Men mørkt er det. Jeg er en snartur innom. Straks på hjul, for sherry, støvsuger og kanskje den beste ribba. Fant en test.
Nå skal jeg ta meg tid her inne litt ut på dagen, håper jeg. Har flere innlegg jeg vil lese.
Jeg ga meg noen trøstende ord da jeg sto opp en time før klokka ringte, at det faktisk er en uke igjen og hvorfor skal ikke jeg klare det, når andre gjør.
Jeg har blitt litt demotivert av meg sjøl, før klarte jeg å sette på en superpowerkraft når tida nærma seg for noe. Den er det lenge siden slutta å virka. Og så har jeg ikke god tidsforståelse, i tillegg er jeg langt unna den fødte organisator. Sammen med varierende energi kan det være fatalt. Det var da jeg tenkte at jeg kunne også. Den tanken ga meg håp. Og jeg snakker meg ikke ned her, bare realist. Har ellers mange gode egenskaper.
Nå skal jeg krysse ut et par punkt på lista mi før jeg går i gang med oppgaver.
Nydelig desemberdag, nyt den og vær snill mot deg sjøl.
Nå har jeg brukt masse av tid på kø. Slik som å v e e e e e n t e på kontakt i en telefon. Endelig fikk jeg svar og et godt svar.
Så nå venter jeg på å bli oppringt av en butikk. Og sjansen for å få oppvaskmaskin og et kjøleskap i hus før jul henger i et, forhåpentligvis, solid snøre. Men jeg har brukt tid på dette å ikke være i mål enda.
Da jeg sto opp kjente jeg på virketang, en virkelig god følelse.
Treninga er gjort unna og tredje glass med lunka vann snart tømt. Iris har plassert seg på meg og tøver frenetisk. Jeg skal bare vente på telefon sammen med en lang liste som jeg skal la være å liste opp.
I dag skal jeg være hjemme, styre og ståke i supereffektiv mood er håpet. Kjenner på kriblende lyst til å gyve igang.
Image by Gerd Altmann from Pixabay
Så da bør jeg kanskje bare gjøre det. Jeg har lyst til å krysse ut flere punkt på lista mi. Den følelsen er så god.
Det er blitt helt mørkt ute. Jeg kan krysse ut noen punkt på lista mi.
Alle vindu i andre etasje er vaska både ute og inne. Det vil si, vindua på rommene til jentene er ikke tatt. Jeg tenker jeg skal rekke et par ting til før jeg tar kvelden. Pusene har vært en liten tur ute. Achia er såpass tøff at hun beveger seg litt utom terrassen. Fant en snøflekk med hull i. En iterssant opplevelse. Nå ligger de og sover i kurven sin.
I går ble det klipp både på mor og meg. En fra hjemmetjenesten var der da jeg kom, han fant ikke middagen til mor, så det ble brødskiver i stedet. Jeg fikk avrima fryseren. Døren blir ikke alltid lukka helt og da blir det rimfrost på skuffene.
Etter klipp skulle jeg handle til henne og fant lasagne som jeg stekte da vi kom hjem. Så da ble det middag. Det skulle være igjen til i dag.
Det er mildt, men så strøbilen kjørte forbi mede på veien. Det er lørdag og en god dag.
Heldigvis føler jeg meg bedre i dag enn i går.
Og så ble jeg glad for endelig å få livstegn fra de som skulle betale en faktura og fristen er passert med god margin. Kanskje rekker jeg å få bestille oppvaskmaskin til jul om summen er på konto like over helga.
Jeg har vaska gardinene på rommet mitt, de må også stykes før jeg tar kvelden. Så pausen må være over, for jeg har mer å utføre.
Forandring i planer da dagen var igang. Heldigvis føltes det greit til tross for den jeg er.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
Det høres kanskje trist ut, for meg føles det så godt. Det er bare meg som kan gjøre avtaler med meg sjøl. Etter og ha vært vant med til dels tett program føles det som en luksus. Disse åpne ukene med få noterte tidspunkt. Våkne å stå opp til ingen ting som skal gjøres klokka da og da.
Jeg bestemmer.
Hva har jeg lyst til at dagen min skal inneholde… jeg er ennå der at jeg trenger at det flyter.
Men noen holdepunkter har dukka opp, noe er nytt og noe er fra før.
Vanndrikkinga mi har vart en stund, lunka vann på tom mage, snill igangsetting av kroppen. Glasset med sitronvannet til slutt har fått et tillegg; ingefær. Tenker det kan være lurt på denne tida av året.
