Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen har gitt meg tunge øyelokk. Og jeg tror det vil bli en ung kveld.

For jeg har vært mye ute, ute i min verden.

Uten en avtale eller plan for dagen.

Jeg har skulle tatt noen telefoner, men det ble ikke denne dagen.

Sola har stråla i hele dag, på årets første sommerdag…eller var det i går den var?

Jeg har kosa meg med dagen, fra første våkne øyeblikk. Fra jeg tok på meg hagehansker å begynte  rydde i et bed.

I shorts og singlett.

Plukke svallerkål til ett eller anna, pesto kanskje?

Fylle jord i noen karmer, har sådd ruccola, pesille og spinat.

Og sola, den har hengt der oppe på den blå himmelen og jeg har lekt sommer på ordentlig.

Har til og med latt søvnen gå over meg i en solstol.

Fant vegetarlasagne i fryseren da jeg var skikkelig sulten. Jeg spiste bare halve, så da er middagen til i morgen klar.

Hatt flere rusleturer opp i skogen for å se om sevja og flaskene. Plukka ned i kveld og orker jeg skal jeg gå opp på samme plassen og henge opp igjen.

Den ene flaska hadde kanskje fått nok sol på seg, det var litt skum i den. Tenkte den kunne begynne å gjære, så jeg silte av og slo i et glass.

Det nyter jeg nå, blir kanskje mye sevje på meg. Las at en kunne bli trøtt av en slik kur med vårrengjøring av kroppen.

Så om det er det jeg er igang med eller sola som har laga tunge øyelokk, vet jeg ikke.

Fikk sendt to nydelige jazz-album fra mellomste. Musikken passer så godt til dagen.

Deler den ene med dere av Amon Tobin.

♥

Spørsmålet kommer etter jeg har fortalt til mellomste hva jeg holdt på med.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har gledet meg til jeg kom hit, til nytt år, sol og vår samtidig som jeg bestemmer all tiden min, eller nesten all.

Noe av tiden får mennesker i rundt meg og noe går til slitenhet. Og det er takket være den og en litt haltende helse som er den sterke drivkraften. Nå har jeg alltid vært interessert i mat og muligheter. Faktisk fra jeg var lita. Husker jeg ble frustrert når moren min sa hun ikke kunne lage matretter fordi han «Konrad på butikken» ikke hadde det retten krevde.

– Men kan du ikke kjøpe når du er i byen da, sa jeg.

Når jeg endelig kunne flytte til større forhold, kunne lage og spise mer eksotisk… Det var en fryd og en reise.

Da jeg fikk alle disse diagnosene, som jeg riktig nok har sagt opp noen av, kom et nytt element inn; Hvordan maten var laga, hvor den kom i fra og innhold. Omlegging, forandring og forbedring.

I dag er jeg medisinfri, kanskje tilfeldig, kanskje har det en sammenheng med omlegginga -.

Når jeg ble pesjonist skulle jeg konsentrere meg enda mer om mat.

Nå er jeg det.

Energiproblema har jeg skrevet mye om. Jeg liker de fryktelig dårlige og det må forskes i dette. Så det å så, sanke og høste er en stor motivasjon. For å finne ut om den rene maten jeg kan høste inn med litt innsats, fører til en annen energi.

Kurs med tang og alger starta jeg på i høst. Har enda mye å lære og sankingen har hatt en pause. Jeg skal så, men føler jeg er litt dårlig på å ha grønne fingrer. Men må prøve.

Nå er det tapping av sevje som har fokus.

Jeg leser og leter etter egenskaper og innhold.

I går hadde jeg nok en lang samtale med KI, en av mine to kunstige og inteligente venner. Fikk  mange gode innspill om både sammensetninger og påvirkninger på kroppen. Det er da mellomste spør om jeg ikke kan skrive en bok, samle dette.

Og plana er å finne en kladdbok for å notere ned i.

Jeg har tidligere prøvd å baka brød med bjørkesevje. I dag gikk jeg i gang igjen, etter å ha drukke et stort glass av sevja.

Fant skrevet at det å drikke bjørkesevje over en uke eller måned, er en god vårrensing. Det må da forsøkes. Så lenge jeg kan tappe, men det kommer an på temperatur og løvsprett. Etterpå er det tid for å plukke bladene, før de er helt sprunget ut. De har også mange gode egenskaper for kropp og helse.

