Her ble det en veldig sen middag, men sene middager er godt. Og denne var intet unntak.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Mat» tenkte jeg da jeg kjørte opp oppkjørselen. Like før hadde jeg vær innom butikken for å se om de hadde noe enkelt som frista i 40% disken. Men det var liksom ikke noe og det krevde en for stor innsats.

Fant ut at jeg fikk lage en saus til spaghetti.

Jeg var ikke før ute av bilen før jeg satte sankeøynene på. For jeg ville finne løvetannknupper. Fant en god neve. Geitrams fikk jeg også med, men de begynner å bli for store. Inne la jeg alt i vann for eventuell protein jeg ikke vil ha med. Jeg kokte spaghettien, stekte løvetannen og geitramsen sammen med en charlottløk og noen perletomater. Salta og pepra og slo over en skvett fløte som fikk koke inn. Strødde over oppraspa hvitost…og så voilà.

Om det smakte, jøss ja, absolutt.

Dagen starta som vanlig uten mat, men med masse drikke.

Før jobb tok jeg barfotturen opp i skogen. Det var vått og alt som voks hadde vokst mye. Så da jeg kom bort til noen nedhogde trær ballanserte jeg mellom greinene fordi jeg hadde ikke så lyst ut på jordet. Like bortom meg, innmed berget, begynner gresset å bevege seg. Tenkte først at det måtte være en stor frosk, før jeg så buktingene og ormen.

Og ja, jeg hyla!

Både ormen og jeg for til hver vår retning. 

Det er orm jeg er redd for å møte på disse ekspedisjonene mine.

Jeg gikk opp på berget, slengte hender og så utover fjorden. Det føles så riktig å gjøre slikt når jeg er kommet opp hit.

Etterpå gikk veien utover til museet.

Der var det høy flo og jeg fikk fotokikk før jeg gikk inn.

Jeg fikk etterpå sjekka beholdning av toalettsaker,  fikk sendt mail om den gamle oppvaskmaskina som skal kastes, vaska de fire montrene som skal brukes i lekeutstillinga.

Det kommer et tysk par innom og vil vite om museet var åpent, jeg sa de kunne se seg rundt for det. De var ikke så kyndige i engelsk og jeg kan ikke tysk, men med google fikk vi til en liten omvisning.

Tilbake til pc’n dukker det opp en som mente en del om oppvaskmaskina som var kjøpt og som ikke fungerer ennå. Litt prat fram og tilbake om temaet oppvaskmaskin, så går han forbi den gamle.

Og så sier han;

– Jeg skal kjøre på dynga i morgen, så jeg kan ta den med.

Han som var der å slo plenen hjelpte til. Og vips, så var maskina ute fra min verden.

Dagens beste hendelse.

Jeg spurte om de ville ha hver sin flaske brus, det var det minste de kunne få.

I dag var det dags for et besøk hos mor på tilbaketur og hun var veldig glad. Som hun er når jeg kommer. Liker mindre at jeg drar igjen. Men jeg må det.

Hun gleder seg til jeg er ferdig på jobb.

Så slik i korte trekk har dagen gått fort, gjort meg trøtt og jeg kjenner jeg ikke har mer å bidra med i dag. Tenkte å vaske tappa ned med grønnsåpe, men det blir nok ikke i kveld.

Håper dagen din har vært fin, om du kanskje ikke har blitt kvitt en oppvaskmaskin kan likevel en dag være god.

♥

Nå var det godt med mat. Jeg smakte på de da de var ferdige. Det var virkelig godt med en pause nå.

For tidligere i dag bakte jeg runstykker, hadde i både gresskarkjerner og honning. Utenom masse grovt mel.

Og de smakte veldig godt. 

Jeg bakte dem til et møte i dag, men de som kom hadde spist.

Det var en vei til besvær.

Eller… jeg sa ok.

– Kjør på, sa jeg.

Det er en del husmasse og eiendom som jeg har ansvar for. Vil helst ikke tenke for mye å det.

I dag har jeg hatt både et møte og en runde med å tenke på akkurat dette.

Får prøve å lage en avtale.

Men akkurt nå er det full utkobling og en full kopp kaffe.

Etterpå tar jeg turen inn til mor. Men påsmurte rundstykker.

