Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Enda en uke til ende. Skal ikke si noe mer om det eller dvele ved dette jeg ikke vil si -.

En får bare nyyyyyte tida, minutt for minutt. To ting har jeg på programmet først; en tur ut. En snar en.

Og så en dusj.

Da er jeg framme ved neste post på programmet.

Se på dette da.

De siste gangene jeg har kommet til mor har hun sagt:

– Det begynnet å bli langt håret ditt.

Jeg syns ikke det er langt som i langt.

Det er dog ikke så lekkert med lange lokker lengre. Ikke orker jeg å farge det heller, blir for patetisk…spesielt når jeg ikke rekker å gjenta prosessen ofte nok. Så naturlig farge og noe form er det jeg føler for nå i en alder jeg aldri tenkte på ville være meg. Men slik er det, det har gått minutt for minutt hit også.

Iris kofter forbi, med sin buskete hale.

Egentlig syns jeg alt er greit. Greit å bli betrakta som en eldre person, har det så mye å si da… Det som er viktigst er at en har det bra og det har jeg. Til og med når jeg har det dårlig, det er ikke så verst.

Nå skal jeg ta med meg en enda elder person, mora mi, til frisør. For når jeg bestiller time til meg, bestiller jeg også til henne. Hun har vært en mye mer forfengelig dame enn meg. Får mange kommentar på hvor flott folk husker henne.

Sjøl ble jeg en mye mer fri dame med mye mer og ta ansvar for, og har jeg fått valgt har jeg valgt det akkurat slik.

Sjøl om jeg valgte klær og design som min vei en gang. 

Men det blir greit med en klipp.

Klapp, klapp for det.

Nå kom sola inn gjennom vinduet, solstrålene legger seg over ting og tang i stua.

På programmet står det også å reparere en skuffe, i går fikk jeg para mange single sokker. Om sokkene ble glade for det er et spørsmål som går for langt i personifisering av sokker.

Nå har jeg under en time til jeg må være på hjul, så jeg vil bare si klippe, klapp, klapp for en ny dag.

Nyt fredagen.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Ny, fin dag har stått opp etter en fin dag i går også.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er mandag og jeg har vært med på musejakt.

En vet aldri hva en dag bringer.

Her starter jeg ofte med å få lufta på badet om morgenen, liker frisk luft og etter puser og kattemat inne på badet og en sandkasse utenfor i gangen, er det greit å åpne vinduet. Achia har funnet ut at spranget fra vinduet mestrer hun. Jeg fikk satt opp døra ut, da er jeg sikker på at det ikke skjer noe som ikke skal skje i dette bykset. Et vindu noen meter opp fra bakken kan føre til ting. Så begge pusene forsvant ut døra i den solfylte morgenen.

De kom nokså snart inn igjen.

Med en spissmus!

Og den levde.

De jaga i rundt, kasta musa i lufta, fikk den fram når den stakk seg bort. Jeg fikk empati med musa og jeg ville ikke ha en levende mus inne i hus. Å gripe en levende mus er hakket for utfordrende, men da den stakk seg inn under noen papirer på gulvet, papirreklame som jeg har plukka fra mors postkasse og sett igennom…sjøl får jeg ikke reklame i postkassen…tok jeg bunken og kasta på terrassen.

Da hadde vi holdt på en stund, pusene, musen og jeg.

Nå har freden senket seg og jeg er letta. Sola er i full fart over himmelen.

På samme måte som i går.

Jeg skulle sende et bilde for å vise hvor langt våren er kommet her i Norge hos meg.

Senere tok jeg turen opp i haugen bak meg. For å finne benken som ble satt ut.

Den sto der jeg tenkte, mellom tvillingtrærne.

Men jeg har lyst til å få til den benken på Lykkens plass.

Måtte ta noen bilder av våren, sola, lyset og skyggene.

Her står jeg på en haug, den vi klatra opp på for noen år siden en nyttårsaften og tente bål da året igjen ble nytt.

Et fint minne.

Det blir så mange fine minner i bilder, opplevelsen bildene gjengir av de følelsene naturen gir.

Etter den korte turen tok jeg turen inn til mor, som alltid er glad for besøk. Jeg fortalte om ting som hadde skjedd, om eldstemann som hadde flytta og andre ting som hun ville glemme snart. Det blir litt tungt å prate etter hvert, for hørselen er så dårlig. Vi har funnet oss en serie som hun liker å se. Så koker jeg kaffe og smurte på noen boller jeg hadde med.

Dagen i dag er ganske åpen, men i kveld er det tilbake til samtalegruppa jeg deltok på sist mandag. I kveld tror jeg samtalen blir om maten vi får kjøpt. Mat og helse, et tema jeg er opptatt av. Men det er mange timer til det starter.

Fingeren som ble skada på lørdag er fortsatt plastra og jeg gruer meg litt til å ta plastre av. Fingeren er ikke så arbeidsfør, så noen begrensninger. Og så er jeg ikke helt sikker på om alt er bra, derfor må jeg nok ta en titt. Blææ, sykepleier har jeg aldri kunne vært, det snur seg litt i magen ved tanken. Men jeg bør nok ta ansvar for meg sjøl.