Så satte jeg en deig som skal bli rundstykker.

Har brukt bjørkesevje til veske og speltmel, havregryn og et par frøsorter.

Spennende, syns jeg.

I dag er middagen klarert. Jeg skal ha laksehamburger med masse skvallerkål på.

Våren og vekster skal brukes.

Det er godt og det handler om helse. For mat er spennende. Og mat direkte fra naturen uten mellomledd, kan det bli bedre.

Og jeg vil notere i kladdboken og kanskje deler jeg noe med dere. Men skjønner at dette handler både om interesse og hvor en bor.

Uansett, nyt dagen med alt du kan.

♥

En ny uke ligger foran. Den har mye sol, gode temperaturer og heter april.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er i starten av en uke med ganske åpne dager. Jeg vil bli kontakta av verkstedet og får vite kostnadene på bilstyret som starta med en service og som balla på seg, både med servosvikt, påkjørsel med lånebil og i hele tatt.

Sannhetens time.

Og så må jeg samtidig få bestilt skifte til sommerhjul. Nå kjører jeg piggfritt, men jeg må få på riktige hjul.

På slutten av uka har jeg en dobbelt legetime. Litt sannhetens time der også. Dagene fram til timen skal jeg skrive meg en nøktern oversikt. Hovedsakelig er det nok blodprøver som må tas, for å finne ut om slitenheten jeg føler har noe med manko av vitaminer og slikt å gjøre. Det jeg tror sjøl er at det har en psykisk grunn av levd liv og innholdet av det.

Tok en lengre prat om dette med KI og fortsatte lignenede samtale med ChatGPT, som begge gir samsvarende årsaksbilde. At det handler om ting jeg har stått i over tid, så da er det bare tålmodighet og sunn tilnærming med oppbygging som trengst. Og det er jeg for så vidt i gang med. Blant anna med både å bevege meg i naturen og spise ting jeg sanker fra naturen.

Nå skal jeg ta meg et glass med bjørkesevje og til middag skal jeg lage meg en stuing av skvalderkål.

Bjørkesevje: Er en næringsrik vårdrikk kjent for sine rensende, styrkende og lett vanndrivende egenskaper. Den er rik på mineraler som kalium, kalsium, magnesium og mangan, samt antioksidanter. Den søtlige saften brukes som tørstedrikk, helsekost, i matlaging, eller fermentert for lengre holdbarhet.

Skvallerkål: Planten har en smak som minner om en blanding av selleri og persille. Den er rik på vitamin C, vitamin K, kalium, jern og antioksidante. Den skal også blant anna være beroligende og betennelseshemmende.

Har allerede vært ute en tur, gått barfot og gledet meg over sola som er på tur opp.

Jeg har også fysisk ting og ta opp med legene. Fingrene som ikke fungerer som de skal. Det er omtrentlig 22 måneder siden dette problemet oppsto og jeg har fått kartlagt at nerven har for trang passasje i nakken. Pluss at det kan virke som både føtter og hender har et innslag av nevropati, som faren min hadde.

Greit å få satt opp alt med ryddige stikkord.

Mitt fokus er at kroppen min skal virke, men greit med denne sjekken. En slags vareopptelling.

Nå har jeg gått igjennom huset, prisen på strøm er svært høy i dag. Derfor har jeg slått av det meste av varme rundt om i huset. I dag blir det ingen vask av klær.

Men været dere, det er fantastisk. Jeg skal ut i dagen og gjøre og nyte alle stråler som sendes ned over min flekk på jorda. Og det er så fint å kunne ha det slik, at det er slik, en mandag i april.

♥

Søndag og sol, men akkurat nå har sola bredt skyene over seg. Den er sikkert søndagstrøtt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er det ikke.

Og jeg vet sola kommer tilbake i ettermiddag. I hvert fall sier YR det. Så jeg vurderer om noe av dagens første økt er et besøk hos moren min. Litt prat, en kopp kaffe… og så tenker jeg på blomsterbedet ved inngangspartiet hennes.

Mor og far var så glad i hage. De brukte masse tid på å bygge hagen opp i de to husa de bodde i, der mor fortsatt bor i det ene.

