Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.
Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.
I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.
Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.
Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne.
Har forresten igjen å bestille togbillett.
Er en del med dette.
Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.
Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…
På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo.
Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.
Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.
Det er mandag, skulle jeg til å si – men det korrekte er onsdag.
Jeg kommer på det når jeg står på kjøkkenet; papirtømming. Det er fullt i boksen, tar det med ned ned og får tømt. Så triller jeg dunken ned til veien. Det lukter av siloballene som naboen har lagret ved fjøset.
I dag må jeg forvente å være mer aktiv.
I går var en elendig dag i så måte. Jeg kom meg ikke ut på solsenga med boka. Og da jeg var klar til å kunne gå ut var det spredd møkk og ikke aktuelt.
Døtrene begynte å sende meldinger om hvordan ble dette med meg og tur. De ville bestille overnatting og slik var det greit å vite hvordan jeg ble med.
Så da begynte jeg da…
Var innom mange søkemotorer, mange muligheter og til slutt var jeg helt forvirra. Det var ledig på flyet de andre tok opp, men det gikk til Oslo. Skulle jeg reise fra Trondheim eller Oslo…
Så mange spørsmål og leiting er utarmende.
Da jeg endelig hadde bestemt meg for å reise og hvordan, fikk jeg ikke til å betale. Styra en del med det også.
Alt dette tok veldig mye tid.
Da jeg var ferdig og klar til å gå ut for å møte sola, var det altså spredd illeluktene guffe utover jordene. Men da var både billetter og bolig betalt.
Så da blir det tur på meg.
Nå gjenstår bare å finne ut om jeg tar tog eller kjører bil til Gardemoen.
Da jeg skulle legge meg i går kom jeg over en artikkel på nettet om solstorm. Jeg måtte ut for å se.
Og på himmelen flamma det.
Etter hvert skal jeg ut å kjøre, snakk om bærplukking. Vurderer samtidig om jeg skal ta med meg mor slik at vi får forhåndstemt. Jeg har enda ikke bestemt meg, men begynner nok å lande. Så greit om jeg får gjort dette.
Må vaske noen klær også, må se over. Jeg tar bare med håndbagasje – så greit å planlegge pakkinga.
Fant noen sedler også, de regner jeg med er i bruk enda.
Men det blir artig å få en dose sommer på Kreta med forhåpentligvis masse sol.
Men i kveld la jeg data’n i fanget og skal skrive om mitt usedvanlige spennende liv.
NOT!
Jeg har nok bare et helt vanlig liv, men jeg trives skikkelig i det.
For en stund siden las jeg-, nå husker jeg ikke hvor, men fant ut at det hørtes prøvbart ut.
Det sto at en burde ut å gå et visst antall skritt like ette en hadde spist. Det hjalp på forbrenning, mener jeg det sto.
Må finne dette igjen, tror jeg må ha lagret det – men jeg lagrer fryktelig mye.
Så her om dagen tok jeg på meg støvler og klatra oppover bakkene opp og inn i skogen. Til et sted det var mye multe for et par år siden. Jeg rakk ikke å plukke de, men kanskje i år.
Multeblada fant jeg, men ikke et gult bær.
Så jeg klatra meg videre oppover og der fikk jeg se kaskader av gullende gult i terrenget. Ikke multe, men kantarell.
Jeg plukka, kom over flere områder og kunne legge et lite lass på kjøkkenbenken.
Neste dag prøvde jeg det samme, etter middag tok jeg på meg støvler og gikk ned i skogen.
Det regna i kaskader.
Jeg gikk i sikk og sakk ned til sjøen. Tenkte en vill tanke om å bade om det var flo.
I ti grader.
Det var ikke flo og det var egentlig en lettelse.
Men flere kantareller fant jeg ikke på denne turen og våt ble jeg uten å bade.
Dagen i dag tenkte jeg at jeg bare MÅ!
Neste helg er det bryllup i Trondheim. Mor skal være med, frisørtime er bestil og klær kjøpt inn. Jeg har avbestilt hjemmetjenesten og bestilt dusjing en dag senere.
