En puster seg gjennom døgnet. Og hele tiden er vi i det ene eller det andre -.

Sola og det vakre vinterværet tok i hvert fall nesten pusten fra meg. Da jeg labba med pigg bortover veien kjente jeg varmen fra sola. Da jeg så også at sola ble gjemt av fjell lengre borte,  bestemte jeg meg for at turen måtte gå oppover.

I friskt driv gikk jeg løs på bakken og pusten fikk kjørt seg.

Nedenfor jordene lå huset mitt.

Det var godt å lange ut nedover igjen, snudde meg for å ta inn veien jeg var på tur nedover.

Jordene var stripa opp av snøskuterspor.

Snøen så så myk ut, snøkrystallene fikk den til å se lodden ut.

Det var ski en skulle vært ute på. Rent nedover og blanda snørøyk i pusten.

Jeg kom ned til hovedveien og nærma meg huset der sola bare skisserte strålene sine ut over snøen.

Veien strakt fram med oppkjørselen like foran.

For meg var runden tatt, jeg var tilbake ved utgangspunktet. Huset med reparert gavl og tak nesten smilte mot meg. 

Det som fikk sparka meg ut var både slik dagen var i gang og solstreifene inn på stua da jeg kom hjem tidligere på formiddagen.

For da jeg fant disse heftene sent i går kveld var jeg virkelig glad. Pusta skikkelig ut og sa høyt «takk». 

Pusene skulle til vetrinæren og ta de siste grunnvaksinene. Jeg fikk gitt de nedsløvende dråpene med virkning i 7 timer.

Disse tinga hadde kommett bort etter siste besøk hos vetrinæren. Jeg hadde leita og leita over alt, i bilen, i skuffer og på de mest ulogiske plassene til og med. Men altså, jeg fant de i det som heter Grevens tid.

Utenom at det ble bæsja i buret, gikk turen til veterinær fint.

Jeg hadde satt på alarm og som vanlig våkna jeg før det ringte. Samtidig med at jeg våkna huska jeg at jeg hadde våkna en gang i natt…

Jeg hadde hørt noen som pusta kraftig i rommet, jeg skulle prøve å holde følge med denne pusten. Det var bare vanskelig å få til.

Så slo tanken ned i hodet mitt, jeg er da her aleine, det er ingen som skal puste her!

Med det samme jeg tenkte tanken ble det stille. Pusten opphørte.

Jeg syntes opplevelsen var ekkel, men jeg sovna likevel igjen.

I dag las jeg at dette kan forekomme mellom drøm og våken tilstand og at det er ens egen pust som høres. Så da kunne jeg puste letta ut, alt var ved det normale.

Har du opplevd å våkne for å høre din egen pust, men trodd det var noen annen sin?

♥