Og så har jeg øvelsene mine. De tar omtrentlig 20 minutter og har i hovedsak fokus på føtter og mage. Jeg kjenner at de påvirker dagen bevegelser. Magemuskler er blitt sterkere. Det er så godt å kjenne.
I dag hadde Canettssinetanker et innlegg om bruk av mobil, og jeg er så enig i det hun skriver. At en må se på forbruket sitt, hva med å oppleve det som er utenom mobilen. Være tilstede.
Jeg er av dem som har hatt alt for stor bruk, har sett det på den ukentlige oppdatteringa. Jeg har tenkt at dette må jeg gjøre et bevisst oppgjør med. Men så ser jeg at i sammenheng med mindre stress og kanskje litt mer energi faller forbruket. Nå er jeg ofte under en time med scrolling, det kan jeg leve med. Ønsker å få bort scrollinga på senga, har ført inn bok på nattbordet. Den er jeg kommet over halvveies i.
Og i går tok jeg det store skrittet, tok ikke med meg mobilen på soverommet. Slippe unna strålene fra mobilen, ha et godt sovemiljø. Utenom å sove med vindu åpent, luftnig av sengtøy og slikt. Som vekkerklokke vil den nok bli brukt, når jeg trenger det.
Alt dette handler om at jeg ønsker å fungere bedre med det jeg vil. Når jeg har passert 67 sier det seg sjøl at de fleste åra er brukt opp. Nå er ikke målet å ha så langt liv, men et liv jeg fungerer i. Når jeg hører på nyhetene om horden av oss, oss som er gamle og hvordan det vil knekke den økonomiske ryggraden på samfunnet, omtrentlig. At eldre er i konkurranse med barn og skoler, så er det ikke så godt å høre på.
Jeg tenker at jeg vil leve så lenge jeg klarer meg sjøl, ingen ønske om å havne på institusjon av noe slag. Ingen pleie, vil ikke ha noen til å tørke meg i baken. Er jeg kommet dit ønsker jeg ikke mer. Demens kan jeg ikke uttale meg om, en bestemmer hverken det ene eller det andre hvordan kroppen og hjernen utvikler seg.
Men jeg skal gjøre mitt.
Nå tenker jeg at de neste ti åra har jeg en rimelig tro på at livet mitt kan være tilnærma som i dag.
Sannsynligheta for at jeg må finne meg et enklere bosted fram i tid er logisk, noe som vil innebære ganse mye logistikk, regelverk og organisering. Men ennå er det litt fram i tid det.
Om livet varer, det vet en aldri – men jeg ønsker å ha det morsomt de åra jeg har igjen. Gjøre det som gir meg en gevinst utenom den kortsiktige dopaminpåfyllet av skiftene bilder i scrollinga på en mobil.
Finnes det noe mer utenom meg og inni meg, hva kan jeg oppleve i musikk, natur og mat. Kanskje forelsker jeg meg igjen. Kanskje finner jeg igjen gleda i fargene og strekene. Alt dette som livet byr meg. Jeg vil leve det, dette som har alt det vakre, såre, gleden, sorgen, hele spekteret vil jeg ha og leve gjennom med en kropp som fungerer optimalt ut i fra mulighetene. En hjerne som ikke sløves ned. En nysgjerrighet på alt.
For livet er egentlig forbaska kort og det er mitt ansvar hvordan jeg har det.
Er det allerede søndagskveld, sier du. Så da er altså denne helga omtrentlig over også.
Ute har en våt masse som heter snø lagt seg. Det har vært nedbør hele helga, så ut som i ordentlig UT, ble det ikke noe av. Vi ble inne nesten hele helga.
Og vi har snakka så vi sikkert kunne ha tapesert alle rom.
Men først på fredag ble bilen satt istand. Den hadde hatt noen ulyder. To timer gikk før jeg fikk nøklene i hånda og en bil som funka supert.
På fredagskvelden kom gjengen med kvitrende lyse stremmer. Vegetarlasagne sto på menyen og tv’n snakka vi bare om, om vi skulle se film. Men så ble tv’n aldri slått på. Forsåvidt ble det en tidlig kveld. Da den ene holdt på å sovne i stolen skjønte vi dagen var over.
Mellomste kom hjem med venninner, den ene i familie og alle godt kjente. De har begge vært her før. Hovedgrunnen var vel kanskje å møte pusene og så snakke, ut i natur og kanskje tegne nede på mitt tidligere kontor.
Etter en lang og god frokost på lørdag gikk turen til butikk, så innover til mor.
