En ting er for meg den ultemate sommerfølelsen.
Sjøl om vi så vidt har bikka helga, kaster jeg meg på Utifrilufts helgeutfordring; Sommerfølelse.
Min er vann.
Sette føttene i vann og la det bruse.
Eller være stille og ettertenktsomt vann med sol i.
♥
For en fantastisk fin helg. En god smak på sommer med en liten feriefølelse.
I går fikk jeg henta ut plenklipperen som ikke hadde vært i bruk på to år. Var forberedt den ikke ville virke, for åra før tålte den ikke å stå over vinteren før den mått til reperasjon.
Og så starta den!
Derfor fikk jeg slått litt.
Egentlig skulle jeg få besøk, men så kom sykdom i veien og jeg hadde plutselig dagen helt fri. Det iverksatte slikt en utsetter, som å vaske kjøleskap. Velger verken før eller etterbilde. Men tro meg, det var på tide. Bakveggen hadde opp i 10 centimeter isvegg, så dette var ikke gjort i en håndvending. Tror kjøleskapet begynner å få aldersproblem.
Ut på dagen ble jeg bedt på overnatting til mellomste søster, som var i ferieleigheten sin på stedet vi voks opp og der mor bor.
Det tok en del på tida før jeg var på vei. Hadde igjen et par skuffer å vaske, men det fikk jeg ta i dag, tenkte jeg.
Møttes først hos mor før vi dro ned til sjøen der leligheta ligger.
Skikkelig sjønært.
I stedet for å ha middagsgjest ble jeg middagsgjest.
Ball, fiskeball…skikkelig mat som smaker.
Fint å sitte i ro, snakke, se på båttrafikken. Bare være.
Ut på kvelden foreslår søster at vi går oss en tur.
Kvelden er full av lyder og dufter.
Varm luft, dottskyer og sommerkveld.
En fantastisk nydelig kveldstur med solnedgang.
To lykkelige søstre som nyter kvelden i barndommens rike.
Nesten som et eventyr.
Sola fargelegger noen trelegger.
Det øverste, hvite huset med valmatak bor mor i, mor og far flytta dit da jeg var 17 år. Da hadde jeg flytta bort for å gå skoler. Barnsommeshjemmet ligger mer ned mot sjøen. Skjult av trær her på bildet.
Her stikker det opp, bak verkstedhusene.
Far hadde bygd det og vi flytta inn da jeg var to år. De første to åra bodde vi i en lelighet i det lange gule huset, kjøkkenvinduet vårt var det til høyre. Helt nederst var det materiallager og i andre etasje er det kontorer i dag. Den gangen var det ett kontor og siden ble det innredet matsal.
Mye av barndommen skjedde her på denne plassen.
Mange minner.
Her har flytekaia krympa siden i fjor… eller kanskje er det for to år siden -. Var i allefall over dobbel så lang. Var her å bada for to år siden (trodde det var i fjor).
Da jeg dro hjemmefra var jeg ikke sikker på om jeg kom til å overnatte, .
I dag våkna jeg til dette. Og jeg angra ikke på at jeg overnatta.
Blikkstilt vann. I det hvite huset med til venstre i bildet bodde besteforeldra mine.
Leiligheta til søstera mi og mannen er på toppen av det som var nærbutikken. Den ble lagt ned før 2010 og siden bygd om til pub og leiligheter. I dag er puben også historie.
Ute på stua står søster og sier;
– Nå er det morgenbad.
Så det var bare å finne fram badetøy og komme seg ned.
Ingen av oss hoppa i det, for å si det slik.
Teperaturen var mellom 13 og 14 grader, best å ikke gi kroppen sjokk. Så vi klatra anstendig ned stigen.
Og ja da, det var svært friskt.
Men etterpå gikk det greit å komme på land, satte oss på benkene litt lengre borte.
Godt å sitte der, i sola og meditere.
En riktig herlig start på en dag.
Etterpå frokost med egg og nystekte rundstykker.
Mannen spurte om vi ville bli med ut på sjøen, men søster skulle opp til mor og jeg måtte hjem.
Bare for å oppdage at det var tørke i vannkranene.
Nå skal jeg ta på meg skoa og ta en tur opp til brønnen.
Håper jeg får ordna grunnen til at det ikke kommer vann ut av kranene.
Temperaturen har falt, det har skyet over, men det har vært en kjempefin følelse av sommer.
Og en liten skogstur er bare godt.
♥
Ny dag, gammel sol, sommer og alt slik vi liker. Det er premidager for mennesker.
