Dager i vinden

 

 

 

 

Klokka har passert midnatt. Jeg ligger på rommet mitt i barndomshjemmet.Igjen.

 

 

 

 

 

Jeg så på YR og tenkte «nei, vil ikke -».

Enda mer vind i vente.

 

Utpå dagen i dag vil det igjen stige opp til orkan i kasta.

Jeg er nok ganske lei av dette været.

 

Dagen starta, det vil si gårsdagen starta etter en god og lang natts søvn.

Det gjorde godt.

Kom meg ganske raskt ned i kjelleren for å jobbe.

Det jeg følte hasta mest var å få ut om et arrangement.

Men så er det dette med illustrasjon. Og en kan ikke bare gå ut på nett å plukke. Ikke hadde jeg bilder som passa til heller.

Så jeg satte meg til å tegne.

Kjentes det var lenge siden, fingrene var stive og kantete. Jeg fikk også laga en tekst, men den får hvile over helga.

Sendte over til styreleder, som ikke hadde innvendinger.

Museet skal ut på frierferd og inviterer til et arrangement skuddårsdagen.

Fra gammelt hadde damer lov til  fri denne ene dagen i året. 

Det er litt kort tid igjen, men skal få til noe på dette.

 

 

Jeg tenkte på det-, da jeg bestemte meg for å skrive om dette, at hvem er det som leser bloggen min.

Tenker på dere jeg kommentere oftest hos, som de som leser. Men jeg skjønner det er noen til, for jeg ser hvor mange som har vært innom.

Nå skriver jeg ikke om hemmeligheter eller noe jeg er redd for.

Noen vil sikkert forstå og andre tenker kanskje at det jeg skriver er unødvendig å dele…

Vi mennesker er et sammensurium av forskjellige utgaver.

Men mye er likt, slik som følelsen av glede eller sorg.

 

Jeg er ikke redd for åpenhet eller tanker.

Jeg er ikke opptatt av det «perfekte», for vi alle prøver så godt vi kan.

Jeg prøver å være ærlig for meg sjøl, det innbefatter at jeg kan være ganske ærlig overfor andre også.  

 

Og at jeg er hos mor nå, har ingenting å gjøre med prektighet. Egentlig skulle mor få besøk av barnebarn denne helga. På grunn av det allerede omtalte været, syntes jeg det var dumt at tanteungen skulle ta turen hit med sin lille familie, så sa det. At kanskje det ikke var så lurt å dra over fjella med små barn denne denne helga.

Hun fant også ut at det kanskje ikke var den beste helga, men syntes det var mye for meg med mor.

Og det er klart, inn i mellom blir jeg nokså sliten.

Men at jeg dro til mor for at hun skulle slippe være aleine nå i helga er like mye for min egen del. Jeg har blitt engstelig for vinden for jeg er redd for at mitt eget hus ikke tåler all denne blåsinga. 

 

Så nå ligger jeg her i rommet som ble mitt, etter jeg egentlig hadde flytta. For jeg var 17 år da foreldra mine bygde dette huset og jeg gikk på skole et annet sted. Det jeg vokste opp i og som sto ferdig da jeg var to år, ble solgt for mange år siden.

 

Tid.

 

Men nå skal la natten slippe til.

Så skal jeg stå opp til en lørdag som vil være i vinden.

 

 

 

 

 

I vind og vær

 

 

 

 

Februar kom med kraft. Siste måned i vinter er i vinden.

 

 

 

 

Jeg er hjemme etter noen dager borte.

Ikke slik veldig langt borte, men det det handla om å få denne kabalen min til å gå opp.

Kjenner at så mye vind påvirker meg. Jeg er redd for at huset mitt ikke tåler slikt.

 

Nå ved starten av februar håper jeg at jeg kan ta fatt i de gode gjøremål.

Januar har hatt snor i nasen.

Det er ikke det at det vil bli roligere, heller tvert i mot. Men det er det å porsjonere tankene riktig. Ha fokus på det en må ha fokus på. Følge timeplana jeg må sette klokt opp.

Turer, trening og fotografering er ett av det som må få plass. Og fokuset skal opp igjen på kostholdet.

 

Jobben krever framover. Først er det plan om et arrangement på skuddårsdagen, en frierferd. Så er det mange møter, både fysisk og på Teams. Mye planlegging og en del skriving og innhenting av kunnskap. Og alt skal koordineres.

I morgen er det igjen fredag. I morgen må jeg jobbe. Den uka her ble unntakstilstander.

Tirsdag skulle jeg teste ut og ha åpent på museet. Dagen ble en del timer kortere enn tenkt, for måtte ta et møte. Men i de to timene jeg hadde åpent kom det noen.

Og jeg har overnatta tre netter hos mor, i går pgs. været, så var det et legebesøk og før det…var det også en grunn.