Dit ville mi yngste søster ville være med også, men hun liker ikke å kjøre når det blir mørkt. Vi var derfor i vei og henta henne.
Senere kjørte jeg henne hjem der jeg tok bilde av hennes pus. Jaktkatte utenom det vanllige. Naboene har lagt på den et mindre flaterende navn. Men vi var enige om at Frank Zappa hadde passa bedre.Skulle vise bildet til gjengen, fordi de hoppa av for å besøk bestemor til henne som er familie. Men jeg glemte å vise bildet.
Om kvelden, vel hjemme, var det enda mer prat, puser og pizza.
Pusene har fått oppmerksomhet, så jeg har nesten ikke fått klappet de. Men fikk en liten løfteseanse av den ene.
foto:asbjørg
Da vi skulle legge oss i gårkveld havnet vi alle på badet nesten i samme tid. Og jeg fikk lov til å legge ut bildet av en lystig gjeng som hadde det helt supert.
foto:asbjørg
I dag var planen å komme seg ned til sjøen, jeg fortalte om algekurset jeg er igang med. Men det snødde vått, blåste og var veldig godt å være inne.
Mellomste forsvant inn i barndommens minner og hadde posering av gamle klær og slikt hun fant i skapet sitt.
Det endte med at vi gikk ned til langbordet der vi tegna og prata om spøkelser.
Før vi avslutta alt med gulrotsuppe oppe.
Helga har gått kjemperaskt og vært svært så trivelig. Vi var enige om å gjenta dette snart.
Jeg fulgte dem ned til bussen, skikkelig en høstkveld i overgangen til vinter. Og så var søndagskvelden over.
Og så er det disse stor spørsmål, skal jeg drikke ett, to eller tre glass vann…
Jeg skifter sengklær, strever med kattene. I går la jeg på nytt trekk på skuvsenga, i dag…ja… Det holder hardt å ikke bli sint, det bare hjelper så lite. Nå har det gått bra i mange dager, så skjer det igjen. Og sandkassen er nettopp rydda i.
Midt på dagen skal jeg inn på verksted med bilen, ordne det som ikke er helt bra på min nye bruktbil.
Så er det handling og i kveld kommer tre damer… eller jenter. Datter og to venninner, lange flotte jenter med de store spørsmål. Tenker å rydde langbordet nede for kreative aktiviteter i løpet av helga. Jeg har foreslått bading, men spørs om det frister lite etter som snøen har lagt seg. Ene er veganer, så i helga blir det vegansk mat.
Gleder meg, trives veldig godt sammen med dem. Så slik blir denne helga.
Skulle også vært å sanka tang. Jeg har gått tom for det jeg samlet sist. Det rare er at jeg har følt på litt mer energi, tør nesten ikke si det høyt. Men tro kan flytte fjell, så sjøl om det er andre ting som kan påvirke tror jeg likevel gristangen jeg tørka og knuste, hjelpte. Dette er så spennende.
Ønsker deg en god fredag, en fredag med glede og masse latter.
Jeg er tappa, jeg er trist og jeg er glad. Men er nok mest tappa.
Plutselig etter etter flere måneder har det skjedd.
Omtomla sitter jeg her. En ekte pensjonist. Nå er det ikke det jeg føler meg som, etter min følelse av dette ordet.
Nå er i hvert fall alt… eller det meste, reist ut døra. Det står igjen å rydde på det som har vært et kontor.
Hva bli framtida nå, blir det slik eller blir det noe anna…
I full fart bar det ut. Kasser og utstyr. Etterpå ble det en kopp kaffe og nøkkeloverlevering.
Og så var det over.
Jeg slo av lys og varme. Ryddinga fikk vente.
Dette skrev jeg i går, like etter.
Jeg var oppe i 7-tida Tenkte å bake skillingsboller. De ble bakt, hodet mitt kobla ut, hvor mange ganger jeg blant anna leita etter telefonen har jeg ikke tall på, pluss andre ting som kom bort.
Det rare var at da tidligere sjefer dukka opp, gikk det forbausende radigt og det eneste jeg etterpå har oppdaga er å ha glemt er en ting; En side på nett jeg ikke skal ha tilgang til, og det løses.
Da vi satt og drakk kaffe kom jeg på at jeg mått huske nøkkelen. Til og med at dette øyeblikket måtte avbildes.
Jeg sa ingenting om blogging, spurte derfor ikke om jeg kunne poste bildene – derfor kan jeg bare vise meg fra seansen.
Og så var nøkkelen overlevert.
