En lørdagskveld å feire. Både ett og hitt. Nå skal du høre…

Men så skjer ofte det som skjer, tida gjør et byks og i dag har vi mandag.

Jeg begynte innlegget på lørdag og skrev dette:

I går gikk jeg over til en ny tilværelse.

Tilværelsen som pensjonist.

Nå er jeg ikke ferdig med det jeg skal, data og alt står her ennå. Noen småting står også igjen og gjøre utenom nedpakkinga.

Men når arbeidsplassen ikke haster, gjør heller ikke jeg det.

Det blir.

Alt.

Og slikt er det likt i dag også. I helga har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med tingenes tilstand. 

Jeg fortsatte innlegget mitt slik:

I gårkveld kom sønnen. Han ville bli med meg.

Dit jeg skulle;

Stedes bilhandler og verkstedet som jeg bruker.

De hadde en Kia jeg hadde sett lå ute for salg. Den var ganske gunstig prismessig.

Og så hadde de en Peugeot som var en del dyrere og nyere, men fortsatt under det øvre taket jeg hadde satt på hva jeg ville gi for bil.

Egentlig en veldig rar følelse å gå inn i en butikk og si at jeg skulle se på bil. Det er liksom ikke som å kjøpe et par sko.

Og en skulle kanskje tro at en ville bruke mer tid dess dyrere en gjenstand er.

– Jeg har nettopp fått inn en Volvo, sa selger.

Vi gikk ut for å se på bilene.

Volvoen var for dyr. Den koster 10 tusen mer enn der jeg har satt taket.

Blir spurt om hva grensa er.

– Du skal få det for den, får jeg til svar.

Dermed blir det prøvetur.

Og bilen går smekke godt. Fin er den. Den har heller ikke kjørt så mye.

Sønnen er ikke i tvil, at dette kjøpet er det beste.

Slik ser den ut:

Så det tok ikke lange tiden å bestemme seg for en bil.

Etter dette dro vi for å handle, hente lillesøster og dra inn til mor. Jeg hadde lovet middag for jeg hadde en fiskegrateng i fryseren og slik mat er veldig godt inn i mellom.

Mor var overlykkelig for besøk, for at jeg hadde funnet meg bil og for felles måltid.

Hun gleder seg til prøvetur og syntes vi kunne tatt den der og da. Det var bare at bilen var ikke klar, men i dag blir det tur.

Drar innover til henne etter middagen.

På returen fikk jeg henta bilen, fylt ut papir og kunne kruse hjem i ny bil for meg. Sønnen kjørte min gamle som nesten ikke kommer seg opp bakker.

Og så sto begge bilene der, utenfor huset. 

Planen er å gi den gamle bilen en grundig vask for så å legge den ut til salg som delebil. Det bør bare ikke regne når jobben skal gjøres. For her regner det i dag også, og slik vil det bli framover.

Regn.

Sønnen hadde lyst til å prøve bilen, så jeg sa vi kunne kjøre til Orkanger på søndag, altså i går.

Etter en rolig dag med både å avslutte en episode av «Black mirror» og et par episoder av «Mørch og makta», spiste vi middag. En klassiker, hønsefrikase. Sønnen huska smaken fra barndommen.

I kveldinga satte vi oss i bilen. Jeg litt smånervøs over hans måte å teste ut bilen. Bilen fikk en veldig god karakter, både over stødigheten, reponsen og veigrep. 

Det eneste er at jeg føler meg en liten anelse for stor, den er dypere å komme inn i og jeg må bøye hodet – så ingen stiv nakke bør oppstå. Men har jeg setet langt nok ned unngår jeg å bøye nakken. Så da kreves det ikke stivhet i kroppen, i alle fall ikke verre enn jeg greier å komme med ned og inn og ikke minst opp og ut.

Vurderte før jeg kjøpte, om jeg burde hatt en høyrere bil på bakgrunn av helse, kropp og alder. 

Fant deretter ut at enda er jeg «ung» og jeg må strekke meg etter å være bevegelig, noe som er veldig bra. Det er nesten som jeg vurderer et abonnement på ett av stedets treningsrom.

