I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.
Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.
I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.
Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.
Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.
I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.
Og det skal bli bedre.
Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.
Tror jeg honker med meg rabarbraen også.
Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.
Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.
I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).
I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.
Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.
Og der ser jeg noe som ligger å blinker…
Der ligger kortholderen!
Jeg kommer med et utrop av glede.
Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.
Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.
Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.
Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren. Den begynner å bli prega av år.
Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.
Og så har det vært en helg.
En fin helg.
På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.
Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.
Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.
Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.
Så da blåste vi boblende bobler.
På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.
Der var det både steiner og natur som måtte studeres.
Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.
Herlig tur.
foto:asbjørg
Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.
Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.
Pusene syns nok det var godt med flere i hus.
Her har Achia ute på en kveldstur.
foto:asbjørg
Iris er den raskeste av de to.
foto:asbjørg
De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.
Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.
Håper det er lite papir oppi dunken slik at jeg slipper. Men må ned å sjekke.
Tirsdagen var en helt annen dag.
Varm og solflekkete.
Og jeg var lat. Heller litt utslått, kanskje…
Av alt som jeg ikke alltid vil forholde meg til.
Hadde ikke kommet meg ut til alt jeg tenkte, da flere meldinger rant inn.
Om klagen eller purringen-.
Ikke min, men jeg vil hjelpe.
Fant ut det var like greit å ta den nå, så var det gjort. Så da ble arbeidslysten parkert der. Plantene som skulle vannes fikk vente på regnet som kom.
Etterpå gikk jeg ut og opp til plassen min. Satte meg ned og bare så i rundt meg.
Blomstene.
Både de blå…
Og de gule.
Ned, graset med sine former.
Opp, løvverket.
Formen der også.
Og lyset.
Jeg hadde med meg et glass med chaga, litt spesielt å sitte ute i skogen å drikke det som var tatt fra skogen.
Den smaker godt.
Og riktig der i det fri.
Så utover.
På skogen og alle grønnfarger. Enda er variasjonen i det grønne der. Siden blir det bare grønt.
Senere på dagen fikk jeg og en kikkestund, satt der å bare så utover. Da kom en tanke som smakte bra. Jeg tenkte at om 20 år, om jeg lever da, vil jeg jeg se tilbake på den tiden som er min tid nå og tenke at da var jeg ung.
Den tanken omfavnet jeg.
Og en skal alltid glede seg over noe. Nå gleder jeg meg over dagens frokost. Det er pannekaker av spinat og banan i blant anna og bokhvete. Oppå er det tatt peanøttsmør, jordbær, blåbær og rista gresskarkjerner.
Høres kanskje ut som en underlig blanding, men det er veldig godt.
Men først var det dette med papiret.
Og siden skal jeg vei å hjelpe til med å få sendt klagen, etter det hente mor. For da er det feiring av en rund dag.
Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.
En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.
Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.
I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.
Vekta er satt bort.
Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.
I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.
Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.
For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.
Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.
I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.
En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.
Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.
Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.
Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.
Lunsjen er ikke inne på timeplana.
En dag ble det en laksegryte med quiona til.
Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.
Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.
Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.
Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…
Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.
Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.
Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.
Fredag og en slags dreining på livsveien. Den gjelder ikke bare i dag, impulsivt angår den år fram over.
Jeg har vært desilusjonert om dagen.
På denne tiden var planen at både sinn og kropp skulle være lettere enn det er. Da jeg starta gikk noen kilo bort, men så snudde det feil vei. Føler det skjedde omtrentlig samtidig med ekstra fokus og inntak av diverse vitamintabletter etter legebesøk.
Der jeg skulle opp med energi gikk den ned. Til slutt orka jeg knapt noe, alt føltes som et voldsomt tiltak.
På onsdag oppdaga jeg et webforedrag om hvordan sette sammen maten for å få mer energi. Jeg meldte meg på og glemte det. Men et kvarter ut i foredraget husker jeg det og går inn. Veldig mye handler om det jeg allerede har vært i gang med.
Tenkte ikke å kjøpe dette, men da summen var forholdsvis lav i en begrensa periode slo jeg til. Tre måneder vil jeg teste dette.
Så i går var jeg igang med å gå gjennom trinnene. Kom over et frukostforslag; omelett og kakao. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, jeg hadde råkakao, chaga, ceylonkanel. Jeg hadde fetaost, paprika, litt lite spinat, men alt av det som sto i forslaget.
Det smakte godt, både omeletten og kakaoen.
Når dette ligger så tett opp til det jeg har hatt fokus på tror jeg det kan være lurt å skjerpe det mer til. For ser her jeg kan greie å kutte enda mer på karbohydratene. I tillegg blir en fulgt opp, har facebookgruppe for å ha et felleskap. Det er mentalt og fysisk fokus.