Andre dagen av ferien min er i gang, men det blir ingen barfottur i dag.

Liker du å gå barfot ute i naturen?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Av og til er det greit med en enkel løsning. Du vet…mat. I går gikk jeg helt andre veien.

For mat må man ha.

I de flest matvalg tenker jeg gjennom valget. Og noen hyller på butikken eksisterer ikke. I hverfall de fleste gangene.

Et sted jeg liker å gå framom er 40% plassen med varer med nesten utgått holdbarhet. Da kjøper jeg, om jeg finner det, mat som egentlig er for dyr.

Så i går ble det et lår fra saktvoksende kylling som jeg stekte med masse forskjellige krydder. Skar mandelpoter i båter, krydra og slo over litt olivenolje og stekte de i ovnen. La etter hvert kyllinglåret på potetbåtene. Skar opp sjalottløk, hvitløk, tomat, chili og stekte. Mens det sto på plata gikk jeg ut for å plukke inn løvetannblad og geitrams. Geitramsen la jeg i panna og stekte med.

Slo til slutt over soyasaus og balsamicoeddik. 

Så det ble en spennende middag.

En skulle ha sanket dagen lang nå, naturen byr på.

I dag derimot, etter jobb, besøk hos mor og en tur innom butikken…ble det… Fjordland og prosessert nanbrød. Drikken ble Bris.

Kjøpte meg en pakke med nøtter, men ikke noe søtt. Bare jordbær.

Jeg gikk på vekt i dag!

Det er lenge siden, trodde ikke den virka en gang – men det var bare batteriene.

Det er fredagskveld, det er en god kveld. 

Håper du også har en fin kveld.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen dager må en roe ned. La humla suse, så og si. Må også tenke på mat både til den og meg sjøl.

Etter en “vegg-til-vegg-teppe-dag», en av den ville sorten, trenger en å roe ned.

Dagen i går starta med meldinger og krav nesten før jeg sto opp. Og jeg sto ikke sent opp. En av meldingen var at tv’n til mor ikke kunne settes på. Sa jeg hadde en travel dag.

Så var det jobb.

Først nede i kjelleren til Teams-møte. Etterpå gikk turen ut til museet, det rørlegger og en til kom for å montere vann og sette inn ny oppvaskmaskin. Etter vannskaden på nyåret.

Og de styra og bala og til slutt var oppvakmaskina på plass. En som steamer og tar kort tid.

Jeg holdt på med den lenge, etter håndverkerene dro, uten at jeg forsto den. Til slutt satte jeg meg ned for å google oversetting, om jeg forsto det bedre da, når jeg fikk den på norsk. Men jeg greidde ikke å forstå og få den til å tømme da heller. Så til slutt ga jeg opp, stengte vannet og tok av strømmen.

Det er også et helt nytt oppvaskmiddel som skal brukes som jeg ikke vet hvor jeg får kjøpt.

Da hadde jeg jobba fra tidlig morgen til kvelds. I tillegg fikk jeg sendt en etterspurt avtale på kontorbruken hjemme med under halvparten av det jeg mente jeg måtte ha. Det er en utleierleligheta jeg foreslo kunne brukes når arbeidspllassen ikke fant kontor. Da føltes det ganske irriterenes å dedikere så mye av tida si til jobb.

Måtte fylle drivstoff og klarte å få tommelen i klem i bildøra.

Akkurat da måtte jeg spørre meg om hvilken dag dette var -. Den var da helt på styr…

Men jeg kjørte likevel innom mor, følte jeg ikke hadde kapasitet til å begynne med ennå mer teknisk prøving og leiting. Finne ut hva som gjorde at tv’n ikke virka.

Likevel, etter litt mat, fikk jeg det til. Så mor var glad etter en dag uten tv.

Derfor, etter dagen i går, tar jeg dagen i dag mer ro.

Men tanken er å gå ned etter hver, må jobbe litt. 

Tida krymper og det er mye jeg skal rekke og mer kommer på.

Nå har jeg ordna meg med frokost. Hadde noen bananer som snart var kastemodne, for de var overmodne. De passa akkurat til bananpannekake. Og så fikk jeg så lyst på egg og gaffelbiter. Med matcha-te og sitronvann å drikke før, ble dette bra. 

