Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.
Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.
Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.
Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.
Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.
Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.
Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.
Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.
Hun hadde falt ned trappa.
Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.
Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.
Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.
I bratta på skaren.
Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.
Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.
Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.
Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.
♥
Gamle foreldre.. blir fort litt ekstra aktivitet rundt de…. Har hun trygghetsallarm? Hum burde jo ha trykket på den når hun hadde ramlet i trapppa. Ikke alltid de tenker på det, de gamle.
Mor har alarm og jeg har snakka mye om at om hun kommer i situasjon hun ikke mestrer må hun trykke på den. Det var borte for henne da hun falt.
Håper det ordner seg og at økt tilstedeværelse av hjemmetjenesten gir større trygghet både for deg og moren din.
For meg gir det i hvertfall større trygghet <3
Det er ikke bare bare å bli eldre – det er helt sikkert 🙁 Huff da stakkars mammaen din – og du – som tok den øla og ikke kunne kjøre – og tankene dine…. <3 Dere gjør alt for mammaen deres – kjenner til det – og vet det er travelt – men meningsfylt. Godt å høre at det er økt bemanning. Ta vare på deg selv opp i alt gode du!
Ja, den boksen angra jeg på jeg tok. Vi vil at foreldra skal oppleve livet så bra som mulig så lenge vi har dem <3
Det hjelper på å ikke være i arbeidslivet, jeg får bedre tid til å hjelpe uten å miste all energi <3
Uff, det er ikke lett når det blir sånt! Føler med deg, for min mor er også gammel og jeg er redd det skal skje henne noe. Hedigvis har jeg søsken nær henne som passe på. Min mor er i farten i både kropp og hode enda, men bekymret kan man jammen være da også. Klem fra meg 🙂
Så godt moren din er på plass både i hodet og kropp. Godt du har søsken i nærheten. Her blir det meg som må ta det meste, ene søster bor et stykke unna og andre søster har MS, vil gjerne hjelpe, men har mange ganger nok med seg sjøl. Klem 🙂