Blå, blått og full sol. En må bare ta fram et smil, sjøl om en føler ansiktet krakelerer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

x

Kanskje var dagen litt bedre enn i går.

Eller kanskje ikke.

Eksistensielle spørsmål dukker opp. Veit de er helt bortkasta, nå.

Jeg er her og slik er det.

Hva som skjer når og når, er ikke tida til å svare på. Likevel sniker spørsmålene seg inn i tankene. Alt fra maling av huset eller hva som skjer om ti år-.

Jeg må komme meg i gang, tenker jeg i et fortvila forsøk på å komme meg ut av dette unyttige.

Jeg må komme meg opp!

Så ringer ett av barna, mellomste, endelig hører jeg fra ett til av de.

Yngste ringt i gårkveld, men før det hadde det gått en liten uke uten en prat på telefonen. Hun var på tur til Oslo for å tømme bolig. Hun hørtes sliten ut, grudde seg for jobben.

Fikk denne snappen fra henne fra to uker siden. 

Får jeg bruke den i blogg, spurte jeg. 

Livet går og jeg rakk aldri å besøke henne mens hun bodde der.

I byen «min»…eller den var vel mer det før.

Altså, mellomste som ringte, vi har ofte kontakt, men nå hadde det altså gått en stund. Hun har hatt det travelt, mange folk og mye som skjedde. Først har vi en prat om pusene som kommer inn på rommet mitt og forsvinner ned i en skuff.

Og så gjør jeg det som ikke er så smart, forteller om alt som ikke føles bra for meg. Skikkelig sutrer, endelig er det noen som kan høre på meg…

Om omsorgoppgaver, syke mennesker og alt for lite omgang med folk som løfter-.

Som du forstår dette var ikke så lurt, for da blir jeg en klamp om foten. Noen som roper på forståelse og omsorg.

Av og til har man ingen til slikt og det må en nok være voksen nok til å forstå når det skjer.

Vi avslutta en samtale som ble litt anstrengt.

Men sannsynlig hadde jeg også kommet til bunnen denne gangen, av å ha slike følelser. For like etter samtalen skjer en hel rad av hendelser, mens sola skinner fra blå, blå himmel.

Først kommer en hyggelig melding. Så ringer telefonen fra han som hadde ansvaret for reperasjon av taket, at han skulle komme å gi pris på flere drømmer jeg har. En tredelt drøm;  reparere terrassen, eventuell bygge ut til carport. Og det siste punktet, skifte vinduer og sette inn heve/senke dør.

Dette er virkelig en stor drømmer.

Kjente jeg måtte slutte, måtte snu, måtte dra meg opp fra tungsinnet. Ta på meg smilet. Kjente det var en motstand, som om ansiktet krakelerte av forsøket.

Det var også på tide at hyggelige ting skjedde.

For vi treger det.

Så får jeg berre gå i gang med å bygge opp for en hyggelig 17.mai i omsorgens tjeneste. Bestemme meg for at det som blir er bra.

Etter denne starten på en dag, var jeg plutselig i gang med slikt jeg skulle ha gjort lenge. Vann i både det ene og det andre. Vasking av kopper. Vasking av skuffene på kjøkkenøya. Og siden får jeg kanskje gort en innsats i hagen også.

Sola skinner og himmelen er blå.

♥

Solglimt på morgenen. Søndagen har stått opp og dagen ligger der som et søtt drops med litt sting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tenkte det før jeg sto opp, hvor heldig jeg er. Ingen ting jeg gruer meg til, alt jeg skal er bare som en spasertur i barnddommens søndager. Ikke for det, de kunne være skumle også. For i min barndom spaserte vi søndagstur. Spesielt om turen var lang, for egentlig var det ganske kjedelig. Og noen steder kunne det værre kyr. Det var nifst det.

Så dagens «spasertur» er som de korte uten kyr og med en kjeks eller appelsin som belønning halvveies.

Jeg tenker jeg skal ut å finne noen rabarbrastilker og lage syltetøy. I tillegg vil jeg rote sammen en vaffelrøre og ta med meg til kaffe hos mor. Godt inspirert av gårdagen dugnad.

Der hadde noen med rabarbrasyltetøy til å ha på vaflene etter vi var ferdig. Det var skikkelig godt og dugnaden var trivelig. Nesten tyve oppmøtte.

Hjemme igjen orka jeg lite, sjøl om jeg trodde jeg skulle få til mye. Føltes slik. Jeg satte meg bare litt ned og litt ble til mye.

Og så sovna jeg.

Pusene var veldig opptatt av uteverden da jeg kom på badet i dag. Ett eller annet tok oppmerksomheten.

Åpna vindu og Iris spratt ut. Og så spratt hun inn. Achia lå i vinduskarmen uten å ta noe hopp.

Jeg gjorde mine nye rutiner og fikk en tydleig pekepinn på at karbohydratene i det siste ikke er forenlig med en smilende vekt.