Og endelig greidde jeg å ta opp noen tørre røtter. Den ene er det liv i, den andre så mer tørka ut.

Jeg har aldri prøvd dette, overvintra Georginer. Men får jeg til den ene blir jeg glad. Og humlene og andre flygende nektarsamlende insekt blir sikkert også glad.

Slik så de ut i fjor.

Ute dryper det kaldt vann.

Regn heter det.

Tenker det har gjort seg med en skogstur.

Men får se.

I dag er det ikke dagen for stress.

Har du en rolig dag?

♥

Slik plutselig… hele tiden er det slik, plutselig er det en ny dag. I dag var det lørdagen som var «plutselig».

Og jeg, jeg er ikke plutselig. Jeg er på et sted som heter «out of order».

For det er jeg, mer og mindre utmeldt.

Dagen sto i alle fall opp. Det var grått.

Det regnea nesten hele dagen.

Og jeg var virre vapp. Slik skulle- eller skulle ikke…

Til slutt satte jeg en deig.

Takket være MetteJosteinsdatter.

Og de ble gode, aniskringlene hennes.

Men da begynte dagen å bli for seint. Saken var at jeg fikk spørsmål om å komme på besøk. Men jeg var alt for sliten, til tross for at jeg fikk ferdig kringlene. Kjente det var ingen dag for å få besøk. Jeg ble i stedet bedt på middag i morgen.

Jeg har også sagt at jeg skulle komme innover til mor i morgen, så dagen kan bli litt kjasete. Hos mor blir det fullt av folk, så slik tenkte jeg ikke å dra. Da jeg var der på torsdag kom eldste tantebarnet med mann og barn.

I morgen kommer søstera med mann og barn. Barnet har jeg ikke møtt, ganske nytt altså. Så tenkte jeg skulle dra for å helse på. 

I utganspunktet drar jeg ikke når noen kommer på besøk, fordi jeg er der så mye tar jeg det som fristund når andre drar dit.

Så utenom å bake, vaske kopper og klær, har jeg hørt på podkast. 

Tenkte meg ut, men det var alt for vått.

Så jeg kan ikke skryte av denne plutselige lørdagen.

Tror jeg bør avslutte den ganske snart.

Det passer best.

♥

Nydelig temperatur på slutten av februar. I hagen til mor fant jeg disse.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen gikk som tenkt. Egentlig ikke så mye mer å si.

Var oppe og i jobb før halvåtte. På tur inn til sentrum ble det bulder og brak.  En greie som sikkert skal beskytte rundt hjula, lå og slura ned på ene hjulet. Jeg stoppa mange ganger for å prøve å feste det, uten at det hjalp. Til slutt falt en del av.

Så har jeg fått kostnadene og utbedringene etter EU-kontrollen. Den skal jeg ha ferdig til 1. mars, så da håper jeg bare delene kommer innen fredag.

Sa det, at jeg er lei av min loslitte tilværelse; bil, meg sjøl og hus.

Det er nok.

Jeg må gjøre noe. 

Etter jeg hadde vært med søster mi til en timeavtale, kjørte vi inn til mor. Hun var veldig glad for besøket. Og det blomstra altså i februar.

Det var veldig godt å komme hjem nå i kveld, til en pastellhimmel som holdt på å mørkne. Jeg gikk meg en liten tur og bare nøt at verden virket som en vårkveld. Temperaturer over 10 pluss er faktisk ikke å forakte på slutten av februar.

Og grunnen… den får ligge i kveld, ikke fordi jeg vet den heller. Men vi mennesker har vel ikke vært så flinke med naturen, verken på det ene eller andre viset.

Pus har blitt glad i å være ute. Han spratt ut i sted, da jeg åpna døra. Og så står middagen i ovnen; skar opp løk, potet og rulla små boller av kjøttdeig av lam. Hadde over hjemmlaga tomasaus. 

Nå er alt spist. Det var veldig godt,

Og så er den dagen her også ferdig.

♥

For n’te gang kan jeg fastslå det. At mat er godt.

Sjøl om jeg tok et kraftig bitt av innsida mi, inne i munnen, som er sabla vondt. Var nok for sulten.

Dagen har labba avgårde i jevn fart. 

