Jeg fikk akkurat berget sengeklærne inn, før nytt regnskyll. Litt våte ble de nok.
Inne i huset durer både vaskemaskin og oppvaskmaskin. I tillegg står en brøddeig til heving. Sjøl om det er bare noen få dager siden siste deig ble omdanna til brød.
Masse fornuftig næring; frø og grovt, både hamp og chiafrø.
Når sønnen opplyser om tur til Galdhøpiggen, når været er beint ut ufyselig, da blir mor redd.
En mors oppgave.
Og når evnen ikke er til stede for å stoppe voksen sønn, da sender hun med han det ene brødet. For det ligg overleving i det brødet, tenker hun.
Det andre, som allerede var godt på vei til å forsvinne, ble med til Trondheim.
Hvor det forsvant.
Vi kom fram sent den ene kvelden, yngste og jeg. Mellomste kom også oppover etter jobb.
Så vi prata og la planer, for mellomste hadde fri dagen etter.
Og ble det svømmebassen eller kino eller utstilling?
Nei!
Det ble ingen ting.
Energien, eller manko på energi, var til å kjenne og ta på. Vi var beint ut botenløs late. I kveldinga hadde jeg såpass energi nok til å reise meg. Da måtte det skje fort. Få ting ut i bilen å komme seg på hjemvei.
Hjemme ble jeg sittende fast i bilen, hørte lydbok. Kommet halvveies i cd-bunken.
Er dette en krim, har jeg tenkt.
Og der og da fant jeg det ut, på eska sto det “krim”.
Altså, nå hører jeg på en krim – ufrivillig. Men den er spennende. Den skal ha det.
Innenfor dørene fikk jeg laget meg mat, stek en kokebanan jeg hadde liggende. Den var faktisk god, sammen med egg og spekeskinke.
Og så fulgte jeg med på snappen, den er kjekk.
Tidligere på dagen så det slik ut.
Nå var det bevegelse over Dovre-flya. De to guttene var på tur hjem. Etter en strevsom tur opp, der folk hadde snudd pga. været. Jeg så at det var flere som gikk turen opp, på snappene som ble sendt. Det ga litt ro. Til tross for at jeg visste det hadde både vært fall og feil retning en stund, på tur ned.
Til slutt fikk jeg meldingen om at bilen var hjemme. Og da jeg visste det, da kunne også jeg gå i seng. Etter noen spennende dager der det ikke skjedde noe. En ferie som bare har inneholdt en våt tur på setra, der vannet lagde nye bilder.
Og en tam tur til Trondheim. Ikke en gang en butikk for grønne vekster. Men fint å møte døtrene, og litt trist…….for det er avskjed, avstand med reiser gjennom livet og tanker om hva dette handler om. Dette livet.
I dag er jeg altså tilbake til slikt som må gjøres, og så skal jeg se hva jeg har til det jeg har tenkt. Pusse opp litt. Det er ferien sin det!
Og – det er faktisk godt å være hjemme, for det banker en slags energi i at veien er ukjent i alt det kjente.
Jeg så mange som skulle gå Galdhøpiggen nå, skummelt synes jeg. Men bare de har trygge folk med seg går det vel. Litt lat skal jeg også være. Jeg startet fint på hyttetur. Nå har jeg jobbet igjen i dag, og skal i morgen. Men SÅ er det ferie!! 🙂
Herlig, da har du ferie nå :). Jeg har en liten uke igjen i denne omgangen.
Det er flere ruter opp på Galdhøpiggen, har jeg lært. Den korteste, den over isbreen, der må du ha fører. Den lengste, den sønnen min gikk, går du uten fører. Det er visst en klatrerute også.
Riktig god ferie :)))).
tøff sønn som går galhøgpiggen når snøen daler i juli,jeg ville utsatt det til sommeren kom tilbake hi hi ,men brødet var nok kjærkomment for sønnen på tur ja :=) våt og kald sommer nå for oss på vestlandet,men i neste uke tar vi bobilen og beveger oss mot varmere steder i landet,må innrømme att jeg ser frem til det da :=) men kos deg hjemme du,kan være godt det også,innimellom iallefall :=)
Prøvde å si det til han, men hva hjalp det – han er slik han liker utfordringer.
Den sammensetningen i dette brødet har jeg vært heldig med, har laget det mer…..jeg spiste et helt halvt brød, med det samme – nesten :)))).
Håper du er heldigere med været der du er nå. Sola prøvde seg litt i går, fikk nesten sjokk, skjønte ikke hva det var. Men i dag er det tilbake til normalen. Har noen dager igjen av en noe amputert ferie :).
For en tøffing og for ei fin pie – som er litt voksen 🙈🖤 Herlige bilder. Klem fra meg
Takk, takk, klem <3.
Skummelt med den turen til sønnen din . Forstår godt at du ble redd for han…
Sommer og sommer, ikke mye sommervær her heller men det er deilig å ha ferie og bare roe ned, spesielt etter pilegrimsturen … og nå er det jeg som venter storinnrykk fra barn og barnebarn…
Ja, han har gitt meg en del redsler oppover åra. Men heldigvis, det har gått bra til nå – og så vil vel alderen innhente han mer, Les; ikke ta alt for dumdristige valg.
Snakket med søsteren min om Pilegrimsveier, og om deg. En slik tur har jeg lyst til å gjennomføre, delvis og stykkevis. Men må kanskje prøve meg på en Norsk etappe først.
Koselig med barnebarn :)). Skjønner det i teorien.
Koselig å bake og hyggelig å kunne dele med di man er glad i..fin jente som koser seg med baksten også <3 Alltid en lettelse når barna er vel fremme eller hjemme igjen.. Flotte bilder med masser av vann..selv om det holder med fuktighet nå ..hehe.. Klem <3
Har lovet yngste at vi skal ta en slik bakst neste gang hun kommer hjem :)). Hadde flaks med dette brødet.
Gjett om jeg var glad da eldstemann sendte melding om at de begge var framme og at kameraten bestemte seg for å overnatte, det hadde ikke vært så mye søvn på de – så at han med bilen fikk sovet ut før han kjørte den siste biten, var bra.
Vi får håpe sola snart kommer fram og skinner fra tilnærma blå himmel, resten av sommeren.