Men hun hører ikke.
Her er jeg også kommet til et tema jeg tror jeg skal skrive enda et innlegg om. Dette med høreapparatet.
I dag kjørte jeg til Kristiansund for å levere apparatet til innstilling etter reperasjon.
Så nå håper jeg mor nærmer seg å kunne høre igjen. Og at hun kan snakke og høre på dagen.
Da jeg var innom henne på hjemturen, sa hun at hun var redd for å bli skuffet. Det håper jeg inderlig hun ikke blir. Ikke vi rundt heller.
Det er skikkelig utfordrende for oss alle og veldig uheldig for mor å bli såpass utestengt fra verden.
Nå skal jeg spise en supersen middag.
Dagene flyr som sagt forbi, de kunne absolutt gått saktere. Men jeg er redd for at jeg trives for godt med dagene og da blir vel resultatet slik.
Det er en litt uoversiktilig vei igjen, før det er der.
Mitt nye livet.
Alt står der.
Ennå.
Jeg må vaske skjermene og gå igjennom det som er i minnet på harddisken. Skjermene står slik de gjorde da jeg oppdaga dette.
Det blir rett og slett en arbeidsøkt i ferien. Enda har jeg ferie.
Sannsynlig kommer en venninne innom i dag, det har med jobb å gjøre – men det skal bli hyggelig å møte henne privat. Regner med den delen blir hovedsak.
I går spurte jeg lillesøster om hun ville hente meg sik at jeg fikk besøkt mor. Mor trodde ikke sine egne øyner, det var såpass lenge siden jeg hadde vært der. I natt drømte jeg om en liten jente som trengte omsorg. Kanskje den lille jenta var mor…
Lillesøster ville jeg skulle låne bilen hennes, nå står den utenfor huset. Veldig snilt gjort.
Kjøp av bil må vente til jeg er ferdig med nedpakking av jobb. Men jeg har sett. Sett på mange biler. Lista over det jeg ønsker er lang. Noe er viktig, noe er underordna. Rask motor, hybrid, automat, soltak, sevicehefte, under 10 år, få eiere, ikke kjørt for mye… Og enda en del ting. Merke og slikt. Så jeg leser. Og så har jeg lyst på en sprek farge og fin design.
Det skjer egentlig for mye hele tiden til å fordele hendelser. Men skal prøve å fatte meg i korthet.
Kan si med en gang at jeg har hatt en fantastisk helg.
En oval helg.
For jeg kom meg fram dit jeg skulle på torsdag, i en ristebuss. Veiene her er et kapitell for seg sjøl.
Da jeg går av bussen får jeg en telefon fra han som fylte år.
– Er det din buss som kom nå, spør han.
Han står klar med bil, noe som var kjempehyggelig.
Reker sto på menyen, jeg kjøpte en romkake, fordi det var han så glad i da han var liten. Men liten kan en ikke beskylde han for være lengre.
Her er far og sønn.
Mellomste datter, som har en travel helg, bestemte seg oså for å ovenatte hun også. Likevel blir vi ikke sittende lenge opp.
Neste dag tar jeg det rolig, spiser middag med faren til barna og sitter ute i sola.
På ettermiddagen tar jeg buss til Tronsheim der jeg blir møtt av mellomste. Vi rekker oss opp til leiligheta før vi må dra ned til byen.
Konsert.
Vi skal ta buss opp til Sverresborg, som egentlig er museum. Det er bare at bussene er smekkfulle. Vi skjønner vi ikke kan bli stående der vi tenker å gå på, for det er veldig mye folk. Vi går tilbake til en tidligere bussholdeplass. Og der blir vi med.
Oppe på område er det lang kø, men vi slipper å stå i den.
Mellomste skal promentere et rosa, kvinnelig pissoar.
foto:asbjørg
Så vi skal stå på gjestelista, der vi ikke blir funnet. Men en av arrangørene har helt på rene dette merkelige oppdraget og vi slipper igennom.
