En puster seg gjennom døgnet. Og hele tiden er vi i det ene eller det andre -.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sola og det vakre vinterværet tok i hvert fall nesten pusten fra meg. Da jeg labba med pigg bortover veien kjente jeg varmen fra sola. Da jeg så også at sola ble gjemt av fjell lengre borte,  bestemte jeg meg for at turen måtte gå oppover.

I friskt driv gikk jeg løs på bakken og pusten fikk kjørt seg.

Nedenfor jordene lå huset mitt.

Det var godt å lange ut nedover igjen, snudde meg for å ta inn veien jeg var på tur nedover.

Jordene var stripa opp av snøskuterspor.

Snøen så så myk ut, snøkrystallene fikk den til å se lodden ut.

Det var ski en skulle vært ute på. Rent nedover og blanda snørøyk i pusten.

Jeg kom ned til hovedveien og nærma meg huset der sola bare skisserte strålene sine ut over snøen.

Veien strakt fram med oppkjørselen like foran.

For meg var runden tatt, jeg var tilbake ved utgangspunktet. Huset med reparert gavl og tak nesten smilte mot meg. 

Det som fikk sparka meg ut var både slik dagen var i gang og solstreifene inn på stua da jeg kom hjem tidligere på formiddagen.

For da jeg fant disse heftene sent i går kveld var jeg virkelig glad. Pusta skikkelig ut og sa høyt «takk». 

Pusene skulle til vetrinæren og ta de siste grunnvaksinene. Jeg fikk gitt de nedsløvende dråpene med virkning i 7 timer.

Disse tinga hadde kommett bort etter siste besøk hos vetrinæren. Jeg hadde leita og leita over alt, i bilen, i skuffer og på de mest ulogiske plassene til og med. Men altså, jeg fant de i det som heter Grevens tid.

Utenom at det ble bæsja i buret, gikk turen til veterinær fint.

Jeg hadde satt på alarm og som vanlig våkna jeg før det ringte. Samtidig med at jeg våkna huska jeg at jeg hadde våkna en gang i natt…

Jeg hadde hørt noen som pusta kraftig i rommet, jeg skulle prøve å holde følge med denne pusten. Det var bare vanskelig å få til.

Så slo tanken ned i hodet mitt, jeg er da her aleine, det er ingen som skal puste her!

Med det samme jeg tenkte tanken ble det stille. Pusten opphørte.

Jeg syntes opplevelsen var ekkel, men jeg sovna likevel igjen.

I dag las jeg at dette kan forekomme mellom drøm og våken tilstand og at det er ens egen pust som høres. Så da kunne jeg puste letta ut, alt var ved det normale.

Har du opplevd å våkne for å høre din egen pust, men trodd det var noen annen sin?

♥

Hvitt, sol og søndag. Dager går som olja lyn. Ting skjer og ting er.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er så vakkert slik sola stormer inn gjennom vinduet, så jeg måtte sette på Vinteren av Vivaldi.

Det passa så godt.

Snøen lå på tynne grener i treet utenfor soveromsvinduet mitt da jeg sto opp. For det har lava ned med snø en stund nå.

Bilen måtte graves fram.

I går skulle jeg handle for mor og det er spennende om jeg greier å komme meg ned på veien. Mens jeg holdt å grave fram bilen kom traktoren. Veien ble brøyta.

Så da var det bare å kjøre.

Det var mange plussgrader, det var bare å ta kjøringa rolig. Parkerte på taket på butikken, der det var en blanding av snø og vann. Opp til mor måtte jeg gå det siste stykket. Hun sto i vinduet og vinka. Vi åt middag sammen, grøt med spekemat etterpå. Kaffe ble det også. Måtte lade høretelefonene, hun hørte ingen ting. Mens så vi på «Sykepleierskolen», en serie som passer mor godt. Fikk litt lørdagskveld hjemme.

