BforB

Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Når var det? Jeg blar meg tilbake i arkivet. Sju år siden…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke det at det nødvendigvis er så mye. Det spørs bare hva det gjelder.

Et barn er fortsatt et barrn. Men en datamaskin begynner å bli gammel.

Tilsynelatende fungerer den.

Ennå.

Men den har noe lugging. Slår seg plutselig av. Må være knytta opp til nettverket. Hopper i teksten, plutselig skriver den et anna sted den ikke skal. Ikke alle tastene virker like godt.

Det er flere år siden jeg var framom der jeg kjøpte den og fikk vite den var egentlig klar for utskiftning. Batteriet var for dårlig.

Derfor den må være på strøm hele tiden nå.

Strømkabelen sitter dårlig og ramler lett ut. Men det verste er at kabelen er veldig slitt og egentlig skummel.

Nå bruker jeg for det meste å koble den helt av strøm når jeg ikke jobber på den.

Her er et innlegg om da jeg fikk den i hus. En augustkveld i 1919 skulle jeg til å skrive, men det var vel det året besteforeldrene mine gifta seg. 2019 er nok et mer korrekt årstall.

Så da dukker det opp et spørsmål om den videre veien…

Maskina kan komme til å knele. Den har bilder fra mange år samla på hardisken. Jeg bør foreta meg noe før det skjer noe uopprettelig.

Så da er egentlig det største spørsmålet; skal jeg fortsatt ha Mac eller skal jeg gå for PC?

Den største grunnen til spørsmål er så klart økonomi, for PC er rimeligere.

Uansett hva jeg velger blir det mye jeg skal finne ut av. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg skal ha skriver. Det siste året har jeg levd uten det og det går greit for det meste. Men kjenner på at jeg bør ha det. Men det har ikke noe å gjøre med valget av maskin.

Så her kommer hovedgrunnen til innlegget, har dere råd å komme med. Akkurat nå ber jeg om den ekspertisen som finnes her inne og råd?

Hva tenker du?

♥

Altså mandag og flekkete vær. Solflimmer og inn i mellom skyer som vil gi fra seg nedbør.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sitter her og spekulerer. På mat, på handling og på dagen slik generelt. Og tenker jeg lengre er den historie.

For dagen starta seint og natta like så.

I går gjorde jeg noe jeg aldri hadde gjort før; benka meg frivillig foran tv’n bare fordi jeg var norsk og ballen er rundt. Jeg trodde en gang jeg hata forball, men det viste seg om at det bare handla om et dårlig ekteskap.

Så jeg satt godt, hadde laga meg god mat og kom med noen halvkvalte utrop. For på dette feltet er jeg ganske så forknytt, har det ikke bare med å rope ut. Husker det samme problemet for mange år tilbake da eldstemann spilte forball. Fryktelig vanskelig å gaule ut, men det var mange nok foreldre som ikke hadde det problemet. Jeg ble veldig facinert av begrepet «min unge» til tross for at det var et lagspill. Mange som bare så sin egen unge.

Nå skal det sies at om kampen i gårkveld syntes jeg nordemenn hadde ballen mest, og de holdt seg mest på sin egen banehalvdel og sentra til hverandre. Jeg syntes målmannen gjorde en veldig god jobb og at det var ganske fantastisk å vinne.

Så nå har jeg spurt meg sjøl om jeg bør se neste kamp…

Den mot England.

Er ikke sikker.

Men det er mandag. En helt ordinær mandag. Fri og valgfri, men må nok likevel.

Tenkte ut å dra på jordsekker og kanskje blir det.

Mor ønsker meg hver dag, det blir for mye. Jeg blir fryktleig sliten av å snakke med et menneske som hører så dårlig som henne nå. Men jeg vil hun skal ha det bra også. Så kjører meg nok en tur. Men vet det vil gå mange timer, bare kjøring fram og tilbake tar en time.

Føler på litt mer bevegelsestrang i dag. Mens jeg har skrevet har jeg vært til og i fra. Gjort øvelser, vaska kopper, gitt kattene mat og en del mer av slikt småplukk. Nå skal jeg sette det endelige punktom, for dagen går i ubønnhørlig tempo.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

Hvor er energityvene… 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

♥

Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.

Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.

Over fjella.

Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.

Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.

Det samme var det innover fjella.

Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.

Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.

Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.

Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…

Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.

Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.

En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.

Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…

Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.

Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.

I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.

For mat må man ha.

Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.

Fin, fin fredag.

♥

Nå er det fredag. Vi har værvariasjoner. Sommer! Det er det stykket.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.

Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.

I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.

Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.

♥

Jeg prøver. Prøver å få dette til etter min ordinære mal. Om dette handler om en omlegging eller noe som har truffet min nettside skal være usagt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kan jeg får det til, tenker jeg?

Jeg har fått til første del, ingressen, med riktig font. I går ble fonten Veranda i rett size, 14 punkt riktig. I dag får jeg ikke til det. Men fikk altså til ingressen

Jeg har brukt dette oppsettet i lengre tid. Men jeg får ikke tilgang til menyen som en kan justere i fra. Det ligger bare koder som jeg ikke skjønner hva inneholder. Nå kopierer jeg fra gammel tekst for at de riktige kodene skal ligge inne. Men jeg må ikke forandre første del av teksten, for da blir fontene som i første avsnitt. Føles som å gå på stram linje. Det skal ligge en kommando som heter «tekst» eller «visuell», den er ikke her nå, så dokumentet jeg starter på ser slik ut som under.

Jeg drikker matcha og broderer et innlegg i klippe/lime stil. Det kan sikkert bli en vane dette også, om jeg kommer nogenlunde i mål med dette innlegget. Må bare passe på at setningen kan starte og slutte med de bokstavene jeg brukte i det avsnittet jeg kopierte i fra her.

Dagen er grå her hos meg, det skulle bli sol så jeg har optimistisk kledd meg etter det. Og så lyktes jeg ikke med klippe/lime forsøket, her datt funksjonen til kodene ut.

Der var, starta setninga med som jeg brukte, så får se om det funker når jeg prøver igjen. Det vart i hvert fall en ny måte å blogge på og nytt er bra, så dette må nok studeres.

Jeg har vært ute en vinterdag før… Men det er sommer nå. I går kveld gikk jeg meg en liten tur opp i skogen, satte meg på benken før jeg gikk ned og la meg. Det er fint å kunne leve slik, temmelig fritt. Tror jeg skal opp en tur nå også. Før jeg lar dagen komme i gang. Tenker å få slått med ljå, de hvite skjermplantene holder på å bli avblomstra. I går tok jeg en rask runde med plenklipperen, før regnet kom. Tanken er å få kontroll på denne «hagen” i år.

Dersom dette ikke går seg til, vet jeg nesten ikke hvordan det går med blogging. Her forandra jeg først ordet og dermed forsvant funksjon til koden. Så dette får bli forsøket mitt for nå. Det var ikke helt enkelt dette.
 

Men gir vi opp?

♥

 

I DAG HAR JEG PROBLEMER MED BLOGG.NO. JEG FÅR IKKE TIL REDIGERE TEKSTEN PÅ INNLEGGETT. PÅ ET INNLEGG SOM SKULLE FEIRES.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skulle skrive litt og gårsdagen og enda mer om dagen i dag. Jeg har to i huset som fyller sitt første år. Men jeg får nøye med å sette inn bilder av de to.

GRATULERER ACHIA og IRIS <3

Is skal jeg ikke spise, tror jeg. Men ellers er jeg der.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Den som ikke har en plan, bare klappe katta og spiser is, slik starter Reiseradioen i dag.

Jeg har ingen plan og sitter og klapper ene katta. Men isen får være.

Ute regner det utrøstelig. På YR skal det ha holdt opp nå.

I går var det varmt med innslag av sol og ellers regna det. Da sola gikk bak fjella tok jeg meg en tur opp til Lykkens plass.

Det var det.

Livet renner forbi som en bred elv.

I dag har jeg faktisk gjort litt, vasket bestikk…ikke mer. Og det er fortsatt mer å vaske. Jeg har feiet en 1/4 del av stua før jeg satte meg.  

Jeg vet ikke om jeg er så sl..en fordi jeg gjør så lite eller om jeg gjør så lite fordi jeg er så sl..en. Mora mi og søster mi mumla om at det skulle ikke være slik. Og jeg vil ovehodet ikke at det skal være slik.

Tror jeg venter på at jeg skal komme meg mer ut, være mer aktiv, for da blir det bedre, tror jeg.

Det er litt som høna og egget.

Hva kommer først?

Og ute dropler det og regner.

Jeg er også redd planer.

Blir så lei for at de strander så fort. Til og med vitaminene jeg skulle ta greier jeg ikke å få til. Men jeg tror og jeg tror, tror jeg skal klare og jeg tror, jeg tror på sommeren.

Så dette ble et innlegg om mandags morgen blues.