Da mørket begynte å legge seg over landet, satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem. En anelse spent, jeg hadde bare kjørt den hjem fra bilforhandleren dagen før.

Hvor var lysa, hvor var viskere, hvordan kjøre arbeidsledig uten gir? Dette er en bil med automatgir.

Prøvde å legge inn cruse kontrollen, men må nok lese manualen. Nå har jeg en bil med både radio, bluetooth og mange andre muligheter. Blandt anna trådløs telefon. Testa den så vidt ut.

Jeg satte på musikk som gjorde hjemturen magisk. Lysa i bilen, mørket, tåka, regnet, det var en stor følelse. 

Vurderte om jeg skulle hatt på mer varme, men det fikk jeg vente med til jeg har funnet ut hvordan det gjøres.

Men du verden det er deilig at dette er ordna, at jeg har en bil igjen. 

Morgenen i dag var litt slik, stå opp heller sove lenge. Tenkte først å sove, men oppdaga det ble feil. Så da spratt jeg opp.

Først nå skal jeg gjøre ting hjemme, blandt anna ned i kjelleren for en økt med rydding.

Så kjøretur med mor.

Og tanken på at jeg er et fritt menneske, at jeg ikke skal anna enn det jeg vil og ikke det jeg tror andre vil, er bort i mot hellig.

Jeg er et fantastisk heldig menneske!

♥♥♥

Det er nesten ufint å gå på en hel, innholdsrik helg i et jafs. Men av erfaring vet jeg det ikke er lett å ta opp noe i ettertid for å skrive om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det skjer egentlig for mye hele tiden til å fordele hendelser. Men skal prøve å fatte meg i korthet.

Kan si med en gang at jeg har hatt en fantastisk helg.

En oval helg.

For jeg kom meg fram dit jeg skulle på torsdag, i en ristebuss. Veiene her er et kapitell for seg sjøl.

Da jeg går av bussen får jeg en telefon fra han som fylte år.

– Er det din buss som kom nå, spør han.

Han står klar med bil, noe som var kjempehyggelig.

Reker sto på menyen, jeg kjøpte en romkake, fordi det var han så glad i da han var liten. Men liten kan en ikke beskylde han for være lengre.

Her er far og sønn.

Mellomste datter, som har en travel helg, bestemte seg oså for å ovenatte hun også. Likevel blir vi ikke sittende lenge opp.

Neste dag tar jeg det rolig, spiser middag med faren til barna og sitter ute i sola.

På ettermiddagen tar jeg buss til Tronsheim der jeg blir møtt av mellomste. Vi rekker oss opp til leiligheta før vi må dra ned til byen.

Konsert.

Vi skal ta buss opp til Sverresborg, som egentlig er museum. Det er bare at bussene er smekkfulle. Vi skjønner vi ikke kan bli stående der vi tenker å gå på, for det er veldig mye folk. Vi går tilbake til en tidligere bussholdeplass. Og der blir vi med.

Oppe på område er det lang kø, men vi slipper å stå i den.

Mellomste skal promentere et rosa, kvinnelig pissoar.

Så vi skal stå på gjestelista, der vi ikke blir funnet. Men en av arrangørene  har helt på rene dette merkelige oppdraget og vi slipper igennom.

Denne helga har vært en helg med mange menneskemøter.

Det starter der ved pissoarene.

Mellomste er den fødte promotør, med et avvepnende smil tar hun kontakt med damer og jenter. Spør om hun kan få ta bilder av de ved urinalet. Det er noe med konseptet «ta bilder» og «tisse» som høre en anelse shady ut.

Prøver å støtte henne psykisk det beste jeg kan, men jeg syns hun tar oppdraget sitt veldig bra.

På en kort stund har hun samla mange bilder som hun kan sende firmaet som står bak dette. Så da Kaizers Orchestra går på scena er det mesta av jobben gjort.

Det er et folkehav og får vite at det skal være 12000 mennesker der.

Og vi greier ikke holde oss i ro da konserten er i gang.

Jeg nyter og føttene vil ikke være i ro. Vi går ikke inn i folkehavet. Men vi får med oss alt litt i utkanten også.