Her om dagen da jeg var ute for å grave fram bilen kom Achia etter meg. Hun er den modigste. Stakk snuten sin ut i snøen og jeg lot døra stå åpen. Da jeg var ferdig var pusen borte, ikke var hun i stua heller. Ingen av de var å se så tenkte de hadde funnet veien til badet.

Hadde ikke før tenkt tanken før en enormt til mjauing starta.

Skikkelig intenst.

Frenetisk krafsing fulgte.

– Er en av de i kassen, tenkte jeg.

Men hørte fort at lyden ikke kom fra noen av kassene og jeg ante uråd. Løp ned trappa og mens jeg åpna ytterdøra kom to snikende ulltepper fram under døra.

Begge hadde vært ute i snøen!

Det som var så fint å oppdage var at de hadde så på det rene hvordan de skulle løse problemet de sto oppi. Nå har Archia opplevd det samme, men det er flere uker siden. Det var veldig betryggende hvordan de løste dette.

Etterpå ble det en kosestund mellom de to søstrene.

Det var Iris som var mest ivrig på å stelle Achia.

De hadde hatt spennede opplevelser.

Solsgtripen på veggen gir meg glede, den varer lengre dag for dag. Jeg har gjort øvelsene mine, drukket sitron- og ingefærvann. Det varmer.

Har også sett på et webinar om bindevevet som var svært interessant, men fryktelig dyrt og melde seg på. Så lot det være, fortsetter med det jeg er igang med. Tenker kanskje i tillegg føre inn noen yoga øvelser etter hvert.

Men nå skal jeg nyte dagen, sola og det at jeg ikke skal noe bestemt. Bare nyte.

Fin søndag til deg som er innom.

♥

Tilbake til lørdag, med skiftende vær, bollebaking og et bilde jeg avsluttet gårsdagens innlegg med…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– At sola også fikk lov til å skinne på fjellet på andre sida. Solskinnet som går lengre og lengre ned mot sjøen etter hvert som sola stiger på himmelen.

Det var da jeg så det…

Sola skein på bortsida av fjøset og laga en forsiktig solstripe nesten borte ved oppgangen min. Jeg kjente gleden inni meg…er det nå det skjer…

Plutselig hadde solstripa kryssa oppkjørselen.

Jeg sprang fra vindu til vindu.

Der hadde strålene truffet på hitsida av fjøset.

Og trærne nedenfor huset, nedefor veien fikk sol på seg.

Plutselig var den kommet fram til trærne like bortenfor terrassen, der klessnorene er. 

Og så skjedde det…

Som en eksplosjon lå sola i sprekken mellom to fjell.

Skein meg rett i ansiktet!

Den var der igjen!

Sola var tilbake her hos meg.

Og så som gråten.

Tårene spruta vilt i glede.

Vi var framme ved den fineste tida.

For en gave universet sjenka meg på kjærlighetens dag.

Og gjennom skitne vindu speila strålene seg i pyntegjenstander.

For en euforisk følelse og for en overraskende reaksjon. En glede som stråla i kapp med solstrålene.

Så jeg kan bare oppsummere med at nå er i hvertfall sola tilbake.

♥

Alle disse dager i februar. Jeg velger en. I år. Nok den ene som bruker å velges.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Oftest.

For vi har morsdag, valentinsdagen, fastelavn og deretter kommer også feittirsdag.

Morsdagen ble feira lett, det ramla ned noen gratulasjoner fra andre mødrer, eldstemann ringte. De to yngste ringte jeg, skal dere ikke gratulere, spurte jeg.

Handelsstanden, sa de. Deres dag.

Og sant nok, morsdag og valentins er handelstsanden på. Men nå syntes jeg ar jeg ville bli gratulert av barna på morsdagen.

Valentin passerers uten noen mer tanker.

Fastelavn har noe mer fokus. Kvister og fjær. Jeg skulle ut tidligere i uken, var tanken. For å hente kvister.

Jeg kan gjøre det i dag. Skulle ta med til mor, men glemte det i går.

Boller.