Denne helga har vært en helg med mange menneskemøter.
Det starter der ved pissoarene.
Mellomste er den fødte promotør, med et avvepnende smil tar hun kontakt med damer og jenter. Spør om hun kan få ta bilder av de ved urinalet. Det er noe med konseptet «ta bilder» og «tisse» som høre en anelse shady ut.
Prøver å støtte henne psykisk det beste jeg kan, men jeg syns hun tar oppdraget sitt veldig bra.
På en kort stund har hun samla mange bilder som hun kan sende firmaet som står bak dette. Så da Kaizers Orchestra går på scena er det mesta av jobben gjort.
Det er et folkehav og får vite at det skal være 12000 mennesker der.
Og vi greier ikke holde oss i ro da konserten er i gang.
foto:asbjørg
Jeg nyter og føttene vil ikke være i ro. Vi går ikke inn i folkehavet. Men vi får med oss alt litt i utkanten også.
Treffer også kjente som jeg ikke kjenner igjen med det samme.
Det mørkner mens stemninga er helt fantastisk.
Vi velger likevel å gå litt før konserten er over. For vi skal ned til byen og med alle folka kan det ta tid. Vi satser på rutebuss. Og vi er ikke de eneste.
Stappfull buss ned til byen der vi bunkrer litt sølt og salt.
Samboer til mellomste har besøk av en kammerat, et mennenske som forteller slik at en ser film. Utrolig facinerende. Det er mange scener som utspiller seg for mitt indre og han fortelle uten stopp.
Mennesker, han har problemer med at folk liker han for godt. Og jeg forsto hva han sikta til, det var ikke noe blærete med utsagnet. Noen folk kan ha det slik også.
Denne helga har vært møte med i hovedsak unge mennesker, mennseker som er åpne. Det kan også de som er blitt voksnere være, men mange stivner i en form.
En nydelig dag der jeg blir sittende mye på en benk og se utoverområdet i samtale med han jeg en gang var gift med. Vi har ikke problem med å være venner.
Parken er nesten Paradisisk, sol, varm og stemning som er så behagelig.
Jeg hilser på mange venner og bekjente av mellomste, som er med på arrangementet.
Neste dag hilser jeg på enda flere.
Egentlig skulle jeg reise på lørdag. Men så viser det seg at bussen ikke gikk helt fram til dit jeg bor. Og da fikk jeg med meg høydepunktet for min sin del; mellomste som skal opptre.
Vi var spent på dagen før vi gikk ned. Været var ikke helt topp med regn og blåst.
Jeg hilser på enda flere mennesker da vi er nede.
Og så skal mellomste på scena.
At jeg, som er mor, sliter med noen foræderiske tårer er logsk, vil jeg si… Men etterpå fikk jeg høre av flere- og enda flere hadde kommet til mellomste med den samme opplevelsen.
For min sin del begynte det å nærme seg avreise, men måtte innom et visst sted. Der ble vi sittende å snakke med flere frivillige som jobbet med arrangementet. Mellomste var i prat med en, lydmannen, mellomste snakker om å danne band.
Fikk spørsmål fra en om jeg var sliten etter en helg med så mange inntrykk, noe jeg ikke var
Da jeg skal ta bussen litt etter, er både mellomste med og to til med å følge meg til holdeplassen.
Veldig fine folk, en bli beint ut lykkelig av å møte så mange fine mennesker.
Det sosiale var enda ikke over. Da jeg kommer ned til sentralbanestasjonen møter jeg enda flere som kjente. Det ene hadde vært kollega og så var tanta mi og svigerdatter hennes der. Tanta mi er like gammel som mor, men i en helt annen form. Hun hadde vært på en samling med gamle elever og kollegaer.
Da jeg satt der på bussen etter jeg hadde hilst, snakka og gått inn i de jeg møtte sine opplevelser, kjente jeg det; En enorm takknemmelighet for alt, for folk, for helga, for alt jeg får lov til å oppleve. Der og da kom det enda noen tårer.
