Det er en dag i dag og. Ved å rekne meg fram finner jeg ut at det er onsdag og midt i uka.
For onsdag er vel midt i uka…
I dag skulle jeg stå opp tidlig, tenkte jeg.
Jeg sto opp sent.
Det lå en merkelig melding på mobilen min da jeg sto opp;
«Jeg er her (et navn i min kommune), kanskje vi treffes», sto det.
Siste jeg hadde vært kontakt med vedkommende var i 2016 og ingen bjeller ringte, hvem i all verden var dette…
Da jeg hadde stått opp fikk jeg en telefon fra en som presenterte seg og jeg mener han spurte om jeg var meg.
«Er bringebærene modne», ville han vite.
«I Sunndalen»….
Hva i all verden?
Jeg sa som sant var at det kunne jeg ikke vite fordi jeg ikke bor der.
Noen ganger spekulerer man på om en lever i en parallell verden som en ikke har kjennskap til.
Dagen er godt i gang.
Jeg må jobbe litt i dag også, fikk ferdig noen plakater i går og i dag må jeg få ferdig tekst. Da kan jeg gjøre noen avtaler og så ta ferien på alvor.
Må si at jeg på en måte har falt helt sammen, men tror det er bra.
Så ferien starta med full utflating, en ufattelig slitenhet, smerter jeg ikke har kjent på lenge. Men tror altså bare jeg må gjennom dette, for å akklimatisere meg.
Det er nok for hardt i denne hverdagen min.
Og så kom en tomhet ved starten av ferien, men ikke lengre håpløs som den var i starten. For da følte jeg meg ensom. Bra å kunne føle på en slik følelse også.
For første gangen nesten, spekulerte jeg på om det ikke var 1. juli jeg gifta meg en gang. En tanke jeg aldri har dvelt ved. Det er faktisk gått 35 år siden den begivenheten.
Tror vi bearbeider på mange plan gjennom livet.
I går skulle jeg inn til mor for å lage middag og jeg kjente jeg ikke hadde så mye irritasjon jeg har kjent mye på.
Jeg har skjønt at irritasjonen kom av at jeg har hatt for stor slitenhet til å takle for høy varme, for mye lyd, for mye gjentakelser og for mye feiltolkning. Jeg prøver på skjule denne irritasjonen som kryper på meg, men vet ikke om jeg klarer det helt bra. Mor kan ikke noen råd for at hun er en gammel dame med de utfordringer som følger med det.
I går hadde jeg en annen ro, jeg fikk ikke denne fullstendig utmattende følelsen. Jeg hadde det bedre inni meg.
Mor var fra seg av jubel og glede, over at noen av hennes kom innom. Ikke bare ferievikarer som kommer i horder og mor ikke greier å følge med hvorfor alle disse nye ansiktene kommer innom henne. Hun føler seg på utstilling.
Jeg sa at ferievikarene måtte være med på å gå gjennom prosedyrene sammen med hjemmetjenesten før de skal inn i arbeidet.
I dag skal jeg bare være hjemme, la tida gå på sitt vis. Men altså en liten tur på kontoret for å jobbe fram tekst.
Været slo virkelig til ved starten på ferie. Likevel er det lettere i dag. Været er som det er. Det bryr meg ikke, har for lite energi til det.
Men regner med, om litt, så vil jeg til å stable meg opp i en annen og bedre posisjon, der jeg har tømt meg for denne slitenheten.
Da skal jeg nyte enda mer, for jeg nyter ferien nå også, til tross for at jeg må få ferdig noen ting og er temmelig tappa.
Så kjenner jeg på gleden og kaster mer brensel på bålet, for jeg vet ingenting av hva som kommer meg i møte i dette livet. Jeg må bare komme meg dit at jeg fungerer noe bedre. Og det går virkelig ikke gjennom «stakkars meg», men gjennom et åpent sinn. Det som føles ille må i gjennom systemet, men det skal også ut av systemet.
Hurra for ferie og livet.
Alt både er og blir.
♥
Blir kjempegodt med ferie nå da, og det blir godt for deg 😊
Ofte er det slik før ferier at man blir nesten tom.
Skjønner du spekulerte når du mottok den telefonsamtalen 😂
Ønsker deg en kjempefin onsdagsettermiddag ❤️😊
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Det blir det, det vil si, den er starta – men må få unna noen oppgaver.
Tenker angående den telefonen, at navnet mitt kunne ha likskap med noen han hadde vært i kontakt med tidligere 🙂
Takk og riktig fin torsdag til deg. Klem <3
Livet består med alt og ingenting…og vi er med selv om vi vel eller ikke. Men det å føle er en gave også selv om det kan bli for mye noen ganger. Ønsker deg en avslappende ferie:)
Og mor…hun er god å ha:)
Tusen takk. Det meste er en gave, egentlig.
<3
Takk for fint innlegg. Jeg leser at du lever og aksepterer det som er. Det er ikke alle forunt. Jeg skulle bare ønske du slapp smertene. Og kudos for måten du er til for moren din. Det tror jeg du kommer til å være glad for den dagen hun ikke lenger er her. Klem og god ferie!
Takk til deg for god kommentar. Tror vi må akseptere, noe kan vi forandre, noe ligger utenfor det vi kan. Smerten er slikt man kan leve med, så har egentlig ikke noe å bære meg over. Ønsker å angre på minst mulig, prøver derfor så godt jeg kan… men ikke sikkert det hjelper, at en skjønner en kunna gjort ting bedre. Kanskje.
Tusen takk, ferie er viktig. Klem <3
Alt er og blir 🙂
Rare meldinger man kan få av og til…. hmmmm….
Vi er her for våre, hele livet igjennom <3 Og vi står i det 🙂 klems
Ønsker deg så GOD FERIE når den kommer 🙂
Ja, ha, ha. Vet mer nå og vet og jeg ikke orker 🙂
Vi er det, for våre… og andre som kommer i vår vei <3
Tusen takk, ferien er egentlig i gang – men blir godt når jeg kan nyte for fullt.
Av og til kan det dukke opp rare meldinger på mobilen i blant 😉 Godt for mamman din at du stikker innom å gjør dagen god for henne. Jeg savner min innimellom, og alle de gode samtalene vi hadde. Ønsker deg en fortsatt fin dag og ferie, klems 🤗
He, he, meldinger og mobil kan overraske 🙂
Tenker på akkurat det, en dag er det bare savnet igjen. Så må prøve å glede meg over at ting er som der er. Tusen takk. Klem <3
Det er ikke så rart du faller litt sammen når ferien er der..og at en kan føle seg litt ensom. Det gjør jeg også akkurat nå, og da er det fint å skrive litt til vennene på blogg og ellers.
Uvant å være alene, og nå er det jo ekstra med folk rundt meg oftere enn før, så da føles det ekstra tomt og ensomt en liten stund også. Og det er savn og sorg og mere til..savner mamma veldig nå som jeg er i Halden. Skulle så gjerne kunne stikke bortom henne.
Det er slitsom til tider den siste tiden vi har dem her, men vi angrer aldri på tiden vi bruker med dem, og savnet kommer fort nok.
Håper du får kreftene tilbake i ferien, og at du kan kose deg. Du er flink med mamma’n din! God klem <3
Skjønner du savner mamma’n din, nå når du er der hun var. Og jeg har det i tanken jeg også, at det er NÅ hun er her. Rart dette livet med sine overgange. Følelsene har vi med oss hele tiden. De gode og de vonde.
Takk for gode ord, Heidi. Nå er jeg i gang med den andre uken. Satser på at dette skal bli bra.
Klem <3