Denne sommeren har bestemt seg for å bli i overkant våt, men har det egentlig noe å si. Det er uansett sommer.
En pause siste dag i juni.
Jeg føler friheta.
Det er mye som bør gjøres, men kjenner på at jeg er fri.
Det som ikke er mulig er ikke mulig. For jeg er så lei av å piske meg gjennom tid for det jeg syns skal utføres. Forrige uke satte jeg bremsene på, for jeg hadde alt for mye overtid. I dag var regnskapet halvert seg. Litt i overkant av 12 timer overtid. I timer har jeg igjen å arbeide 21 timer. Egentlig helt vilt.
Endelig fikk jeg sendt søknaden om pensjon som allerede er innvilget.
Tenk det.
Jeg bevilget meg pause og mat.
Har nesten en euforisk følelse.
Nå er jeg klar over at økonomien ikke blir bedre. At tanken på hvilken liga jeg er havnet i kan prege tankene. At det å ikke være en del av et arbeidsliv kan gjøre noe med psyken. Men det jeg gleder meg sinnsvakt til er alt stresset som skal bort. Det jeg lager i meg sjøl. At jeg kan ligge hele dagen, om det var et ønske. Noe det ikke er.
Det å kunne gjøre som jeg vil i mye større grad blir godt.
Pausen ble plutselig veldig lang, så jeg må og må…noe som ikke er å sitte her.
Ønsker en nydelig mangag til deg som er innom.
♥
Jeg tenker meg at når jeg går av, som pensjonist, så skal jeg lage meg litt rutiner. Det tror jeg er sunt. Men i tillegg kose meg med mye uplanlagt 🙂
Rutiner er sikkert lurt. Blir spennende det nye livet 🙂