Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Liten pause og så håper jeg vinden straks tar en lang pause. Ble overraska av vinden denne gangen.

Vær, vann og slikt.

Jeg kom meg hjem.

I går kjørte jeg forsiktig inn til sentrum for handling. Til mors handling hadde jeg handlelappe, til meg sjøl tok jeg nesten hele helga på sparket.

Nesten.

– Hva vil du vi skal spise på lørdagskvelden, det er min mellomste jeg spør.

Eneste hun kommer på er wraps, som egentlig kan være så mye. Eller den som er vært en favoritt en årrekke, den med ananas og aioli, som jeg fant inne på en blogg for temmelig mange år siden.

Jeg lister opp valg der jeg har noe av ingrediensene til; Quiche Lorraine, moussaka eller fisk stekt i ovnen med erterpurre.

Oppskrifta på paien fant jeg i Adresseavisa en gang på 90-tallet, den var det nå bare fillene igjen av oppdaga jeg da jeg så etter oppskrifta – liker veldig godt smaken, men burde hatt rødvin til og det finnes ikke i hus. Til moussaka’en ble jeg usikker om det er auberginer eller squasch til… det var tomt for auberginer i butikken. Kjøpte erter for å kunne lage fiskeretten, men huska ikke hva mer jeg hadde hjemme. Mellomste sendte en melding om at det var lenge siden hun hadde spist fisk… og akkurat nå når jeg skriver dette, husker jeg at det sto at fiskestykkene skulle snurres inn i bacon -.

Nå har jeg kalkunbacon i kjøleskapet, kanskje det kan brukes?

Mat er viktig når en samles, syns jeg. Av og til syns jeg det bort i mot blir plagsomt. Hovedsakelig for meg sjøl, tror jeg…

Vi har avtalt vi skal forflytte skrekk, gru og godteri til lørdag, så fikk handla inn både noe søtt og salt til slikt.

Men det var da jeg kom til mor jeg oppdaga det.

Været!

Plutselig var det ikke bare masse vann, kalde grader og slikt, men det var vind også.

Masse vind.

Og bestemmelsen følte jeg måtte bli overnatting. Uten tannbørste, B-vitamin og fluor. 

Mors glede var stor over denne utviklinga. 

Jeg ringte hjemmetjenesten om at de ikke behøvde å komme til kvelds.

Og så var det Hallowin og jeg henta noe av godteriet og fant fram en film. Riktignok ikke skummel, bare en ekte julefilm der du veit hva som skjer før det skjer og hvem som får hverandre etter noen snublende problemer. 

Så kvelden var koselig den, søt og koselig.

YR var ikke riktig like koselig. Det viste alt en ikke vil ha og til ulike tider, for mor og jeg bor på forskjellige steder i kommunen der været er ulikt.

Når kom jeg meg hjem igjen?

Jeg våkna halv åtte, jeg hørte det piska hagel utenfor vinduet.

Fram med YR før jeg kikka ut. Det var et hvitt lag nederst på bilvindua. Men veien så greie nok ut for sommerdekk.

Jeg så at det beste tidspunktet var å dra i åtte-tida, da skulle det være greit nok å passere broer, temperaturen  viste +4 og ikke så mye nedbør.

Men skulle jeg vekke mor?

Følte at jeg ikke kunne dra fra henne uten å si i fra, så da sto hun opp. Jeg satte på tv’n og skal ringe henne etter hvert. Det var ganske høy vindstyrke en liten periode der hun bor. Men huset ligger veldig i le, så tenker det går bra.

Og turen hjem gikk veldig greit. Temperaturen falt til tre plussgrader da jeg nesten var hjemme, det var slufs en lite stykke som jeg valgte å kjøre sakte, kjørte inn til siden og slapp forbi biler kledd etter forholda. Det blåste og regna moderat på hele turen hjem. Og huset mitt sto.

Nå er vitaminene tatt, matcha teen drukket. Bare et stor glass med lime før jeg går ned for å tenke på jul og jòl. I går snakka jeg med henne som skal synge for å klarere arrangementet i desember. 

– Hva om du kaller det «Fra jòl til jul», sa hun.

Jeg måtte si at det var faktisk arbeidstittelen min, så nå blir det navnet på arrangementet også.

