BforB

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

På overtid løser jeg helgeutfordringen. 

I helga var Utifriluft sin utfordring Kontrast.

I Store Norske leksikon står det om kontrast:

Kontrast betyr utpreget motsetning, motstykke eller det som skiller seg sterkt fra.

Det første som slår meg som den største motsetning er svart og hvitt.

– eller kjærlighet og hat,

– glede og sorg,

– høyt og lavt.

Slik kan jeg fortsette å ramse opp.

Det dukker opp et symbol for mitt indre, det er i svart og hvitt og er en kontrast. Men symbolet forteller om helheten gjennom kontrasten.

Yin og yang

Tilbake Store Norske leksikon, der står det:

Kanskje det er slik, at vi må ha kontrast for å oppnå helhet og ballanse…

♥

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Men så er det ikke helt det, likevel. Føler jeg er i en merkelig tilstand i livet. 

Føler nesten ingenting over ferietanken.

Jo, kanskje litt.

Men de tre ukene jeg har foran meg er ikke på noen måte slik jeg så for meg. Tenkte meg blant anna til Oslo, for noen uker siden så jeg etter billett. Både fly og tog. Men jeg forsto ikke tog, lengre.

Og så hadde jeg lyst å dra på en øy i et vann.

Begge deler føles alt for ambisiøse nå.

Tror jeg burde hatt de på plass nå, om de skulle blitt. 

Tok tre uker ferie, men har over dobbelt så mange igjen, jeg har både den 6. uka + to overførte uker. Så nok ferie å ta av.  Tenker jeg skal ta en til høsten og reise langt bort.

I tillegg må jeg enda.

Fikk telefon nå nettopp, om nøkler og slikt… Burde kanskje vært ordnet på forhånd. Men jeg er imøtekommende. 

Tror jeg må bruke ferien til å få opp kreftene, hadde en slik ferie for et par år siden.

Nå da jeg skulle se etter er det faktisk fire år siden. Mener det er sagt at en alltid skal doble tida på det en tror er riktig tid for en hendelse i fortid.

Som avslutning på prosjektet skrev jeg dette. Og her er en av  dagene underveis.

Tenker at noe er skjedd i positiv retning, men mye er også likt.  

Det var greit å gå tilbake å lese og så lar meg forskrekke over tid.

Nå kan jeg ikke bosette meg helt i årets ferie enda. Det er noe markedsføring igjen, gjennomgang med den ene sommervikaren, ut til museet med prislister, bøker og andre ting og tang pluss artikkelskriving. Så må fordele dette effektivt.

Så ja, jeg har ferie.

Det føles også godt, tross alt. Men jeg ser jeg må være skarp i kantene over det som må gjøres, ikke la det flyte utover som dårlige samvittigheter. Jeg må disponere tiden klokt. Det jeg jobber skal så klart tas tilbake.

Rart å tenke på at dette er mer og mindre den siste ferien min, neste år vil det være flytende overgang av ferie og pensjonisttilværelse.

Mange tanker en lørdags foremiddag. 

Det regner og det er helt greit. Faktisk er meldingen de neste 10 dagene grå og kalde. Det har ikke noe å si.

Noe som er tristere er at selja igjen begynner å bli brun.

Det har skjedd i mange år nå og er noen biller som går til angrep.

Stygt er det i alle fall.

Men det er lørdag, jeg må ut å handle.

Må kanskje handle litt til meg sjøl også.

♥

For i dag starta dagen tidlig nok. Klokka 7, sa han som ringte, men det var en fleip og retta tida til klokka 8.

Det betydde uansett at jeg måtte opp klokka 6. Da hadde jeg en time til å ordne meg og en time til å kjøre. Sola skein i kapp med seg sjøl og lufta var varm fra morgenen. 

Jeg var framme presist klokka 8, det var kontroll av el-anlegg. Kontrolløren var særs blid og lett i humøret. 

Fikk rekna opp bøker, rydda og gjort klart til sommersesongen. Jeg rakk likevel ikke det jeg tenkte å ta med utover, så må en tur dit til. Flere skjemaer, prisliste og slikt.

Museum og sommer.

Fikk en telefon fra hjemmetjenesten, det var lite brød igjen hos mor. Så da ble det også handling på tur hjem. Og et besøk hos henne. Vi satt på verandaen, det var varmt sjøl om vi satt i skyggen. Utover dagen steig temperaturen opp mot 30.

På turen hjemover opplever jeg noe som får meg til å stoppe opp å gå inn på nett. Men jeg fant heldigvis ikke noe, så det var nok bare tilfeldig. 

