Snø og sno, vind og sol

 

Det er lyd av tidleg vår. Mildt har det vore, fuglane har fått meir lyd. I dag gjekk regn over til snø att. Vegane vart atter kvite og glatte. Sola skal ha klatra fjellet, men skyene har skjult det underet.

 

Dagane mine fyk så det ikkje er måte på. Liksom ein ikkje veit om det er att eller fram. Eg veit ikkje om det er eg som har vorte sterkare eller andre svakare.

Eg er framleis sliten.

I dag køyrde eg frå sekken min med mobil og nøklar i. Den sto igjen i butikken der eg hadde handla. Hovudet hadde tatt ferie etter dagen. Vel heime tok eg ut varene og sakna sekken. Da var det berre å setja seg inn i bilen for å køyra dei 20 minuttane turen tek attende på glatte vegar. Sekken sto i handlevogna med innhald intakt.

Slikt kan skje.

Likevel. Eg held på å “vaknar”. I takt med sola som stig og vår i emning. Akkurat som eg ikkje finn meg i tull lengre. Eg held på å gje meg plass etter årevis med knebling. Knebling av meg sjølv. Og eg skjønar det ikkje er rart at det vart som det vart. Greitt å verta forstått av seg sjølv.

Men når eg no kjenner eg greier å vera tydlegare overfor dei i rundt meg, har behovet minka for å bruka orda mine her på det som har vore innestengt. Ikkje i den tydinga at eg vil stoppe å skriva blogg.

Eg er svært glad for det som skjer, mest som eg berre må kviskra……..for eg redd for at meistringa eg kjenner på skal gå over.

No er det for meg helg. Eg har bruka akkurat det 18 timane og 45 minutta på slikt eg skal. I morgon har eg fri. Eg må i veg å kjøpa hundefor, kanskje unne meg raudvin til helga….. og så skal eg gjera ein innsats for ein reinare heim. Skal også ha ein oppfølgingssamtale for det er ni månader sidan eg var på rehabilitering på Muritunet. Og så kjem mellomste heim og da skal vi starte helga med å kosa oss med fredagen.


Gje du deg nok plass i dagen din?

Kveld i stua

 

Helga kom og gjekk, og så er berre plutselig søndagskvelden her. Det gjekk så fort, så fort.

 

Det er ikkje uvanleg, det er det vanlege. Full fart gjennom dagane.

Helga har vore fin og roleg. To dagar i heimen er godt. Yngsteberta kom heim lang og svai på fredagen. Eg plukka ho opp ved bussen og området var fullt av bilar i sludd, som var ute i same ærendet med å hente sine.

På dette området er det også kjeldesortering av glas og metall. Så eg fekk tømd  ei bøtte med slikt før ho kom.

Vi har hatt ei triveleg helg. Ho har arbeidd ein del med skulesaker. Norsk, realisme og naturrealisme. Eg las novella Karens jul av Amalie Skram til henne, som er ein av tekstene ho skal i gjennom. Eg synest den mest er verre enn Piken med svovelstikkene, denne historien av H.C. Andersen…..eg greier ikkje lesa utan eg hamnar i gråten.

Plagsamt eigentleg.

Hugsar eg las frå Juleoriatoret av Göran Tunström til han eg var gift med ein gong, eg ville at han skulle verta glad i bøker. Eg las med innleving og patos da mora, i starten, syklar nedover vegen og det forferdelege hender. Eg las meg inn i hulkinga, for berre å oppdaga at han eg las for hadde sovna.

Ho eg las for i dag starta å gråte fordi eg gråt……sa ho. Eg hugsar eldstemann gråt da eg song om Tordivelen og flua…….da tordivelen slo flua på kinn. Likeeins da Karius og Baktus hamna på fåten langt til havs.

Slik kan det verta når innlevinga er stor nok både hos mottakar og sendar.

 

I går steikte eg bollar, tjuvstarta i går kveld.

På dagen var eg ute å henta ris som eg plasserte fargerike fjør i. Her eg bor sel ikkje Sanitetskvinnene dette riset lengre……..trur eg.

Sist veke auka eg slikt ein skal med 10%, så eg er oppe i 50. Kjenner eg gleder meg til morgondagen fordi det gjekk så bra i veka som var. Og det er godt.

Etter ein ti..ja kanskje bort i tjue år, er eg på rett veg. Det er ein god tanke det.

 

Kva er din gode tanke i kveld?

 

Fridag i februar

 

Våt, kvit og ufyseleg legg dagen fri framom meg. Fin dag og væra inne i.


