Tretten dag jul og mere til

 

 

 

Første uka i et nytt år er straks over. Jeg tok kontroll og gikk på. Men noe er ved det gamle. 

 

 

 

I fjor skriver jeg at jeg skal ta et sammendrag av året som har gått, altså 2022, men jeg har bare lest meg opp til februar.

Det samme kan jeg si i år. For året kom og tok meg.

Kanskje får jeg det likevel til i år…

Med en dag mindre å jobbe i og alt for mange timer i undertid.

 

Andre januar var jeg på plass. Og så satte jeg i gang.

Først var det planer.

Og det viser seg at planene fungerer, for jeg har en god følelse av mestring etter den første lille uka i det nye året.

Nesten slik at jeg ikke tør si det høyt -.

 

 

Første nyttårsdag ble det en gåtur. Allerede på ettermiddagen andre nyttårsdag dro jeg på styrketrening. Onsdag tok jeg den samme runden og torsdag igjen var det bassengtrening.

I går var det en dag uten fysisk aktivitet for aktiviteta sin skyld, men da arbeidsdagen var slutt kunne jeg føre inn tre timer for mye arbeidstid, er på tur til å rette opp.

 

Og så viste det seg mor ikke hadde mer opptenningsbriketter. Hun trenger mye varme, så dette var ikke bra.

Mor har fire ganger besøk av hjemmetjenesten om dagen, så etter å ha hørt med flere om de kunne hjelpe henne, ringte jeg hjemmetjenesten. De skulle prøve å få det til, fikk jeg til svar.

Etter arbeid dro jeg innom butikken, årets første butikkbesøk for å handle inn opptenn.

Korta mine er fortsatt borte fra da de kom bort i slutten av året, både sperra og bestilt de fleste opp igjen. Men jeg hadde Coop-pay, så regna med det skulle gå bra.

Det viste seg ikke gikk, Coop-pay er knytt opp mot kortet og ikke kontoen til kortet.

Jeg fikk ikke betalt.

 

Spurte om de hadde Vipps, men nei…

Heldigvis var det en av betjeninga som skjønte problemet, henta sitt og fikk betalt… så da kunne jeg Vippse henne.

Slik hadde jeg med opptenning inn døra til mora mi.

Da jeg kommer inn er det et stusselig syn som møter meg. Mor sitter nedbreid, fryser likevel, med sine røde øyner på grunn av betennelse.

 

Var med henne til lege dagen før, heldigvis var det en liten bedring på øynene.

Fra hjemmetjenesten hadde det kommet ei som bare hadde sett på ovnen, men sikkert ikke hatt kunnskap over hvordan hun skulle tenne opp en ovn.

Jeg var litt oppgitt over folk, over mankoen til å ville hjelpe. Mor brenner i ovnen hver dag, men det var tydelig ikke noen som hadde bitt seg merke i at ut av mors pipe kom det ikke røyk denne kalde fredagen. Tenker at folk kan bry seg for lite.

 

Men jeg fikk henta en dyne, lagt på en varmeflaske, tent opp i ovnen.

Oppdaga også at hun ikke hadde spist siden morgenen, så varmet opp middagen, kokt kaffe slik at både varmen og stemninga steig.

 

Da jeg var på tur hjem mange timer senere, foreslo hun at jeg kunne overnatte, men kjente at jeg måtte hjem. Sa jeg kom til å overnatte hos henne til uka.

Så satt jeg i bilen på tur hjem.

 

 

Fikk litt tid hos meg sjøl også, med lydbok. Lydboka fulgte meg nesten inn i søvnen.

 

I dag våkna jeg til trettendagsjul, som er av disse nedpakkingsdagene før jul.

Og jeg begynte å ribbe treet.

Samla julestæsj på spiseborde.

Nå må jeg hente ned kasser før det bli for mørkt.

Og så kan det være godt med en gåtur også.

 

Ønsker deg som er innom en riktig fin og god lørdag. Håper uka di har vært fin.

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 6

 

 

 

Smak står det-. Hvordan illustrere smak. Det falt fort ned i hodet, hva jeg skulle vise. 

 

 

 

 

Det er Frodtith sine utfordringer for januar jeg forholder meg til.

Når disse utfordringene er over er vi kommet til februar, da er dagen mye lysere. Men vi skal smake på alle dagene i januar også.

 

 

I sommer var vi innom der igjen; SMAKA.

Spisestedet ligger i Kristiansund på Futurasenteret.

 

Et sted med smak. De har mat som smaker.

Og drikke -.

Her gleder mor seg på hva hun snart får inn i munnen.

 

Her er fra en tidligere besøk på Smaka.

Kanskje var det første gangen jeg tok med mor dit…

Hun skal smake på innholdet i koppen.