Det som skjedde var at først møter jeg to begravelsesbiler og en brannbil type personbil. Litt etter kommer en ambulanse med blålysa på og enda litt etterpå kommer enda en ambulanse, men uten lys. Men som sagt, sikkert tilfeldig. Det kom ingen politibil. 

Hjemme igjen var jeg ikke til mer. Sjøl om jeg tenkte at jeg skulle ta turen ned til sjøen og bade. I stedet var jeg ikke til mer og sovna. Er ikke i supertopp form. Tør ikke ta treninga mi heller, vet ikke om noen av øvelsene er for harde. Jeg vet at hoftene ikke er i helt gode, kanskje tåler jeg ikke rotasjonene av beina. Nå er det «tannpine» i venstre hofte. Noe skal det være. 

Ikke trodde jeg at jeg skulle glede meg til å bli pensjonist.

Her hos meg står alle døre og vindu oppe. 

Tror kvelden blir rimelig ung.

♥

Jeg kom hjem i gårkveld og  så oppdaga jeg sannheten. Sjøl om jeg utsatte å innse den til i dag.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Plana var å starte på jobb fra morgenen, jeg har noen telefoner å ta. En del å organisere.

Jeg kom hjem mye senere i går enn tenkt. Men det ble en hyggelig dag. Skriver mer om det etterpå.

Da jeg pakka ut var det noe meget uheldig jeg ikke fant. Mobilen var kommet ned på rødt nivå. Jeg slo av blutooth for å spare strøm. For i den unødvendige hektiske morgenen ser jeg for meg at jeg pakka ned både øretelefoner og lader i veska med strikking. Strikkinga ble liggende urørt gjennom dagen, mobilen hadde ikke behov for å lades, men øretelfonene var i bruk.

Da jeg skulle ta laderen opp, fant jeg den ikke.

Nå har jeg lett gjennom veska for ørtende gang, jeg har saumfart bilen, jeg har leita der leiting var naturlig…

Nope!

Ingen lader å oppdrive.

Ser for meg at den må ha falt ut av veska da jeg var hos mor i går, så dagen i dag, etter te og anna drikke og etter blogginnlegg, må starte med en biltur. Inn til mor. Så håper jeg at den ligger der.

Litt strek i regninga, dette. Men lader må jeg ha når mobilen straks lader ut.

Men bunnen på meg har det topp.

Dagen i går, som starta så unødvendig travelt, bare fordi tida galopperte for fort avgårde, starta med henting av mor. Vi hadde 10 minutter på oss til timen med fotbehandling og jeg så det skar skar seg.

Fikk vite, da jeg ringte for å si ifra, at det var en liten forsinkelse der også.

Så da satt vi der med føttene våre.

Undersåttene.

Klare for behandling.

Alt gammelt ræl skulle bort, tykk hud, negler som sprengte, livet skulle bli nytt.

Senke føttene ned i fotbadet og bare nyte.

Nå har jeg blitt litt kilen på mine eldre dager, men det var bare å bite tenne sammen.

Og etterpå, gå ut i sommeren med gode føtter, mor under armen og en hel dag foran, var helt greit.

– Kan vi kjøre oss en tur opp i Aurdalen, spurte mor.

Og så klart kunne vi det.

Blomster og nyslåtte plener, barn som leika seg på trampoline.

Mor så og nøt.

Etterpå var det butikk, traff et søskenbarn som ville takke mor for gaven til hans runde år og tok en prat med henne. Vi tenkte også å ta turen opp til sykehjemmet, der en tante var. Men så hadde ikke mor fått satt i høreapparata og det var i middagstiden, slik utsatte vi det besøket. Vi tok turen nedom kirkegården og jeg fikk luka på fars grav – men den trenger litt flere blomster. Far var også så glad i blomster.

Da vi kom hjem var vi begge sulten, jeg skulle lage middag.

Hadde funnet noen kjøttkaker i fryseren, så det ble det. Jeg spiser nesten aldri kjøttkaker, så det smakte med surkål, gulrot, nypotet, tyttebær og brun saus til.

Akkurat da, etterpå, orka jeg ingen ting, ikke rydde, ingen ting. Jeg bare sovna der i stolen og det gjorde godt.

Før jeg fikk dratt hjem kom mellomste søster oppom. De er kommet og er på ferie i leiligheten sin.  Hun hadde med seg jordbær og en fot som hovna opp utover kvelden. For de hadde vært ute ved en hytte de har, der hadde hun hoppa på svaberga som om hun var ung. Det var ikke så lurt, hun hadde skjønt det med det samme, før skaden.

