En lørdagskveld å feire. Både ett og hitt. Nå skal du høre…

Men så skjer ofte det som skjer, tida gjør et byks og i dag har vi mandag.

Jeg begynte innlegget på lørdag og skrev dette:

I går gikk jeg over til en ny tilværelse.

Tilværelsen som pensjonist.

Nå er jeg ikke ferdig med det jeg skal, data og alt står her ennå. Noen småting står også igjen og gjøre utenom nedpakkinga.

Men når arbeidsplassen ikke haster, gjør heller ikke jeg det.

Det blir.

Alt.

Og slikt er det likt i dag også. I helga har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med tingenes tilstand. 

Jeg fortsatte innlegget mitt slik:

I gårkveld kom sønnen. Han ville bli med meg.

Dit jeg skulle;

Stedes bilhandler og verkstedet som jeg bruker.

De hadde en Kia jeg hadde sett lå ute for salg. Den var ganske gunstig prismessig.

Og så hadde de en Peugeot som var en del dyrere og nyere, men fortsatt under det øvre taket jeg hadde satt på hva jeg ville gi for bil.

Egentlig en veldig rar følelse å gå inn i en butikk og si at jeg skulle se på bil. Det er liksom ikke som å kjøpe et par sko.

Og en skulle kanskje tro at en ville bruke mer tid dess dyrere en gjenstand er.

– Jeg har nettopp fått inn en Volvo, sa selger.

Vi gikk ut for å se på bilene.

Volvoen var for dyr. Den koster 10 tusen mer enn der jeg har satt taket.

Blir spurt om hva grensa er.

– Du skal få det for den, får jeg til svar.

Dermed blir det prøvetur.

Og bilen går smekke godt. Fin er den. Den har heller ikke kjørt så mye.

Sønnen er ikke i tvil, at dette kjøpet er det beste.

Slik ser den ut:

Så det tok ikke lange tiden å bestemme seg for en bil.

Etter dette dro vi for å handle, hente lillesøster og dra inn til mor. Jeg hadde lovet middag for jeg hadde en fiskegrateng i fryseren og slik mat er veldig godt inn i mellom.

Mor var overlykkelig for besøk, for at jeg hadde funnet meg bil og for felles måltid.

Hun gleder seg til prøvetur og syntes vi kunne tatt den der og da. Det var bare at bilen var ikke klar, men i dag blir det tur.

Drar innover til henne etter middagen.

På returen fikk jeg henta bilen, fylt ut papir og kunne kruse hjem i ny bil for meg. Sønnen kjørte min gamle som nesten ikke kommer seg opp bakker.

Og så sto begge bilene der, utenfor huset. 

Planen er å gi den gamle bilen en grundig vask for så å legge den ut til salg som delebil. Det bør bare ikke regne når jobben skal gjøres. For her regner det i dag også, og slik vil det bli framover.

Regn.

Sønnen hadde lyst til å prøve bilen, så jeg sa vi kunne kjøre til Orkanger på søndag, altså i går.

Etter en rolig dag med både å avslutte en episode av «Black mirror» og et par episoder av «Mørch og makta», spiste vi middag. En klassiker, hønsefrikase. Sønnen huska smaken fra barndommen.

I kveldinga satte vi oss i bilen. Jeg litt smånervøs over hans måte å teste ut bilen. Bilen fikk en veldig god karakter, både over stødigheten, reponsen og veigrep. 

Det eneste er at jeg føler meg en liten anelse for stor, den er dypere å komme inn i og jeg må bøye hodet – så ingen stiv nakke bør oppstå. Men har jeg setet langt nok ned unngår jeg å bøye nakken. Så da kreves det ikke stivhet i kroppen, i alle fall ikke verre enn jeg greier å komme med ned og inn og ikke minst opp og ut.

Vurderte før jeg kjøpte, om jeg burde hatt en høyrere bil på bakgrunn av helse, kropp og alder. 

Fant deretter ut at enda er jeg «ung» og jeg må strekke meg etter å være bevegelig, noe som er veldig bra. Det er nesten som jeg vurderer et abonnement på ett av stedets treningsrom.

Da mørket begynte å legge seg over landet, satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem. En anelse spent, jeg hadde bare kjørt den hjem fra bilforhandleren dagen før.

Hvor var lysa, hvor var viskere, hvordan kjøre arbeidsledig uten gir? Dette er en bil med automatgir.

Prøvde å legge inn cruse kontrollen, men må nok lese manualen. Nå har jeg en bil med både radio, bluetooth og mange andre muligheter. Blandt anna trådløs telefon. Testa den så vidt ut.

Jeg satte på musikk som gjorde hjemturen magisk. Lysa i bilen, mørket, tåka, regnet, det var en stor følelse. 

Vurderte om jeg skulle hatt på mer varme, men det fikk jeg vente med til jeg har funnet ut hvordan det gjøres.

Men du verden det er deilig at dette er ordna, at jeg har en bil igjen. 

Morgenen i dag var litt slik, stå opp heller sove lenge. Tenkte først å sove, men oppdaga det ble feil. Så da spratt jeg opp.

Først nå skal jeg gjøre ting hjemme, blandt anna ned i kjelleren for en økt med rydding.

Så kjøretur med mor.

Og tanken på at jeg er et fritt menneske, at jeg ikke skal anna enn det jeg vil og ikke det jeg tror andre vil, er bort i mot hellig.

Jeg er et fantastisk heldig menneske!

♥♥♥