Og så må jeg gå gjennom noen avtaler, har et telefonmøte i morgen.

Det er så godt å se sola inn gjennom vinduene.

Ønsker en nydelig mandag, håper den har mye fint å servere deg.

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Dagen her er i en telfon. Nå vet jeg ikke hvor mange samtaler jeg har hatt.

Det er ingen spesiell grunn, noen ganger blir det bare slik. Oppsamling. Så nå vet litt mer om folk jeg kjenner, noe går på planlegging og noen har behov for å dele.

Jeg fikk til slutt laget meg bananpannekake. Hadde to brune bananer og en granateple som var greit å bruke opp.

Bilen har fått en slags diagnose. Noe med styringsystem på rattet. Så jeg må fortsatt trille rundt med lånebil. Det må skaffes del. Jeg savner bilen min.

Ute skinner en småsjenert sol. Plana har vært i hele dag å komme seg ut.

Åpna dørene for pusene. Jeg vil gjerne brenne mer rusk, jobbe mer med blomsterbedet, dra materiell opp til Lykken plass for en benk, sette sammen en pallekarm for spinat og ruccola, vaske en tøyvask og bake brød…

Og så skjønner jeg at alt rekker jeg ikke.

Det er godt med midt-i-uka dagen.

Må bare komme meg i fokus etter telefonene, noen er ikke friske, noen skal flytte, noen jobber og noen ønsker å gi små drypp av kritikk. Litt iriterende, men det handler vel egentlig ikke om noe annet enn dem sjøl.

Ønske bare at at folk skal være så fornøyd med seg sjøl at de ikke kritiserer i øst og vest. For at jeg gir feil gaver har ikke så mye med noe å gjøre. For det gjør jeg og er av de tinga jeg blir presentert for.

Nå er sola bakom skyene, men jeg må komme meg ut, ut til våren og pusene. Og alt jeg ønsker å gjøre.

Finfin onsdag.

Ps! Nå kom pusene inn med mus. En levende en.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En grå tirsdag. Men det skal bli gløtt av sol, sier Yr.

Jeg har sovet lenge og drømt mye. Hadde egentlig lyst til bare å fortsette i drømmeland.

Men her sitter jeg, i min gule stol med en katt ved føttene og en i kurven og med et varmt glass vann. Slik morgenene er nå.

Fin start på en dag.

Jeg tok på hjemmeklær. Brukte de samme i går. Det lukter bål av dem.

I går fikk jeg endelig til å brenne kvist i båpanna, jeg fikk det til å tenne.

Fikk brent en del, men ikke slik at det monna. For det er mye igjen etter tak og vegger ble utbedra på huset.

Nyter dette synet, at jeg endelig har godkjent stige opp til murpipa.

Men det brant bra opp det jeg la oppi. Det var mest hageavfall, egentlig.

Fikk også starta med et bed, la på papp og kvister. Men må bygge opp mye mer ennå. Tenker faktisk bare å ha blomster i bedet.

Kattene trives med å komme ut.

De er noen musefangere, de bar fangsten sin inn og jeg kasta den ut. Pusene var slitne etter endt utedag.

Jeg tenkte meg til mor, det viste seg at det besøket ble kort. Men fikk skifta batteri i brannvarsleren som sto å pipa. Muligens jeg må ta turen inn til henne i dag og ha mer tid. Må finne ut hvordan det går med bilen også… den står enda på verksted.

For jeg hadde meldt meg på en samtalegruppe et stykke unna, det var mat og helse som sto på programmet. Hadde gjort et lite forsøk med å få med meg noen, men da jeg ikke lyktes syns jeg det var såpass interessant at jeg ville dra likevel. Jeg kan være litt dårlig til å dra aleine på ting. Syns det kan være nesten litt skummelt.

Men skummelt var det ikke å komme dit. Ble tatt godt imot. Og det ble to interessante timer. Nå var det, overraskende, økonomi på prateprogrammet, samtalene hadde blitt bytta om. Men absolutt interessant og lærerikt. Så drar dit neste mandag også. Kjente det gjorde godt å være med på dette.

Nå spørs det om jeg kommer meg ut for å jobbe i hagen i dag. Føler våren må brukes godt.

Er du flink til å dra aleine ut på ting du ønsker å delta på?

♥

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

♥

Litt og litt skjer. For dagene går med sine hendelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag er jeg noget oppbrukt, men det kommer seg og alt blir.

I går hadde jeg en såkalt hendelsessterk dag, så da jeg sto utom huset i går kveld, etter og ha vært ute siden i syvtida om morgenen, da…

Plana for dagen var klar, jeg skulle på sevice med bilen og hadde en tidlig time. Etter dette var det avtalt tur og til slutt handling og besøk hos mor.

Og slik ble det med masse ekstra.

For utenom litt lite søvn og at jeg ikke fikk tid til å kjøre boss til tømming nede ved veien, ble jeg sittende tre kvarter over den tiden jeg var forespeila med bilen.