Ble med henne inn i leiligheten etterpå, hun ville vise hva hun hadde pussa opp. Vi ble sittende å snakke om barn og barnebarn, for de av oss som har det. Og hvor rart det er at vi som vokste opp så tett med mange søskenbarn, at det er blitt en avstand til dem. Skulle tro det motsatte hadde vært mer naturlig. Men det handler kanskje om at alle er så opptatte av seg sjøl og at ingne av oss er så flinke til å stille spørsmål til hverandre. 

Interessant og drodle over slikt.

Men til slutt satte jeg kursen hjemover. Da hadde dagen forandra seg, fra de høye himler til det lave skydekket.

Og i dag regner det. Men i morgen kommer finværet tilbake. Det har for så vidt ingen ting å si for meg. Jeg skal jobbe uansett. Nå må jeg ta turen for å finne laderen (eller kjøpe ny) og komme meg i jobb.

Ha en riktig fin dag.

♥

Dagen har gått. Kvelden har kommet og natten banker på. Og jeg er trøtt.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Dagen har vært grei. Dagen har også vært ganske så lat.

Da jeg våkna til denne dagen var tiltakslysta på et nokså lavt nivå.

Men det er mandagsmøte.

Møte på Teams.

Så jeg kom meg ned og jeg kom meg på.

Det viste seg at forrige uke hadde ført fra minus-tid til pluss-tid. jeg har brukt for mange timer.

Slik sett må jeg prøve å få gjort det jeg må, før ferie, på et akseptabelt nivå. Ikke jobbe for mye. Jeg må få laga et oppsett til sommerhjelpene.

Men så er det dette problemet med skriveren.

Igjen gikk jeg på nett for å se om jeg fant løsning. Sendte til slutt melding sentralt, hadde utsatt det for ville klare det. Fikk link til noen jeg kunne kontakte. Tror du ikke at da, da, etter og fått dette svaret, slipper maskina arket…

Det var et sted jeg kom over, om å sette på strømmen for så å slå den av igjen.

Trodde nesten ikke det var sant… jeg kan skrive ut igjen, etter å ikke hatt skriver til å bruke i 16 måneder.

Etter at dette fungerte tok jeg dagen fri.

Og da ble det lite med meg.

Jobba litt med denne fake profilen som er blitt oppretta på meg.

Fikk melding om det i går. Oppdaga at enda flere hadde akseptert å bli venn. Sendte melding og ba de slette profilen og det var fint om dem rapporterte.

Av åtte som hadde godkjent, hadde fem fulgt oppfordringa og sletta vennskapet. Til og med sønnen min hadde bitt på.

Fant ut at jeg skulle forandre profilbildet på min riktige konto. Lage mest mulig avstand til den falske profilen.

Jeg fikk til slutt rulla ut matta og gjort øvelsene for dagen.

I kveld gikk jeg meg en tur ut med lydbok på øret. Har et mål om å komme meg ut på gåtur helst hver dag. Alt slikt ramla så av rutinene etter de ukene i mai jeg var syk.

Så slik har dagen labba rolig gjennom tilværelsen. 

I morgen er det føtter til behandling. Skal ta med meg mor og lage middag etterpå. Har gitt hjemmetjensten beskjed om dette. Slik at dem slipper å komme når de ikke trenger det.

En helt normal, vanlig og litt bakpå dag, er kommet til kveld.

♥

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

I kveld er det jonsok. Lengste dagen er ikke lengste dagen. For den har vært.

Men det er søndag og det er jonsok. Vi feira i går, med rømmegrøt. Laga den fra grunnen hjemme først. Med spekemat etterpå. Pakka med oss alt og mer til.

Vi dro til mor.

Først tok vi oss en stopp på en rasteplass.

Mellomste tok noen dansetrinn.

Egentlig hadde vi en ispause, noe jeg ser absolutt fornøyd med.

Søsteren min med datter kom også inn til mor.

Vi satt inne, været var litt småsurt og utrygt for regn.

I dag har jeg vært på jobb.

Første åpne dag på museet.

Det kom ikke mange folk. Ene sommervikaren kom innom, så det ble en omvisning for henne.

Ellers var mellomste med, noe som var veldig hyggelig.

Hun reiste tilbake til byen i dag.

Jeg fant ut jeg skulle poste innlegg fra tidligere feiringer av  jonsok.