Her smaker hun på Chilikaffeen…

Og smaken smakte, for å si det slik.

Nytelsen er stor. 

Et spisested med smak.

Og et innlegg med illustrasjon på å dele en oppfordring om smak.

Om smak på Smaka.

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 5

Det er en ting som fyller meg når jeg hører ordet «snømann». The Snowman fra 1982. Noe så nydelig. Blir like lykkelig i dag som da.

 

 

Frodiths ord om dagen er; snømann.

I dag gjør jeg noe som er litt drøyt. Regner med ikke så mange, om noen, klikker seg inn og bruker den halve timen det tar å se denne nydelige tegnefilmen.

For meg er dette en veldig fin tegnefim, bort i mot den fineste jeg vet.

Musikken har du sikkert hørt.

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 4

 

 

 

 

For tida setter jeg opp planer. Så følger jeg dem. Greit, men ikke så mye tid til overs. Men tar det med et smil.

 

 

 

Det er Frodith som oppfordrer til å smile.

 

Fordi dagen har gått i ett og jeg nok har smilt. Men ingen tok bilde da.

Jeg smilte en en gang inn i kameraet på åttitallet.

Rimelig kunstig.

 

Jeg smilte en annen gang inn i kameraet, samme tiår.

Det var ekte og jeg syntes jeg ligna et esel.

 

 

Jeg smiler i dag også, rett som det er.

Men her smilte jeg bare for å smile, uten at det var såå festlig. Men rød leppestift hadde jeg tatt på, sannsynlig for at jeg skulle smile.

Litt slik til å smile av.

Egentlig.

Et smil kan være så mangt og jeg kikka gjennom arkivet og det var mange smil der. Mest av andre, men i kveld brukte jeg meg sjøl.

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 3

 

 

 

Tredje januar og ny utfordring. Tur står det på lista. Og tur skal bli.

 

 

 

Det er Frodith som utfordrer.

 

Jeg la meg tidlig i går og står opp seint i dag. Jeg er stiv og støl etter kveldens styrketrening. Muskler krøller seg i krampe og jeg skjønner at nå må jeg fram med magnesium.

 

Etter å nesten jobbet meg svimmel, skrur jeg av dataen og ser på sola som ha kommet til toppen på fjellet. Mens jeg tar på meg ull og det som må til, forsvinner den og ligger igjen som et minne.

Verden har blåna og jeg vet ikke om turen skal gå opp eller bort.

 Det blir opp.

Og ned.

Nesten nede ved hovedveien lyser to julehus.

Tidligere bodde to av fars søskenbarn i disse to husene.

Det første til venstre var skole da far var liten.

Nå bor tre-menning av meg i det nederste huset. En fir-menning med mine barn og en fem-menning av eventuelle barnebarn.

Og i det som var skole bor det også utvaska slekt.

 

Dette ble turen min, vandring på is og i slektskap.

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 2

 

 

 

Ny utfordring, ny dag som har gått over til kveld og jeg er trøtt som FY.

 

 

I dag ble vi oppfordret til å dele vær… så klart kan det være en vær, «bææææ».

Det er Frodith som oppfordrer.

Men jeg tenker været, som i kveld ble formidla om masse snø, vind og kulde.

Spesielt sør over i landet.

Her ser det nesten ut som «space»… men det var bare vindusruta med store, våte snøfiller som sklei nedover vinduet som var avbilda.

Likevel var det det våte, før det frøs, jeg tenkte på i dag.

Regndråper.

Dråper som henger tungt fra grener.

For slik blir det også igjen.

Da kan snøen forsvinne og naturen bli grønn.

Men regnet kan komme uansett årstid.

Men aller først våren, med befriende regn på sjø og land.

 

 

Frodith sin utfordring dag 1

 

 

 

Joo, jeg må melde meg på dette utspillet Frodith har bedt opp til. Bestemte meg i kveld.

 

 

 

Frodith’s bilde

 

For jeg skulle legge inn bilder av himmel, etter en runde ute. Før mørket tok over, mens himmelen var et lite skue.

Det er da jeg så det.

Spora.

Små trykk i snøer av klover.

Etter rådyr.

 

Dyr, sto det på dagens oppfordring.

 

Jeg tok turen i rundt en vei.

Fant igjen lydproppane til telefonen da jeg hadde en leiting etter telefon-omslaget som er borte.

Det fikk plass på ørene under dagens tur, hørte lydbok.

På toppen av løypa med himmelen hvelva over.

Og så var jeg nede igjen, nede på veien.

Ikke så mange biler, men noen. Og himmelen viser der sola har gått ned.

Så ikke mer dyr eller spor, å se.

Men var godt med frisk luft på årets første dag.