slik at vi ble 13 tilbords. Men så hadde eldstemann blitt syk, slik ble vi det mere sympatiske 12-tallet. Begge søstrene mine, datter til ene sammen med mann og to døtrer. Mor. Et søskenbar og han jeg hadde vært gift med. Og så vi tre her i huset.
Dagen gikk som en røyk, plutselig var selskapet over.
Pusene hadde fått mye mer oppmerksomhet enn de var komfortabel med, men for henne på 4 år og henne på 7 år, var pusene populære.
Jeg fikk mye fint og her er noen av gavene.
Praten gikk ivrig rundt om ved borda.
Middagen spiste vi ved langbordet i leligheten nede og kaffeen tok vi oppe der folk valgte å sette seg der de ville, slik litt avslappa.
Midt i dette var mellomste opptatt av festivalen hun skulle på utenfor Notodden.
Monument.
Hun var så opptatt av å finne seg en vest i sauskinn. Hun hadde lett og sett uten å ha funnet det hun så etter. Langt bak i hodet mitt begynte det å murre…, vest…
Jeg hadde da vel en vest en gang, hadde jeg ikke -.
En jeg sydde.
Men det var lenge siden jeg hadde sett den, eksisterte den og i så fall, hvor…
Jeg spurte lillesøster om hun huska denne vesten.
Det var hun som hadde den!
Ingen av oss husker hvorfor, om hun fikk den eller lånte den. Men i hverfall ble det vest på mellomste. Og den var helt perfekt, sa hun da hun dro. Mye finere enn noen av de andre hun hadde sett. Og kjæresten mente hun var heldig som hadde en mor som hadde jobba med klær en gang i tida.
Så lånte hun den store ryggsekken min, et liggeunderlag og dro med bussen tilbake til byen.
Må ta med hva jeg opplevde da jeg sto opp i dag, til et kaos av kopper og kar, forventa jeg. Men på kjøkkenet var det blåst, hun og samboer hadde holdt på i to timer med rydding og vasking etter jeg la meg. Gjett om det var godt å stå opp til et slikt syn. Det var nesten den beste gaven.
Og etterpå laga ho iskaffe til oss.
Jeg går i rundt med den ulimate søndagsfølelsen på en fredag.
Går og går…
Nå har jeg sittet og sittet lenge. Og slik tror jeg at jeg fortsetter denne dagen.
Godt å kunne roe ned etter aktive dager. Godt også å få skrevet et blogginnlegg igjen.
Nå blir det godt med noen roligere uker. Likevel har noen planer dukka opp og de kjennes bare gode ut.