Nå er det mørkt ute, vinden tar så det knaker og langs fjorden går et hvitt rokk av snø.

Bra jeg kom meg hjem.

Og så blir været bedre.

Hvordan er været der du bor?

♥

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Det går utrolig bra tross alt. Til tross for siste helga i oktober og flytting av tid.

Men mørkt var det da jeg kom hjem. Vått og mørkt. Det regna slik at en måtte forsere innsjøer.

Dagen har vært temmelig innholdsløs. 

Starta dagen med en hyggelig prat, rett skal være rett.

Men frokosten vart rundt lunsjtider og holdt som middag. Hadde tatt opp et kyllingbryst, men kjente det var for ambisiøst og seint å begynne på. Satte på komfyren for å steike dadler rulla inn i bacon i stedet. Det ble også for mye. Så til slutt ble det en liten skål med yoghurt og en sharon, kaki eller persimon, etterpå. Menst sannsynlig det siste, at den er Spansk. Sharon kommer fra Israel og kaki fra japan.

Uansett, god er den.

Det er søndag, den gikk greit, den starta tidlig og skal ikke bli så lang.

Fuglene er sultne om dagen. Kakker på vinduet, flyger på vinduet, med dunk. Jeg sier stille inni meg sjøl, med håp om tankeoverføring «slutt». 

Jeg satte opp varmen på kontoret da jeg kom hjem.

Morgenen starter med det sedvanlige morgenmøtet, siden må jeg muligens inn på sentrum i et møte.  Det blir først klarert i morgen.

En ny og mørkere uke er i gang.

Vi er på tur inn i den mørkeste perioden i året. 

♥

Et lite obs! Det er 23 bilder i dette innlegget 🙂

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

En uke har gått. Uken etter ferien. Den gikk fort og har vært innholdsrik. I fart og frakt. Hit og dit.

Jeg hadde fri til og med mandag sist uke.

Siste dagen i ferien skreiv jeg om her.

Det er tirsdag i ny uke. Jeg er vindflyktning. Meldt storm i kasta. Men akkurat nå er jeg hjemme hos meg sjøl.

Huset står og jeg sitter.

Sola skinner til og med, så egentlig burde jeg vært ute.

Men planen er å få unna meg et par ting gjennom arbeid.

Da jeg var ferdig med bildene og skrivinga til dette innlegget, hadde vinden blåst seg opp og det regner. Akkurat nå skinner sola igjen.

Forrige tirsdag begynte jeg på arbeidet etter en uke med ferie.

I dag sitter jeg her og føler meg forvirra.

Skikkelig forvirra.

Av folk, hendelser, krav, telefoner og vær.

Jeg kan tenke meg en tilværelse som hovedkarakteren i den historien her har. En historie som ble til for ni år siden.

Men uka har gått greit, til tross for dagens forvirring.

Stort sett har dagane vært fulle av sol.

Litt tung var det å komme i gang med slikt en måtte i gang med.

Jeg fikk starta opp igjen med treninga jeg fikk fra fysioterapeuten og tenkt på at jeg burde bli mer bevisst kostholdet enn jeg allerede er. Slik som dette måltidet med egg, oliven, avocado, cottage cheese, granatepler og tomat. Mye protein.

Torsdag hadde jeg møte i Kristiansund. Så da blir det en fergetur på nesten en halv time.

Fikk snakka om framtida, jobben fram mot pensjon. Samtalen gikk fint. Jeg hadde lyst til å overflytte noe av ferien fra i år og ferien neste år helt til slutt. Det blir 8 uker tidligere slutt.

Etterpå dro jeg innom museet til en avtale der. Det var så mildt og fint, nesten 20 grader. En nytelse av en vakker dag.

Denne dagen tok likevel på, jeg sov dårlig om natta. Våkna i tretida uten å få sove igjen, og etter hvert fant jeg ut det var like greit å starte dagen.

Av og til kan det bli for mange inntrykk.

Da er naturen godt å hvile i.

Noen dager fikk jeg en liten tur ut.

Men sko er ikke så gode å få på føttene om dagen.

Så da gjør barfotturer seg.

Jeg har nok ikke fortalt om tåa…

Den sparka jeg borti så den ble som en stor drue. Tror ikke den er knekt. Men livredd for å sparke bort i noe med høyre fot for det er vondt.

På fredagskvelden tok jeg turen over fjellet.

