Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag… er det mandag, er det mandag…
Men det var nok i går. Vi er ved tirsdag. Og her dangler jeg innom. Tror jeg er for trøtt til å dra fram noe fornuft i kveld.
Sist natt overnatta jeg hos mor. Det var meldt så ille vær at jeg syntes det var best.
Egentlig hadde jeg en stressa versjon av meg sjøl i gårkveld. Så da mor ville at jeg skulle hjelpe til med å se etter klær, var det langt over min kapasitet. Tror ikke hun likte helt det. Men i dag, i dag var en ny dag.
Jeg fant fram og hengte tilbake og noe hang jeg ut.
Lillejulaften skal hun innover til oss, så da får jeg pakke ned og hjelpe til med den biten. Ellers skal vi pynte treet og julepynte litt hos henne, før vi drar hit.
Har meldt fra til hjemmetjenesten og kjøkken.
Det er bare noen små korte dager til.
Fikk vaska kjøleskapet hennes og tatt fram julekoppene, så kom meg ikke på hjemvei før utpå dagen.
Da ble det suppe som jeg laget i går.
Blomkålsuppe.
Etterpå, en stund etter pakka jeg en liten bag.
For er litt stolt av meg sjøl.
I kveld var det to aktiviteter jeg kunne være med på, akkurat som jeg behøver være med på en aktivitet.
Det ene var julebord og det andre var trening…
Jeg valgte trening.
Godt fornøyd med meg sjøl av valget.
Ellers er listen lang, mye igjen. Til julen kan feires. Men jeg gleder meg.
Klokka hadde passert ett da jeg parkerte oppmed vannet.
Ser et menneske på isen. Det er en nabo som er ute og går. Joo, hun mente isen var sterk nok. Vi snakker en stund og jeg ser sola på andre sida kryper oppover fjellsida.
Det kommer en lyd som jeg tror er et fly, men får vite at det er isen.
– Det er isen som rauter, sa naboen.
Det kom av at vannstanden under isen ble lavere, samtidig som isen ble tykkere og isdekke ga seg etter det, fikk jeg vite.
Jeg begynner å gå.
Underveis hørte jeg lydene, av og til var de så sterke at jeg kvapp. Nesten litt ekkelt med denne lydene.
Så sola på fjellrekka bak haugen.
Så også sollyset bak fjella.
Sola skein også i det området dit jeg kom på siste turen.
Isen har fått et rimlag. Den var ikke så blank som da.
Sollyset ble kasta framover isen i en stripe. Men det ble ikke kasta dit jeg gikk.
Det var spennende hver gang jeg runda en ny sving langs vannet.
Hvordan ville naturen se ut rundt svingen.
Her dukka en liten bukt opp.
Kort vei over til neste bredd.
Framme ved et utløp, en liten elv. Visste jeg ville møte på det. Elva rann mellom et anna vann.
Det heter Kalvskinnet.
Og her er Krokvannet.
Er nesten ikke sikker på hvilket vann som som sender vann i den lille elva.
Det må sjekkes til sommeren.
Kjenner at det begynner å bli på tide med en kaffekopp.
Begynner å bli litt snublete.
Så forhåpningsfullt mot fjellrekka, om sola ville komme over.
Men til slutt måtte jeg bare…
Skiftet på meg en varmere genser og fann fram sitteunderlaget.
Kaffe, govt heimbaka brød med brunost var helt riktig.
Så i rundt meg, tenkte på hvordan det så ut her når det var sommer…
Sitte her på andre sida av vannet, der jeg aldri har vært før.
Men det var tydelig at det begynte å mørkne.
Så det var bare å pakke ned og komme seg videre.
Og så var jeg framme ved der jeg måtte snu sist. Nå gikk jeg bare ut på isen. Sikker på at den holdt. Ellers var jeg inne ved land også.
Jeg hadde klart det.
Hele vannet var runda.
Følte en hoppende glede over turen.
Det var bare å traske de siste metrene bort til bilen.
Jeg hadde brukt to timer på turen.
Godt fornøyd med meg sjøl og skritta jeg hadde samla.
Må bare dele gårsdagen. Da fikk jeg ikke til noe av det jeg hadde planlagt.
Jeg hadde planer om å finne solen.
Etter brødbakinga var ferdig var jeg i farta, men klokka hadde bikka langt over 12, og da har returen for sola begynt. Så var spent på hvor den fantes og om jeg kanskje kunne gjennomføre en liten plan. En ide jeg fikk på denne turen.
Jeg fant sola, men den hadde bevega seg opp i toppene og litt små drypp lengre nede.
Nede ved vannet jeg hadde bestemt meg for å gå i rundt.
Det var den store planen.
Krokvatnet med sine kroker.
Og litt lengre framme skein sola lokkende.
Islagt som det er, kunne jeg sikkert ha gått på isen. Men om den ikke var sterk nok hadde det vært dumt.
Etter noen skritt var jeg bort der den skein. Sola!