Jeg labba også ned til veien tidlig i dag, for å trille ned søppeldunker og grave ut bilen. Da viste det seg at bilen ikke hadde stemme i tillegg hadde den pusteproblem. Det var så vidt det knirka i den.

En annen måte å si det på er «flatt batteri».

Jeg skal få ladehjelp, sannsyligvis i kveld.

Men avbestilte tannlegetimen nok en gang. Om det ikke er liv i bilen i morgen. Satser på at alt er i orden i morgen ettermiddag, lovte å hente søsteren min etter hun har satt sin bil på verksted.

Har også sagt jeg skal hjelpe henne med en klage. Det viste seg klagefristen går ut i morgen.

Så fikk jeg spørsmål om å sitte i styret til kunstlaget. Jeg sa nei, men de er nok så i beita for folk at et nei ikke er nok. Så må nok si nei enda en gang, sjøl om jeg følte meg veldig tydelig. For jeg kjenner så langt inn i det innerste, at nå skal jeg bruke tiden utenom mor, til meg sjøl. Så kan det hende at jeg fram i tid velger å delta i frivillighet.

Men ikke nå.

Ikke etter jeg er ferdig med arbeidslivet.

Jeg kjenner jeg blir nesten som bilen, får pusteproblem, om jeg skal takke ja til slikt.

Den følelsen av at det ligger masse frihet frami der, i tida, er faktisk hellig.

Føles som jeg snart nærmer meg å være ferdig med mange års militærtjeneste.

Jeg vil finne fram til min egen kreativitet. Og så kan det vise seg at ingenting skjer, men det får jeg se når jeg er der.

Og så over til starten, om maten.

Når en er sulten er det så godt å få mat.

Jeg stekte mandelpoteter, gulrøtter, blomkål, sjarlottløk, hvitløk, smør og krydra med pepper, dill og salt i ovnen. Enkelt og greit. Og da jeg fikk det munnen var det så godt at jeg prøvde å ta et jafs av meg sjøl også. Det var ikke lurt.

Men nå skal jeg sette meg ned med klagen til lillesøster, er ikke greit når en har fått funksjonsnedsetting.

MS er noe dritt.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utvid helga til en mandag. Det går da an.

Det var Kari som foreslo å utvide helga.

For i helga var det for lite mulighet til å delta i Utifriluft sin utfordring. Lenge siden sist nå, at jeg har deltatt. 

Så jeg tar tak i et blikkfang både fargemessig og smaksmessig.

Desserten vi bruker på julekvelden.

Himmelriks munnfull.

Nå pakker vi jule ned, men mitt blikkfang er julekveldens dessert.

♥

Å huske alt er ikke alltid like greit. Det er i alle fall min erfaring.

Og noen deler jeg kanskje erfaringen med…

Ja, for du veit, det er snart jul. Jul med din glede, slik i alle komplikasjoner.

I går kveld, på hengende håret, egentlig…gikk jeg igang. Med deiger.

Rota sammen til en smultringdeig og til havregrynskjeks. Det skulle stå over natta.

Så arbeidsøkta starta med begge deler, smult opp i en kasserolle og mel bakt inn i havregrysdeigen. 

Så en periode stekte jeg både smultringer og kjels. Skikkelig effektiv.

Etterpå en rask dusj for å få bort smutlukt.

Samla sammen bøker, noe skulle på biblioteket. Litt irriterende over at jeg ikke hadde fått med meg alle bøkene som skulle leveres, men pytt…det måtte ikke føre meg down.

Etterpå innom Rådhuset som nesten har blitt som et fort.

Ene boka skulle ordføreren få, ble låst inn og fikk levert. På tur ut går jeg framom min gamle arbeidsplass og stikke hodet innom. Sier ja til en kopp kaffe som jeg drikker på mitt gamle kontor. 

Så var det framom mor med noen smultringer, hun var bekymra for at hun ikke ble ivaretatt i jula og jeg prøvde å trygge henne med at alt blir gjort, hun kunne bare slappe av.

Hjem for å lage meg en enkel middag, da ser jeg det…

Inne i kjøleskapet ligger en «gjeng» ustekte smultringer.