Om dagane no er eg inne i meg sjølv. Eg har liksom nok med å være der. Har ikkje så mange ord å dela. Men dagane har vorte lysare og lengre. Eg eig ein større kjensle av meistring. Det er godt.

Eg eig og ei bekymring. Det er ikkje bra.

Eg gje meg plass til å væra der eg er. Med det som er bra og det som ikkje er bra. Og så mykje meir er ikkje å seia.

Eg har tenkt eg skal skrive om bruken av ord og utsegn, om syndrom og det “normale” og det som fell utanfor. Av og til har eg lange avhandlingar i hovudet mitt om dette eg vil skriva……men så går det slik halvveges i gløymeboka. Dei gode orda eg tenkjer er ikkje der når eg skal produsera ei historie eller ei sak. Og da ender eg opp med å skriva om mine kjensler akkurat der og da. Og når eg har skreve om dette temaet mange nok gong er det ikkje fleire ord att, dei er bruka opp.

Og så vert det berre stille frå meg i bloggverda.

Men eg er her og kjemper min kamp med livet. Slik vi alle gjer.

 

I helga er yngste heime. Ho har mykje skulestoff å gjera. Eg skal bake fastelavnsbollar, for i helga er det fastelavn.

 

Kos er viktig inn i mellom.

 

 

For glatt og for høg fart

 

Av og til er det betre enn andre gong å være heime. I dag er ein slik dag.

 

Heimturen etter møtet gjekk fortare enn eg greidde å følgje med. Hovudet var liksom oppbruka etter ein lang dag. Eg snakka med ei sjuk veslejente på telefonen.

Ja, eg brukte handsfree.

Ho skulle til Molde og var redd for at forma med feber ville stoppa turen.

Plutselig ser eg gule skilt og eit kryss framom meg. Eg greier ikkje å tolka riktig kor eg er og tar vegen til høgre som også vil seia ein skarp sving. Bilen vil ikkje lystra slik den skulle. Glatt veg og sentrifugalkraft gjer sitt, eg ser vegkanten koma mot meg i alt for god fart. Eg prøver å rette opp…..

Så brasar eg ut snøkanten. Bilen som kjem etter stoppar og han som køyrer spør om eg treng hjelp.

Ein er litt forvirra i ein slik situasjon.

Eg har behov for å visa at eg har full kontroll.

For så vidt hadde eg det og da. Greidde å komme meg ut av førerdøra……så vidt, etter og ha slått den inn i snøen nokre gong. Fekk sett ut varseltrekant og ringt bergingsbil. Men eg hadde tatt refleksen ut av bilen, og det er dumt når det er mørkt. Eg bruka blinklys på mobilen når eg bevega meg ute.

Men eg må få lagt refleksvesten på plass.

Det som var hyggeleg var at svært mange stoppa for å spørja om eg trong hjelp.

Vart mest flaut.

Eg ringte inn til vegsentralen for å seia i frå om bilen som måtte bergast, og så slo eg av motoren og hadde bere naudblinken på……..da vart det meir flyt i trafikken forbi meg. Men ei ung jente kom bort

“eg må sjekke på ordentleg” sa ho.

Eg ba ho køyra forsiktig, og det gjorde ho sa ho og var glad for at ho snart var heime.

Det var faktisk så glatt på vegen at det var skummelt å gå på den.

Bergingsbilen kom, drog meg ut av snøfonna og eg kunne køyra bilen vidare.

Og ja………det var kjempegodt å være heime igjen.

 

Til deg som køyrer bil, du må sjekk at du har refleksvesten i bilen og så må du elles køyra fint og etter føret.

Riktig god natt :).

 

 

Eg treng råd

 

God motivasjon er viktig for å få til forandring. Kva motiverar meg? Kva motiverar deg?

 

Forandringane eg vil ha er å verta meir fysisk aktiv. Eg har skrua ned aktivitetsnivået mitt til ein gratisbillett til rask alderdom. For tida kjem eg meg berre sporadisk ut. Eg har eit energinivå som lagar dørstokken om til Mont Blanc.

Plan ein; MOTIVASJON

Eg likar lys, skygge og former. Den bestemåten å leika med slikt er fotografering. Eit fotoapparat er ein god hjelp til å koma seg ut. Men apparatet eg hadde takka for seg i haust. Mobil er ikkje ein god nok erstatning.

Eg har funne ut at det er ei lur investering å få kjøpt seg eit igjen.

Eg vil ha spegelrefleks fordi eg kan skifta linser. Det bør ikkje vera alt for dyrt og ikkje alt for tungt, men likevel gå an å utvikla.

 

Kan du gje meg råd på typar apparat?

 

Eg har kome fram til at ei sportsklokke/armband vil vera motiverande og ein god samarbeidspartnar. Men pga. lite energi og det at eg er utbrent, skal det lite til før eg opplever hindring i å sette seg inn i teknikk. Så eg må finne meg eit produkt som er lite komplisert. Det er trur eg vil ha bruk for er steg, puls og søvnrytme………og kanskje at den kan brukast i vatn.

Eg vert veldig glad for råd om produkt.

Kva for erfaringar har du?

 

Dette er første del av motivasjonen for å koma seg i gong igjen. Håpar du som les kan gje meg gode innspel…….og så ønskjer eg deg ein riktig god kveld.

 

 

“Mykje vil ha meir…..

 

….og fanden vil ha fleir.” Slik er det med meg og.

 

Eg skreiv sist om at eg vakna med eit snev av energi.

Eg vil ha meir!!!!

Meir energi. Eg trur heller ikkje dette er så frykteleg spesielt og at eg heilt åleine med og ha det slik. Om å ville ha meir. I tillegg må eg nok arbeide for det. Kan ikkje berre forventa å få det deisande ned i fanget.

For å ikkje verta heilt ned i kjellaren har eg prøva å forstå meg sjølv. Kvifor eg vart så fullstendig tømt denne gongen. Og eg ser det, eg trur og eg aksepterer at slik må det berre vera. For ei stund.

Men verkeleg ikkje noko blivande sted. Berre det at eg skriv det er eit positivt teikn. Eg har og funne ut at eg skal auka ut slikt ein berre må gjera. Eg skal 10% opp frå 1. februar. Må nok ta småe steg.

Det har til og meg vore for ambisiøst å leggje planar…..men dei har starta å spinna i hovudet mitt no.

 

Eg har vore gjennom ein skikkeleg leksjon med å ha tillit og gje slepp. Det var ein av punkta på nyttårslista mi. Her er den. Men erfaringar av redsla ligg såpass i margen at det hjelper ikkje kva du seier til forstanden om dagen. For om natta bit ein kjevane saman så ein mest ikkje klarar å tygge når dagen kjem.

Dette tok nok energien min da eit nytt år starta. Redsla av kva no…….kva kom til å skje…..

 

Men eg har tru på at no er eg framme ved at eg kan starta å arbeide meg opp igjen. Det er somt ein ikkje har styring og kan påverke. Slikt MÅ ein berre greie å akseptera.

Og det at eg er framme ved å starta oppbygginga igjen, det er ein god tanke.

Ein svært god tanke.

Heilt fantastisk

 

I dag vakna eg til ein fridag med skyfri himmel.


Eg kjende det før eg sto opp. Før eg opna augo. Kroppen var ikkje så vond, kjakane var ikkje så stramme. Så bestemte eg meg………….ja, det var det eg gjorde……….bestemte meg for å opna augo. Trur aldri eg har bestemt meg for det før, for det brukar å skje automatisk.

Da eg sto opp hadde eg lyst til å gjera ting. Så eg gjekk i gong med tømming av kattkasse, tok ut eit golvteppe fullt av dyrehår og la det ut i snøen. Slikt. Før eg ordna meg mat.

Samtidig chatta eg med eit par av ungene og sendte til og med ut eit bilete på snappchatt. Har faktisk fått kommentar på at eg sender så skjeldent ut snapper. Grunnen er for låg energi og for dårleg husk.

Eg oppdaga det da eg sprang opp og ned trappa, eg kunne det…………knea var ikkje så vonde.

Og så plutseleg skjønar eg, eg har meir energi. For første gong i det nye året føler eg på energi.

No skal eg ikkje bruka den opp på å jubla om den, men det var fantastisk godt etter fleire veker der den har vore heilt av og borte.

 

Ha ein super dag i vårt langstrakte land.


Berre bare føter i snø.

 

Snø og ved =

 

Strev og strev.

Som også vil seie trening.

Som eigentleg er bra……….

 

Og resultatet vert varme i omnen og varme i kroppen. 

I dag sloss eg med snø i fleire timar. Så da smakte det med heimlaga brød og kaffi etterpå.

I helga vart vi avgløymt av brøytaren. For vi har brøytar.

Her står ein arbeidshest oppsala og grei skulle ein tru. Men eg kan den ikkje, og ein må visst ha både musklar og kunnskap for ri den.

No er eg ikkje sikker på om det går å starta den. Men vegavgift betaler eg.

