Nok en dag

 

 

 

Når teppet går ned og en ikke har lyst til noe. Når en ikke orker å høre om noe…

 

 

 

Plutselig snubler en ned i et hull, føler seg litt som et null.

Ingenting frister, alt har vært, ingenting, alt er bare sært.

Ingenting frister, for liksom alt på en gang brister.

Alderen har herja, tærne er blå etter det føles de har blitt trampa på.

Folkemylderet ruller for det indre blikk, en følelse av kvalme og ville bort.

Man gikk ikke inn i livet for å bli omgjort til en liten lort.

En får lyst til å hyle, rope og skrike når alt av verdi føles ribbet og stekket.Det er den indre kverna som maler og maler, både bilder for de indre saler og oppsmuldring av hele korn.

Men det vel for at det skal prøves.

Kjennes.

Læres.

For uansett har alt samme verdi.

Vi, som i betydningen mennesker.

Til tross for alle med sin egen vri.

Ute regner det kalde dråper. 

En må bare ønske, forsøke og massivt håpe…

 

For ute regner det. 

Jeg er tom og vil ingen ting. Har nok ramla ned i et lokalt hull. 

Jeg sitter i kjelleren og jobber tungt, med hjertebank og frost.

Frost er noe jeg ikke er vant til å ha. 

Det er nok lenge siden jeg har slitt såpass. Nå vet jeg at det sannsynlig går over nokså snart. 

Etter jobb hadde jeg en lengre samtale med en venninne. Det var ikke så lett der heller. Da hun fikk vite hva jeg bala med syntes hun det ikke var rart jeg var nede.

Vi skal møtes i ferien for å finne på noe artig. Tivoli, sa hun. Sirkus, sa jeg. Men i alle fall noe utenfor tid og båser.

 

Etterpå laget jeg meg middag. Fant en hallumiost i kjøleskapet og laget meg en rett som jeg nesten må skryte av, den var sterk og smakfull uten et saltkorn eller pepper.

Mens maten sto å gjorde seg ferdig tok jeg på meg regnkappa og lydbok. 

Veien var våt.

Men heldigvis har det ikke vært kantslått enda, så blomstene langs veien var godt å se.

Og så vet jeg at dagene blir lysere på alle vis. 

For slik er det laga.

 

 

 

 

 

 

8 kommentarer

    1. De første ordene dine og “Blått en dag” falt inn i hodet mitt 🙂 Jeg er jo oppvokst med bedehussangene – så det er ikke unormalt for meg 🙂 Fin sang også.
      Men tilbake til deg – jeg får jo lyst til å holde rundt deg og gråte, for jeg føler du er så sliten min gode venn. Sender så stor og varm klem din vei og håper energi kommer flytende og gir deg styrke.

      1. Takk, Mette, nå fikk du tårene fram i øynene mine. Dine ord gjorde godt. Jeg har satt i gang med motangrep, det blir bra igjen, energien skal opp <3

      1. Takk, natta var god. Heldigvis 🙂
        Ja, jeg er nok sliten, årsaken er nok sammensatt – men om et par uker har jeg ferie, det skal bli godt <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg