Vannbøtteløfting, regn og fødselsdag

 

 

Denne uka ble det tatt et langt steg igennom. Fra mandag til fredag. Og samtidig føles dagen i dag som søndag.

 

For noen ganger blir det slik.

Og disse dagene har hatt både folk og opplevelser.

 

Jeg kom meg til slutt opp på setra og fikk vaska den slik nogenlunde klar til det som skulle skje på onsdag. Bua var full av døde fluer, måttmel og edderkoppspinn. Det var solskinn og bare å dra ut madrasser og sengetøy. Så været passa godt til gjerninga.

Traff flere som var igang med å gjøre i stand til seterdagen. Men innsatsen kjentes i kroppen etterpå.

Neste dag var det inn med bilen, den fikk en sjekk av ståa og varsellampene som lyste. Det er nå bestilt verkstedtime ut i august.

Om kvelden kom mellomste og hennes kjære til nabokommunen, bussforbindelsene har blitt så dårlig at de fleste dager går det ikke buss fram til hit jeg bor.

Hun har gått bort fra kjøtt, så tilnærma veganer. Men fant en ganske god oppskrift på en rett som vi spiste om kvelden.

Onsdagen var det opp tidlig for å bake en sjokoladekake som skulle tas med til seterdagen.

For da var vi framme ved denne dagen.

Og det regna.

Og det regna.

Og det regna.

Fram med ull, støvler og regntøy.

Det var spent plastduker over salgsplassene.

Han som spilte satt bare i kortermer.

Vi tenkte opp inne i vår seterbu, slik at det gikk an å varme seg.

Til tross for dårlig vær, kom det folk. Mellomste datter og samboer var med på en «Farmen» konkurranse. De kom i miden av tre lag.

Her er det løfing av bøtter med vann i.

Ellers var det øksekasting og slå inn en spiker.

Jeg traff en del kjente og dagen gikk veldig greit.

Ellers var det vist gamle handarbeidsteknikker og hesteridning blant anna.

Vi var med litt på ryddinga før vi kjørte ned, fikk tent opp i ovene hjemme og bare slappa av.

 

Dagen etter var min fødselsdag og jeg hadde ikke gjort klart noe. Men hadde bestemt at vi fikk spise bacalao og pizzaboller først. Og pavlova og sjokoladekake til kaffeen. 

Hadde inviter slik at vi ble 13 tilbords. Men så hadde eldstemann blitt syk, slik ble vi det mere sympatiske 12-tallet. Begge søstrene mine, datter til ene sammen med mann og to døtrer. Mor. Et søskenbar og han jeg hadde vært gift med. Og så vi tre her i huset.

Dagen gikk som en røyk, plutselig var selskapet over.

Pusene hadde fått mye mer oppmerksomhet enn de var komfortabel med, men for henne på 4 år og henne på 7 år, var pusene populære.

Jeg fikk mye fint og her er noen av gavene.

Praten gikk ivrig rundt om ved borda.

Middagen spiste vi ved langbordet i leligheten nede og kaffeen tok vi oppe der folk valgte å sette seg der de ville, slik litt avslappa.

 

Midt i dette var mellomste opptatt av festivalen hun skulle på utenfor Notodden.

Monument.

Hun var så opptatt av å finne seg en vest i sauskinn. Hun hadde lett og sett uten å ha funnet det hun så etter. Langt bak i hodet mitt begynte det å murre…, vest…

Jeg hadde da vel en vest en gang, hadde jeg ikke -.

En jeg sydde.

Men det var lenge siden jeg hadde sett den, eksisterte den og i så fall, hvor…

Jeg spurte lillesøster om hun huska denne vesten.

Det var hun som hadde den!

Ingen av oss husker hvorfor, om hun fikk den eller lånte den. Men i hverfall ble det vest på mellomste. Og den var helt perfekt, sa hun da hun dro. Mye finere enn noen av de andre hun hadde sett. Og kjæresten mente hun var heldig som hadde en mor som hadde jobba med klær en gang i tida.