Så i går da eg skulle ut på hjul, rulla hjula seg fast i laussnøen. Eg fekk bilen laus etter ein del strev, og da eg kom heim var det brøyta ei stripe opp til huset.

I dag da søster mi skulle ut med bilen sin, måtte ho rygge ned til vegen utan og ha særleg sikt. Ho greidde å passera bilen min og med hjelp av eit ekstra par augo kom ho seg også ned til den kommunale vegen. Ho har ikkje nokon god vinterbil. Men handikapbil har ho.


 Her står eg i eit kryss….

…..ned….opp….bort….

….og berre nyt synet av all snøen.


Eg skulle grava meg fram til vedbua. Det er nokre meter, og ein føler seg mest overmanna. Eg kom meg fram til fjøset og fram til vedbua etter ein del tak med snøskuffa.


I dag var eg mest glad for at naboen ikkje har ordna opp vedbua som fekk knusa ein vegg av ein høyball i august. Det var liksomberre å gå inn da eg endeleg var framme. Når ein kom seg forbi den gapande kjeften av skrape tenner.

Fint som fotomotiv kan ein også seia det er.

Og veden kom i hus. Fekk tent opp. Ete.

Og så skreve eit innlegg på bloggen….trur det er nokre dagar sidan sist no.

 

 

Juice og søvn

 

Juice og søvn har ingenting med kvarandre å gjera, anna at det handlar om dagen i dag.

 

For da eg vakna etter ti timar søvn var eg alt for trøtt. Og alt med at eg ikkje skal noko før i ettermiddag, kraup eg under dyna igjen. Så sov eg like godt eit par timar til.

Tru eg held på å verta ung eg, dei skal trenga mykje søvn.

 

Da eg endeleg var oppe for dagen kom eg på at eg berre hadde frosne

brød. Men til sist helg tenkte eg å laga juice og kjøpte inn ingredienser. Det orka eg aldri å laga.

 

Derimot vart det juice i dag. Den vart laga av:

1 eple

1 appelsin

1 kiwi

¼ ananas

2 cm ingefær

 

Det vart eit stort, søtt, sterkt glas som reiv litt. Følte kroppen vart riktig glad.

Etterpå vart det ein kopp kaffi.

Så får eg tru at brødet tinar såpass til eg må dra, slik at eg får meg med ein matpakke.

Blir nok ein bra dag dette.

 

Kor mange timar søv du om natta?

 

 

Kva ventar du på?

Eg sat der i bilen og plutseleg fossa tårane opp i augo……. Songen vart synonymt med det eg var i gjennom.

 

Vi var på tur til byen med barna. Dei gledde seg for vi skulle i bassenget. Til Pirbadet i Trondheim. Ein heil dag med leik og moro. Dagen før hadde dei fått vite noko av det verste du kan fortelje barna dine. At vi som foreldre skulle gå frå kvarandre.

Turen inn til byen var eit stakkarsleg “plaster”.

På bilradioen dukka Gwen Stefani med “What You Waitng For?”

………….ja, kva var det eg venta på………….no var eg der.

 

Da mellomste var født tenkte eg at no hadde eg to, ei jente og ein gut. For tanken på å gå var komen. To barn var dobbelt så mange som ein. Det kravde ein på ein annan måte.

Men frå tanke til handling er eit stykke.

Berre nokre rykk i lenka.

Så kom sommaren da eg trudde eg måtte vera skikkeleg sjuk, så kvalm og elendig. Det viste seg eg var gravid sjølv om eg hadde prevensjon. Jenta var meir enn velkoma.

Tre tenkte eg, kan eg venta meg meir enn tre friske barn.

Kanskje eg skal gå no?

Men det sat djupt inne at barna skulle verta skilsmissebarn. Eg prøvde å forandra han som var far, for eg visste litt for lite om slikt. At det å forsøkje forandra nokon ikkje er så klokt…vi er dei vi er.

Vi flytta, fekk nokre år i felles arbeid om hus og hage.

Ekteskapsrådgjevar var forsøkt, han avslutta ei rad med møter med

“at no er det for varmt å sitje inne på eit kontor”.

Det einaste som sat att var da han sa at nokre gong er folk alt forskjelleg gjenga.

 

Så etter femten år i ekteskapet var det ikkje meir å venta på, lenkene var for slitt.

Der i bilen på tur inn til Trondheim var ei tid slutt og ei ny tid sto klar.

Songen vil alltid minne om denne hudlause perioden der eg endeleg torde noko ein hadde trudd ein ikkje ville klara.

– Stå i leine.