Egentlig har jeg ikke tid i dag. Til å skrive. Men mens jeg drikker kan jeg likevel skrive.
Og så er det disse stor spørsmål, skal jeg drikke ett, to eller tre glass vann…
Jeg skifter sengklær, strever med kattene. I går la jeg på nytt trekk på skuvsenga, i dag…ja… Det holder hardt å ikke bli sint, det bare hjelper så lite. Nå har det gått bra i mange dager, så skjer det igjen. Og sandkassen er nettopp rydda i.
Midt på dagen skal jeg inn på verksted med bilen, ordne det som ikke er helt bra på min nye bruktbil.
Så er det handling og i kveld kommer tre damer… eller jenter. Datter og to venninner, lange flotte jenter med de store spørsmål. Tenker å rydde langbordet nede for kreative aktiviteter i løpet av helga. Jeg har foreslått bading, men spørs om det frister lite etter som snøen har lagt seg. Ene er veganer, så i helga blir det vegansk mat.
Gleder meg, trives veldig godt sammen med dem. Så slik blir denne helga.
Skulle også vært å sanka tang. Jeg har gått tom for det jeg samlet sist. Det rare er at jeg har følt på litt mer energi, tør nesten ikke si det høyt. Men tro kan flytte fjell, så sjøl om det er andre ting som kan påvirke tror jeg likevel gristangen jeg tørka og knuste, hjelpte. Dette er så spennende.
Ønsker deg en god fredag, en fredag med glede og masse latter.
Plutselig etter etter flere måneder har det skjedd.
Omtomla sitter jeg her. En ekte pensjonist. Nå er det ikke det jeg føler meg som, etter min følelse av dette ordet.
Nå er i hvert fall alt… eller det meste, reist ut døra. Det står igjen å rydde på det som har vært et kontor.
Hva bli framtida nå, blir det slik eller blir det noe anna…
I full fart bar det ut. Kasser og utstyr. Etterpå ble det en kopp kaffe og nøkkeloverlevering.
Og så var det over.
Jeg slo av lys og varme. Ryddinga fikk vente.
Dette skrev jeg i går, like etter.
Jeg var oppe i 7-tida Tenkte å bake skillingsboller. De ble bakt, hodet mitt kobla ut, hvor mange ganger jeg blant anna leita etter telefonen har jeg ikke tall på, pluss andre ting som kom bort.
Det rare var at da tidligere sjefer dukka opp, gikk det forbausende radigt og det eneste jeg etterpå har oppdaga er å ha glemt er en ting; En side på nett jeg ikke skal ha tilgang til, og det løses.
Da vi satt og drakk kaffe kom jeg på at jeg mått huske nøkkelen. Til og med at dette øyeblikket måtte avbildes.
Jeg sa ingenting om blogging, spurte derfor ikke om jeg kunne poste bildene – derfor kan jeg bare vise meg fra seansen.
Og så var nøkkelen overlevert.
Mitt ansvar var fullstendig over. Og gleden var stor.
Fikk spørsmål om det var vemodig og svarte spontant at nei, det var det ikke. Føyde til at det blir helt sikkert vemodige stunder, når jeg ser på bilder. Slik er det alltid.
– Vi vil savne deg i alle fall, sa direktøren.
Hørte at dette hørtes litt snaut ut, så sa at jeg også ville savne dem, folka. Og det er sant, jeg vil miste tilhørigheten til en stor gruppe. Mange fine folk blir borte fra dem jeg hører sammen med. Men jeg er ferdig med ansvaret. Dette ansvaret har jeg følt veldig på.
Jeg sovna da jeg la meg for natta, men var full av uro. I natt hadde jeg mange drømmer. Drømmer der jeg ble valgt bort. Kanskje symbolsk, alderen hadde valgt meg bort.