Da servicen var  gjort og på tur ut hadde servoen slått seg av, fikk jeg vite.

Det har skjedd noen ganger for meg også, men jeg var nesten litt desilusjonert om når, hvordan og hvilken bil-.

Verkstedet var mer på plass i hukommelsen og visste jeg hadde meldt inn dette problemet tidligere, før garantien var ute. Rattet har fungert helt fint etter reperasjonene den gangen, utenom nå helt i det siste.

Det sto tre menn og kikka ned i motorrommet da jeg henta ut det jeg trodde jeg måtte ha. Ellers ble det lånebil.

Men i gårkveld, da jeg skulle låse meg inn… hadde jeg ingen nøkkel. Jeg har fire dører ut av huset mitt og heldigvis hadde jeg glemt å låse terrassedøra. Takknemmeligheta var skikkelig stor.

Etter verkstedt ble den planlagte turen, en nydelig tur i sol og varm luft.

Meldingene viste hele 12 grader pluss.

Det vokser noen store tre ved starten som var ved et gammelt handelsted, Lurvika.

Vi gikk innom en oppdemma dam vi hadde hørt om. Fint med isen som holdt på å smete.

Vi fant en nydelig plass nedmed sjøen for en rast. Der tok jeg dessverre ikke bilde. Skal tilbake dit, er plana.

Det ble mange skritt.

Føttene var såre, så var usikker på om jeg orka butikk etterpå. Tenkte så at jeg ville være glad for å ha det gjort. Og mor var glad for at jeg dukka opp.

Men midt i alt i går, fødselsdagsbarn, tur og handling, hadde eldstemann gjort et valg som føltes foruroligene – men som også kan være veldig bra. Og det er det siste jeg bestemte meg for å fokusere på; at dette skulle være BRA.

Så da dagen endte i går var dagen skikkelig brukt opp.

Dagen i dag er i mye mer rolig farvann, jeg har ingen avtale, håper bare jeg snart får gode nyheter fra bilverkstedet.

Jeg skal skifte nytt sengetøy på senga, rydde og gjerne ut å gå. Sola er kommet fram etter en regnfull morgen.

Det er en god fredag.

Ønske deg en riktig god fredag også!

♥

Dagens opplevelse så langt, mens sola baker fjellet på andre siden og pusene har inntatt sin plass når jeg blogger.

Noen ganger vil jeg dele historier om mine samboere. De to skye pusene, villkattene, spretne og noen gang kosete. Denne historien skjedde akkurat nå. En mild fredag med sol og litt vind.

Jeg har en del å ordne i dag.

Gikk først i gjennom en kurv med hovedsakelig parløse sokker, hang ut sengeklær. Satte opp vinduet på badet for det er så godt å få inn frisk luft. Måtte sette på en vask med mørke klær til tross for litt høye strømpriser. Endelig var jeg kommet fram til mitt varme vann og satte meg ned med en eske med matoppskrifter. Skjønte lokket ikke hadde vært åpna siden jul, alle oppskrifter om julemat lå øverst. Så satte i gang med å rydde, for juleoppskrifter skal ligge i bunnen.

Fant oppskriften på sjokoladekaken jeg skal bake.

Skal jeg bake noe å ta med til Trondheim, tenkte jeg. Men sjokladekaka må bakes for den skal leveres i kveld, så greit at den er kald og sjokoladekremen på toppen er stivna.

Med fanget fullt av papir blir Iris nærgående. Først kommer hun mjauende mot meg. Prøver å hoppe opp, men det er lite plass til pus i alt papiret. Jeg får henne til å gå ned. Hun hopper opp på ryggen på stolen, vil ikke gi meg fred. Noe ulikt henne å være så masete. Ser Achia ikke igger i kurven…

Er det noe med Achia…

Jeg reiser meg opp, Iris løper i beina mine mot kjøkkenet og inn på badet. Achia ligger ikke oppe i skuffa. Ikke er hun kommet seg inn på soverommet mitt eller inn i boden.

Ikke er hun nede.

Jeg kikker ut av baderomsvinduet flere ganger, men ser ingen tegn på at hun kan ha hoppet ut. Det er litt høyt også.

Men til slutt må det det være eneste løsninga.

Går ut og roper, hører mjauing. Men da jeg snur meg kommer Iris til syne, hun er ute og ser hun også. Var det henne som mjaua…

Jeg lukker døren og går inn, roper ut av badevinduet. Jo, det er mjauing som kommer fra under terrassen. Og så kommer hun fram med smygende bein og hopper opp på terrassen.

Jeg måtte belønne de med våtmat.

Jeg blir både imponert og rørt over samspillet de har med mennesker. Til tross for at de er skye puser er det meg de søker for å få hjelp.

Og jeg måtte fortelle om det.

Nå skal jeg få bakt kaken.

Tenker jeg tar handling til mor med et kort besøk hos henne etterpå.

Hjem igjen for å pynte kake og pakke.

I morgen må jeg tidlig opp for å gi pusene dråper for at de skal roe seg til turen. For nå skal pusene og jeg på tur.

♥