Da var månen fortsatt rund og stor etter den var helt full natt til fredag.

Neste formiddagen var den blitt bleik.

Det var en del av gjengen min som kom.

Eldste skulle på jakt.

Mellomste og hennes kjære har ikke vær her på en lang stund. Så veldig koselig at de fant turen utover igjen.

Vi som ikke dro på jakt etter slikt med fire bein, tro på opplevelser i naturen.

På leit etter lys og skygge.

Mellomste syns det er greit at jeg bruker henne på bloggen.

Så her kommer flere bilder der hun er med.

Her fant vi en mosegrodd stamme.

En riktig myk og god kosestamme. Som måtte koses med.

Sjøen sendte farger og former tilbake, som det speilet den er. Nesten som et ruglevindu i dører fra 60- eller 70 tallet.

Og jeg koste meg, både med folka jeg var sammen med og at jeg greidde turen, veldig rolig, i støvler.

Helt nede ved sjøen var floa så høy som den sjelden er. Vi kunne ikke gå bortover stranda fordi vannet gikk så langt opp.

Vi vurderte å bade, men etter å ha slått fast temperaturen som temmelig kald, lot vi det bli med tanken.

Det var heller ikke klarert til bad.

Burde tatt med både håndklær og ullundertøy, da har det kunna gått.

Sola kom seg lettere inn i skogen nå, når så mye av løvet var falt av.

Sola bak stammer som lager silhuett.

Dette er en bakskog, men av en eller annen grunn liker jeg meg i dette området. Det er så mye jeg vil fange i bilder.

Så var det å klatre oppover det siste bratte jordstykket, i lav sol.

Litt morsomt, vi alle tre som var på turen er med på bildet.

Jeg som en skygge på mellomste, samboeren som ikke liker å eksponeres på bilder, som en prikk bakerst.  

Da jeg var oppe gikk jeg inn, de andre ville opp i skogen overfor huset også.

Jeg skulle gjøre i stand for besøk hos mor, steke svele.

Men nesten fælt å gå inn fra en slik dag, varmt, farger og masse sol.

Eldstemann kom tilbake fra jakta, ikke noe denne gangen heller. De to andre kom også inn, så før vi dro til mor, preppa vi maten vi skulle ha til kvelds.

Hos mor ble det spist svele og drukket kaffe.

Og noen turer har det vært hos mor denne uka også.

Jeg har faktisk vært dypt nede i tankene angående blogginga. Det begynner å bli mange år siden jeg starta og det som var grunnen til at jeg begynte er på en måte innfridd.

Uansett, en skal aldri blogge uten en har lyst. Denne uka som gikk forsvant lysten.

Jeg ser på orda som farger, så med bilder og ord kan en male en stemning. Jeg er ikke opptatt av plassering, krangling, stigma, det som for meg blir negativt og all reklamene inne på siden. Den er det jeg syns er alt for krevende.

Ellers er jeg veldig langt inne min egne greier for tida. Jeg har så smått begynt å meditere, en målsetning jeg har hatt lenge.

Jeg er enormt opptatt av tida vi er i, tida jeg er i. Mitt syn, andres syn og presentasjoner. Det tar faktisk kapasitet, ganske mye. 

I hvert fall reiste gjengen på søndag, etter tyrkisk lammegryte laget i leirgryte.

Fikk spørsmål om det var trist når alle dro.

Det er så fint når gjengen min kommer, jeg trives så godt sammen med dem og jeg opplever vi har det så bra. Samtidig trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, slik så har jeg det fint når de er dratt også. Jeg koser meg med slik jeg har det. Akkurat det er veldig bra.

I går var det tilbake med jobbing etter helga. Jeg skulle jobbet mer i dag også, mer enn hva jeg har gjort.

Er nok bare for langt inne i mitt eget tankemodus til å kunne kommunisere om dette, dagen min og det jeg egentlig er opptatt av. Kanskje det kommer.

Kjenner du til dette, kan du også være så langt inne i deg sjøl slik at det kan være vanskelig å kommunisere med andre med det som fyller deg?

♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Lyset holder på å forsvinne etter enda en dag. Naturen holder på å gå i hi. Disse høstdagene…

Og min siste feriedag i denne omgang.