Men å våkne til dagen i dag med et åk lagt bort, var stort. Det eneste jeg måtte var å trille restavfall ned til veien. Var for mørkt i gårkveld da jeg kom hjem fra mor. Jeg tok med meg skillingsboller til henne senere på dagen i går. Og jeg oppdaga at mor hadde en større forvirring da jeg skulle dra, noe som var trist.
Og så har jeg gjort dagens øvinger, etter to dagers pause.
Nå er jeg framme ved mitt nye liv.
Helt framme.
Slik det er nå.
Før det starter.
Og jeg gleder meg. Til alt som skal skje. I kveld starter det med konsert. Men først skal jeg bruke dagen.
Fin, fin onsdag til deg, håper du finner mange gleder gjennom dagen.
Dette innlegget får svaret her jeg sitter og drikker ingefær- og sitronvann. Det brenner i munnen. Dagen er igang etter og ha slitt med å få lasta opp bilder fra sommeren på museet. Til et hefte. Mac’en min begynner å bli dårlig.
I natt ble mus nummer to fanga. Heslig.
Natta har hatt mange drømmer. Mange om museet, altså ikke mus.
Dette er en prosess.
Håper jeg får fred når nøklene har skifta eier.
I gårkveld var jeg på bokbad. Forfatteren het Levi Henriksen. Syns tittelen på den første boka han ga ut er herlig; Snø vil falle over snø som har falt. Han har også skrevet i boka om Åge Aleksandersen; Lørdagsbarn – historien om sangene.
Han har gitt ut mye og jeg har aldri registrert han. Men nå vet jeg litt mer.
Ute er det helt grått og hjulene på bilene som kjører forbi har våt lyd. Det er fredag igjen. En fredag jeg har lyst til noe uhørt. Mange det ikke er det for, men for meg er det det.
Det var det første jeg tenkte på da jeg våkna. Har nok tenkt det tidligere også. Spesielt etter denne sommeren. Når jeg så at det var flo.
Jeg skulle bada, tenkte jeg da. Men så fant jeg ut at det ble ikke dette året jeg bada i rundt. Siste badene ble i september på Kreta. Det ble mer en nedtrapping enn en opptrapping for å bli helårsbader.
Jeg visste det var høy flo etter og ha sjekka tidevannstabellen, det skulle også bli en lang fjære. For da passer det å høste tang.
Meg og tang.
Men det er om morgenen og kvelden etter det har blitt mørkt, så da får jeg ikke benytta meg av det. Flo ville det være rundt klokka 12 i dag, og den ville være høy.
Enn om jeg gjorde det, bada…
Og nå har jeg gjort det!
Jeg la fra meg data’n, kledde meg i ull og så var jeg på tur ned bratta. Floa var virkelig høy, kom meg ikke bortover med støvler. Vannet ville gå over. Så måtte opp i skogen igjen for å passere.
Så lå min lille strand der.
Vrengte av meg klærne og trappa uti. Uten en tråd.
Bare ullsokker.
Og ja, det var kaldt.
Dukka meg og vurderte om jeg skulle svømme. Svømte inn mot land og begynte å tørke meg. Men så fant jeg ut det var for lite og for uti en gang til. Da føltes det ikke så kaldt.
På land begynte jeg ikke å fryse, det var bare deilig. Kledde på meg ullklærne godt foenøyd.
Så jeg fikk gjort det.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg har litt frost i kroppen. Men likevel, jeg har lyst til å gjenta det. Kanskje jeg skal høre med besøket mitt neste helg…
Nå må jeg til å gjøre det jeg skal. Tenker å være ferdig med å føre over dokument i dag. At arbeidspc’n ikke behøves å slås på mer av meg.
Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.
For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.
For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.
For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.
Og nå har jeg gjort det igjen.
Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…
Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.
Allerede.
I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.
Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.
Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.
Interesse.
Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.
Nå har jeg genuin interesse.
Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.
Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.
Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.
Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.
Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.
Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.
Men så har vi denne maten.
For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.
For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.
Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.
For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.
Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.
Så dette både skal og må prøves ut.
Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.
Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.
Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.
Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.
Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.
Jeg tror på dette.
Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.
Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?
Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.
For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.
Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.
I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.
De fikk over 64 år sammen.
Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.
Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.
I går rusla jeg ned til sjøen.
Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.
Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.
Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.
Full av lykke.
Men nå var plana å sanke tang.
Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.
Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.
I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.
De vokser på grisetang og ser slik ut:
Det blir spennede å prøve dette ut.
Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.
Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.
Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.
Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.
Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.
Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Image by PublicDomainImages from Pixabay
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
I tillegg er himmelen blå og fjella har sol på. Om litt skal jeg pakke en sekk, usikker på om jeg skal koke med meg kaffe, vanlig te eller chagate. Eller kanskje bare en flaske vann.
Ingen lang tur, vi skulle dra på en tur i fjellet men det blir for tidlig mørkt.
Har tenkt i hele sommer å ta denne turen, men i dag blir det.
I går var jeg ute ved museet. Lekeutstillinga ble pakka ned og jeg fikk henta mitt. Og det rare, museet hadde blitt annerledes. Det var ikke «mitt» lengre. Jeg var ferdig med det og det med meg. Fantastisk godt.
De tidligere kollegaene spurte hvordan jeg hadde det som pensjonist.
Jeg så de så noen som «ferdig» med livet og jeg gjorde et forsøk på å fortelle om at livet hadde begynt.
Men det har ingen ting å si de ikke forsto, like greit. De har enda mange år igjen før de kan kose seg med det jeg er i.
Eldstemann var med, vi kjørte tilbake en annen vei som han ikke har vært med på. Han syntes det var fint. Så tok han en buss og jeg dro til mor.
– Det er så stygt det røde treet, syntes mor.
Jeg syntes det var fint. Sa at det sto i stil med sola i fjellet.
Hun var ikke enig i at det var fint.
Vi pludra, drakk kaffe, jeg fikk orden på ovnen som gikk i svart i helga da mellomste søster skulle lage middag der. Fikk ringt elektrikker og så viste det seg det bare var et batteri som måtte skiftes. I denne dingsten her.
Det hadde begynt å bli mørkt da jeg dro, som vanlig syntes mor jeg skulle vært der lengre. Eldste kom tilbake med en buss, så han måtte plukkes opp.
Vi har det koselig.
I går ble det lettsalta torsk og eggesmør til middag etter jeg hadde vært med på prat på nett om alger. Jeg må komme meg ned til sjøen snart, når det er fjære. Det er flere tangtyper som er ypperlig å plukke nå.
Vi så på Spillet, eldstemannen hadde ikke sett det før, jeg begynte å se på det i år. Det er interessant å se menneskers reaksjoner.
Eldstemann drar tilbake i dag eller i morgen. Og i morgen skal jeg skifte dekk på bilen og få en gjennomgang på hvorfor rattet rister. Jeg skal kjøre piggfritt denne vinteren, så det blir spennende å se hvordan går.
Da må jeg til å pakke sekken. Blir fint å komme seg i sola. Og det blir fint å treffe en tidligere kollega, lenge siden sist.
I kurven ved siden av meg, der jeg har lagt klær som skal repareres, ligger to puser og sover. Bakom står tegnebordet, med både fargestifter, blokker, bøker og en hjemmets mappe.
Bordet skulle vært rydda slik at det bare var å sette seg ned ved det.
Og klærne skulle vært reparert.
Det ble mye skulle…
I går satte jeg et strek over skulle. For jeg følte jeg skulle ha besøkt mor. Jeg var der på lørdag og hun hadde besøk på søndag. Så da følte jeg dette «skulle». I dag får jeg ikke til å besøke henne.
I stedet tok jeg på meg sko og gikk meg en lang tur langs veien.
I går, altså.
Det ble mørkt før jeg var tilbake. Ikke alle bilfører er like flinke til å blende. Da mister en veien, rett og slett. Og lyset skjærer i øynene. Men den turen langs veien gjorde godt. Til tross for.