Og har jeg sagt at det regner…

♥

Forrige helg var jeg på besøk. Grunnen var en utstilling og at mellomste skulle synge og yngste kore.

Dette har jeg skrevet om her.

Men så spurte jeg han som hadde utstillinga, faren til barna, om jeg kunne gjøre et intervju med han.

Han hadde utstilling ute på huset sitt under Orkdalsdagene.

Så et nærliggende spørsmål var hvordan han kom på å ha denne utstillinga.

– Det var barna som foreslo det, kanskje hovedsaklig midterste, fikk jeg vite.

Hun hadde foreslått det tidligere at han kunne ha åpen kaffe med utstilling.

Jeg tenkte han hadde tatt kontakt med kunstforeninga, men han hadde tatt kontakt med ansvarlige for Orkdalsdagene. Han som hadde ansvaret hadde vært glad for et arrangement som var litt utenom det vanlige og ønska slike tiltak.

Nå var det noen meter å gå fra hovedarrangementet langs Orkdalsveien, men Asle mente at folk skulle ha funnet fram.

– Ble du skuffa over at det kom så lite folk.

– Nei, det var som forventa, men trodde nok at noen flere hadde kommet.

Det regna hele dagen, så uten regnet hadde nok flere kommet vil jeg tro.

– Ja, det var flere som hadde sagt de ville komme.

Men det ble ganske kaldt denne lørdagen, så det var nok en god grunn til lite folk.

Han ville la spikrene stå i veggen for eventuelt å prøve på nytt, litt slik pop-up utstilling. Med litt planlegging.

Jeg husket han hadde fortalt at han tegna før, men hva var det som gjorde han meldte seg inn i kunstforeninga etter så mange år uten å ha gjort noe på denne fronten.

– Jeg hadde en operasjon og måtte ta det med ro og noe måtte jeg gjøre. Så jeg meldt meg på et kurs med akvarell. Det var ikke helt mitt medium. Hadde tenkt jeg skulle begynne med maling som pensjonist.

Oppdaga at tida gikk fort da jeg begynte å male, begynte i 11 tida og plutselig var klokka 15. Etter hvert laga jeg meg atlerie på hjørnet av huset, men der ble det for liten plass og flytta det ned i kjelleren. Det tok ikke så lang tid før jeg begynte å male med akryl, følte jeg bestemte mer over motivet da.

Jeg foretrekker å jobbe med ett bilde av gangen.

– Du har produsert mye, vet du hvor mange du har malt?

– Tror nok vi kommer opp i hundre bilder. En del er også solgt. Men jeg maler ikke for å selge, opplever det som en slags terapi. Det er høsten, vinter og våren jeg helst maler.

Asle er ikke så opptatt av å male i dagslys. Men bruker å ta med bildet ut for å se fargene. Materialvalget er oftest plater, slik som ett av bildene på utstillinga var baksida på et golv eller en vegg. Lite bruk av lerret. Forklaringa er at lerret blir for skjørt, han liker og bruke kraft i bearbeiding av bildet. En gang gikk det hull på lerretet, derfor er valget oftest solide plater som tålte litt. At han kan være hardhendt.

Rammer er viktige, mener han. Kan bli dyrt, men brukte rammer kan fint brukes.

– Tegna ikke du mye som barn?  

– Ja, det gikk på tegninger av Donald Duck og Flintstone. Fikk gode tilbakemeldinger, men syntes ikke sjøl jeg var flink til  å tegne. Nå bruker jeg ikke å tegne før jeg maler, jeg maler bildet fram av det jeg ser. Jobber ikke for å få det naturalistisk og har en frihet i det. Kanskje bruker jeg humor i noen av figurene. Når jeg er igang gleder meg til å fortsette neste dag. Bildene blir til underveis.

– Du har vært yrkesmaler og bruker vel også malinga fra det som er brukt i interiør.

– Ja, bruker akrylmaling som finnes både i kunstfarger og til bruk ved maling i hus. Er også opptatt av å male ut hele bilder, ikke umalte områder skal stå igjen.

Noen ganger kan han bruke en sleik som han drar over malinga han har tatt på og ut av det male fram et motiv. Og viktigheta med fokuset, være borte fra tankene, konsentrasjonen, være i «bobla» mens han jobber er godt.

– Har du planer om fortsettelsen?

– Det blir å fortsette å male det! Godt å være i den tilstanden der en slipp å tenke. Bare la tankene komme og gå.

Og det er en nok viktig å være i det fokuset, være fri en stund fra det som kan oppta en. For oss alle.

♥