Det var ikke mange, men jeg deler de:

2015

2016

2021

Ett jonsokbål så jeg i kveld, da jeg kjørte mellomste et stykke på vei.

Har du brent bål?

♥

I dag trenger jeg ro, mest av alt. Ro og så gjøre litt. Det har vært en mye og mangt.

Men snart, om litt, skal jeg ha ferie. Ferie midt på sommeren. Det er lenge siden det. Jeg har kanskje sneket til meg en uke i juni. Ellers har ferien pågått etter kveldene har blitt mørke, i august og noen gange bikka over i september.

Og dagene og ukene forsvinner i det berømte tempoet. 

Nå har det vært mye jobb.

Sist lørdag var det et minispill på museet, mandag var jeg igjen utover til museet.

Tirsdagsmorgen var det å sette seg bak rattet.

Sendte en snapp til yngste, kjæresten hennes er herifra.

Hun spekulerte på hva jeg gjorde der.

Jeg skulle videre, opp i Sunndalsfjella.

Både møte og sosialt med jobben.

Nydelig sted.

Et jaktslott. 

Om kvelden var jeg veldig sliten, da opplevde noe rart. Inne i huset ble jeg svimmel og kvalm. Nesten som kroppen vibrerte. Det forsvant når jeg gikk ut og kom tilbake inne igjen.

Vurderte om jeg skulle kjøre hjem igjen. Men nesten fire timer bak rattet inn i natten orka jeg ikke. Følelsen forsvant utpå kvelden og neste dag var den borte.

Utenom denne opplevelsen var det hyggelig. Vi som jobber sammen er stasjonert så mange forskjellige steder, så fint å møtes. Snakke sammen om jobben. Men dele fra det private livet også. Henne jeg delte rom sammen med og jeg ble liggende å snakke lenge, delte felles erfaringer. Det kan også være godt, møte folk en har erfaringer felles med.

Om morgenen tenkte vi å bade, men da blåste det sinte små bølger på vannet og regna. Vannet da vi kom opp så slik ut,

Ned fra fjellet hadde vi denne stoppen som jeg la ut bilder fra i forrige innlegg.

Mandagens skoleformidling fikk bra. Andre gangen jeg kjørte dette opplegget. Men det kjennes i etterkant. Det var 20 barn som ble fordelt på fire grupper.

Jeg fortalte om utedoen. Fire timer med å snakke om utedo holdt.

Og lørdagen skrev jeg om HER.

Så dagen trenger ro.

Sjøl om jeg må gjøre litt. 

Det er sommeråpning nå på søndag. Egentlig skulle det åpnes en lekeutstilling, men tidsplana holdt ikke når jeg blant anna ble liggende syk i to viktige uker. Så det blir bare en rolig dag med åpning av dørene, salg av kaffe og vafler og eventuelt omvisning. Mellomste kommer utover i helga, egentlig skulle hun synge barnesanger og kanskje kan hun gjøre det likevel. Vi ser da, for det blir en ne’på dag museumsdag. 

Jeg må gjøre noe forarbeid før helga i løpet av dagen og i morgendagen. Må utover for å sjekke i løpet av dagen i morgen at vinden som er meldt, ikke har gjort noen skade.

Og så må jeg framom mor i dag, bør nok handle også. 

Det er alltid oppgaver.

Men akkurat nå er det godt og sitte i sitt eget hus. Drikke matchateen og limevannet. Se på solglimta som flimrer utenom vindua, vinden som rusker i bladverket. Kjenne på at jeg eier meg sjøl.

Jeg har lagt bak meg et renn som jeg følte satte meg ut på forhånd, men atter en gang kom jeg gjennom. Akkurat nå føler jeg meg litt mørbanka, fysisk sliten. Men jeg sitter her med mitt.

Tok meg også tid til å stikke innom gamle naboer fra et tidligere liv, på turen hjem. Vi var naboer i ni år.

Snart skal jeg legge meg ned på golvet, på en matte jeg har lagt ut. Og så skal jeg sette på appen min med lazy bevegelser. For å bli litt mer bevegelig, paradoks nok.

Endelig kan jeg ha en liten tid til å bruke litt mer tid her inne også.

Det er godt. 

Har du et innlegg du var spesielt fornøyd meg, enten som du skrev eller las og som du vil anbefale meg å lese…

Tips meg gjerne.

♥

Så er jeg hjemme etter et par dager på farten. I dag stoppa vi på et av de mer spektakulære utsikter du kan tenke deg.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Her bodde folk.