Syns disse stråene som sto opp fra isen lagde så fint mønster, som en stilisert dans.
Sola hang veldig lavt og ville snart forsvinne.
Men jeg var framme ved der den sendte sine stråler.
Plutselig ble terrenget brattere enn jeg syntes om.
En liten hammer med istapper.
Jeg prøvde å gå tilbake for å gå over hammeren, men møtte tett granskog som gikk helt inn til hammaren. Ikke visste jeg hvor langt den gikk oppover inni granskogen heller.
Da jeg så på kartet etterpå, så jeg at det var et stykke, så bra jeg ikke prøvde på det.
Snudde enda en gang for å prøve, men fant ut det ble for krevende og litt skummelt å ta denne turen aleine.
Så jeg gikk tilbake og fortsatte motsatt vei.
Sola sveipte toppene, både fjella og trea fikk malt gult lys over seg.
Isen hadde mange sprekker.
Der ute er vannet på sitt smaleste.
Legger ved et kart for å vise hvordan vannet er formet.
Ser det ikke spennende å gå i rundt det?
Prosjektet skal gjennomføres, men jeg ønsker å være flere på denne turen.
Den stipla røde linja er der turen gikk i går.
Jeg snakka med mellomste om hun ønsker å være med meg på tur rundt vannet og det ville hun gjerne.
Været vi har fortsetter framover, så helga har vært fin for å tatt denne turen med flere. Men så passer det ikke. Yngste skal ha avskjedsselskap med familie i helga, hun og hennes kjære flytter sørover.
Usikker på om jeg tar en hel byhelg.
Men stort sett tror jeg det er enkelt å gå rundt vannet, så en gang skal jeg det.
Takk for at du var med meg på turen, tankene og vurderingene.
Mandagsfølelse på en onsdag. En kald onsdag med tindrende lys himmel som lover sol der den treffer.
Og dagen er overraskende sent i gang.
Jeg la meg tidlig og har sovet borti 10 timer, det er helt vilt. Sikkert for at gårsdagen var kalorifattig.
Da kvelden kom hadde jeg ganske desperat behov for å stikke hånda ned i en pose med salte peanøtter.
Men jeg holdt meg.
Gikk i stedet å la meg og natta ble som sagt lang.
I dag flyter dagen avgårde.
I ovnen står et brett med brød. Skal unne meg å smake på dem siden. Tar med smaksprøve senere da jeg skal innover til mor. Dette er brød til jul, grove med valnøtter i. De bruker å være på frukostbordet, og har vært det på tiårs vis.
Oppskrifta ble fanga fra den gangen Ingrid Espelid var på TV, hun hadde med seg en som het Kåre Nordrum. Mor skrev oppskrifta ned, siden fikk jeg den og fortsatte tradisjonen.
I år blir vi ikke så mange til bords ved julefrukostene. Sannsynlig fem stykker.
Nå lukter det brødbakst her jeg sitter og drikke en smoothie av bær og druer.
Når brødene er stekt ferdig kjører jeg opp i fjellet for å se om jeg finner sola.
En tur i den vil gjøre godt.
Det er kaldt.
Fem minus og barfrost.
Tenkte jeg skulle rekke et par ærend til, men de får vente til i morgen.
Noen ganger kommer urinstinktet fram(fiskerkvinnen). Bland det med nostalgi(Waterboys) og feiring(champagne), blir det en historie fra virkeligheten.
I dag skal du få musikk til innlegget, bare for at det passer. En av mine favoritter fra det bejaende 80-tallet, Waterboys.
Nå er ikke jeg noen mann, men i går slo jeg til som jeger- og fiskerkvinne i en verden av champagne.
Og det var vakkert. Men kan være strevsomt også…
Her er jeg kommet ned til sjøen, ser du – fjorden er som champagne.
“Klukk, klukk” sa det innmed svaberga.
Det var bare en intens glød, en fullstendig harmoni og fryktelig iskaldt.
Sluken var festa og de tova vottene skulle berge meg.
Men først fiska sluken vottene, fikk skilt disse to som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.
Så kasta jeg… først ville det seg ikke.
Etter noen kast gikk det kast i kast.
Og plutselig så jeg noe falt i vannet som ikke skulle i vannet, samtidig som jeg fikk denne følelsen av fisk eller bunn...
Det som hadde falt i vannet var sveiva på snella.
Jeg lot snøre være snøre.
Kikka ned i vannet etter det som hadde falt av.
Der nede i sjøen lå sveiva.
Heldigvis var det ikke så dypt.
Fikk lagt meg langflat på berget, dro ermet godt opp og fiska sveiva på land.
Faktisk føltes sjøen varm i den kalde lufta.
Det hjelpte likevel ikke med sveiva, for det var en skrue også som måtte være der for å få det til å virke.
Og den var ikke å se, eller kjenne -.
Så jeg måtte dra snøret inn med handmakt, tak for tak, og noe lite var med opp.
En liten makrell som jeg vurderte om jeg skulle kaste ut igjen.