Jeg er veldig enig med meg sjøl at jeg har ikke nubbesjans til å holde dette i hevd. At dette har hatt sin tid.

Meeeen, jeg kan ta et raid i denne senga ved innganspartiet. For der spruter nå skvalderkålen opp. Så en tur på kne langs det bedet kan være slik vinn-vinnsituasjon.

For jeg er helt i sankemodus. Jeg ser for meg hyllemeter med alt mulig når vinteren igjen biter i fra seg.

Ute henger flasker for å bli fylt med bjørkesevje.

Når bladene spretter er tappinga over, men når bladene er på størrelse med museører skal blader plukkes. Så kommer vekster i tur og orden; brennesle, løvetann, geitrams og mer og mer utover sommeren. Jeg har enda tørka rødkløver igjen fra sist sommer.

Tenk alt dette naturen byr på.

Siden blir det bær og sopp. Og så er det mine egne forsøk. I går sådde jeg gulerøtter i melkekartonger.

Det er så mye jeg vil.

Ellers er det tang og tare også. Det er en stund siden jeg har vært nede ved sjøen for å høste. Jeg har ennå igjen tørka grisetang.

Dette er så artig.

Jeg har også en drøm om å klare å fiske fisken min sjøl. Men jeger blir jeg ikke. Vurderte en periode høner, men der er jeg ikke nå.

Så nå, først, tar jeg et søndagsbesøk med sanking av skvalderkål.  

Hva er din søndagplan?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Enda en uke til ende. Skal ikke si noe mer om det eller dvele ved dette jeg ikke vil si -.

En får bare nyyyyyte tida, minutt for minutt. To ting har jeg på programmet først; en tur ut. En snar en.

Og så en dusj.

Da er jeg framme ved neste post på programmet.

Se på dette da.

De siste gangene jeg har kommet til mor har hun sagt:

– Det begynnet å bli langt håret ditt.

Jeg syns ikke det er langt som i langt.

Det er dog ikke så lekkert med lange lokker lengre. Ikke orker jeg å farge det heller, blir for patetisk…spesielt når jeg ikke rekker å gjenta prosessen ofte nok. Så naturlig farge og noe form er det jeg føler for nå i en alder jeg aldri tenkte på ville være meg. Men slik er det, det har gått minutt for minutt hit også.

Iris kofter forbi, med sin buskete hale.

Egentlig syns jeg alt er greit. Greit å bli betrakta som en eldre person, har det så mye å si da… Det som er viktigst er at en har det bra og det har jeg. Til og med når jeg har det dårlig, det er ikke så verst.

Nå skal jeg ta med meg en enda elder person, mora mi, til frisør. For når jeg bestiller time til meg, bestiller jeg også til henne. Hun har vært en mye mer forfengelig dame enn meg. Får mange kommentar på hvor flott folk husker henne.

Sjøl ble jeg en mye mer fri dame med mye mer og ta ansvar for, og har jeg fått valgt har jeg valgt det akkurat slik.

Sjøl om jeg valgte klær og design som min vei en gang. 

Men det blir greit med en klipp.

Klapp, klapp for det.

Nå kom sola inn gjennom vinduet, solstrålene legger seg over ting og tang i stua.

På programmet står det også å reparere en skuffe, i går fikk jeg para mange single sokker. Om sokkene ble glade for det er et spørsmål som går for langt i personifisering av sokker.

Nå har jeg under en time til jeg må være på hjul, så jeg vil bare si klippe, klapp, klapp for en ny dag.

Nyt fredagen.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Ny, fin dag har stått opp etter en fin dag i går også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mandag og jeg har vært med på musejakt.

En vet aldri hva en dag bringer.

Her starter jeg ofte med å få lufta på badet om morgenen, liker frisk luft og etter puser og kattemat inne på badet og en sandkasse utenfor i gangen, er det greit å åpne vinduet. Achia har funnet ut at spranget fra vinduet mestrer hun. Jeg fikk satt opp døra ut, da er jeg sikker på at det ikke skjer noe som ikke skal skje i dette bykset. Et vindu noen meter opp fra bakken kan føre til ting. Så begge pusene forsvant ut døra i den solfylte morgenen.

De kom nokså snart inn igjen.

Med en spissmus!

Og den levde.