Treffer også kjente som jeg ikke kjenner igjen med det samme.

Det mørkner mens stemninga er helt fantastisk.

Vi velger likevel å gå litt før konserten er over. For vi skal ned til byen og med alle folka kan det ta tid. Vi satser på rutebuss. Og vi er ikke de eneste.

Stappfull buss ned til byen der vi bunkrer litt sølt og salt.

Samboer til mellomste har besøk av en kammerat, et mennenske som forteller slik at en ser film. Utrolig facinerende. Det er mange scener som utspiller seg for mitt indre og han fortelle uten stopp.

Mennesker, han har problemer med at folk liker han for godt. Og jeg forsto hva han sikta til, det var ikke noe blærete med utsagnet. Noen folk kan ha det slik også.

Denne helga har vært møte med i hovedsak unge mennesker, mennseker som er åpne. Det kan også de som er blitt voksnere være, men mange stivner i en form.

Neste dag går turen ned til Trondheim Green Fest i Lademoen park.

En nydelig dag der jeg blir sittende mye på en benk og se utoverområdet i samtale med han jeg en gang var gift med. Vi har ikke problem med å være venner.

Parken er nesten Paradisisk, sol, varm og stemning som er så behagelig.

Jeg hilser på mange venner og bekjente av mellomste, som er med på arrangementet.

Neste dag hilser jeg på enda flere.

Egentlig skulle jeg reise på lørdag. Men så viser det seg at bussen ikke gikk helt fram til dit jeg bor. Og da fikk jeg med meg høydepunktet for min sin del; mellomste som skal opptre.

Vi var spent på dagen før vi gikk ned. Været var ikke helt topp med regn og blåst.

Jeg hilser på enda flere mennesker da vi er nede.

Og så skal mellomste på scena.

At jeg, som er mor, sliter med noen foræderiske tårer er logsk, vil jeg si… Men etterpå fikk jeg høre av flere- og enda flere hadde kommet til mellomste med den samme opplevelsen.

For min sin del begynte det å nærme seg avreise, men måtte innom et visst sted. Der ble vi sittende å snakke med flere frivillige som jobbet med arrangementet. Mellomste var i prat med en, lydmannen, mellomste snakker om å danne band.

Fikk spørsmål fra en om jeg var sliten etter en helg med så mange inntrykk, noe jeg ikke var

Da jeg skal ta bussen litt etter, er både mellomste med og to til med å følge meg til holdeplassen.

Veldig fine folk, en bli beint ut lykkelig av å møte så mange fine mennesker.

Det sosiale var enda ikke over. Da jeg kommer ned til sentralbanestasjonen møter jeg enda flere som kjente. Det ene hadde vært kollega og så var tanta mi og svigerdatter hennes der. Tanta mi er like gammel som mor, men i en helt annen form. Hun hadde vært på en samling med gamle elever og kollegaer. 

Da jeg satt der på bussen etter jeg hadde hilst, snakka og gått inn i de jeg møtte sine opplevelser, kjente jeg det; En enorm takknemmelighet for alt, for folk, for helga, for alt jeg får lov til å oppleve. Der og da kom det enda noen tårer.

Og så var jeg hjemme, kunne låse opp døra til huset mitt og min billøse tilværelse. Legge på plass og komme på plass.

Hadde en fellessamtale med døtrene før jeg gikk å la meg. En veldig fin avslutning etter en veldig fin helg.

Håper også du har hatt en fin og god helg?

♥

Midt i alt og rundt omkring. Det nærmer seg helg og jeg må pakke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har sønnen fødselsdag og om en stund tar jeg buss for å feire han.

Buss er et greit framkomstmiddel. 

Bilen vet jeg ikke mer om, så jeg må avvente hva framtida er både for meg og bilen. De skulle prøve å få sett på den i dag, så håper de rekker det. Slik at jeg vet.

Det er rart å ikke kunne besøke mor, vet ikke om hun husker hvorfor.

Mellomste søster har vært en del hos henne når hun ferierte, så da valgte jeg å besøke henne mindre – og så kom dette med bilen på. I går reiste mellomstesøster tilbake og hjem til seg og sitt.