Kanskje skulle jeg ha gjort bare ting jeg sjøl liker…

I stedet ga jeg dagen bort til andre. Ikke fordi jeg er veldig snill, men fordi det passa og det var ting som skulle gjøres. Og som jeg tidlig har sagt, jeg har flere uker igjen.

Nå kjenner jeg det var fantastisk godt å være hjemme i dette melankolske lyset, der alt snar er over…

Et år nærmer seg  sin ende. Nå er det bare gammelt. Snart bare to måneder igjen.

Tror året er litt eldre enn meg, om jeg har vært et år så har jeg nok vært september.

Jeg pakka veksa i går, etter at sønnen var reist.

Så kjørte jeg innover til mor. Klokka hadde blitt halv åtte da jeg parkerte utenfor det mørklagte huset. Jeg skunda meg inn, spekulerte på om noe hadde skjedd. Et hus uten et lys.

Men det var bare at mor hadde glemt at jeg skulle komme. Hun satt på sengekanten i mørket. Klar til å legge seg, før støttestrømper var tatt av og kveldsmat spist.

Lyset kom på igjen, jeg smurte mat og dagen hennes ble lengre.

Vi så litt tv, vi snakka og først litt før elleve ble kvelden avslutta.

Jeg fant rommet mitt og våkna litt før klokka ringte. Hørte mor var oppe, men da jeg kom opp hadde hun lagt seg igjen.

Jeg fikk kokt vann, kokt kaffe, tente opp i ovnen og så kom elektrikeren og strømmen ble borte.

Så nå har mor kvitta seg med det gamle sikringskapet.

Elektrikeren tok også en titt på oppvaskmaskina, han mente at alt med at den starta anbefalte han å kjøre programmet gjennom noen ganger. Så det ble gjort, uten røyk eller lukt.

Så nå er oppvaskmaskina friskmeldt. 

Jeg tok med meg middag, ba også lillesøster. Mens jeg gjorde klar, vaska jeg kjøleskapet, så det ser bra ut.

Vi hadde lettsalta uer, lillesøster syntes den smake tran. Nå er det kanskje ikke det hyggeligste å høre når du ber på middag. Men samtidig er jeg vant til at hun ikke filtrer det hun sier.

Jeg syntes det smakte godt.

Det var godt å låse seg inn hjemme hos seg sjøl, sette opp varmen og ta et pledd over seg. Ute var det bare to grader da jeg kjørte hjem. I morgen må jeg bestille vinterdekk.

De to siste dagene denne uka skal jeg til Kristiansund.

I morgen er det jobb, har satt opp varmen på kontoret. På en måte gleder jeg meg til å gå i gang igjen.

I kveld føler jeg behov for å legge meg tidlig.

♥

Jeg sleper meg mellom dagene. Og de sklir forbi. Skal jeg skrive innlegg, tenker jeg…

Og så tar jeg mac’en på fanget.

Ute er mørket gjennomtrengende.

Jeg hører på Lars Saabye Christensen og blir fargelagt.

Hjemme etter besøk hos mor lager jeg meg en forenkla pai, spiste ikke middag før.

Laga vaffelrøre hos henne, tente på er telys og henta ved. Hun syns det var godt å få vedvarme i huset, hun syntes det var hustre før det flamma inne i ovnen.

Hun ville jeg skulle se på bilder, det var så mange fine av meg mente hun.

Jeg fant ett bilde.

Husker jeg var lei meg da jeg var yngre fordi det ble tatt så lite bilder av meg. Kjente på følelsen, men den hadde bleikna for det meste er ikke gjort av vond vilje.

Følelser, hendelser før og nå. Min egen store slitenhet.

Tenker på det en lege sa for noen år siden, at livet som vi går gjennom kan koste oss forskjellig…er psyken svakest kan den bli angrepet. Er fysikken svakest er det den som får trykket. Han mente at hos meg oppsto det problemer i den fysiske kroppen. 

Uansett, jeg tror ikke på sykdom, bare ballanse. Og når en ikke finner fram til balansen gir det resultat.

Etter hvert har jeg mista ganske mye tro på dem som tjener på sykdom.

Jeg tror jeg vet-, men det hjelper ikke når det bare blir teori. Når energien er så flat, når fingrer bare snubler i utførelsen. Panna blir klam og svett av en tur over kjøkkengulvet. Når søvnen aldri er langt borte.