Tror de fleste liker sommer. Jeg gjør det i alle fall. Skikkelig godt.
Tidlig i dag, før jeg orka å se hvor mange klokka var, var det er skvalder av kråker utenfor. Men jeg gikk igjen inn i drømmer og søvn.
Halv sju var dyna ferdig med jobben for denne natta. Slik varmkjølig satte jeg opp vinduer og dører, frisk luft inn. På kjøkkenet sto det åpent og så klart på soverommet.
Så på noen planter som står i vann, hadde de rota seg?
Vaska speil, vask og slikt på badet.
Koker meg vann og slo det i et glass for temperering.
En liten koppvask ble lagt i vann. Oppdager at et glass er borte og tar en runde, men det er ikke å finne. Kanskje det hadde blitt knust, får høre med sønnen.
Det skal bli varmt, sol, blå himmel i dag også. Enda er det overskyet. Temperaturen ute er like under tyve grader.
Tanken er å vaske over et par golv og det må skje snarest, ikke for det, huset er bygd slik at varmen ute ikke får så godt tak inne.
Opprinnelig var plana å gjøre dette i går, men jeg ble så lat. Da jeg tenkte å gå ned til sjøen for å bade, la jeg meg istedet på solsenga og der sovna jeg. Orka ikke en gang å lese bok.
Så alt tenkte, både ute og inne fordufta i latskap. Men tror jeg trengte det.
Helga er avslappa, tenker å ringe en av sommervertene for i morgen, om alt er forstått. Jeg har bare en søndag igjen i jobben min, men har et ansvar.
Må også ta meg en handletur.
Mellomste søster med mann skulle kanskje en tur hit denne helga. Muligens stikker jeg framom dem om de er her, når jeg skal ta en handletur. Da må jeg ta med badedrakt, de bor helt nede ved sjøkanten.
Helga er i gang, fin med sommer på.
Bedre kan det ikke bli.
Håper du har en nydelig helg foran deg?
♥
Av en heller annen grunn ble jeg vekt av alarm klokka tre i natt, men jeg sovna raskt igjen.
Klokka sju er det på tide å stå opp, til en fri dag, til en fredag, til en uke ferie.
Til sol og varme meldinger.
Og ingen avtale.
Jeg kan både gjøre masse og ingen ting gjøre…
Vaskemaskina durer, en vask som skal henges ut og samle lukta av syrin og sommer.
Det er en slik herlig følelse å sitte her, kjenne på dette.
Et blomsterhav av glede. Og noen tanker som prøver å hoppe opp og forstyrre idyllen. De klapper jeg mykt ned, slik at de ikke skal bli lei seg. De får komme tilbake og få plass når det er deres tur.
I går henta jeg mor og fikk behandling for føtter.
– Lenge siden dere har vært her nå, sa fotterapeuten.
Vi påsto begge at vi var her i høst, før jul.
Men nei, det viste seg det var et år siden.
Mine føtter var full av fliser, for jeg går mye barføtt.
De ble plukka ut.
Og min egen doktorering for noen uker siden hadde heller ikke vært vellykket. Men heldigvis ikke noe som har laga trøbbel.
Så er klokka ni og jeg får et varsel på mobilen. Det er et møte og tenker at en times jobb går sikkert bra.
Jeg setter ikke på kameraet, bare hører og jobber med mitt.
Får vaska en stygg plate, klipt stilker på blomstene jeg fikk om dagen.
Tenker jeg skulle teste om jeg fikk syrinbuketten til å vare lengre også.
Her henta jeg de ultemate sommerrosene i mors hage i går.
Duften, jeg slår krøll på meg av å nyte det som treffer nasen min.
Etter møtet fikk jeg hengt ut den første maskina med klær.
I blomsterhavet.
Ser framom potetene jeg satte, jo da, de kommer.
Skal jeg bade i dag, tenker jeg.
Dagen er enda lang, den skal bli varm.
Og jeg har fri.
♥
Da er jeg her. Hit og så langt. At jeg er kommet igjennom. Eller nesten kommet igjennom. Og snart…
Å våkne og skjønne…
Skjønne at du igjen eier tida di, mens stresset enda sitter i hodet.
Lufta er kaldt, men sola skinner fra knallblå himmel.
Det var for tidlig første gang øynene spratt opp. Litt senere var jeg igang; legge sammen klær, sette på vask, ta koppvasken…hvordan ser framtida ut, egentlig.
Som sagt, stresset sitter i toppen.