I går la jeg også på nytt sengetøy på senga på sovrommet nede i kjelleren.
Senga ble montert for et par helger siden. Den som hadde stått der ramla sengebunnen ut av, så det har vært madrass på golvet en stund. Det var med god følelse jeg la på en seng, en seng med føtter opp fra golvet.
Eldstemann skal komme i dag. Det er han som endelig har seng igjen.
Jeg må hente han en halv time herfra, håper det går greit med sommerdekk. Skal skifte på fredag. Men er det glatt kan jeg ta en annen vei, en som er litt lengre.
Og så håper jeg han rekker den første bussen han tenkte, slik at jeg rekker innom Felleskjøpet for å kjøpe. Det er kattemat og sand som står på lista.
Hverdager.
Nå har jeg drukket mine glass med lunka vann og gjort øvelser. Skal sette på en vask. Og ellers krype tilbake i mitt eget tankeunivers. Tenkte jeg skulle ta dere med inn dit, men det får bli en annen dag.
Siste uka i oktober. Straks er det to måneder igjen av dette året.
En ny uke og en ny mandag står jeg foran.
Det regner grått, det skal være vått i hele dag. Ser temperaturen siger nedover på Yr, men ikke rødt ennå.
Uka har ikke det største programmet.
Økonomisk er kanskje denne måneden den verste i en pensjonists liv. Og muligens den neste. På nyåret slår forhåpentligvis andre skattetrekk til. Enda betaler jeg nesten det samme som da jeg var i jobb. Under en tusenlappe for fire uker er ikke så mye, det er det budsjettet forteller meg – men da er alle regninger betalt.
Nå skal jeg få det til, dette er ingen klage, bare spenning. Jeg har mat i fryseren, nesten full tank på bilen.
Jeg får sannsynlig besøk av eldste denne uka og mellomste og et par til om et tre uker. Skal nok greie å ha mat til det også.
Men jeg må nok leie ut leiligheta nedunder etter hvert, ennå står den full av jobben jeg hadde. Forhåpentligvis blir det henta neste uke. Denne uka skal jeg ut til museet for å hente det jeg lånte ut til lekeustillinga i sommer. Så snart tror jeg jobben er et helt avslutta kapitell og nøkkelen levert.
Det må handles inn kattsand og kattmat. Pusene er noen veldig fornemme frøkener, det skal ikke være mye i kassen før de ser seg rundt etter et annet område. Så her har det vært mye vasking og slusing. Men det virker å bedre seg, så har god tro om at dette skal gå bra.
Sist uke hadde jeg et besøk som kom med full pose av katteting. Matskåler, katteleker, klorestativ og reisebur.
Vurderer å kjøpe et klatrestativ, kattehule og en kattekasse til. Greit med en kattkasse i hver etasje.
Nå har jeg satt opp sperringer for trappa ned.
Så om jeg nesten ikke har noe på programmet føler jeg at det holder det jeg har.
I går gjorde jeg noe jeg håper jeg gjør i dag også. Jeg tok på meg joggesko, gikk fram og tilbake mellom huset og fjøset. Vil tro det er omtrentlig hundre meter. Jeg gikk den ene veien og løp den andre. Jeg skal ikke skryte på meg at det ble mange runder, men om dette økes litt og litt blir det ikke så verst.
Nå tok jeg ikke øvelsene mine i går, men i dag er de gjort.
Og det beste, jeg føler meg ikke så utslått i dag som jeg har gjort en stund.
For alt blir.
Var forberedt på at denne høsten ikke ville bli bare sus og dus, at jeg kunne falle sammen også. Men håper jeg er på tur opp nå.
Jeg skal da komme meg bort til både å skrive, tegne og male.
Har også planer om maling av vegger.
Det er bare at energien må på plass.
Og den kommer.
Den kommer.
Egentlig er alt dette enormt spennende, hva som skjer, hva en greier, opplevelser, tanker og livet sjøl.