Så gir dette en sjanse.
Og vekta skal sette bort, for en skal lytte til sin egen kropp og hvordan den kjennes.
Men de kilo jeg hadde håpet jeg hadde mista på denne tida skjedde ikke. I helga er et jubileum og jeg skulle bruke en kjole som er litt pynta bløtkake, men tenkte det skulle gå bra med mindre kropp. Nå vet jeg ikke hva jeg skal ta på.
Men håret fikk jeg klippet.
Denne manko på energi tærer.
Egentlig føler jeg mest for å hoppa over hele arrangementet. Trøster meg med at det ikke er så lang tid og jeg kan være til stede og lytte. Kan være artig å se andre om jeg ikke orker tanken på å syns sjøl.
Det er virkelig på tide å få opp energien. Bare komme opp på neste trinn, virke en hel dag. Orke å ta vitamintabletter. Nå blir jeg bare sliten av å huske det jeg skal.
Så håpet mitt at den lille impulse handlinga med å melde meg inn på dette kurset skal gjøre underverk. Men må orke å gå inn på datan å følege opp. Og så handler det paradoks nok om å plukke ned noen må’er.
Greier du å lytte innover i deg sjøl og kjenne etter hvordan kroppen din har det?
Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.
Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.
Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.
Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…
Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.
Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.
Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.
Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.
Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.
Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.
I år ble det.
Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.
Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.
I dag står jeg opp til en dag fri for avtaler. Bare mine egne, for de har drukna i alt det andre. Slik som 17. mai og tannlegebesøk med andre. Og dagen viser seg med en forsiktig sol og temperaturer som er akseptabelt. Det er bra. I denne verden jeg vanker skjer slikt som at den eneste panelovnen i huset plutselig slo seg av. Jeg vet ikke om den kan virke eller er om den er historie.
Orker ikke slike ovner nå.
Men på vår ultimate flaggdag pakka jeg ned klær og mat. Kutta ting mens jeg snakka med mellomste på telefonen mens hun kutta ting…
Vi begge skulle lage lefseruller å ta med dit vi skulle.
Hadde en fantastisk kjøretur med alt som finnes av pompøse sanger ut av høytalerene, grønne jorder, blå himmel og vaiende flagg hele turen til mor.
Fikk opp mitt flagg også, fant festet som hørte til flagget da jeg kjøpte det for over 18 år siden.
Da jeg skulle ta ned flagget om kvelden knakk festet.
Mor var i strålende 17. mai humør og glad for at hun hadde noen å spise frokost sammen med.
Vi fant en plass for parkering like ved samfunnhuset. Vi fikk vi plass inne sammen med broren til mor, to søskenbarn og siden kom lillesøster også og fikk plass si enden av bordet i stolen sin.
Det begynte å regne, så aktiviteter ute, slik som natursti, ble tilbudt ved bordene. Vi sto alle over, ikke fordi vi ingenting vet, men jeg for min del har aldri likt den type konkurranse. Så var det sodd, kaker og kaffe. Jeg blir en slik tjenede ånd, handler, henter og bringer. Og så var det ferdig med allsang av nasjonalsangen.
Hjemme hos mor var det spising igjen, rester etter lefserullene og det vi hadde til frokost. Lillesøster var med, de ville se på tv etterpå og jeg sovna. Etter hvert fikk jeg rydda på kjøkkenet og kom meg hjem.
Så kom gårsdagen, igjen ut på hjul. Hjemmetjenesten ringte meg, de hadde stussa over at mor hadde sagt hun skulle til øyenlege og at jeg ville komme. Jeg bekrefta at jeg var på tur dit og at mor skulle sjekke noe i ansiktet. Hun skulle til tannlege.
Det er noe med tid og avtaler, for mor er ikke opptatt av tid lengre. Det føles som et stress, men vi trilla inn på tannlegekontoret i akkurat passe tid. Har begynt å ta med rullatoren, den har bare stått til pynt i flere år.
Så var vi tilbake, begge sultne og jeg fant fram middagen fra i går og Fjordland, så det ble middag på begge. En treretters ble det faktisk.
Og igjen var jeg for sliten, satte på tv’n, sovna og var helt borte en lang stund. Blir ganske oppgitt, ja rett og slett sliten av denne slitenheten min. Men det virka også som om jeg hadde en allergisk reaksjon. Øynene var såre og vanskelig å få opp helt hele dagen.
Og så trodde jeg at jeg skulle få til noe da jeg kom hjem til meg sjøl. Det er nok å gå igang med. Men jeg sovna igjen sittende i stolen, helt ubrukelig. Blir så lei av meg sjøl og denne energien min.
