En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.
Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.
Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en prosedyre på det.
Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.
Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.
For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.
Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.
Endelig sto jeg utenfor min egen dør…
Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.
Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.
Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.
Helt nydelig.
Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok.
I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.
Det ble røde vafler, som tanken var.
Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring.
Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.
Må nok prøve å rydde litt.
Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.
I dag sprakk planen min. Var det dumt eller var det et klokt valg å kaste inn det berømmelige håndkleet…
Nå har jeg ikke kastet et eneste håndkle.
Men jeg tok med meg håndkle i dag tidlig. Til og med to av sorten.
Så la jeg ut i dagen.
I solskinn.
Rakk ferja med god margin. Møtet var jeg framme til i perfekt tid.
Etter møtet fikk jeg utført de to tenkte ærendene. Det ene var å kjøpe skikkelig rød matfarge.
Den skal i bruk om en uke.
Jeg trilla glad ut av byen, skulle bare innom en matbutikk – får besøk i helga og skal ha rakfisk en av dagene.
Før jeg gikk inn tok jeg kontakt med noen jeg skulle ha snakka med og da jeg fikk høre at vedkommende også var i byen og skulle ta ferja om 15 minutter, droppa jeg matbutikken.
Snakk om flaks.
Men 25 minutter, som overfarten tar, går fort. Så samtalen får vi fortsette en av dagene.
Jeg kjørte så innom museet, for lenge siden ble det kjøpt lystette rullegardiner for å henge opp. Men med den lille stillinga jeg hadde da, var det en av alle tingene som ble liggende etter meg i løypa.
Nå må rullegardiner opp før sommerens utstilling.
Kikka først der jeg trodde de måtte stå, ingenting -.
Jeg begynte å leite, men det førte ikke fram. Tok kontakt med en tidligere vaktmester, uten at det førte til noe mer funn.
Var de kommet bort?
Jeg kikka innom et rom jeg allerede hadde sett inn i. Der lå det noe som var mindre enn jeg huska pakkene fra forna dar, men som jeg undersøkte.
Og der var de.
Fant ut at jeg lik gjerne kunne ta mors helgehandel, innom en butikk. Måtte ha noe mat sjøl også, klokka var blitt tre på ettermiddagen. Jeg var oppe halvsju, på den tida hadde jeg spist to små brødskiver.
Tenkte egentlig jeg skulle jobbe på museet fram til senere på ettermiddagen.
Det var bare det med mat…
For jeg hadde en ambisiøs plan for denne dagen. Tenkte å være med på styrketrening 17.30 og svømming 19.00.
Da jeg gikk inn hos mor begynte en masse ting å skje, neglen jeg brøyt i går var revet helt inn til neglebåndet og tålte ingen ting, skikkelig vondt. Så jeg skjønte plutselig at det ikke var så lurt å dra i bassenget med et sår, har prøvd det før og det gikk ikke bra…
Etter jeg hadde spist, kjente jeg hvor sliten jeg var. Ryggen hadde begynt å murre. Til og med tarmene slo skikkelig krøll på seg.
Derfor ble enden på dette to ubrukte håndklær, avbestilling av styrketreninga og et mislykka forsøk på kjøre to treningsopplegg på en og samme dag.
Følte først at jeg svikta meg sjøl.
Men tror likevel det var det klokeste valget, droppe dette forsøket i dag.
Da mor begynte å si at nå måtte jeg overnatte, at jeg måtte høre på moren min…ble jeg nesten panisk. Jeg ville hjem, så den desperasjonen jeg følte da var nok til at jeg klarte å bryte meg på å ta ut kopper fra oppvaskmaskina før jeg dro.
Og nå er jeg hjemme hos meg sjøl, jeg har virkelig behov for denne roen i mitt eget hjem.
Og nå, nå er det straks helg igjen – det er en god tanke.
Neste uke blir sannsynlig ganske mer krevende enn denne uka. Så helga må det lades i.
I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.
Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.
Se mot lyset eller se mot mørket -.
I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.
Tanker…
Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.
I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.
Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…
Sage opp ved.
Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.
Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.
På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.
Strekene…
Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.
Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.
Men jeg må noe-.
Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.
Den som gjør at jeg vil holde lengre.
Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.
Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.
Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.
Kjekspakken fikk stå i hylla si.
Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.
Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.
For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.
Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.
Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».
Jeg glede meg til å komme i gang.
Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.
Det jeg kan påvirke.
Det er så utrolig spennende.
Det er lørdag.
Jeg har fri.
Dagen er bare min.
Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.
Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.
Følte meg pigg.
Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.
Planlegging for hele uka.
I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.
Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.
Var sulten.
Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…
Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.
I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.
Altså dager med tradisjon.
Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.
For det var det jeg gjorde.
Jeg kom meg ikke ned igjen.
Ble sittende apatisk i time etter time.
Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.
I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.
Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.
Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.
Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.
Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.
Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.
Og vi hadde en koselig stund.
Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.
Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.
Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.
Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.
Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.
Praktiserer du hjemmespa?
Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?
I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.
I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.
Og ja, jeg er tidsoptimist.
Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.
Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.
Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.
For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.
Kom meg ut for å hente inn kvister.