Og jeg er slik at når jeg arbeider meg nok ned er det lite som er bra. Alt føles skeivt og galt. Hele livet mitt er et ‘miss’. Nå tror jeg ikke at jeg er aleine om å ha det slik. Det er bare et tegn at en har tatt seg for mye ut. Og det går over.
Det har allerede gått over ganske bra nå, det hjelper å jobbe det av seg. Gjøre-, rett og slett.
Jeg skal jobbe som i jobb, minst mulig de neste to dagene. For å avspasere alt for mye overtid. Neste uke er det en friuke igjen, ferie, og det tror jeg er bra.
Og så er det to dager og fire dager igjen…
I arbeidslivet.
Vilt!
Snart ferdig.
Tenk, være ferdig med det rennet jeg har gitt meg. Ta det bort. Levere fra meg nøkkel.
Ikke for det, det er bare å måkke på den tida som står igjen.
I går var det formidling i nydelig vær med glade barn.
På slutten av forrige uke fikk jeg rapporten om den private forbruket mitt på skjerm, gjennomsnittet pr. dag. Det var nede i 47 minutt om dagen. Det var absolutt til å leve etter og noe og fortsatt strekke seg etter.
Om noen timer skal jeg hente mor, vi skal la våre undersotter få det de fortjener, en behandling. Det blir godt.
Og denne sola, meldingene for helga, er bare så herlige og gode og alt slikt.
Stresset skal helt ut av kroppen. Og egentlig har jeg lovet meg aldri mer, aldri mer et så hysterisk løp. Jeg skal slippe det, jeg skal få ha mer ballanse i kropp og sinn. Jeg skal slippe å våkne med hjertebank.
Jeg skal forberede meg på mitt nye liv.
Tror jeg bare vil si at det fortjene jeg.
♥
Kvelden duver forbi, som et hav. Og jeg er.
I morgen skal jeg sove til jeg våkner.
I dag våkna jeg med hjertebank.
Det er så bra at det nærmer seg -.
Siste dag.
Og først dag.
Jeg er aleine i huset.
Ute farger skyene himmelen buldrete.
Jeg har snakka og jeg trodde ikke orda kom.
Men så virka de.
Barna satt stille og lytta, barna vrei på seg.
En skjønner fort når barn blir leie.
Dag med formidling.
Nestsiste arrangement.
Snart er det over, snart.
Alt som har vært stress,
I kveld er jeg bare trøtt, veldig trøtt.
Og jeg gleder meg til å sove uten å være redd for alt jeg ikke får til.
I natt var jentene mine små og de ville ikke det de måtte, og jeg våkna med hjetebank.
Nå skal jeg snart gi meg sjøl plass.
Den skal være uten stress.
♥
Så er dagen passert. Jeg er i et stille vakum og her er en fersk rapport.
Når en bruker seg omtrentlig opp, kan en sitte der med en følelse av sårbarhet.
Det er godt også, at det er over. At jeg er over det mest intense punktet.
I går var det åpning på lekeutstillinga. Været var bedre enn det ble meldt.
Dagen for åpninga ble satt fordi jeg trodde jeg var ferdig i arbeidslivet den uka som kommer. Men slik ble det ikke. Slik sett har det nok passa like bra med åpning neste helg, for det var flere arrangement i nærmiljøet noe som sikkert gjorde utslag på mindre besøk enn forventet.
Jeg ble takka av, fordi det nå er få ting jeg har igjen å være med på.
Buketten lukter en ubestemmelig lukt. Den er god, men minner om begravelse. Forså vidt er det riktig også, for jobben jeg har hatt er iferd med å bli akkurat det.
Jeg sa litt under åpninga, men kjente jeg ikke hadde den helt rette energien. Fotalte om teddybjørnen som heter Tina.
Om dukkevogna som starta det hele, som museet fikk i 2023.
Korta som var barns stemmer gjennom århundret virka slik jeg ønska og var et bra grep. Til og med trykkeriet hadde kommentert at de hadde blitt berørt. Kanskje historiene blir satt i stive permer.
Folk syntes støping av tinn var interessant.
Oppvaskmaskinga virka og det samme gjorde terminalen. Sommerhjelpene var flinke i jobben sin.
Så da er det jeg jobba fram mot i lengre tid passert. Til uka er det formidling til en skole og så har jeg igjen ansvaret for første søndag i juli.
Ellers er det overlevering av alt som i ALT som gjenstår, noe som jeg er klar over jeg ikke kommer i nærheten av det tenkte.
Og jeg har stått på, jeg tar ansvar, men sjøl er jeg litt ødelagt i dag. Følelsen av å være en nyttig idiot ligger der.