Og enda tenker jeg på vafler i dag…

Men det er helg, kan ikke bli helt manisk. Behøver bare ikke spise vafler, pannekake og spaghetti hver dag. Tenker faktisk pølsegrateng i dag… men kanskje jeg ikke har makaroni i hus.

I morgen, imorgen er nok en dag -.

Jeg skal lage meg en fin søndag først. Og nå skal jeg ut å sjekke rabarbraen… må jeg nok luke litt samtidig.

♥

Vannglass og trykke inn noen setninger for dagen, før den starter på ordentlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har en plan om å stille på dugnad, til tross for gårdagen…

Før jeg sier mer om den dagen vil jeg si noe.

For den uka her har vært en fest hvordan alt har gått. Med denne kontrollen min og lysten til å bevege seg. Så i går dansa jeg ned til bilen og åla meg rundt inne i bilen med støvsuger og vaskefille. Og jeg tenkte; så bra, at dette går så fint.

Det var mot slutten noen muskler skikkelig kløp når jeg gjorde uvante bevegelser. Uansett all good.

Bilen ble levert for EU-kontroll og jeg traska glad ut i verden. Da oppdaga jeg at jeg hadde en kropp. På tur nedover til sentrum ville liksom ikke høyrebeinet være med på dette, det vil si, jeg fikk kjenne at jeg hadde en hofte, eller hoftekuler.

Og det skal en ikke.

Jeg pausa på en benk da jeg var kommet til sentrum og da jeg kom opp til søsteren min så jeg sliten ut, sa hun.

Dette var den kjipe delen av gårsdagen, den utrolige positive delen var at da jeg henta bilen etter kontrollen sto de bak disken med store smil og sa:

– Bilen ble godkjent.

De var glade de også, sa de. Tenker de tenkte på den store kostnaden jeg hadde for litt siden.

Da jeg kom hjem var jeg ikke til så mye mer. Stekte meg to tykke pannekaker til middag som tydligvis slo ut på vekta i dag.

Men i dag skal jeg altså prøve meg på dugnad, ta med vaskesutstyr til bygdas samfunnhus.

Drøyer det litt over tida, for tror fire timer vasking ikke er så lurt. Så det er planen i dag.

Ellers er det lørda her også.

Nakken er smurt inn med olje, for den er heller ikke helt i orden. Det starta også i går. Noen ganger er vi svakere. jeg tenker på alle nye vitaminer jeg putter inn, kan de sette kroppen ut en periode før kroppen tar imot?

Men vi står den av, vi står alt av. Humøret er på topp og gleder meg til jeg er hjemme igjen. Hos pusene. De er forresten ute nå, så jeg må få de inn før jeg drar.

Riktig fin lørdag.

♥

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Det frista ikke så fryktelig, men jeg hørte ikke etter. Tok på meg støvlene å gikk ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Morgenen var utrivelig og nesten sur. Tre pluss er ikke noe å rope hurra for. Men jeg hadde bestemt meg, ut før første måltidet. Ned til sjøen er det en stund siden jeg har vært, så bestemte meg for det. Kanskje kombinert med sanking.

Det er så rart dette, når en kommer seg ut er det deilig. Jeg skal henge følelsen opp inne i hodet som en stor plakat.

Tanken var å sanke inn brennesle, de er så passe til det nå.

Det som overraska var hvor mange steder den spruta  opp nede i skogen.

Jeg klipte og klipte og fikk med en del, men tenker å sanke mye mer slik at jeg også har gjennom vinteren.

Ellers var det mange krusseduller som kom opp. Så etter om jeg så noe som kunne være strutseving.

Detter ligna litt, men var det sikkert ikke…

Nede ved sjøen var floa på vei opp, kikka litt etter grisetangdokker, men vannet var kommet for høyt.

Den lille stranda, sommerplassen min, og svømmerenna jeg åpna for i fjor.

Jeg gleder meg til sommer og turene ned hit. Håper det blir like varmt som i fjor.

Plutselig var det som et lite under skjedde.

Stien foran lå i sol.

Å se sola mellom greiene gjorde den lille turen nydelig.

Nå skal jeg straks lage meg mat, finne ut hva jeg skal gjøre med brennesla. men tror likevel jeg skal ta en dusj først, ble litt frossen av turen.

Ønsker deg er vakker vårsøndag.

♥

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sola flommer over dagen, første dagen i mai. Det er bare å starte og nyte.

Det er så tydelig at dette er en ny dag, nye muligheter og evne til å motta dagen slik jeg vil.

I går satt onsdagen i kroppen med det alt for stramme programmet.

Rart dette.

Da jeg la meg om kvelden var jeg hudløs over for å ha vært for sosial, hatt for mange planer. Så gårsdagen gikk på ren vilje på grunn av overforbruket dagen før.

I dag er det en ny dag, med glede og helt fri fra å skulle.

Bare ville.

Det er så godt.

