Med vind og vann har dagene blitt lagt bak. I dag er dagen grå og oversiktlig, tror jeg nå…

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

For det har vært vind.

På meg kom den litt bardus fordi jeg trodde lavtrykk og vind ville roe ned.

Men å tro er ikke nok. På YR viste det mange og 30 i kasta. Så etter en forholdsvis kort arbeidsdag på fredag fant jeg ut at det beste var å pakke sammen toalettsaker, litt klær, kattmat og kattsand. Pakke pusen i veska og dra.

Men så enkelt å komme seg ut av huset var det ikke. Det ene etter det andre fant jeg ikke. Til og med nøklene til hus og bil var borte.

Typisk når det blir for mye å stå i, tingenes tilstand kortslutter.

Etter mange ganger opp og ned trappa, leita gjennom skuffa de har plassen sin en ti-talls ganger, mens vinden økte… begynte jeg å spekulere på om jeg ikke fikk dratt.

Så begynte jeg å tenke etter om jeg ikke brukte den sekken dagen før da jeg var ute. Og det viste seg være riktig. Under toalettveska, litt klær og strikking lå nøklene.

Da jeg kjørte inn til sentrum svaia trærne kraftig og det var bare å holde på rattet. Vinden tok tak i bilen. Innom en butikk før turen over broene. Tre stykker skulle passeres.

Litt skummelt.

Der mor bor ligger mer i ly. Det er aldri så mye vind der, men når det blåser kan vinden være farlig. Den kommer nedover liene og kaste sjøen rett opp. 

Mor hadde håpt jeg kom, men jeg nådde henne ikke på telefonen. 

Og hun hører så dårlig nå, at da jeg kom inn i et vanlig lydbilde, skvatt hun skikkelig og ba meg ikke skremme henne slik.

Må få sjekka det høreapparatet.

Ellers var hun veldig glad.

Telefonen viste seg hadde takka for seg. En Doro-telefon som aldri har virka optimalt.

Da telefonnettet ble kobla ned for mange år siden, ble det kjøpt en telefon med touch, en handel som var en irritasjon i seg sjøl. Den 40-årige ekspertise sammenligna seg med mor i åtti åra og forsto ingen ting.

Det var i alle fall det beste hun kunne tilby. Så vi dro fra butikken med telefonen og så klart var det ikke enkelt å tilegne seg kunnskapen med å sveipe. Men etter hvert begynte hun å mestre det.

Det er da det mer eller mindre fatale skjer, min egenrådige, minste søster, som hele tiden hadde irritert seg over denne telefonen gikk og kjøpte en Doro til fødselsdagsgave. Og så klart var det veldig bra ment, men det var ikke så bra å begynne med ny lærdom for en godt voksen dame. Så telefon ble et stort problem. Hun setter oss på vent mange ganger ved hver samtale, hun hører ikke, for den har hatt dårlig lyd.

Den har vært slik at det har vært store øvelser i tolmodighet.

Og det er ikke bare, bare å flytte en en godt voksen dame fram og tilbake i teknikkens landskap. I tillegg har hun aldri vært opptatt av tekniske dubbeditter. Faren min, derimot, levde da den touch-telefonen kom i hus og for han var det enormt spennende. Hans problem var at nevropati hadde tatt fingrene hans, men inne på bildene fant vi mange bilder av far som hadde tatt selfi uten å vite det, for å lære seg den nye telfonen og kjenne.

Nå er alt dette historie.

Jeg tok fram denne telefonen, øvde litt med mor før jeg dro i går. Nå er jeg ikke sikker på om dette går nå. 

Da mor sitter der tom i blikket for at hukommelsen er borte og jeg ser hun blir lei seg for at det hun prøver å ta tak i ikke er der. Sa jeg til henne at jeg opplevde det som at hjernen hennes var masse stoff som lå i folder og at hun gikk seg inn i feil fold.

– Ja, men det er slik det føles, svarte mor.

Telefonen mestra hun før jeg dro, men det er ikke sikkert hun gjør det når den ringer. Så vi må finne en telefon som hun kan bruke.

Vi hadde en fin lørdagskveld, ikke gikk strømmen, men vinden tok tak i taket, det var bare som det knaka. Mor hørte ikke det, så av og til er tung hørsel bra. Vi så to filmer, først en dokumentar om elefanter og etterpå Downton Abbey.

I går var vinden roa ned. Men den hadde herja. Et naust som har vært et landemerke all tid, var dratt ut i sjøen. Naboen for å leita etter plater til drivhuset sitt som vinden hadde tatt.

På hjemveien så jeg flere trær lå nede. Og jeg var spent på hvordan det var hjemme. For det bruker å være sterkere vind hos meg, men ikke kastvind. Det første jeg så var at både fjøset og bolighuset sto. Det gamle fjøest sto også. Naustet så jeg ikke og setra var jeg heller ikke oppom. Så må nok ut å sjekke i dag.

Så litt må jeg farte. Men bare litt.

Og så skal jeg levere noen besøkstall i morgen, som jeg tenker å se på i dag.

Fuglemateren er hengt opp og dagen er grå, men det er søndag.

Ønsker deg en god søndag.

♥