Og så var jeg hjemme, kunne låse opp døra til huset mitt og min billøse tilværelse. Legge på plass og komme på plass.
Hadde en fellessamtale med døtrene før jeg gikk å la meg. En veldig fin avslutning etter en veldig fin helg.
Midt i alt og rundt omkring. Det nærmer seg helg og jeg må pakke.
I dag har sønnen fødselsdag og om en stund tar jeg buss for å feire han.
Buss er et greit framkomstmiddel.
Bilen vet jeg ikke mer om, så jeg må avvente hva framtida er både for meg og bilen. De skulle prøve å få sett på den i dag, så håper de rekker det. Slik at jeg vet.
Det er rart å ikke kunne besøke mor, vet ikke om hun husker hvorfor.
Mellomste søster har vært en del hos henne når hun ferierte, så da valgte jeg å besøke henne mindre – og så kom dette med bilen på. I går reiste mellomstesøster tilbake og hjem til seg og sitt.
En merkelig situasjon. Fikk tilsendt handleliste fra hjemmetjenesten og sa at jeg ikke visste når jeg kom meg dit neste gang. Dit må jeg ha bil. Her går det en buss til Trondheim om morgenen og en om kvelden og en inn til sentrum om morgenen og kveld. Det er mulig den korensponderer med buss til Kristiansund, men inn dit mor bor må jeg gå det siste stykket en 3-4 kilometer. Absolutt en mulighet. Likevel tungvindt.
I morgen kveld er det konsert og den gleder jeg meg til.
Og på søndag- og kanskje på lørdag skal mellomste spille og synge. Om hun skal på lørdag-, burde jeg fått det med meg. Det har vært artig.
Det som også er artigere er at hun er spurt om å synge på et par fesivaler neste år.
For et par-tre år siden spurte et plateselskap om å utgi noe av det hun hadde laget – men hun er redd for å miste friheta. Så det ble ingenting av.
Men først er det feiring av sønn.
Faktisk er det mye som skal skje og det har vært mange planer.
Tenke jeg skulle rekke meg til Oslo i løpet av august, men med et bryllup i slutten av måneden og bilproblemer spørs det om den turen må utsettes.
Er også spurt tidligere om jeg ville komme til Kreta i starten i september.
Faktisk var det også snakk om en tur til Gudbrandstalen, men det skar seg ganske ettertrykkelig. Nesten som jeg får lyst til å skrive den historien…
Og så er jeg bedt til Ungarn, men der har jeg lagt inn noe som må skje først, så det er avhengig av det.
Men mange planer og noen blir det noe av.
Og så må jeg ha bil, det er det viktigste.
Uasett er det noe som heter økonomi og den kan ikke hoppes over.
Men det blir koselig å feire han som fyller 34 år i dag.
Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.
Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.
Men da floa var oppe lå jeg under dyna.
Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.
I sol.
Og sola var varm.
Over veien, ned over jordet, inn i skogen.
Regnet hadde ikke gjort stien full av søle.
Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.
Det var fortsatt varmt.
Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…
Å gå opp igjen på bare føtter.
Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra.
Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.
Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.
Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.
Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med.
Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.
Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.
Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.
Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.
Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.
Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.
Mellomste…
… og mor sjøl.
Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.
Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.
Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.
Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.
Enn å ha en egen strand uten innsyn.
Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.
Rusle ned og labbe opp, uten sko.
I denne urskogen.
Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.
Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.
I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først.
Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.
I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.
Slutten på jobbelivet. 31. juli er siste dag.
Tenk det.
Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.
Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.
Siste ferieuka er i gang. Dagen i dag er likt med dager nesten tilbake til evigheten. Hver dag med temperaturer opp i- og over 30 grader. Bading og nyting.
Det er gode dager.
Alle barna har vært innom og noen er her nå. Tror muligens alle kommer i morgen, da jeg på nytt runder et år. Litt usikker på feiring, men går nok for åpent hus uten for stram regi. Eneste aber er sand og støv som må bort. For husarbeid har det vært for varmt for.
Akkurat nå er det flo, tenker å drikke et glass vann og så ned til sjøen for en dukkert.