 

Er godt å være hjemme hos seg sjøl nå. 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 31

 

 

 

 

Nå er jeg glad og det mye jeg gleder meg til. Ikke minst til våren som er en måned unna.

 

 

 

 

 

Og gleden vil jeg ikke minst takke Frodith for. Nå har jeg klart alle utfordringene hun oppfordra til da januar begynte.

 

Jeg føler glede for å ha klart det.

Sendt inn et bidrag nesten hver dag. Bare to dager jeg ikke klarte å levere på dagen.

For januar har vært hektisk.

Spesielt har det vært travelt med mange planer for framtida.

 

Ja, travelheta fortsetter, men jeg gleder meg til alt: utstillinga, artikkel, formidlinga, alt jeg er i gang med. 

 

Og så kommer våren, sola, blomstene, alt dette vi har å glede oss til.

 

 

Så det er mye glede å se fram mot siste dag i januar, med neste et helt år foran.

Fortsatt et helt år…nesten.

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 30

 

 

 

 

 

 

I går og i dag er to forskjellige dager. Det var i går jeg skulle ha levert ord om liv.

 

 

 

Frodith oppfordra til så…

 

 

I dag er det liv. Skikkelig liv her jeg bor.

Så livlig at når jeg gikk inn på YR var det rødt farevarsel -.

I ettermiddag ble det redusert til oransje.

 

For vinden er mer enn livlig.

Det var tankene mine da jeg våkna tidlig i dag.

Da rasa tankene rundt på alle temaer som gjorde at jeg ikke fikk sove mer. Alt fra tak som kunne blåse av, hvordan jeg skulle greie å følge mor til lege og delta på et møte samtidig, datoen for finne folk som sier ja til lagsarbeid, folk jeg ikke vil tenke på og om jeg ikke har lagt programmet på framtida vel stramt…

Slikt ville tankene tenke på før klokka var fem i dag tidlig.

Skikkelig livlig, med andre ord.

 

I går var det det motsatte av liv, for i går var det tre år siden far døde.

Styret jeg har forholdt meg til gjennom mange år er på tur til å bli historie. I går hadde vi møte om det.

 

 

Men det er vel slik at døden og livet hører sammen. 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 29

 

 

 

 

Dette er en spesiell dato. I dag er den mer spesiell enn alle år tidligere. 

 

 

 

Dråpe sier Frodith.

 

En dråpe i dag, på en naken gren.

Mens vinden blåser den tørr og ren.

For dagen har vind og blåst i mengder, dagen har alle dager før i mange lengder.

Ett hundreår er gått siden din første dag og alle dager som kom.

Du etterlot deg et stort og tomt rom.

Gratulerer med dagen far.

 

To dråper på en naken gren, med det klare omriss av hinnen som holder de fast.

Før de faller,

slik vi alle kommer til å gjøre når dagen kaller.

 

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 28

 

 

 

 

 

Hva er en hobby… Mye av det som blir sett på som hobby så jeg på som det jeg jobbet med.

 

 

 

 

Frodith har hobby som tema.

 

 

Husker jeg fikk en kommentar en gang, at jeg ikke hadde en ordentlig utdannelse. Det var bare en hobby.

For når du utdanner deg mer utradisjonelt, tar en utdannelse med få studieplasser, da er jobbmuligheten enda mindre.

Du må skape ditt eget.

En må både være flink, stå på, ha flasks og være på rett sted til rett tid.

 

Jeg sto på.

 

 

Det var ikke nok.

 

Jeg påsto for ikke så lenge siden at jeg var kreativ, men vedkommende jeg sa det til kunne så klart ikke vite om det stemte.

Jeg fikk til svar at å føle seg kreativ og være det, ikke var det samme.

 

Hobbyer er gjerne kreative.

Det jeg tenkte skulle bli jobben min og som jeg ikke evna å ta fram igjen etter flytting, etter å mista to for små barn og etter at jeg ble et tall i arbeidsledighetsstatistikken.

Det gikk mange år før jeg igjen var en normal arbeidstaker.

Den tida kosta mer enn dårlig økonomi.

 

Så hvor blir hobbyen av oppi alt dette her… si det?

 

Skriving har alltid vært en greie-.

Da jeg fant bloggen var den viktig. Foto ble noe som ble noe annet.

Jeg tenkte tegning, men det har det blitt lite av.

Strikking og sying er noe som det også har blitt mye mindre av.

 

Fargene tørker inn.

Men jeg har dem.

En dag hever jeg kanskje igjen penselen eller blyanten.

For muligheten er der om tiden er brutal kort.

Sannsynlig har jeg aldri likt ordet «hobby».

Det har liksom vrengt seg litt i meg.