Og ja-, jeg vet det høres sykt ut. Men jeg ser andre veier. For noen dager siden tok jeg hånd om en ny teori, syn, segn og tro…

Jeg tok hånden fram.

Snudde og vendte på dem.

Hendene, altså.

Søkte opp, kikka både her og der og ble veldig oppslukt. Linjer, kryss, øyer, fisker, lykke og ulykke. Vet ikke hvorfor det ikke har fanga meg før, jeg svinger litt som en pendel hit og dit. I tro og skeptisisme.

En vet aldri noe sjøl om «vitenskapelig bevist» er et yndet slagvåpen. Når man vet at til alle tider har folk trodd de har visst og som i ettertid er blitt avvist. En vet aldri alt, har det vist seg. 

Jeg har spist et stykke pai som jeg må innrømme smakte.

I morgen er det museumsdag, vaffel og kaffe. Om det kommer folk, tjaa, det gjenstår å se. Jeg skal i alle fall komme meg på nett nå.

Og så ble det et innlegg, til tross for at jeg ikke orker så særlig. Ikke har jeg sovnet heller, men må straks.

Tror du på lesing i linjene, lengdene og formene vi har i en hånd?

♥

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Mørket senker seg, akkurat som det gjør på denne tida. Her er det sen middag og mange tanker.

Om jeg skal dele noen av dem…

Det er lappverk av alt og ingenting. Men i dag kom jeg meg ned i kjelleren på kontoret. Så jobba faktisk noen timer.

Har også så lyst til å få ferdig det jeg skriver på, men ser større sjanse for at jeg ikke rekker det enn at jeg gjør. Har igjen 1000 ord, men det er ikke bare mengden, det er innholdet.

Las for litt siden en definisjon av vegring for å komme i gang, at det handler om prestasjonsangst. Og det må jeg si gjelder denne gang. Jeg skriver om et familiemedlem til en årbok og jeg skal få fram essensen, ha godt kildemateriell å henvise til uten at jeg kopierer.

I tillegg er det denne forbaska pekefingeren, som fører til at jeg grøsser for hvert touch jeg tar med den.

Det blir sen middag. Middagen er sellerirot, løk, gulrot og potet kokt i appelsin- og sitronsaft.

Jeg orker ikke så mye om dagen, men litt mer… kanskje, enn jeg har greidd. 

I morgen vil jeg nok sende avbud til et møte. Hodet var veldig plagsomt da jeg våkna i dag, fant fram en gammel koronatest. Den var for gammel.

Samme det, jeg hoster og snyter og nyser.

Festlig.

Jeg tok meg likevel noen turer ut, barføtt. Sola skein så fint og det er viktig med pause.

På radioen spilles Cure.

Muse skal slutte til neste sommer ble også forkynt, to avskjedskonserter til sommeren.

Jeg liker bandet.

Spurte mellomste om vi skulle dra på en kunstutstilling, enten til lørdag eller i slutten av september.

Sist uke hadde vi her i kommunen en pop-up utstilling av Aune Sand. Vurderte å dra, men fant ut at jeg ikke orka. Ikke slik stor fan og ikke så opptatt av kjendisstatusen.

Jeg trenge mye alenetid, så forresten en uttalelse på det også…likte den. Noe om at da har en ikke behovet for bekreftelse.

Men jeg har nok det jeg også, liker å høre når noen sier noe bra om meg.

I dag fikk jeg melding om at jeg var snill.

Jeg vet ikke akkurat det, tror ikke jeg er mer snill enn gjennomsnittet.

Snillhet er vel ikke udelt positivt heller.

Jeg ønsker egentlig masse tid til å gjøre bare det jeg vil og så dele tid med mennesker som gir meg masse.

Det blir nok.

Plutselig.

Jeg ble forresten gammeltante sent i gårkveld.

Høres fryktelig gammelt ut.

Hadde en gammeltante som ble over 100 år.

Men koselig at det har kommet en gutt i vår jente-dominerte familie.

Apropos snill… jeg prøver å være snill mot meg sjøl, gi meg plass som føles god. Når jeg er nede på kontoret ser jeg på alle tubene med farger, snart tenker jeg da, snart…

Jeg vil nok bare leve som den jeg er, ikke den andre mener jeg er.