Det er fastelavn som sagt i dag.
Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.
Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.
Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.
Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.
Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.
Mot sol og vår.
På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida.
Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…
Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.
De siste tre punkta på listen ble ikke.
Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.
Badet tok jeg i dag.
Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.
Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.
Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.
Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.
Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.
Det skal jeg gi meg i dag.
Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.
Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.
Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.
Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.
Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.
Lurt syns jeg.
Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…
Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.
Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.
Så vi får se.
Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?
Så kan jeg sige ned i stolen min. Innpakka i et pledd. Det er fredagskveld.
Sjøl om jeg ikke orker å tenne opp i ovnen til tross for en del minus ute, er det nydelig.
Lage en enkel middag og vite det er helg.
Dagen i dag tror jeg har vært veldig nydelig, men hadde liksom ikke tid til å dvele ved det.
Har egentlig fri på fredager og skulle egentlig hatt muligheten. Men jeg hadde en nøkkel å lever.
Aller først hadde jeg en lengre telefonsamtale. Den var av det heller tunge slaget.
Ute hadde fuglene igjen tømt materen.
Nede ved veien sto bilen nedsnødd.
Vet nesten ikke om jeg orker å dra historien, jeg begynner å bli lei av de. Virkelig lei av å skrive om kav og strev.
Men ok… får ta denne.
I går skulle jeg trene i basseng, det er et varmtvannsbasseng.
Torsdagene er der revmatikerforeninga som leier. Det er åpent to timer der det er trening ca. tre kvarter.
Veldig deilig.
Har bare vært der en gang etter jula.
Nå var bagen pakka og jeg satte meg i bilen. Det snødde så ille at da jeg hadde børsta av bilen og gikk inn for å hente det jeg skulle ta med, var bilen dekt av snø da jeg kom ut igjen.
Veien var sporete og sikten dårlig.
Jeg må opp en lang bakke før en er ved lokalet. Da jeg nesten kjente klorlukta ville ikke bilen mer. Det vil si, den greidde ikke å dra seg mer oppover. Jeg satte på bremsene og da begynte bilen å skli bakover. Men samtidig vridde den på seg. Til slutt sto jeg på tvers i veien. Da sto jeg riktig nok i ro.
Jeg hadde fryktelig lite lyst på bilberging.
Bak meg var et rekkverk og foran meg en grøft. Veien var ikke særlig bred. Prøvde å rygge og møtte rekkverket, fram igjen var det fare for å bli stående fast i grøfta.
Men på et eller annet merkelig vis fikk jeg bilen til å skli i rundt slik at den sto med snuten nedover.
Tenkte jeg fikk parker i busslommen å så gå opp, men kanskje hadde jeg bare brukt for høyt gir…
Det måtte testes.
Og så la jeg til oppover igjen. Denne gangen kom jeg meg ikke så langt opp som først en gang. Bak meg var en innkjørsel, så jeg fikk snudd og sklidd sakte ned igjen.
Da jeg var ned så jeg at dette jeg hadde streva med hadde tatt tid. Det var nesten en halv time siden det starta og skulle jeg gå opp ville jeg bruke en stund på det også. Så turen gikk bare hjem igjen, den.
Uforretta sak, altså.
Og der var det også blitt ganske mye snø og umulig å komme seg opp. Det var bare å sette bilen i snømassene og vea opp i dypsnøen.
Så i dag sto bilen der nedsnødd.
Jeg bevæpna meg og vassa ned i snømassene.
Brøyteren hadde prøvd å brøyte, men hadde sannsynlig ikke turt å kjøre forbi bilen.
Jeg fikk børsta bilen fri og skuffa bort snøen i rund.
Opp igjen for å ordne seg, da var tida begynt å bli knapp.
Først etter at nøkkel var henta og levert, handling for mor unnagjort, parkert bilen nedenfor bakkene hos mor (prøvde ikke en gang på å kjøre opp den bratte veien hos henne), kokt kaffe og satt meg ned, at jeg fikk spist.
Mor var bestyrta over at jeg ennå ikke hadde fått meg mat.
– Du må smøre deg mat, sa hun.
Men jeg hadde smurt meg matpakke; mine egenproduserte grove rundstykker med gresskarfrø i, chilimajones, perletomat og vellagra hvit ost…mmmm, nydelig.
Og så hadde jeg kjøp en stor bukett tulipaner og berlinerboller.
På søndag skal jeg innover med fastelavensboller, bjørkeris og morsdagsgave. Ja, tulipanene var også morsdagsgave, men greit hun kunne nyte de hele helga.
Da jeg pakka for å dra syntes hun jeg kunne ha blitt, overnatta.
Men det var viktig å komme seg hjem kjente jeg.
Dro enda en gang innom butikken og holdt på å glemme det jeg dro dit for å kjøpe.
Nå er jeg altså HJEMME, og i morgen skal jeg også være det heeeele dagen. Ingen avtaler, sjøl om det er mye jeg burde, skal jeg bare gjøre det jeg vil.
Nok en hektisk uke er over. Og fredagskveld er egentlig ukens høydare.
Når en vet at en kan sitte på hendene sine hele neste dag, om en vil.