Husker før, da orka jeg ikke se «Norge rundt». Det var ett av de mest trasige og tragiske program å se på, det var så sørgelig at jeg gråt. Folk som laga alt mulig rart og som ble vist fram på tv. Folk som laga stavkirker av fyrstikker eller noe annet unyttig.

 

Jeg ville være i kreativiteten og skape.

Og det skulle være ordentlig, det skulle være livet.

Ikke en hobby.

 

Senere har jeg lært en grundig lekse om livet. For det kan ha sin egen plan med deg.

Hobby eller ikke…

 

 

Så har jeg en hobby? 

 

 

 

 

 

 

Kvart og kvint

 

 

 

Det er så godt når helga nærmer seg. Og nå du venter besøk er den ikke mindre god.

 

 

 

Fredagen kom.

Fredagen er blitt min fridag, de fire første dagene i uka jobber jeg.

Må si jeg gleder meg til mandagen, til å gå ned og starte med planene, jobben og så gleder jeg meg til fredag. Da er jeg oftest sliten og faller litt sammen. Etter en uke.

 

For jeg har satt opp giret, så på fredag føler jeg meg oftest brukt opp.

 

Vi ble enig om at jeg skulle komme å hente midterste på Øra, sjøl om bussen gikk fram. Hun kom utover på besøk.

Vi fikk handlet og så hadde vi blitt enig om å kjøre rett forbi der jeg bor og direkte til mormoren.

Midterste hadde lyst vi skulle overnatte der, for å kunne være sammen uten stress, med mormor sin.

 

 

På turen mekka midterste sammen en musikk snutt.

Hun er i gang med å lære seg spansk bedre, så hun hadde skrevet en spansk sang. Den fikk hun lagt ut før vi var framme hos mor.

 

Vil du høre er det bare å trykke på bildet under:

 

 

 

 

Vi fikk en hyggelig kveld med mye snakk.

Neste dag tok tok vi oss god tid etter frokosten.

Vi rakk også en kopp kaffe litt senere.

Vi begynte å snakke om sommerens utstilling.

På museet.

Leker.

Kortspill.

 

En påske savna vi Svarteper-kort.

foto:asbjørg

Jeg satte i gang å lage kort.

De korta ble veldig populær og brukt mye opp gjennom åra. 

 

Nå tok vi fram korta og spilte et slag.

De fungerer ennå.

Her holder mor korta av seg og far.

foto:asbjørg

 

For det var i hovedsak dem vi kjente som jeg tegna.

Her er det som da var min familie på den tida.

Yngste var ikke født ennå.

foto:asbjørg

 

Det er koselig å være sammen.

Og så fikk jeg gjort slik jeg ikke har kapasitet til de ettermiddagene jeg kommer innom. Gå gjennom klær, sette på noen vasker, sortere.

 

Det lei nokså langt på dag da vi tok veien hjem til en lørdagskveld der vi strikka, snakka og så litt på tv.

Og klokka ble mange nok da vi fant ut at lørdagen var over.

Halv to, sier midterste…

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 27

 

 

 

 

En rosa lørdag i vind. For det blåste slik at jeg valgte å stikke av. Med melding om sterk storm i kasta.

 

 

 

 

Frodith ville ha våre rosa tanker, i ord og bilder.

 

Før vi dro hjem…

 

 

Mellomste kom i går og da reiste vi til mor og var hos henne til i dag. Til glede for henne og oss.

Det var mellomste som ville at vi skulle.

 

I dag for vi innom sentrum før vi reiste hjem for å se om vinden hadde gjort skade.

Mellomste ville kjøpe garn. Og jeg ble smitta av lysta.

Begge kjøpte rosa, av en eller annen merkelig grunn.

Kanskje var dagen bare helt enkelt en rosa dag.

Bare fordi en blogge-Frodith hadde oppfordra til akkurat rosa i dag.

 

Mellomste kom med rosa tulipaner. Det var så koselig.

Jeg også.

Jeg kjøpte meg også rosa blomster.

Primula som vitner om at vi går mot vår. 

Og da vi kom hjem så alt slik ut det skulle. Vinden hadde ikke gjort noen skade.

Det eneste var at dunken med papiravfall som var tatt med ned til veien, var borte. Så vi kjørte en tur for å se etter den.

Men den var borte vekk.

Da vi kom opp til huset sto den der, noen hadde vært så snill og trilla den opp.

Så takk til den som gjorde det.

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 26

 

 

 

 

Det var i går vi skulle hoppe. Jeg hoppa over dagen. Rett og slett. Så da tar jeg den igjen i kveld.

 

 

 

For det var det Frodith ville vi skulle i går.

 

Hoppet mitt landa først i dag.

Det var midterste som kom hoppende -.

 

Nå sitter hun i sofaen og hekler.