En merkelig situasjon. Fikk tilsendt handleliste fra hjemmetjenesten og sa at jeg ikke visste når jeg kom meg dit neste gang. Dit må jeg ha bil. Her går det en buss til Trondheim om morgenen og en om kvelden og en inn til sentrum om morgenen og kveld. Det er mulig den korensponderer med buss til Kristiansund, men inn dit mor bor må jeg gå det siste stykket en 3-4 kilometer. Absolutt en mulighet. Likevel tungvindt.

I morgen kveld er det konsert og den gleder jeg meg til.

Og på søndag- og kanskje på lørdag skal mellomste spille og synge. Om hun skal på lørdag-, burde jeg fått det med meg. Det har vært artig.

Det som også er artigere er at hun er spurt om å synge på et par fesivaler neste år.

For et par-tre år siden spurte et plateselskap om å utgi noe av det hun hadde laget – men hun er redd for å miste friheta. Så det ble ingenting av.

Men først er det feiring av sønn.

Faktisk er det mye som skal skje og det har vært mange planer.

Tenke jeg skulle rekke meg til Oslo i løpet av august, men med et bryllup i slutten av måneden og bilproblemer spørs det om den turen må utsettes.

Er også spurt tidligere om jeg ville komme til Kreta i starten i september.

Faktisk var det også snakk om en tur til Gudbrandstalen, men det skar seg ganske ettertrykkelig. Nesten som jeg får lyst til å skrive den historien…

Og så er jeg bedt til Ungarn, men der har jeg lagt inn noe som må skje først, så det er avhengig av det.

Men mange planer og noen blir det noe av.

Og så må jeg ha bil, det er det viktigste.

Uasett er det noe som heter økonomi og den kan ikke hoppes over.

Men det blir koselig å feire han som fyller 34 år i dag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.

Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.

Men da floa var oppe lå jeg under dyna.

Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.

I sol.

Og sola var varm.

Over veien, ned over jordet, inn i skogen. 

Regnet hadde ikke gjort stien full av søle. 

Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.

Det var fortsatt varmt.

Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…

Å gå opp igjen på bare føtter.

Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra. 

Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.

Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.

Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.

Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med. 

Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.

Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.

Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.

♥

Da er det på’n igjen. En stund siden sist, så slik er det kanskje på tide.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen. 

Men en må stå opp til en ny dag. 

Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt. 

Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.

Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.

En stund etter ble jeg oppringt.

– Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.

Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.

Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.

Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.

Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.

Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen. 

Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp. 

Og så kom bilen til doktoren.

Hva  ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.

Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…

Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.

Jeg har allerede sett på biler.

Brukte biler.

Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer. 

Og det skjer nok.

♥

Søndagen kom med sol og så ble skyene dratt for. Og så skal det bli regn.

Det var værrapporten.

Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.

Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.

På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.

Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.

Jeg var ganske oppgitt over situasjonen. 

Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.

Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…

Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.

Så til slutt dro jeg.

Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.

Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine. 

Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n. 

I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.

Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.

Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse…

Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.

Jeg fant også en kjole til.

Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.

Virkelig!

Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.

Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.

Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet. 

Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.

Og det gjorde jeg…med nød og neppe.

Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.

Ripsene siles.

Og snart kommer lillesøster en tur innom.

♥

Å være steingal, finne steiner, de harde, vakre, fargerike steinene som er myke av sol og vann. Og så harde.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.

Stein samlet inn i minnenes rike. 

Vakre steiner.

Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.

Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.

Kuppelvika på Ørlandet.

Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.

I å lete etter steiner.

De vakreste.

Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.

Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.

Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.

♥

Vakre dager og gode temperaturer flyter forbi. Det er slik at en nesten ikke kan tro på det. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Enn å være så heldig at finværet startet samtidig med ferien min. Med tidenes sommer. Temperaturer, som ikke bruker å være framom på Nordmøre, dag etter dag.

Og nettene…

Som fløyel og fløte.

Disse bildene tok jeg ved midnatt, egentlig hadde jeg ikke lyst til å legge meg.

Så våkner en til en ny fantastisk dag. 

Jeg prøvde meg på noe utearbeid, plante ned og slikt.

Her er løpestikke og mandarinmynte, mener jeg, som jeg setter ned i en krydderbed.