Kjente det sist jeg klipte meg. For det var ikke meg, bare en godt voksen dame som ser ut som alle andre disse damene. Ikke det at jeg legger an med dreads akkurat, men jeg vil ikke være i forventningene til andre lengre.

De har jeg vært i over 30 år nå.

Blir godt å slippe fri.

♥

Søndagen er like vakker som gårsdagen. Helt fantastiske septemberdager. Nest

en som en blir passivisert i alt dette vakre…

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg sitter her og skulle gjort alt mulig av andre ting. Eller aller helst vil jeg bare at tiden har tatt det med ro. Slik at jeg bare har kunnet ha all den tid jeg har behov for til alt.

I går kom jeg meg en liten tur ut, uten at jeg fikk gjort det jeg egentlig skulle.

Utenfor inngangen blomstrer georginene jeg kjøpte tidlig i sommer, en rød og en hvit.

Den hvite har ikke slått ut i blomst ennå.

Jeg må berge de til neste sommer.

På andre sida blomstrer mynte. Må få tatt dem inn og tørka de.

Rett fram står søtmispelen. Den har blitt stor.

Jeg går bortover mot fjøset, de slanke stråa har blitt gule.

Oppom på ekra ligger opphugd tre som skal blitt til ved. Det var en nabo som har lagt det fra seg. Han sier han skal få de kutta opp…

Epletreet byr på røde epler, tror jeg snart kan ta de inn. Kanskje i dag…

Tredje gangen det er slått i sommer, rennene lager mønster på jordet.

Skogen begynner å få en farge av høst.

Jeg går inn i den og tar stien ned igjen.

Det var fint med den lille turen.

Etterpå var jeg likevel ikke til noe særlig.

Jeg fikk bakt en loff. Middagen ble rester etter dagen før. To tacolefser lagt i en form med tomat, skinke, våløk, ost og eggestand i og stekt i ovnen.

Ellers rann nasen og pekefingeren er like doven og følelsesløs.

Det samme i dag. Temperaturen inni meg var litt høy.

Jeg vil bare ha energi -.

Men kanskje trenger en bare å roe ned når kroppen ikke vil…

Uansett, i dag må jeg besøke mor. Vi skal besøke en tante som har knekt et ribben og ligger på sjukehjem.

Kanskje jeg ikke burde besøke to eldre damer når jeg snufser, men jeg føler ikke jeg er så dårlig at jeg kan dra. Fikk også vite av mellomste at hun hadde snakka med barnebarnet og hun hadde sagt at bestemoren gledde seg.

Søndagstanker.

Temperaturen ute viser over 20 grader.

Har bare ønska dagen ikke tok slutt på lenge.

Den er så fin.

♥

I går begynte jeg et innlegg med at det skikkelig pissregna, det ble skrota. I dag skinner sola fra blå himmel på årets først høstdag.

Jeg våkna og så at klokka gikk.

Har nok vært mer sjokkerende om den hadde stoppa.

Det var stille i huset.

Denne søndagen.

Vurderte om det snart kom lyder fra sønnen. For han var dette en viktig dag.

Han skulle ha sin debut.

Som jeger.

Eller mer presist, være med i et jaktlag.

Og han gledde seg.

Like etter jeg hadde stått opp kom han også.

Nå har han dratt, med sekk med skift i, matpakke og kaffe. 

Blir spennende å høre hvordan dette går. 

Sjøl sitter jeg her og har ingen plan. Anna en rydding, gå gjennom øvelsene for kranglete kropp og kanskje skal jeg ta turen opp i haugen. Kan finne sopp, for eksempel.

Jeg har en ro.

Akkurat i dag er dagen mer min enn på lenge.

Det er så godt.

I går var jeg tidlig oppe, da hadde jeg jobb.

Turen gikk ut til museet der det kom en stor gjeng. Men det gikk bra det også. Sjøl om jeg kan snakke på automat, ikke eie orda mine. Og da kommer det mye rart ut. 

–  1953, sa jeg og mente 1853.

Hjemme igjen ble det etter hvert miksa sammen en pizza. Sønnen syntes det var den beste pizzasausen han hadde smakt.

Da blir hu’mor stolt, men det var skikkelig enkle greier, bare hermetiserte tomat + litt tomatpurre, løk, hvitløk og chili.