Den var liksom helt på grensa. Men landa på at den var akkurat over grensa.
Snøret var blitt en floke, uten håp, som hadde floka se inn i tang og kvist.
Så fant ut at tida var kommet til matpakke og te mens jeg vente på at sjøen skulle felle for å se om en skrue kom fram.
This is a fisherwoman…altså ikke en mann, som i sangen til Waterboys.
Her er utsikta mi, og sjøen klukka fortsatt vennlig.
Jeg så bortover mot stranda der sommerens badeplass lå.
Den frista ikke i dag, sjøl om sjøen var varmer enn lufta.
Til slutt hoppa jeg ned fra trestammen jeg satt på.
Tok med meg brødskiva og tekoppen og gikk ned på svaberget.
Etter en del speiding så jeg noe nede i sjøen og det måtte være skruen.
Hvordan jeg skulle få tak i den var jeg mer usikker på.
Når jeg farter slik rundt, langt unna der andre folk er, tar jeg det med forsiktighet. Ser meg for og tar ingen sjanser. Fant likevel at jeg skulle vasse uti, at berget ikke var så der glatt.
Og skruen lå ikke dypere anna enn at jeg fikk plukka den opp. Og så kunne sveiva monteres på igjen.
Fant likevel ut at fisketuren var over, rensa fisken og tenkte at veien hjem var forferdelig lang og bratt.
Skritt for skritt gikk det framover.
Vurderte veien strengt, trea og kvister, at det skulle være plass til et menneske og en fiskestang.
Jeg orka ikke slåss med trær og fiskestang etter alt.
Og jeg kom meg opp på mine kalde føtter, som hadde et sterkt snev av neglebitt.
Støvler vettu-.
Satte på en gryte med edikk, laurbærblad, salt og helpepper i vann.
Der fikk de fire bitene av noe som hadde vært en makrell, trekke.
Samtidig tok jeg en agurk og skar opp, salta og satte i kjøleskapet.
Etter en svært varm dusj tok jeg i dag også turen til mor, sjøl om jeg var der på søndag. Jeg skal ikke dit i dag.
Da det hadde blitt mørkt og kvelden enda var ung, kjørte jeg hjem.
Tok opp makrellen, som hadde ligget i vannet.
Med agurksalat, mandelpotet, gulrot, brokkoli og rømme ble det en nydelig middag.
Jeg følte meg som en ekte sanker som hadde kjempa for maten, og vunnet.
Vil nok prøve meg på fisketur igjen, det må da gå som smurt dette og en vakker dag. Sjøl om dagen i dag absolutt var vakker. Egentlig vakker nok.
Champagnevakker.
Det er andre gangen i høst at det ikke helt går helt etter planen.
Jeg slutter som jeg starta.
Med Waterboys og den låten av dem jeg likte best den gang.
Fra i dag er jeg i gang med min andre periode for å samle energi. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.
Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.
Bakgrunn:
Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (to nye uker sjukemeldt)
Få opp energien
Bedre form
Booste stemningsleie
Vektnedgang
Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**
*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier
**Spise innen 8 timer og faste i 16 time
Hvordan har uka gått?
Mat:
Fulgte plana, men svitsja plan mellom lørdag og søndag. Lørdag var fri og spiste både peanøtt og sjokolade. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, utenom lørdagen da jeg tillot kos.
Bevegelse:
Har gjort Tibetanske riter hver dag og økte fra 3 til 5 rep. midtveis i uka. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig, men to dager var tur ikke var mulig pga. dårlig form.
Økning av bevegelse er kraftig både fra forrige måned og for ett år tilbake. Det er veldig bra.
Energi:
Starten var bra, god motivasjon. Mot slutten av uka gikk energien ned i kjelleren. Kom fint opp igen på søndag.
Vondter:
Stivhet ved oppstart, ikke så mye vondter annet enn hofter.
Humørskala:
Mandag var humørskalan på topp. Fra onsdag til og med lørdag var det nedtur. Der lørdag var veldig mørk. På søndag gikk det rett opp igjen.
Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være normal frokost. Mer bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk kosthold.
Sukker skal bortimot bort.
Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.
Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet igjen med 5 repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000 skritt. To dager denne uka skal over 5000 skritt. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon.
Andre uke er i gang.
Denne uken skal meditasjon få plass.
Ukens plan:
Mandagen
Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)
Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut
Tirsdag
Mat 5:2: Drikke – kl. 13 grøt med eple – kl. 17 blomkål m. halloumiost (kcal under 500)
Bevegelse: TR, tur ut
Meditasjon
Onsdag
Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag
Bevegelse: TR, tur ut
Meditasjon
Torsdag
Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal
Bevegelse: TR, tur ut
Meditasjon
Fredag
Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag
Bevegelse: TR, tur ut
Lørdag
Mat: En vanlig dag fri fra plana
Bevegelse: TR, tur ut
Søndag
Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk
Bevegelse: TR, tur ut
Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.
