Nesten ikke noe nytt under solen og solen syns ikke. Så alt ved det gamle.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var også solen skjult bak skyer, men til tross syntes solformørkelsen. Det ble så rart og mørk og stille. Da jeg kom inn måtte jeg slå på lyset.

Det var godt å deise ned i en stol, litt ødelagt av å ha gitt bort dagen min.

To minutter på ni gikk jeg inn i huset til mor, jeg hadde sagt jeg ville være der ni. Hjemmetjenesten var der og dusja mor. Klær var funnet fram. Jeg smurte mat, kokte et egg. Kan være godt det også.

Vi hadde en time på oss før vi skulle være ut på farten og det viste seg å være litt kort tid.

Det er en logistikk når vi først måtte innom legekontoret før tannlegrkontoret, det å få mor på plass i bilen, finne parkering i nærheten av dit hun skal, ut og inn av bil, løfte og støtte. Og med begrensa tidsmargin, som det har lett for å bli, blir det også stress.

Hjemmtjenesten hadde funnet ut at mor hadde en løs tann, men tannlegen fortalte om hvordan de bergenet flere stadier og tanna fikk stå. Til glede for mor, men også meg.

Og til tross for ut og inn, fram og tilbake, sa mor da vi igjen satt i bilen.

– Skal vi besøke broren min.

Lillebroren hennes, fire år yngre enn henne og fyller 90 om noen dager. Det er bare de to igjen av søskena.

Jeg visste lillesøstra mi tenkte seg på besøk, så ringte først henne og fant ut vi rakk dette før hun tenkte. Greit at det ikke er for mange på en gang.

Jeg fikk ringt hjemmetjenesten om at jeg ville ordne med middag, så fikk avbestilte det besøket.

Så kjøpte vi med oss en pose twist. Han var på sykehjemmet. Da vi kom var det legevisitt, så vi ble geleida inn i dagligstuen der vi fikk servert kaffe og kjeks. Det varte og rakk før vi fikk komme inn, på den tida var det mange mennesker innom og mye snakk.

Det bare pulla opp med folk.

Han som jobba der og var fra Eritrea, veldig hyggelig og var framom, snakka og fortalte om sitt hjemland med blikk både tilbake og nå, her i Norge. En annen betjent, en datter med barnebarn og svigerdatter som hadde vært mye innom mor. En tante og enda flere. Mange syntes det var artig å møte mor.

Men endelig kunne vi komme inn. Det er rørende å se når søskene får møtes. Begge uten evnen til å gå, ja morbroren min sitter i rullestol. Han nesten uten stemme og mor uten hørsel. Det var likevel et fint møte og håper vi får til et nytt ett ganske snart.

Han ble skrevet ut etter vi for, så da må vi hjem der han bor. Der er det både bratt og kronglete, så igjen er det dette med parkering og avstand.

Mor ønska vi kjøpte noe til middag, det ble pizza. Men noen ganger får det bare være masse karbohydrater i sving. Det ble til og med brus. Og det ble sent for jeg satte på en serie vi har begynt å se på, Maxima.

Jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.

Er litt slakt i dag også.

Godt dagen er rolig fram til i kveld. Da er det et møte om vannet her vi bor. Sa vi kunne ta det her hos meg. Tenker vi setter oss nede rundt langbordet nede. Må gå over der og må tenke ut noe å servere.

I natt drømte jeg om kaotiske forhold. Lucas, boffen vår, var på besøk i drømmen. Det er seks år siden han døde i disse dager.

Han sprang gjennom huset og laga kaos. Var jord over alt.

Huset jeg bodde i hadde tømmervegger og et sted sto en åpent rør som var teipa over.

Over alt var det kaos. Ute satt tidliger kollegaer fra museet, de holdt på med musealt arbeid samtidig som de spiste matpakkene sine. Jeg hadde verken kokt kaffe eller te.

En var tysk, så ved et bord konverserte de på tysk.

Jeg hadde lite mat, men tenkte jeg kunne lage to retter og spurte om hvem som ville ha hvilken rett. Samtidig forsto jeg ikke hvordan jeg skulle huske hvem som ville ha hva og hvordan jeg skulle rekke det og ikke minst om det var nok råvarer.

En strevsom drøm med andre ord. Det er nok et resultat av dagene.

I morgen skal jeg inn til mor igjen, da kommer minste søster med støttekontakten sin og så skulle det snakkes slekt.

– Du kommer du også, sa mor litt småbekymra.

Jeg kunne bekrefte det.

Og lørdag har jeg lovet å bli med ei på Øra, men greit med den turen, bør handle både kattesand og kattemat.

Men søndag har jeg ingen plan. Og det er godt.

Misforstå meg ikke, jeg er glad i mennesker, men jeg trenger bare en del alenetid også.

Hvordan er din balanse, vil du ha mest tid med mennesker eller mest tid alene?

♥