Så lånte hun den store ryggsekken min, et liggeunderlag og dro med bussen tilbake til byen.

Må ta med hva jeg opplevde da jeg sto opp i dag, til et kaos av kopper og kar, forventa jeg. Men på kjøkkenet var det blåst, hun og samboer hadde holdt på i to timer med rydding og vasking etter jeg la meg. Gjett om det var godt å stå opp til et slikt syn. Det var nesten den beste gaven.

Og etterpå laga ho iskaffe til oss.

Jeg går i rundt med den ulimate søndagsfølelsen på en fredag.

Går og går…

Nå har jeg sittet og sittet lenge. Og slik tror jeg at jeg fortsetter denne dagen.

Godt å kunne roe ned etter aktive dager. Godt også å få skrevet et blogginnlegg igjen.

Nå blir det godt med noen roligere uker. Likevel har noen planer dukka opp og de kjennes bare gode ut.

 

Fin, fin kveld til deg som er innom.

 

 

 

 

 

Plen og planer pluss virke

 

 

En kald sol lager litt varme. Ute og inne venter på meg, men først en kopp drikke.

 

 

 

For en kopp matcha må til. Og litt frokost. Etter det må dagen starte.

Forresten, har jeg vært ute og både vanna og slått med ljå.

Dagen i går funka ikke, så må ta seterturen i dag, med varmtvann og vaskemidler. Etter det er det komme seg ned å slå med plenklipperen.

Så dagen må virke.

Tanken var å legge seg tidlig i går, men i den store vide verden overrasket jeg meg med å se på fotball.

Jeg…?!

Dermed starta ikke natta tidlig.

Men jeg var helt, fullstendig usosial i går. Og det var godt.

Irispusens løpetid har tatt ganske bra av. Ingen hankatte å se så langt øyet kan se. Så regner ikke med resultat.

Da er det til å virke.

 

Hva skal du denne mandagen?

 

 

 

Grønt i det grønne

 

 

Snart, snart, tenker jeg… For i dag kan det være greit med noen planer.

 

Søndagen tripper nok fort avgårde og jeg tror det er lurt å tappe et par dunker fulle av varmt vann og dra til seters. Men etter noen sosiale dager er det godt og sitte her å tæppe bokstaver inn på en skjerm om alt og ingen ting. Hva er dette behovet mrd å gjøre det, er et spørsmål som ramler ned i hodet mitt nå…

Men jeg har lyst til å fortelle om den fine dagen i går.

Det var riding både på helst og esel for barna.

Traff en venninne på butikken og hun fortalte om et marked.

I går dro vi avgårde, mellomste søster, mannen hennes og meg. På marked. Siden kom datteren hennes med mann og barn, så vi var en liten gjeng.

Det var en del mennesker, men området var ganske stort.

Og naturskjønt.

Det var hovedsakelig økologisk grønnsaker å få kjøpt og jeg besøkte bod etter bod og fann gull. Veldig morsomt å snakke med de som solgte.

Her er paprika og chili jeg kjøpte med meg.

Aldri har jeg tenkt det var så mange utgaver av de. Jeg fikk et foredrag om sorter og egenskaper.

Jeg var så fokusert at de jeg var i følge med kom bort, men det å traske rundt med skadet tå var ikke helt det beste. Jeg skrev sist om at jeg kakket bort i en pallekarm. Mellomste søster, som har jobbet i årrekke som sykepleier, behandle såret. Det viste seg være helt i bunnen mellom lilletå og neste. Tror ikke såra er det verste, men at tærne ble pressa vinkerett ut fra hverandre.

Det hadde regna og dråper på gjerder fikk fokus før jeg fant de andre igjen.

Oster ble også solgt, så her er var det opplysninger om produkta.

Jeg kjente det da jeg kom hjem i går kveld, at det har vært mye folk, mye snakk og mange menneskemøter. Så det var godt og sette seg ned om kvelden, aleine og nyte ensomheten.