Slå opp dørene og se utover…

Jeg tømmer den første kassen med sommerklær over senga. Nå skal vinterklær pakkes ned. I løpet av dagen.

Tar inn klær som har hengt ute, som lukter friskt og nede ved føttene ser det slik ut.

Gleden over å glede seg.

Legge ut putene i utemøbler.

Pusene som hopper opp på rekkverket for å bli strøket. Litt slik sky.

«Allways look on the bright side of life» synges ut av radioen. Nitimen står på.

Tar en runde i hagen for å se på det som kommer.

Grasløken  som jeg satt hit i fjor vokser kraftig.

Ved rabarbraen må det jobbes både å ta bort svallerkål og ned med slikt som skygger.

Tenker jeg skal sette ned toppløkplanta jeg fikk kjøpt om dagen, hit.

Den hvite syrinen som ble meia ned for noen år siden, har vokst opp og vil i år blomstre igjen.

Firmaet som hogg den ned skulle erstatte syringen, noen som aldri skjedde til tross for purring. Men nå kommer den. Så i år vil jeg få både hvite og blå syrinblomster.

I går fikk jeg handla for mor, hun gikk å la seg før jeg gikk. Det var fryktelig varmt hos henne, så fikk satt ned temperaturen. Mauren var borte. Fikk sett mer på BPA ordninga og ringte søster mi. Det er så tydelig hun bør få dette innvilga. Sa vi måtte purre, det er to måneder siden siste avgjørelse i den saken. Lovte henne å sette opp en liste hva som bør gjøres ut av det som kom opp på søket mitt i går.

Fikk kjøpt meg strikkepinner, så nå kan jeg legge opp til bolen til genseren jeg er i gang med. Men samtidig har jeg både en jakke og en genser til som jeg vil få montert.

Og faktisk, en veldig positiv ting i går, jeg kjente på lyst til å sette meg ned for å tegne. Det var denne tegneingen jeg har lyst til å gjøre ferdig. Så det får jeg gå ned å fortsette på en dag.

Hvordan skal 1. mai brukes av deg?

Uansett må du nyte den så godt du kan.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trærne vinker som lysegrønne koster, vifter i det grå regnet. I det kalde regnet.

Jeg er kommet hjem, etter innkjøp til pusene. Dere vet, mat og sand.

Det var godt å låse seg inn igjen, hjemme.

– Jeg vet ikke, men jeg er ferdig på jobb når bussen går utover.

Det er mellomste som sier det.

Jeg sier at jeg henter, om hun bestemmer seg. Men hun må velge det hun føler er best. Er det å være i ro hjemme hos seg sjøl, da velger hun det.

Minstesøster ringer da jeg er hjemme. Jeg lover å komme dit en dag, hjelpe til med å notere. Hun fikk avslag på BPA (brukerstyrt, personlig assistent).

Jeg hjalp henne med klagen, som kommunen avviste igjen. Nå har Statsforvalteren avvist saksgangen. Det går tid når en holder på slik, startet vel i 2024.

Hun trenger hjelp, hun trenger hjelp til slikt vi nogenlunde oppegående regner som sjølsagt. Å være syk er ikke et ønske. MS er det heller ingen som ønsker seg.

Sjøl fikk jeg svar fra legen min i gårkveld, at det var slitenheten som var ett av de to viktigste punktene, hadde nok falt ut. Ikke sikkert det er lege som er den riktige, når blodprøvene er nesten bra. Fint med blodprøver som er nesten bra.

Jeg vil bare fungere.

Og ja, det er vel bare for mye av livet i livet mitt.

Akkurat nå er det meste helt greit. Sjøl om regninga på bilen var mye høyere enn hva jeg tenkte og trodde.

Det er fredag, jeg kan høre på vinden uten å være redd for at taket flerres av. Den regninga ble mye mindre enn jeg trodde.

Det jevner seg ut.

Akkurat her jeg nå sitter er jeg nesten problemfri, bare et rotete hus. Skal koserydde etter hvert.

Strømprisene har blitt lavere, vaskmaskina durer med rufsete stemme. Sannsynlig er den også iferd med å avslutte sin tjeneste og klar for en annen tilværelse. Så da har vi oppvaskmaskin, kjøleskap, stekovn og data i tillegg. Burde hatt en skriver også.

Det er alltid noe.

Men veldig fint med fredag, veldig godt å kjenne på en slags ro i tilværelsen.

Det er så mye jeg bør ordne i og så lite jeg skal. I hvert fall nå.

Og ene pusen hoppa opp i fanget i dag.

Hun har tilgitt at jeg dro dem med meg på biltur tidligere i uka.

Nå har de lagt seg ved siden av meg begge. Har vaska hverandre.

Det blir alt. 

Nå skal fredagen nytes.

Riktig god fredag til deg.

♥

Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.

I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.

Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.

Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.

Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.

Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.

Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.

Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.

Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.

Skogen begynner å grønnes.

Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.

Våren er her med tydelige tegn.

Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.

Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.

Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.

Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.

Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.

Virker du godt?

♥