Om ingen kom hit lot jeg bollene være, sa jeg. Nå er jeg mer i tankeboksen. Det er godt med boller og krem, så kanskje skal jeg likevel…  

Ta med boller og kvister inn til mor i morgen, likevel. Det er veldig koselig å markere dagen med glade farger og feira våren som står klar.

Feittirsdag er jeg usikker på for på tirsdag er det til Kristiansund med mor. Har ringt hjemmetjenesten for å framskynde dusjing, mor får hjelp til det på onsdager og må få slippe å dra på undersøkelsen dagen før dusjing. Mor har vært nøye med seg sjøl. Jeg lovte å ta fram tøy til hjemmetjensten.

Akkurat nå snør det tett.

Og så er sola framme igjen.

Jeg skal lage meg en skikkelig god middag i dag; lettsalta torsk med gulrotstuing og bacon. Det er min kjærlighetsgave til meg sjøl.

Og så blir det kino i kveld.

Skal du gi deg sjøl en ekstra oppmerksomhet i dag?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er sola her igen i følge med mange minus. En framtid og en åpen dag.

Vi er snart midten av februar. Det er godt med disse rolige dagene, men jeg vet det må være litt innhold for at det skal føles fint.

Slikt jeg vurderer er blant anna kino til helga og en samtale en eller annen dag om mat. Jeg skal ut å spise shusi i neste uke. Besøkene hos mor er gjevnlig og er veiene greie må vi ta en tur på besøk til broren hennes, som er kommet hjem. Til helga kommer muligens eldstemann og hans kjære. Siste uke av februar skal pusene ha andre vaksine. Helga i overgangen til mars blir det tur til Trondheim. I slutten av mars er en Oslo-tur planlagt, men ingen billetter bestilt. I april vil arbeidet med tenner fortsette. Siste helge i mai er det duka for et jubileum.

En timeplan med stor slakke.

Tenker å arrangere et prøve-treat en helg i april. Det skal gå over et par dager og ha et varierende innhold av tur, kanskje litt øvelser og en seksjon med meditasjon, diskusjon og kreativitet som tegning. Mellomste tar med seg noen venner slik at vi kan ha en test på tanker jeg har.

Men energien må opp, litt usikker på hvor lang tid jeg skal gi denne utkoblinga.

I går sovna jeg gang på gang utover dagen og det var ikke noe problem og sove om natta. Så på andre sida er det godt å ha såpass slapt program.

Sola krypter ned over fjellsida på andre siden av fjorden.

I dag bør sola skinne inn på stueveggen om det jeg tror er riktig. Er ingen skyer i kløfta mellom fjella i dag.

Dagen går og ingen sollysne en gang, kommer på veggen. Så da har jeg nok tulla med den datoen.

Jeg har endelig trena i dag etter to dager uten. Har også hatt en telefonsamtale og følte jeg ble angrepet. Og så klarte jeg å stille åpne spørsmål og unngikk å føle meg såra. Det var godt og en bra følelse. For vi mennesker har alle våre virkeligheter vi tror er den sanne.

Ønsker deg en nydelig dag, med eller uten sol.

♥

Ingen ting, tror jeg. Eller…mye burde, sikkert. Ennå vinter, kaldt og et tynt snølag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I YR sto meldinger for dagen som stemmer. For det er kommet et gjennomsiktig tynt lag med snø. Ennå syns det som ligger der. Så ennå kan jeg…

Gårsdagen sporet fullstendig av.

En maskinvask med klær er ikke noe å skryte av. Håndklær. Ikke en gang vanskelig å henge opp. Jeg spiste opp romkaka fra søndag mens jeg tenkte på at jeg burde…altså, burde fått ned vekta. Yngste og en venninne sendte en snapp av at de gikk over torget og spilte forsiktig på en tromme og sang. Torget så tomt ut. De hadde kjøpt den, forsto jeg. Til sommeren skal de være med mellomste og kore henne. Festivaltid.

Min dag er ikke den samme som i går. Klærne i stolen er ikke bretta, men kanskje i dag…

Og koppene er ikke vaska, de skitne koppene har i stedet ekspandert.

