Det starta en gang i høst. Jeg gikk ned i kjelleren med en soleklar plan.
For noen ganger tror man at en har fått en super idè. Så jeg gikk altså ned i kjelleren hos mor. På vaskerommet har hun masse garn etter alle tidligere prosjekt. Mor har vært veldig glad i håndarbeid, så det blir en del rester.
Fingrene hennes ble liggende uvirksom for flere år siden. Hun har et par sokker i bølgemønster og en jakke i tynt garn som nok ikke blir avslutta.
Nå har jeg en tro på det å kan bruke hender og hode er heldig, uansett alder. Og mor har bare tv’n, hvemmetjenesten og meg som input. Så kanskje, tenkte jeg…
Plana var å finne garn for å strikke firkanter. Det måtte gå, håpte jeg. Og jeg fant tre nøster, et rødt, et sort og et naturhvitt. Fant fram to sett pinner og la opp.
Her ligger det naturhvite nøstet på et smårotete bord.
Kom ellers aldri på å ta bilder mens prosjektet var igang.
Tenkte jeg også fikk strikke lapper når jeg var der.
Det fikk bli et lite kast for varme rundt nakken. Mor er en frossen dame, så hun må ha mye varme. Hun strikka vel slik en og en halv lapp. Det viste seg at dette var ikke noe som interesserte, det satt ikke i hukommelsen hva dette skulle bli liksom… Men jeg strikka trøstig lapp etter lapp.
Når det var andre besøkende fikk de også pinner i hendene, så vi var mange som la masker inn i lappene. Og endelig var de 21 lappene ferdigstrikka og kunne settes sammen.
For noen dager siden kunne kastes legges rundt halsen.
Dette bildet er heller ikke så flatterende, hun likte ikke det hun så – derfor redigerte jeg bort ansiktet. Jakken under en flott jakke mor strikka for mange år siden.
Det ble ferdig og jeg var kanskje mest glad. Så nå kan jeg igjen ta med min egen strikk når jeg drar dit på besøk.
Og jeg gleder meg til at jeg er ferdig med dette prosjektet for etterpå skal jeg igang med en skikkelig fargerik genser.
♥
Rart med hvordan sånne ting forsvinner litt fra hukommelsen selv om andre ting blir igjen. Så samme hos mamma. Mye sånt som ikke fungerte lenger helt på slutten, selv om hun hadde god oversikt og var rimelig klar til siste slutt 🙂
Ja, tror din mamma var med. Interessant dette, variasjonene oss mennesker i mellom. Ser det kan variere hva mor husker, noen ganger er hun mest helt med, andre ganger svikter det hun husker. Sikkert noe med dagsform.
Så flott og bra tiltak. Jeg tror også at det ligger mye bra bak et stykke strikk. Og så får man jo brukt de små grå….
Takk <3
Det virka ikke så bra som jeg håpte, men det ga henne varme til slutt 🙂
Så rørende å lese. Det var et fint samarbeid. Selv om mamma mistet interessen ❤️
Takk for en fin kommentar <3
alt har sin tid men din mor fikk et varmt kast og fint ble det ,godt nå når det er så bitende kaldt ute,det strikket som er ditt ser spennede ut ,behagelige farger
Ja, garnet har ligget og modnet, likte både fargene og struktren… men så går det også litt over. Likevel gleder meg til den er ferdig.
Så fint det kunne bli til noe av de garnrestene da. Lykke til med din genser. Klemsiklem:)
Nå varmer de nakken 🙂
Takk, montering er egentlig det verste med strikk. Klem 🙂