Før vi spiste scrolla jeg på mobilen.

Da opplevde jeg noe sprøtt.

Siden så jeg Bunny hadde den sammen opplevelsen med en teori.

Appen til facebook hadde fått svart bakgrunn og blå F. Hva nå enn det er som gjør det valgte jeg å slette fb fra mobilen enn så lenge.

Vi snakka om det, sønnen og jeg, at egentlig skulle en ha sletta alle plattformer. For det er klart vi er bra kartlagt gjennom dette, de forskjellige plattformene. For meg personlig har det lite å si, om Google vet mer om meg enn jeg sjøl, for slik i all enkelhet lever jeg greit med det. Om jeg får fullt av vaskemaskiner i feeden etter og ha sett må en maskin eller at jeg får bekrefta mitt virkelighetsbilde som jeg allerede har, fordi mine handlinger blir speila. Så lenge jeg vet det er slik. Og jeg vet at det er min rolle som konsumer som er interessant.

Foreløpig.

Nå er kjøpegenet mitt blitt nokså svakt, reklame irriterer mer enn lager et behov og jeg har en personlig kamp mot Temu. Men opplysningene som gruppe, som en befolkning, kan disse opplysningene være rett og slett farlige. I feil hender eller til feil bruk, kan denne kunnskapen være fatal. Og det kan så klart komme. For vi er en ganske bevissløs flokk, mange av oss.

Så derfor fortsetter jeg min sang om mat og mitt liv…

I dag går jeg for en oppskrift fra Tomsmatprat sin side, denne HER.

Må legge leirgryta i vann.

Men det er lenge til middag.

På fredag kom mellomste søster innom, hun hadde med en gave.

En stol…

Gjett om jeg ble glad, her er min gamle.

Jeg har nok fått en bedre stol fra jobben til kontoret, men nå har en god arbeidsstol når jeg avslutter jobben også.

Det er søndag med sol, jeg har «ny» stol.

En pause i tilværelsen.

Til uka skal jeg skrive artikkel, på konsert, klipping av hår og time hos fysio.

Ellers har jeg ikke så mye på agendaen, så da bør jeg får til en del mer også… både privat og gjennom jobb.

HURRA for livet og all galskap. 

♥

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg kommer hjem fra fysioterapi og er skikkelig sulten. Det eneste jeg tenker på er mat.

Dette skrev jeg på onsdag.

For mat er både godt, interessant og spennende… og ikke minst nødvendig, fortsatte jeg med.

Komfyren settes på. Jeg bakte for noen dager siden rundstykker for å spise sammen med blomkålsuppe. Jeg hadde brukt økologisk mel og noe var fra helsekost, så putta jeg en ostebit inni. Derfor varmet jeg opp ovnen, for å få osten til å smelte.

Jeg leser om mat og leker med mat.

I går var jeg på museet, hadde en åpen dag. Altså, det var på tirsdag.

Før jeg reiste hjem fant jeg flere steinsopper som jeg plukka med.

Etterpå reiste jeg framom en gårdbruker som jeg kjøpte melk fra. Fikk også i råmelk, melka kua produserer like etter hun har kalva.

Nå skal ikke jeg ta diskusjonen hvorvidt kalven får av melka, regner med den får –  at det blir overproduksjon. Dette skal jeg lage kalvedans av i dag.

Så gikk dagen og det har blitt kveld.

Det ble kalvedans og den var god. Tok med til mor og hun er glad for å dele kaffestund med folk.

Jeg kjenner dagen har hatt sin pris, litt oppbruka vil jeg si.

I morgen er en ny dag.

Og en ny dag ble det, faktisk enda en ny dag…

For i dag er det fredag.

Tid og mat.

Dagene går.

Fra bloggen forsvinner folk, frivillig og med at livet ble slutt.

Det får en til å tenke.

Mange tanker.

Om livet og hva en bruker tid på.

Har vurdert blogginga, seriøst vurdert den.

Jeg starta for en grunn for maaaange år siden.

Hadde spørsmål jeg ikke visst hvor jeg skulle stille og så begynte jeg å blogge.

Det er flere blogger siden.

Svaret på de åpne spørsmåla kom i løpet av mange år.

Jeg fortsatte å skrive, svaret ble tydeligere og i det siste er det blitt veldig tindrene.