Det var veldig varmt å bære jordsekker, så måtte slutte ganske raskt.

Ellers har dagen vært rolig, men da floa nærma seg toppen, tok jeg på meg fjellskoa.

Filma den uframkommelige veien og sendte ut, for bare å oppdage jeg hadde gått meg fast i rotvelter, råtnende tømmerstokker og vegitasjon. Jeg kom meg på rett vei og jeg kom meg ned til sjøen. 

Nå er det tredje dagen på rad jeg kommer meg ned for å bade.

Det blåste og klegg svirra lufta rundt meg og satte seg på meg og beit.

Det var bare å komme seg ut i sjøen.

I dag føltes det enda kaldere, fordi jeg var så varmet opp på turen ned.

Det ble flere turer uti.

Inn i mellom satt jeg i sol som ble sila gjennom løvverket. 

Det tror jeg er bra med tanke på at sola tar såpass bra, så det er ikke så vanskelig å bli brent.

Heldigvis har det gått bra hittil.

Mens jeg satt der på en stein med beina i sjø og tang…

…kjente jeg noe som krisla meg på foten. Det er en krabbe som krabber over beinet mitt.

Noe slikt har jeg aldri opplevd før.

Hadde bestemt jeg skulle lage meg blomkålsuppe til middag. Jeg får satt den på koking, så legger jeg meg pladask på solsenga og sovner.

Våkner av telefon.

Plutselig var jeg innhenta av verden. Sønnen ville komme i morgen, noe som er koselig. Hjemmetjenesten ringer om at mors kjøleskap må avrimes og varmepumpa støvsuges. Midt i dette ringer en annen telefon som nok er jobbrelatert, men da jeg ringer opp blir den ikke tatt, så kanskje vekommende hadde fått vite jeg har ferie. Minste søsteren min ringer om at hjemmetjenesten hadde kommet mens hun var det og sagt jeg hadde ringt!? Noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde blitt oppringt.

Og på onsdag har jeg middagsgjest og på torsdag skal jeg opp til Berkåk for å hente yngste og hennes kjære.

Det ble for mye å våkne til, følte meg skikkelig forvirra.

Men jeg skjønner jeg bør dra inn til mor tidlig på dagen i morgen og jeg vet hun ikke blir glad for at jeg drar tidlig. I tillegg syns jeg det er grusomt med oppgaver, utføringer og travelhet i denne varmen.

Jeg har trivdes skikkelig med dette å ikke skulle noe, bare loffe gjennom tilværelsen. 

Misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad for at barna kommer og gleder meg til det.

Det ble bare så mye forskjellig på en gang. Så i kveld tror jeg det blir en tidlig kveld. Orker nok ikke å begynne å jobbe nå.

Og huset er i feriemodus…

Men støvsugeren må nok fram her også. Og jeg som ikke har et godt forhold tll støvsugeren. 

Likevel, netterne er fine og dagene er bare så nydelige.

Har du det fint der du er?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det fantastiske været fortsetter. Vurderer dagen. Har hatt en økt med meldinger hit og dit.

Litt stress i kroppen på en fredag i ferien.

En uke med ferie overstått.

Litt trøtt etter en forsåvidt sen og hyggelig kveld.

Søskenbarntreff med severing av hjemmelaget sildtyper, der mandarinsild ble en av mine favoritter.

Vi som voks opp i ei lita grend. Vi var barn fra den første ble født i 1947 til den siste i 1977, tretti år med barndom. Alle var ikke med, men et utvalg av oss. Vi hadde et lignende møte for tre år siden og nå var det snakk om at vi måtte ha det snart igjen.

Dagen i dag vurderer jeg å ta en runde som innebærer mange ærend.

Tror jeg bare får sette i gang med dagen, kjenner jeg har uro i kroppen.

Så har nok best av å utføre litt i dag.

Riktig fin fredag.

♥

Sola glir bak fjella og jeg glir ned i stolen. Dagen er brukt opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.

Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.

Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.

Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.

Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?

Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det. 

Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt. 

Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.

Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…

Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.

Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.

Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.

Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.

Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.

Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.

Dette var noen av uplasserte planer.

Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.

Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.

Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.

♥