Kamper har vi, de fleste av oss. Og kamper oppstår på forskjellige nivåer. Og hva er en kamp…

En kamp er så mangt. Og når en står der og skjønner det, er man skikket?

Er man klar?

Klar til å ta akkurat den kampen -.

En tirsdagskveld foran butikkhyllen med alskens snavel, sliten etter dagen, greier du å ta kampen, gå forbi?

Hver dag er det kamper som må tas.

Mine kamper i dag teller flere enn en, om jeg er skikket til alle vet jeg ikke.

Men jeg prøver.

I dag kutta jeg ut de sterke medisinene og satte meg i bilen. Jeg hadde time hos fysioterapeut.

Jeg skal innrømme jeg grudde meg, hva ville hun finne ut…

Hva ville hun ha meg til å gjøre…

Jeg var med i et møte på Teams, for jobben har jeg ikke sluppet, til jeg ble ropt inn helt på tiden. 

Etterpå er jeg glad jeg ikke har sykemeldt meg.

Hun trodde ikke det var prolaps, men en låsning.

Jeg la meg på magen og gjorde som hun ba meg om, samtidig som jeg prøvde å holde redselen under kontroll.

Knekk, sa det.

Etter noen øvelser og strøm hadde jeg noe større bevegelse og da smertene kom, var de mindre. Så nå tror jeg at jeg snart kan legge bort smertestillende og at jeg vil fungere om litt.

Skal tilbake om en uke og føler meg absolutt skikket til det jeg er i gang med.

En annen kamp jeg må ta handler om roller, om min rolle som er blitt forandra uten at omgivelsene nødvendigvis er klar over det. Det å fronte den kampen, uten å bli misforstått, ser jeg kan være vanskelig på flere måter. Det handler både om å tørre og få tunga til å si det riktige, uten å fornærme noen.

For å bli skikket her må jeg la ting modne, jeg må skille mellom gamle følelser og å sette grenser uten å trappe på tær, men likevel bli forstått. Denne kampen er ikke helt enkel, men har tenkt å greie den.

Tenker å bli skikket, men må også søke rådgiving først.

Og så er det en kamp som er langvarig og som kvinner, nesten uten unntak, tar. I sener år har også menn i mye større grad gått inn i denne kampen.

Det handler i større og større grad om å bli sett på som vellykket. Om å ha en kropp uten fett. 

I dag gikk jeg på vekta og så et tall jeg ikke hadde tenkt å se igjen. 

Metabolisme, sa en TikTok’er jeg scrolla forbi.

Så her handler det nok mer om aktivitet enn inntak for min sin del. Jeg må bygge muskler, bygge de en tanke større enn de er i dag, for å forbrenne.

Men først må nakke og fastlåste muskler bli mer tøyelig.

Jeg må i gang med den kampen, men tror den fungerer bedre uten å tenke kamp.

Det tror jeg er den beste måten å bli skikket på. Bli venn med kampen.

Egentlig føler jeg en stor glede i kveld, det virker som jeg har kommet over noe som gir meg både glede og kraft.

Noe om tanker, noe med å ikke se på seg sjøl så personlig, men mer som et verktøy.

Og i det lyset kan det å bli skikket til kamp gjøre kampen til noe som er positivt og ikke et slit.

Føler du har der er mye kamper og er det noe som du syns er positivt eller negativt?

♥