Og i dag har jeg også rigga meg en dag uten folk.

Så da vil nedvasking av seterbu passe fint, for på onsdag er den store seterdagen. Skal også bake en kake til det arrangementer.

Tirsdag er det innlevering av bil og om kvelden kommer mi mellomste. Glad for at hun blir med opp på seterdagen. Så kommer eldstemann, for på torsdagen skal jeg feire enda et år til av livet. Så da blir det gjester.

Derfor vil uka bli rimelig travel, slik denne uka bruker å være hvert år. Men det som er godt er at jeg ikke har noen jobb med arrangement lengre, kjenner jeg blir utmatta bare av tanken slik det var.

 

Har du arrangement på sommeren eller oppsøker du arrangement?

 

 

 

 

 

Natur, litt teknikk og mest surr

 

En ny, grå dag, med fluesurr og anna surr. Dagen får gå sin gang uten for mye tanker.

 

Gleder meg til blomstring.

 

 

Min pus er ikke å ha i hus, den remjer og roper og vrir seg for kos. 

Den vil og vet nok ikke hva, for natur er natur og pus er ung. 

Nettopp fylt året i vill leik mellom strå, kløver og geitrams.  

Hun skjønner nok ikke hva naturen vil, for ingen er i nærheten for dette spill.

Så det må bare gå over, om ikke naturen lover en mann for en pus som ikke er å ha i hus.

 

 

Så slik er ståa her i hus. Stakkars pus, tenker jeg.

Tanken var at begge pusene skulle få små før de ble steriliserte. Men jeg tror det er langt til en hankatt, en hankatt som ikke er sterilisert.

Løpetiden tar mellom 4 til 8 dager, svare AI og det vil gjenta seg etter kort tid.

Hun hadde det ille i går, men virka litt roligere i dag. Søsteren ser ut til å ta det hele med ro. Hun er sannsynlig ikke kommet helt fram til dette behovet.

Så slik er ståa her, mellom strå, kløver og geitrams.

 

I går skulle jeg gjøre en sen omplanting av selleri og ruccolasalat blant anna, som ikke voks der de sto. Fikk tømt mer jord i pallekarmen og jobba med dette.

Så sparka jeg ufrivillig og klumsete i hjørnet av pallekarmen, trodde en stund det gikk bra. Men det gjorde det ikke. Jeg skar meg opp.

I dag føler jeg meg slik passe uegna.

Skal likevel om litt ut en tur for handling til mor. Og så må jeg ta kontakt med verkstedet for en varselampe om ABS bremsen lyser.

Derfor er konklusjon at akkurat nå har jeg tre ting jeg ikke ønsker; Ikke pus med løpetid, ikke skadd fot og ikke bil med feil.

Men slik er det.

Og så er det fredag.

 

God fredag til deg.

 

 

 

 

En svale og flere til

 

En grå og vakker morgenstund. Med tåke og dugg i graset. Slik at en må ut.

 

 

Så jeg gikk ut i den grå verden, nesten trolsk naturen i rundt.

Svalene letta og satte seg samla på ledninger. «En svale lager ingen sommer, men flere…».

Jeg tråkka i det våte, doggfulle underlaget som laga perlemønster.

Buskmuren, Provance-rosen og en litt ferdigblomstra Kornblomster som begynte å sprike i alt visna, slåtte graset, ga et fargeinnslag i alt det neddempa.

Gå oppover i skogen der alt var vått, grått og hemmelighetsfullt.

Framme ved Lykkens plass, sette seg på benken å bare høre, kjenne og se.

Ett av mine yndlingstre, den lille rogna, som ikke er like liten og dråpeformet lengre, men veldig fin rogn fortsatt.

Løvverket over meg, som rasla og det høres ut som litt regn, så lite at det bare falt på bladverket.

Og en gran som skimtes forsiktig.