De jaga i rundt, kasta musa i lufta, fikk den fram når den stakk seg bort. Jeg fikk empati med musa og jeg ville ikke ha en levende mus inne i hus. Å gripe en levende mus er hakket for utfordrende, men da den stakk seg inn under noen papirer på gulvet, papirreklame som jeg har plukka fra mors postkasse og sett igennom…sjøl får jeg ikke reklame i postkassen…tok jeg bunken og kasta på terrassen.

Da hadde vi holdt på en stund, pusene, musen og jeg.

Nå har freden senket seg og jeg er letta. Sola er i full fart over himmelen.

På samme måte som i går.

Jeg skulle sende et bilde for å vise hvor langt våren er kommet her i Norge hos meg.

Senere tok jeg turen opp i haugen bak meg. For å finne benken som ble satt ut.

Den sto der jeg tenkte, mellom tvillingtrærne.

Men jeg har lyst til å få til den benken på Lykkens plass.

Måtte ta noen bilder av våren, sola, lyset og skyggene.

Her står jeg på en haug, den vi klatra opp på for noen år siden en nyttårsaften og tente bål da året igjen ble nytt.

Et fint minne.

Det blir så mange fine minner i bilder, opplevelsen bildene gjengir av de følelsene naturen gir.

Etter den korte turen tok jeg turen inn til mor, som alltid er glad for besøk. Jeg fortalte om ting som hadde skjedd, om eldstemann som hadde flytta og andre ting som hun ville glemme snart. Det blir litt tungt å prate etter hvert, for hørselen er så dårlig. Vi har funnet oss en serie som hun liker å se. Så koker jeg kaffe og smurte på noen boller jeg hadde med.

Dagen i dag er ganske åpen, men i kveld er det tilbake til samtalegruppa jeg deltok på sist mandag. I kveld tror jeg samtalen blir om maten vi får kjøpt. Mat og helse, et tema jeg er opptatt av. Men det er mange timer til det starter.

Fingeren som ble skada på lørdag er fortsatt plastra og jeg gruer meg litt til å ta plastre av. Fingeren er ikke så arbeidsfør, så noen begrensninger. Og så er jeg ikke helt sikker på om alt er bra, derfor må jeg nok ta en titt. Blææ, sykepleier har jeg aldri kunne vært, det snur seg litt i magen ved tanken. Men jeg bør nok ta ansvar for meg sjøl.

Og så må jeg gå gjennom noen avtaler, har et telefonmøte i morgen.

Det er så godt å se sola inn gjennom vinduene.

Ønsker en nydelig mandag, håper den har mye fint å servere deg.

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen her er i en telfon. Nå vet jeg ikke hvor mange samtaler jeg har hatt.

Det er ingen spesiell grunn, noen ganger blir det bare slik. Oppsamling. Så nå vet litt mer om folk jeg kjenner, noe går på planlegging og noen har behov for å dele.

Jeg fikk til slutt laget meg bananpannekake. Hadde to brune bananer og en granateple som var greit å bruke opp.

Bilen har fått en slags diagnose. Noe med styringsystem på rattet. Så jeg må fortsatt trille rundt med lånebil. Det må skaffes del. Jeg savner bilen min.

Ute skinner en småsjenert sol. Plana har vært i hele dag å komme seg ut.

Åpna dørene for pusene. Jeg vil gjerne brenne mer rusk, jobbe mer med blomsterbedet, dra materiell opp til Lykken plass for en benk, sette sammen en pallekarm for spinat og ruccola, vaske en tøyvask og bake brød…

Og så skjønner jeg at alt rekker jeg ikke.

Det er godt med midt-i-uka dagen.

Må bare komme meg i fokus etter telefonene, noen er ikke friske, noen skal flytte, noen jobber og noen ønsker å gi små drypp av kritikk. Litt iriterende, men det handler vel egentlig ikke om noe annet enn dem sjøl.

Ønske bare at at folk skal være så fornøyd med seg sjøl at de ikke kritiserer i øst og vest. For at jeg gir feil gaver har ikke så mye med noe å gjøre. For det gjør jeg og er av de tinga jeg blir presentert for.

Nå er sola bakom skyene, men jeg må komme meg ut, ut til våren og pusene. Og alt jeg ønsker å gjøre.

Finfin onsdag.

Ps! Nå kom pusene inn med mus. En levende en.

♥