Det skal bli så godt å trekke seg unna alt.
Før syntes jeg det var artig med arrangement, være med, ha ansvar, men jeg har ikke kroppen med på parti lengre. Det er for mye hindring i den. Den trenger mer ro. Og nå er jeg der.
Snart.
Jeg skal legge til kai og gå på land. En metafor som dukka opp. Men så er jeg også født på en båt da…
Andre pinsedag er i farta.
I kjelleren sover sønnen ennå, han prøvde å oppdra meg det best han kunne i gårkveld. Ellers er folk flinke til å si det de mener jeg skal gjøre, gi råd, som så klart er bra ment. For de er bra for dem sjøl, riktig for dem. Men av og til har jeg ønska spørsmålet om hvordan jeg har det og hva mitt ønske er -.
Vi mennesker er nok mange gonger for flinke til å blande oss sjøl inn i de andre, hva vi mener andre skal gjøre. Bør gjøre. Vi projekterer. Men å skrive om det må bli i et annet innlegg.
Jeg har passert en milepel.
Fin andre pinse til deg.
Hva er det beste som har skjedd deg i site uken?
♥
En rask sveip innom. Dager og tid som fyker forbi. Og akkurat slik må det vel være nå.
Nedetid for blogging, lesing og kommentering.
I kveld prioriere jeg et lite innlegg, fordi det føles best for meg. Så slik skriver jeg nok innlegget like mye for meg sjøl, skrive av meg, på en måte.
Her sitter jeg med kopp te, natt-te. For det er snart natt.
Dette er en uke jeg må prøve å huske og puste i.
Til helga åpnes museet og jeg har nok alt for mye igjen.
Dårlig prioritering?
Ja, en kan sikkert si det også…
Sjøl om jeg både har prøvd og jeg har hengt i.
I dag jobba jeg dobbel dag og var helt ulykkelig da jeg kom opp etter endt arbeidsdag.
Og ennå var jeg ikke gjennom gjøremåla. Følte meg så langt nede som det er lenge siden jeg har følt meg. Slik lyst til bare å sette meg ned å tute.
En miks av mangt, tenker jeg.
En må bare være snill mot seg sjøl når det indre kartet blir slik.
Ingen krise, jeg har levde med meg sjøl i ganske mange år.
Var så mye verre før.
I morgen går veien utover til museet, dagen blir der. Får kjøre mer forsiktig enn hva jeg gjorde i går.
Det holdt på å gå riktig gale. Jeg hadde laga vaffelrøre og skulle besøke mor. I en sving bikka bollen og jeg skulle prøve å berge den.
Dama jeg holdt på å kollidere med sa at slik måtte jeg ikke gjøre mer.
Når folk blir redd sier de mye rart.
Jeg angrer på at jeg ikke sa beklaga. For det kunne gått riktig galt.
Jeg vet ikke om det var at jeg reagerte raskt da jeg skjønte…
Unngikk i alle fall å treffe.
Bare en stripe i lakken både på meg og bilen. Det er ikke godt å gjøre folk så redd.
I natt hadde jeg disse drømmene om å ikke holde mål, om ikke å ha gjort det jeg skulle.
Jeg har seks uker ferie og litt over fire uker jobb igjen i arbeidslivet.
Det skal bli så godt å slippe denne følelsen en får av å være et piska skinn og en idiot.
Det blir bra.
Det blir det.
Bare rittet gjennom denne uka.
Er redd for det blir vilt.
♥
Det er helg og da passer det å være med på en utfordring og tulle med noen ord. For om en ikke tuller litt blir det for kjedelig.
To føtter fører meg rundt.
To hender gjør alltid sitt beste.
Jeg prøver å velge det som er sunt.
Samtidig som jeg nyter frokosten min og tenker på det neste.
To egg med salat ligger på det hvite fatet.
To kaster glitter og glans gjennom min dør.
Mange år og mer enn to ord har vært pratet.
Tankene tenker at der har en vært før.
To skal man være menes det -.
Men er det beste for alle?
Og så er det slik at den som lever får se.
Er det slik en står eller lar seg bare falle…
Det er Utfriluft som har sine utfordringer, jeg så for meg noe anna, men det ble slik.
God søndag.
♥
Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.
Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.
Klokka fem våkna jeg til morningen.
En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.
Bra start.
Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg.
Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system. Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare.
Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.
Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.
Da kommer jeg på det-.
Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!
Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.
Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.
Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.
Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa.
Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.
Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.
Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel.
Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.
Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….
Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt.
Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.
Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.
Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.
Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.
♥