Men en slags unskyldning har jeg. For da yngste var her skulle jeg vise henne noe rart, oppdaga plutselig at det ene vinglasset var større enn de andre.

Og så gjorde jeg det jeg hadde bedt de andre om ikke å gjøre, knuste et glass.Glassene er ikke helt billigglass, litt mer ordentlig.

Og så skulle jeg vise det, at jeg hadde knust dette glasset – med mine viftene fingrer.

Disse hendene mine er som de er, tomler med atrose og et par fingre med følelsesforstyrrelse. 

Og det knuste glasset beit seg på kryss og tvers i ene pekefingeren. Et rimelig godt kutt. Og blodet fossa ut, med fingeren tulla inn, plastra og holdt i været ville den ikke stoppe å blø.

Denne ulykka er flere dager siden, bødningen har stoppa for lengst, fingeren er vond fortsatt i kuttet og litt uvillig til å delta i arbeid. Så dette er unnskyldninga.

Jeg vil bare at fingrer og hender skal virke, bidra, oppføre seg. Og så blir jeg så lat av slikt.

Nå snør det mer. Ingen overraskelse i det, det er altså meldt. Og jeg må gripe dagen på ett eller anna vis. Pusene deler ikke mitt problem med uvirksomhet, de har lyst på kontakt med fugler utenfor. De bustete halene går som visper.

Aller først posten på dagen er i hvert fall gjort med et nokså intetsigende blogginnlegg. Og uansett aktivitetsnivå er dagen både god og bra.

Det håper jeg din er også.

Har du en dag full av program eller helt uten?

♥

Nok en dag. En helg over. Det nærmer seg alt dette en gleder seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men samtid skjer det hver dag. Litt lysere, litt lengre dag.  

Oftest våkner jeg til at jeg kan gjøre det jeg vil.  I dag er jeg tibake til den vanlige hverdagen, uten håndtverker og uten besøk. Bare meg og pusene. Yngste og hennes kjære reiste før helga. Vi snakka om når jeg skal dra nedover å besøke henne, det er på tide nå. Hun har bodd i Oslo i to år og jeg har ikke vært på besøk ennå. Når vær og føre er riktig.

Etter en lang periode med kalde temperaturer har det igjen bikka opp på varmegrader.  Og jeg har fantasier. Jeg leser på nett og drømmer om frø som spirer og vokser. Kan så allerede i januar, februar sa ei dame på YouTube. Man kan lage bed uten å grave og det skal prøves. Jeg tenker å få kjøpt meg flere pallekarmer.

Jeg er full av virketrang. Og i år skal jeg bruke av Bokhasijorda mi.  Og hva skal jeg så og plante…

Poterter tenker jeg, de er fine for å forelde slike bed som lages oppå torva. Men jeg må sette meg inn i hva jeg vil høste, både på kort sikt og for lengre sikt. Hvordan jeg kan oppbevare. Og hva jeg kan klare.

Tenkte på motorsaga mi også, den som har ligget i mange år og som jeg ikke har turt å bruke. Har jeg kjøpt meg værnetøy vil  den saken føles helt annerledes, tror jeg. For jeg har mye som det har vært greit å gå løs på.

Det er med andre ord veldig mye jeg har lyst til. Men jeg vet av erfaring at min tidsoptimisme er større enn gjennomføringsevne. Men får jeg gjort en brøkdel tenker jeg at det er bra det som blir.

Har du våryre tanker og er du flink til å gjennomføre planer?

♥

En mengde av tid er passert. Jeg så etter ett bilde og fikk en stor dose av levd liv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke det at det var sååå langt tilbake, men mens jeg leita etter dette bildet som var lagt inn på data’n en eller annen gang i løpet av de siste ti åra. Noen var fra 40 år tilbake i tid.

Det jeg så etter var fra 80-tallet. Da midterste søster gifta seg.