Strå som står og bøyer seg med sirlige strek. Som en illustrasjonen på historien om grana og strået. Hvem var sterkest, den som bøyde seg eller den som sto steilt…

En morgen i en tåkeverden.

Vakkert på sitt vis.

Og kanskje kommer sola fram.

Senere.

 

 

 

 

 

Fjell og reklame

 

 

 

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

 

 

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

 

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

 

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

 

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

 

Blir du påvirka av reklame?

 

 

 

Sommerdager

 

 

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

 

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

 

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

 

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

 

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

 

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.

 

 

Liste for dagen

 

 

Fra aktivitet til apati. Det er lørdag. Til og med en sol der oppe på himmelen som lekte litt gjem og let.

 

 

Jeg våknet først halv seks og tenkte det var i tidligste laget. Men egentlig var det ikke det. Jeg sto opp en liten time senere, så den lille timen hadde nok vært bruk for.

Da jeg satt på do laga jeg en plan for alt jeg tenkte.

 

Screenshot

Og så satte jeg i gang. Først gikk det veldig greit. Men så etter hvert kom realiteten til en tidsoptimist fram.

Jeg skal hverken dvele ved situasjonen i hjemmet eller unnskylde meg nevneverdig.

Det kan være at noe er helt på tull, det kan det. Da jeg var på butikken i går konsentrerte jeg meg så kraftig om en pakke som ikke skulle hentes i postdiske på butikken, viste det seg. For ute var det bokser med QR kode. Etterpå fikk jeg kikkertsyn og lysglimt i ytre synsfelt. Akkurat dette har jeg ikke opplevde før, så tenkte hva skjer nå?

Men det sjedde ikke noe og etter en stund roa det seg.

Det å starte et hardt mobliseringstiltak for å få et hjem til å se ut som det bor normale folk der, var en en vill plan som så klart ikke lyktes. Om de som kom på besøk fikk sjokk, viste de det ikke. De unskylde seg med at de kom litt tidlig, men det hadde nok ikke hjelpt om de hadde kommet for sent heller. Det rarte er at jeg greidde å ta situasjonen. Hjernen min sa til meg at det er folka som er trivelig å møte, ikke at jeg har et perfekt hjem.

Det var ett av søskenbarna som kom sammen med datter og barnebarn. Og vi hadde en trivelig dag. Men den lille jenta var nok skuffa over at pusene ikke kom fram. Da de reiste senere og jeg kom opp sto begge pusene øverst i trappa. Akkurat som de spurte meg om det bare var oss nå .

Etterpå oppdaga jeg sola og fant fram en solstol. Men sola var ikke med på mine planer.

Da ble jeg sittende i en stol som det ikke gikk han å få seg opp fra.

 

Mye fikk jeg gjort de timene jeg holdt på, både rydding, vasking og laging av mat. Jeg bakte rundstykker, stekte vafler, laga eggrøre, aioli, humus, sjokolade med div. i, skulle lage til lunsj og det ble det.

Nå skal jeg ta med meg vafler, frukt, bær og en bit sjokolade og skifte stol. For jeg har tenkt å se fotball, er plana… om jeg ikke sovner da.

 

Tror vi Norge vinner da?

 

Når mye skjer av at ingenting skjer

 

 

Det skumle er å sette seg. For greier jeg å ikke bli sittende… 

 

 

Men nå gjorde jeg det.

Satte meg.

Med vannglasset.

 

Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…

 

Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.

Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.

Å rydde opp.

I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.

Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.

Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.

I dag må jeg.

Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.

Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…

Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.

 

Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.

En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.

Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.

Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.

Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.

Og den var god.

Full av muligheter.

Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.

Da var det skrevne ord for dagen ferdig.

 

Nydelig dag til alle nydelige skjeler der ute.

 

 

♥♥♥

 

 

Sommerlåter, regn og tall

 

 

Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

 

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

 

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

 

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

 

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

 

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

 

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

 

Hva er din ultimate sommerlåten?