Her virka folk.

Jeg vil dele noen av bildene.

Kommunen er Sunndalsøra.

Her er vi på tur ned etter en natt på fjellet.

Det å bo i bratta med denne utsikten måtte gjøre noe med de som bodde her en gang.

♥

Vil bare dele bilder av sommeren.

Egentlig skulle bagen vært pakka, soveposen heng til lufting.

Dette er en slik uke -.

I dag var det skolebesøk og været var fint og alt gikk bra.

I morgen er det tidlig opp og noen timer i bil.

En uke full av jobb.

Derfor vil jeg bare dele sommeren og noen blomster.

♥

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

En helg med sol. Og en helg med travelhet. Eller er det bare jeg som har følelsen…

I dag skal jeg likevel ingen ting. I alle fall ikke noe etter klokka. Men håper jeg får opp husnummeret mitt. Og så skulle vi vært hos mor og gjort det samme. har laga vaffelrøre og koka rabarbrasyltetøy med ingefær i. Med en klatt rømme oppå tror jeg det blir godt. 

Sønnen er hjemme. Han tok med seg skruemaskin fordi min gikk heden for noen år siden. 

I går trappa han seg gjennom et terrassebord da han var i farten. Jeg har unngått bordet fordi jeg visste. Han skulle skynde seg ut for å se på hvordan det gikk med det som lå på grillen. Det var da han trappa ned i det store intet. At det ikke ble brudd er et stort under, han berga til og med tallerken han skulle legge kjøttet på. Så det å trappe ned i løse lufta, i stor fart og komme nesten helskinna fra det, er helt vilt. Men han har nok rett i det han sier, han lander alltid på føttene. For han er smidig. 

Da jeg kom hjem i går var det ikke annet å gjøre, enn å grille. Været var helt nydelig. Det ble for sent til å spise ute, så vi åt inne etter alt.

Jeg våkna tidlig i går morges og var skikkelig trøtt fordi sønnen og jeg både hadde prata og sett på en serie kvelden før.

Da jeg var oppe gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke hadde gangen på dagen, det stressa meg temmelig mye. Og jeg kjente på lysten til å gjemme meg og bare bli borte, ikke gå inn i dagen. Var det forventa at jeg skulle innta en rolle?

For det var premiere av et minispel på museet, det hadde vært øvinger en stund. Et stort kobbel av folk var kobla til og første forestilling var utsolgt.

Den nystarta vennegruppa skulle ha ansvaret for å selge mat. Jeg tok på meg å bake en skuffkake og kjøpe det som måtte til. Oppdaga dagen før at det var annonsert matsalg før begge forestillingene, ikke i mellom. Det betydde at jeg måtte dit tidligere enn avtalt.

Dagen starta derfor med meldinger og telefoner for å klarere.

Sjefen min var enig med meg, ingen blomsteroverrekkelse fra museet i dag. Forestillingen skal vises senere i sommar, da kan museet tre fram og takke.

Så etter hvert falt dagen på plass, jeg fikk alt inn i bilen og dura utover med lydbok på øret. Var framme to timer før forestillingen. Så hadde god tid, det er så godt.

Det var ikke mindre enn seks mennesker som styra parkeringen, jeg har aldri hatt mer enn tre på større arrangement.

Etter avlossing fikk jeg kjørt den bort og kunne rusle i ro tilbake over haugen. Den ene parkeringsvakta som jeg snakka med, en ungdom, ønska meg en fin opplevelse. Det var så hyggelig, så det må jeg videreformidla. 

Og folk kom, det fyltes opp på området. Været kunne ikke vært bedre.

Så begynte stykket. En monolog av gründeren som i sin tid starta klippfiskproduksjonen etter han fikk en kongelig resolusjon i 1691 om oppkjøp av fisk i området Nordmøre og Trøndelag.  Mannen het Jappe Ippes og kom fra Frisland.

Forestillingen varte i 40 minutter og da den var over kjente jeg en tåre i øyenkroken. Livet til mannen det fortelles om var krevende.

Stykket fikk gode kritikker i avisa i dag.

Det ble stående applaus og utdeling av blomster.  Jeg fikk også en rose.

Jeg gikk før neste forestilling starta. Vandra over haugen og ned til bilen, som var blitt en bakerovn.

Dagen var over og alle bekymringer gjort til skamme. Så i dag er den en pust i bakken. I morgen er det skoleformidling, så da vakner jeg nok tidlig igjen. Og akkurat det må jeg for så vidt.

Men først søndag.

♥