Hun var ikke mer enn 24 år og ikke opptatt av ekteskap og den slags. Ingen av oss var det. Men det voks et lite liv i magen hennes. Så da fant ut de to at de ville gifte seg. Først skulle de gjøre det i hemmelighet, men da hemmeligheten ble lekka ble det store protester fra begge sider av familiene. Så da ble bryllup denl 7. februar i 1986 og ikke andre nyttårsdag, som var planen for de som skulle bli en liten familie.

Her er bildet jeg leita etter, vi tre søstrene på denne dagen. Bruden i midten og jeg til venstre.

I går skulle vi ha dratt til Trondheim for å feira, men å legge ut med ei såpass voksen mor på denne tida fant vi ut ikke var så smart.

Snart skal jeg dra innover til henne for å feire morsdag.

Midterste søster begynner å få en liten gjeng etter seg, to døtre, svigesønner og tre barnebarn. Bordekorasjonen i går ble de samme blomster som i brudebuketten fortalte hun. Gule roser og brudeslør. For på tur bort til Rådhuset hadde de to som skulle smis i hymnens lenker stukket innom en blomsterbutikk.

– Vi skal ha en bruebukett nå, hadde de sagt til et ganske forskrekka butikkpersonale.

De hadde hatt det koselig fikk vi vite i dag da yngste søster og jeg var samla hos mor. Vi ringte til en fellesprat.

Men jeg brukt lang tid på å finne dette bildet og gjorde meg mange tanker mens jeg scrolla gjennom ti år. Barn som ble født, eldre som døde. Levd liv, mange følelser og årstider som passerte. Mye fra jobb, mange håp, mye som handla om å huske; koder, passord, oppskrifter, bilder av mat og tegninger.

Jeg ble overvelda over dette som jeg hadde levd gjennom.

Opplevd, tenkt og trodd.

Det var da det slo meg, at kanskje skulle jeg jobbe enda mer med nåtida. Det som hadde vært var ferdig og det som kom fikk vente til det kom.

Og så tenkte jeg en ting til, at kanskje jeg skulle ta for meg bilder jeg hadde tatt og bruke det for øvelse og for å trene opp tegnemuskelen og som fargelære. Akkurat den ideen likte jeg og fikk lyst til å begynne med en gang…

Jeg kjenner at jeg har lyst til å gi meg tid til disse øvelsene.

Så dette ble morsdagsgaven fra meg sjøl til meg sjøl. Øve opp hånd og blikk etter fotografier.

Var ikke det litt lurt da?

♥

Tøve, tøve, tøve…små poter i taktfast bevegelse. På magen min.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er vanskelig å blogge når Iris bestemmer seg for en kosestund.

Jeg har vært nede ved veien med restavfall. Boksen var tung, det har vært tømming av kattekasser. To stykker. Har en oppe og en nede. Det blir luktene sjøl om jeg tar ut av kassen og sanden kapsler inn. Jeg er fryktelig dårlig på lukt.

Ellers må jeg passe på som en smed at ingen dører inn til soverom står åpne. Om det er begge eller ene som har denne hangen til å gjøre fra seg på dyner og madrasser, vet jeg ikke. Men nå har jeg klart å holde dette i sjakk en god stund. Veterinæren mente det ville bli bedre når de begynte å gå ut. Men først må de bli gamlere og temperaturen må stige ganske mye.

Disse to som kom i hus i oktober. De har bodd her i fire måneder.

Personligheten deres har etter hvert kommet fram.

Iris rask i bevegelsen, i lufta før hun nesten hører en lyd hun ikke har hørt før.

Blir fort engstelig, da banker det lille hjertet fort. Men hun vil gjerne hoppe opp for å kose, det er da hun tøver frenetisk med potene sine. Bøyer jeg meg ned for å stryke henne oppreist, da kan hun bli flat i ryggen og uvikende. På to bein syns hun jeg er skummel. Hun er litt mindre, litt kortere pels som er skinnende og halen er mindre bustete. Lenge var det hun som var sjefen. Hun herja med søstra. Hun er nervøs, superrask pus som helst ikke vil noe annet enn hun sjøl bestemmer. Det er bare ikke å løfte henne opp, da kan hun plutselig være i sprang.