Mitt ansvar var fullstendig over. Og gleden var stor.
Fikk spørsmål om det var vemodig og svarte spontant at nei, det var det ikke. Føyde til at det blir helt sikkert vemodige stunder, når jeg ser på bilder. Slik er det alltid.
– Vi vil savne deg i alle fall, sa direktøren.
Hørte at dette hørtes litt snaut ut, så sa at jeg også ville savne dem, folka. Og det er sant, jeg vil miste tilhørigheten til en stor gruppe. Mange fine folk blir borte fra dem jeg hører sammen med. Men jeg er ferdig med ansvaret. Dette ansvaret har jeg følt veldig på.
Jeg sovna da jeg la meg for natta, men var full av uro. I natt hadde jeg mange drømmer. Drømmer der jeg ble valgt bort. Kanskje symbolsk, alderen hadde valgt meg bort.
Men å våkne til dagen i dag med et åk lagt bort, var stort. Det eneste jeg måtte var å trille restavfall ned til veien. Var for mørkt i gårkveld da jeg kom hjem fra mor. Jeg tok med meg skillingsboller til henne senere på dagen i går. Og jeg oppdaga at mor hadde en større forvirring da jeg skulle dra, noe som var trist.
Og så har jeg gjort dagens øvinger, etter to dagers pause.
Nå er jeg framme ved mitt nye liv.
Helt framme.
Slik det er nå.
Før det starter.
Og jeg gleder meg. Til alt som skal skje. I kveld starter det med konsert. Men først skal jeg bruke dagen.
Fin, fin onsdag til deg, håper du finner mange gleder gjennom dagen.
Dette innlegget får svaret her jeg sitter og drikker ingefær- og sitronvann. Det brenner i munnen. Dagen er igang etter og ha slitt med å få lasta opp bilder fra sommeren på museet. Til et hefte. Mac’en min begynner å bli dårlig.
I natt ble mus nummer to fanga. Heslig.
Natta har hatt mange drømmer. Mange om museet, altså ikke mus.
Dette er en prosess.
Håper jeg får fred når nøklene har skifta eier.
I gårkveld var jeg på bokbad. Forfatteren het Levi Henriksen. Syns tittelen på den første boka han ga ut er herlig; Snø vil falle over snø som har falt. Han har også skrevet i boka om Åge Aleksandersen; Lørdagsbarn – historien om sangene.
Han har gitt ut mye og jeg har aldri registrert han. Men nå vet jeg litt mer.
Ute er det helt grått og hjulene på bilene som kjører forbi har våt lyd. Det er fredag igjen. En fredag jeg har lyst til noe uhørt. Mange det ikke er det for, men for meg er det det.
Det var det første jeg tenkte på da jeg våkna. Har nok tenkt det tidligere også. Spesielt etter denne sommeren. Når jeg så at det var flo.
Jeg skulle bada, tenkte jeg da. Men så fant jeg ut at det ble ikke dette året jeg bada i rundt. Siste badene ble i september på Kreta. Det ble mer en nedtrapping enn en opptrapping for å bli helårsbader.
Jeg visste det var høy flo etter og ha sjekka tidevannstabellen, det skulle også bli en lang fjære. For da passer det å høste tang.
Meg og tang.
Men det er om morgenen og kvelden etter det har blitt mørkt, så da får jeg ikke benytta meg av det. Flo ville det være rundt klokka 12 i dag, og den ville være høy.
Enn om jeg gjorde det, bada…
Og nå har jeg gjort det!
Jeg la fra meg data’n, kledde meg i ull og så var jeg på tur ned bratta. Floa var virkelig høy, kom meg ikke bortover med støvler. Vannet ville gå over. Så måtte opp i skogen igjen for å passere.
Så lå min lille strand der.
Vrengte av meg klærne og trappa uti. Uten en tråd.
Bare ullsokker.
Og ja, det var kaldt.
Dukka meg og vurderte om jeg skulle svømme. Svømte inn mot land og begynte å tørke meg. Men så fant jeg ut det var for lite og for uti en gang til. Da føltes det ikke så kaldt.
På land begynte jeg ikke å fryse, det var bare deilig. Kledde på meg ullklærne godt foenøyd.
Så jeg fikk gjort det.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg har litt frost i kroppen. Men likevel, jeg har lyst til å gjenta det. Kanskje jeg skal høre med besøket mitt neste helg…
Nå må jeg til å gjøre det jeg skal. Tenker å være ferdig med å føre over dokument i dag. At arbeidspc’n ikke behøves å slås på mer av meg.
