Så er kvelden her som heter fredag. Det mørkner utenfor vinduene.   Og jeg er glad for å kunne kroe meg sammen.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

På tur fra og til hører jeg på lydboken om være i nå’et.

Akkurat nå nyter jeg nåtida.

Forberedelsene starta allerede i går.

Fikk lyst til å lage semuljegrynspudding for å ta med til mor. Kokte opp melk, men oppdage den var for gammel.

Så den sprakk.

Det fikk bli ferskost.

Veska som ble det overs bakte jeg av i dag. Bollevariant med speltmel og rosiner, men lite søt.

Først nå fikk jeg smakt på bollene og de var veldig gode. Men kanskje kom det bare av at jeg var sulten. 

Jeg starta degen med et intevju, før jeg kjørte for å ta ett til.

Mennesker som forteller om epesoder fra barndommen sin. Det er rørende, for det er på en måte barnestemmene som snakker. Om sine opplevelse.

Barnestemmer gjennom hundre år.

Denne verden som befinner seg utenfor voksenlivet.

Opplevelsene og følelsene.

Grunnmuren for samfunnet.

Vi alle har en bardom som preger oss. Preger livet vårt.

Det er utstillinga på museet i sommer. En lekeutstilling, men det er ikke bare lekene som er barndom.

Siste intervjuingsobkekt hadde mange leker som jeg kan låne til utstillinga.

Ellers var jeg var usikker på om sønnen kom utover i helga, så prøvde å nå han før jeg gikk i butikken. Han kommer ikke. Da blir det bare pus og meg. Kjenner det skal bli godt med helg, men må jobbe noe. Må levere inn tekst mer før mandag.

Det er greit med en rolig helg.

I går og til og med kvelden før, hadde sitt. Først var det bilen, som jeg skrev om tidligere. Den kom seg igjen ut på veien, jeg fikk hjelp sent onsdagskveld.  Både batteriet ble lada og den kom seg ut av snøhaugen den var parkert fast i. Samtidig satt jeg å skrev på en klage. Ville hjelpe lillesøsteren min da jeg ikke syntes hun ble riktig behandla. Neste dag ble lagen sendt og jeg fikk det fineste komplimentet fra henne som jeg noen gang har fått.

– Alle skulle hatt en søster som deg, sa hun.

Så da hun også sa at gikk dette bra, ville resten av livet hennes bli bra, ble jeg både rørt og glad fordi hun satte så pris på dette.

I går virka jeg ikke noe særlig, alt dette med både bil og søsteren min hadde tatt på.

Vi dro begge til mor og lillesøster hadde lyst til å ha feira med sjampanje. Men det ble semuljepudding.

Håper bare klagen blir tatt til etterretning og vedtaket omgjort.

Da jeg kjørte hjem om kvelden sto det plutselig en hjort uti veine, litt for plutselig. Jeg bremsa ned, smatt forbi den og ikke kom det bil imot, hjorten sto rolig og ikke kom det flere hjorter. Da jeg skulle kjøre opp oppkjørselen hos meg sto det et stort dyr i veien.

– Ku ute i mørket, tenkte jeg.

Men det var enda en hjort. Så i gårkveld var det utgjort med hjort.

Jeg sitter her i fredagskvelden, i nåtida og lar være å teke. Dette som jeg øver på, være i nåtid uten å tenke på fortid og framtid. Og så øver jeg på å sitte på huk, greier det lengre nå og det er artig.

Ønsker deg som er innom og leser en riktig fin fredagskveld.

♥