Det hvite som heter snø, har lagt seg igjen. Som en lett dumdyne, så lett at jeg tror den forsvinner snart. For det er ikke vinter nå.

Jeg har fredag, slik vi alle har.

Og så har jeg ferie.

Ikke en slik ferie jeg skal bruke til noe annet enn ikke å stresse.

Jeg er litt glad og litt trist her jeg sitter.

Det er noe som har blitt kalt følelsesmenneske, jeg er nok det. Som ikke alle mennesker har følelser.

Gamle mars-følelser snirkler seg rundt meg og i meg. Gamle følelser av den tida vi er i nå. Masse vemod.

Vemod fra lengt som ikke var.

Og så hadde jeg et møte som tok helt fra meg piffen. Men det ordner seg, fikk bare en øvelse, en trening av der en ikke vil ha hodet sitt. Så da nå stemningsrapporten endres. 

Det var godt å slå av data’n, krysse ut det som sto i programmet. Være i mål for dagen, for uka.

I dag sto Trulsepus ute i snøen med noe i munnen. Den hadde fanga sin første mus, en spissmus. Jeg fikk tatt den i halen og kasta langt bort. Den var død.

Rart å sitte her og ikke skal noe. 

Ingenting.

Det er bare fredag, snø og friuke foran.

♥