I dag tenkte jeg å dra til Kristiansund, en tidligere klassekamerat har et foredrag som har vært artig å høre. Men jeg tror at i dag skal jeg bare være i ro. I morgen skal jeg både i møte med banken, vil se på forsikringene mine og etterpå er det ut på tur med tidligere kollegaer. Torsdag har jeg lovet å dra i en genralforsamling for mor. Så i lys av dette er det nok det lureste å bare være hjemme. Det er faktisk ikke bare, bare, for her hyler oppgavene; virker plenklipperen i år, er det mulig å flytte den gamle bilen, rydding etter snekkere…og slik kan jeg forsette å ramse opp oppgaver.
Tror jeg skal sette meg ned for å manifestere et liv med masse energi og oppgaver som føles som en lek.
Nyt dagen din, håper du har dager fulle av ro, glede og masse plass til deg.
Tenkte det før jeg sto opp, hvor heldig jeg er. Ingen ting jeg gruer meg til, alt jeg skal er bare som en spasertur i barnddommens søndager. Ikke for det, de kunne være skumle også. For i min barndom spaserte vi søndagstur. Spesielt om turen var lang, for egentlig var det ganske kjedelig. Og noen steder kunne det værre kyr. Det var nifst det.
Så dagens «spasertur» er som de korte uten kyr og med en kjeks eller appelsin som belønning halvveies.
Jeg tenker jeg skal ut å finne noen rabarbrastilker og lage syltetøy. I tillegg vil jeg rote sammen en vaffelrøre og ta med meg til kaffe hos mor. Godt inspirert av gårdagen dugnad.
Der hadde noen med rabarbrasyltetøy til å ha på vaflene etter vi var ferdig. Det var skikkelig godt og dugnaden var trivelig. Nesten tyve oppmøtte.
Hjemme igjen orka jeg lite, sjøl om jeg trodde jeg skulle få til mye. Føltes slik. Jeg satte meg bare litt ned og litt ble til mye.
Og så sovna jeg.
Pusene var veldig opptatt av uteverden da jeg kom på badet i dag. Ett eller annet tok oppmerksomheten.
Åpna vindu og Iris spratt ut. Og så spratt hun inn. Achia lå i vinduskarmen uten å ta noe hopp.
Jeg gjorde mine nye rutiner og fikk en tydleig pekepinn på at karbohydratene i det siste ikke er forenlig med en smilende vekt.
Og enda tenker jeg på vafler i dag…
Men det er helg, kan ikke bli helt manisk. Behøver bare ikke spise vafler, pannekake og spaghetti hver dag. Tenker faktisk pølsegrateng i dag… men kanskje jeg ikke har makaroni i hus.
I morgen, imorgen er nok en dag -.
Jeg skal lage meg en fin søndag først. Og nå skal jeg ut å sjekke rabarbraen… må jeg nok luke litt samtidig.
Om en times tid skal jeg være ute med støvsugeren.
Bilen.
Syns jeg vil ta en liten rens. Lett den også. Bilen skal på EU-kontroll i dag. Jeg krysser fingrene for «null hull». Syns en «ny»bil har kosta meg nok langt inn i framtida. Regner med kontrollen tar noe tid, så da labber jeg ned bakkene til sentrum og gjennom det.
Ikke noe stort sentrum.
Så er det litt bakker opp.
Skal ta en kopp kaffe hos lillesøster og snakke «litt» om hvilke ting hun bør gjøre for å komme videre med den Brukerstyrt-Personlig-Assisten-saken. Så kjører hun meg opp igjen til verkstedet og forsvinner inn til mor. Jeg tar meg ikke tid til å være med dit i dag, var der i går.
– Jeg gikk bort til vinduet og da jeg så den svarte bilen komme oppover veien ble jeg så glad, sa hun da jeg kom.
Så da er plana husstell og slikt når jeg kommer hjem.
Kjøpte meg et nytt feiesett i går, det ga ny giv.
Pusene fikk ut etter jeg kom hjem, da det begynte å mørkne skulle jeg slippe de inn. Da lå de å knaskra på en mus…
Da fikk de være ute en stund til, hadde ikke så lyst å få de inn akkurat da.
Til i kveld skal ingen prosessert snavell kjøpes.
Jeg har nesten gått ned en kilo denne uka (som blir en hel uke i morgen) og jeg føler vitamintablettene allerede virker. Det må være placeboeffekt, men har det noe å si da…
Må forresten fortelle hva jeg laget meg til middag i går; skvallerkål og brenneslesuppe!
Den var like vilt smakende som hovedindigrensene var ville.
Helt fantastisk nydelig.
Så slik er dagene mine i korte trekk og nå er det helg straks.