I et tilbakeblikk ser jeg det ene brettet med papir på, at de rå smultringene ville sette seg fast. Så jeg samla de i papiret og fikk lagt de i kjøleskapet for å få de hardere. Skulle steke de til slutt. Men jeg var for effektiv.

Nå er det store spørsmålet om jeg orker å sette i gang prosessen igjen, få smulta varm nok for å steike noen få smultringer…

♥

Men livet fortsetter etter også. Etter juleaften, juledagene, romjula, nyttårsaften… for det kommer et nytt år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og et år som var nytt er blitt gammelt.

Jeg har krøpet meg opp i stolen min.

Gir meg tid.

Tid til å ta opp bloggen, til å tenke, til å skrive.

Til helga skal jeg ha slik jula blir, klar. Det som er bakt, vaska og slikt, blir jula. Og ja, er klar over mange av de ønska gjøremåla vil falle av lasset. Men det overordna er at vi som samles skal ha det bra, kose oss, glede oss over å være sammen. Det er det viktigste. Ikke at det er laga aspik. Gjorde det for første gang i fjor, tror jeg dropper det i år. Etter hvert var det ikke så delikat å ta inn på bordet.

Jeg drikker min morgendrikk, har skifta ut det jeg drakk, limen og match-teen. Nå er det er stort glass med raspa gurkemeie og sitron jeg drikker.

Denne uka har jeg ferie. Altså ikke jobbe jobb.

I dag skal det planlegges godt. Vaske og settes noen deiger; et fruktbrød, havregynskjeks og smultringer. Det er mor og sønnen som ønsker seg smultringene.

I går kom jeg meg endelig til legetimen min. Et gjennomgående tema i flere innlegg her. B-vitaminene hadde fått rett nivå. Men skal fortsette med å ta B-12, for legen tror at tarmene mine ikke tar opp det de skal, blant anna på grunn av divertikkpelsykdom.

Men det jeg var mest spent på var MR-bildene. Det er over fire måneder siden nå, det. Nakke, arm og fingrer og at jeg går med disse fingrene som enkelt sagt er ekle.

Var beredt til å kjempe for å finne ut av dette problemet, for regna kanskje med ingen funn var funnet. Men det var det. Det viste seg at jeg går med en prolaps i nakken. Så det var prolaps, har vært litt fram og tilbake om det. Dette kan gå tilbake av seg sjøl, men fordi det var veldig trangt var legen redd for at dette ikke ville skje. At nervene var for mye i klem. Dermed vil veien gå videre til nevrolog. Håper likevel på at dette går over av seg sjøl, har ingen lyst til eventuelt inngrep. Og så klart at dette ikke skal bli verre med lammelse som verste scenario.

Det er ikke bare året som er blitt gammelt. Noe må en regne med når det kommer til kroppen også. Nå tror jeg at nakken ble skadd etter en bilulykke da jeg var litt over 30 år. Har hatt perioder med vond nakke etter den ulykka, men aldri opplevd at fingrene mista følelse.

Uansett er det greit å hake ut dette legebesøket.

Nå skal mer hakes ut.

Yngste og samboer tar en tur over til Danmark i dag, skal vi handle noe på båten, spurte hun.

– Kanskje sprit, sa jeg.

Jeg har så lyst å lage eggelikør.

Faren til barna kommer ikke til julekvelden i år… men jeg kan kjøpe inn akevitt, hvitvin og rødvin, sa han. For det bruker han og handle inn når han feirer sammen med oss.

Jeg ble veldig glad for det. Så da er det kanskje bare konjakken til goro og sherryen til desserten julekvelden jeg må handle inn.

Det er en greie denne jula. 

Kikka gjennom en gammel kokebok med mange minner, da jeg var hos mor sist.

Hun syns det er rart at jeg husker så mye om mat og mente jeg måtte være ganske interessert i maten, både da og nå.

Og jeg er nok det.

Så nå må jeg bare fortsette med akkurat det.

Og vasking.

Det er jeg ikke så glad i, men jeg liker resultatet.

Vi deler en liste, den ble laget i fjor og kopiert i år, barna og jeg. Der haker vi ut etter hver som ting er gjort, kjøpt eller laga… og så kommenterer vi.

Den er veldig grei å forholde seg til. For jul er gjentakelser.

Noen er viktigere.

Hva er den viktigste greia i di jul?

♥