Achia ser større ut, men hun var bare 100 gram tyngre enn søstera.

Pelsen er lengre og halen er skikkelig bustete. Hun er tryggere. Liker godt at jeg stryker henne når hun ligger i kurven. Men hun liker meg heller ikke så godt når jeg går på to bein. Men hun lar seg gjerne løfte opp når jeg er på badet, da legger hun seg viljeløst over og må holdes for ikke å falle ned. Ellers har hun også vært ute fordi hun smøg seg ut uten den ble oppdaga og ble ute en god stund. Da jeg var ute på terrassen hørte jeg sterk mjauing og det var hun. Så den stemmeløse pusen hadde en kraftig stemme da hun trengte hjelp.

De elsker å gå inn i dusjen. Ikke for å dusje, men tror sluket er spennende.

Der roter de, rufser badematta sammen, søler kattmat og papir utover. De hopper opp i vinduspost, opp i vasken og kan finne på å puffe ned ting som står på hyllene. 

De er noen artig puser og når de ikke kommer seg på soverom, er de helt herlige. Personligheter på hvert sine vis.

Jeg skal en dag ta de med meg til mor, hun har blitt så glad i katter på sine eldre dager. Men jeg har drøyd å ta de med, fordi jeg opplevde de måtte ha tiden sin til å bli trygge her hos meg. Nå føler jeg de er det. De spretter og hopper i lek, noen ganger vil den ene ha fred da finner hun skuffen på badet. Men de følger også etter, går jeg ned kommer de også, går jeg på badet er de  der.

Vi har det bra sammen. Pusene og jeg.

Og gjengen min er vilt begeistra for de.

♥

Mandagsmorgen blues, den blå morgenen har fått det hvite lyset. Dagen er i gang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Over meg banker det. Det sages og trampes over taket. Det må til for at alt skal bli.

Denne andre dagen i februar.

Litt kort natt.

I går kveld ble det natt før alt lys var slukket.

Ute hang fullmånen.

Den lyste meg rett i ansiktet da jeg kom hjem i går kveld.

Stilaser ga gjenskinn.

Da vi kom ut fra mor så vi den mellom greinene på et rosentre der himmelen enda var lys.

Søteren min har fått ny bil som hun må bli kjent med,  så jeg henta henne for det var en stund siden hun hadde vært der.

Mens vi var der ringte yngste, hun ville komme oppover i dag og da tenkte hun seg til mormor si for å overnatte. Det er litt vondt for henne at mormor begynner å bli såpass gammel og hun sjøl bor i Oslo.

Tidligere i går kjørte jeg eldstemann og kjæresten til bussen, de var bedt på middag til hennes far.

Senere på søndagen hadde jeg en lang samtale om dette, om familie. Om bekymringer, kjærlighet og sårbarhet. Om nærheten og grensene. Respekt og det å vise at en bryr seg på en god måte.

En fin samtale.

Egentig syns jeg livet er en snodig reise, den er så fin, så utfordrende og veldig spennende.

For meg har det vært mye i det siste, nå føler jeg behov for ro slik at jeg kan fordøye alt.

Det blir ikke så mye tid den uka her, midt på dagen skal jeg hente midterste som kommer tilbake fra Kristiansund. Hun blir her noen timer før hun drar videre til Trondheim. I kveld en eller annen gang kommer yngste sammen med kjæresten, kjørende.

Jeg er veldig glad for gjengen min. I dem.

Og de, de er veldig glad for å møte pusende.

Da jeg var hos veterinæren her om dagen sa hun de var fine katter. Gjett om jeg var enig. Tror jeg snart skal lage et rent puseinnlegg, om de to damene som dundrer rundt i huset.

Jeg har vann i springen, ved i boden, mat i skapet og masse folk jeg bryr meg om.

Jeg er heldig.

Ønsker deg en nydelig dag med alt du er heldig med.

♥