Hvilket svar?

Det handler om tid, om livet og hva som er viktig.

Og som jeg har sagt før, en blir glad i menneska er inne. Som gir av seg sjøl. Som forteller og deler seg ut over orda, over alt en skjønner mellom linjene. Om orda er få eller man ikke forteller om seg sjøl, det fortelles likevel.

Og alle kan en ikke følge.

Jeg følger dessverre få, for kapasiteten min er så der. Prøver bare å gi ordentlige svar når jeg svarer.

Mange er veldig forskjellige fra en sjøl.

Det er flere bloggere jeg i første omgang reagerte negativt på, men så får en tak i mennesket. For oftest er alle flotte mennesker, sjøl om de er forskjellige fra en sjøl, gjør andre ting eller mener andre ting.

Det er fredag.

Jeg har fått øvelser, jeg skal gjøre de før en økt med arbeid.

Satte på en vask med klær, museumsskjorta må vaskes, det er bestilt omvisning i morgen.

Artikkelen jeg var redd jeg ikke rakk ferdig er nå siste frist kommet og jeg bør rekke den.

Bremsa på bilen er stramma og over helga skal de utslitte dekka skiftes.

Det ordner seg alt etter hvert.

Pekefingeren er fortsatt følelsesløs, men smertene i armen er borte og med øvelser tror jeg dette blir bra.

Men har en viss motstand mot øvelsene.

Sønnen har vært her en uke snart og det er veldig hyggelig. Til helga skal han være med på jakt for første gang i sitt liv.

I går fikk jeg ringt for å sjekke om svaret på MR-undersøkelsen tidlig i sommer for mor. Ingen tegn til demens eller kognetiv svikt, bare alderen som visker ut noen av minnene inn i mellom. 

Glede over hele leiren.

Tid og mat.

Og veldig mye bra, mye bra av alt.

Sjøl om verden holder på å gå av hengslene. 

Og jeg vil nok prøve å henge med her, lengre. Blogge mer.

Men tanken på at en er fri til å gjøre akkurat det en ønsker, er fint.

Og til deg, til akkurat deg som las ned hit, disse orda som bare har blitt skvetta inn på skjermen fra tastaturet…

riktig god helg.

Og vet du, du er fantastisk!

♥

En uke er i gang. En mandag tar sin sang.  Den er helt grei, for så vidt… 

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Jeg sitter her i kvelden.

Pai, tenkte jeg plutselig. Jeg hadde en squash som burde spises.

Middagen ble litt mer omfattende enn tenkt, men godt var det.

Dagen starta med det vanlige mandagsmøtet, etterpå prøvde jeg mer. Problemet er at jeg greier plutselig ikke å sitte.

Et søskenbarn ringte meg, hun har sterke smerter på grunn av en operasjon ikke gjorde ting bedre. Hun fikk de samme tablettene som jeg har fått. Det var morfin i de, fikk jeg vite, da las jeg pakkevedlegget. Da ble jeg forskrekka.

Jeg liker ikke slikt. 

Men får håpe det blir en kort periode, jeg greier ikke smertene ved ikke å ta. 

Men det ble ikke så lang jobbedag, for av og til fungerer bare to ting; å gå eller å ligge.

Det spøker for en artikkel.

Jeg hørte ikke noe fra legen i dag, men ikke så rart…ble fortalt at legekontoret hadde vært uten sekretær så legen måtte også ta den jobben.

Jeg er ikke alene om å ha problemer med helsa.

En kollega kommenterte dette at jeg sto i jobb til tross, men det er liksom ikke slik. Jeg greier det jeg greier, men ikke mer. Slik sett vet en ikke hvor grensa kan oppstå. Men håper jeg slipper disse tablettene snart.

Denne tallerken er tom nå.

Jeg vil straks avslutte dagen. 

Nå verker det i arma når jeg skriver.

I morgen skal jeg ha en lignende dag som i dag.

Jeg har lyst til å bake, men vet ikke om det er nå jeg skal gjøre det.

Og så er jeg trøtt, fryktelig trøtt. Jeg har sovet to ganger i dag, kanskje jeg har sovet hele dagen om jeg ikke ble vekket av telefon begge gangene. Kanskje jeg har sovet rundt om det ikke hadde ringt.

Men nå kan jeg sove hele natt.

♥