Dunk, dunk «sier» det. Jeg har drukket for lite vann. Det må jeg gjøre noe med.
Jeg lina meg opp.
Web-seminar.
Det er mange av dem.
Hvordan få et bedre liv, like deg sjøl, bli slank, få energi, sove bedre…
Lista er lang.
Av og til trykker jeg delta.
De er lagt likt opp.
Dette handla om tarmer og var absolutt interresant.
Med masse tid har jeg kanskje meldt meg på produktet som ble solgt.
Det som slo meg etterpå, det som jeg nok har størst problem med er stresset. Tror det er derfor jeg har så lite energi.
Ett av punktene som ble skissert opp som uheldig.
Dette har vart i for mange år. Tror jeg går rundt med skjult stress.
Det er der jeg nok må sette hovedfokuset, hvordan slutte med noe jeg ikke en gang nesten ikke vet jeg gjør.
Jeg starta dagen i dag nokså idiotisk.
Pakka ned det jeg hadde brukt for, hadde time hos fysio først og trengte tiden.
På tur dit kommer jeg på at det er tømming av restavfall i dag, men hadde ikke tid til å snu for å ordne det, må komme tidsnok.
Akkurat det gjør jeg ikke, jeg kommer en time for tidig til behandling…
Rekker likevel ikke kjøre hjem, eller…, jeg passerte søppelbilen så har nok ikke rukket å kommet meg hjem før søppelbilen hadde passert hjemme hos meg.
Stakk innom biblioteket uten jeg hadde med meg alle bøkene jeg nå kan levere etter innlevering av artikkelen. Tenkte bare det var greit å ha bøkene tilgjengelig til artikkelen går i trykken.
Men var veldig hyggelig å møte henne som jobber på biblio.
Etter behandling dro jeg innom bedriften jeg jar skrevet om, kikka gjennom en hel mengde av papir for å se om det var noe som kunne brukes til illustrasjon.
Ikke hadde jeg med meg vann og ikke mat.
Etter noen timer var jeg ganske lei av gamle arkiv.
Ikke var det lett å ta bilder heller.
Tror er dette som er grunnet til hodepina nå i kveld, så mange timer uten vann og mat.
Jeg skal få bredband på museet, fikk melding om at de kunne komme klokka åtte i morgen. Det hadde betydd at jeg må ha kjørt hjemmefra sju. Sa det passa senere på dagen.
Disse dagene…
Jeg må øve meg på å ikke stresse, være her, vare her og nå hele tida.
Så enkelt og så vanskelig.
♥
Så enkelt og allikevel så vanskelig.
Det skjulte stresset…. så innarbeidet at det nesten ikke er til å tro at det er der… kjenner meg igjen… klems
Tror vi kan være mange med dette stresset, det ødelegger mye.
Klem <3