Så fortsetter andre del av førpåske forttelingen.

Fortsettelse, fra søndag her

Ella satte seg med en dump i sofaen.

Hun var invitert hjem til Anne, hun og mannen skulle pusse opp kjøkkenet. Ella og Anne hadde vært gode venner siden de ble kjent på ungdomskolen. Anne ville gjerne høre med Ella hva hun syns om valgene på kjøkkeninnredningen.

Hun så litt overraska på Ella og den dumpinga ned i sofan.

– Har det skjedd noe, ville Anne vite.

– Vet du, jeg har nesten ikke sovet i natt, starta Ella.

– Og jeg som sover så godt. Det var akkurat som jeg hørte to slag i veggen da jeg skulle sove.                                

– Fant du ut hva det var da, ville Anne vite.

– Nei, jeg fant egentlig ingen forklaring på det. Og jeg har tenkt. Det virker som jeg begynner å         glemme og rote.

Venninna kikka grunnende bort på henne. Hun var den mest disiplinerte og velfungerne hun visste om. Men det er tydelig at Ella ikke var seg sjøl i dag.

– Men et dunk i veggen kan da vel skje, en ugle, kanskje treverket...

– Ja, men det var ikke bare det. Jeg vet ikke hva jeg sjøl gjør, jeg tror jeg gjør noe og så har jeg  ikke gjort det, kom det fortvila fra Ella.

– For da jeg kom ned på kjøkkenet sto en kopp jeg er er sikker på å ha satt inn i oppvaskmaskina, den sto opp ned på kjøkkenbenken. To gangen mener jeg at jeg har satt den inn og det her er ikke normalt.

– Men har det skjedd noe uvanlig, vil Anne vite.

Først svarte Ella nei, men så bestemte hun seg for å fortelle det uvanlige som hadde skjedd i det velfungerende livet hennes. Det kommer en kort latter fra henne da hun kom på Stig Ove som mente hun hadde asberger fordi hun var så rutineprega. Det var etter hun gjorde det slutt fordi hun ikke orka det kaoset han laga.

– Jeg fikk en telefon, begynte hun.

– Fra Toralf.

– Hæ, satte Anne i, hva i alle dager. Mener du Toralf fra ungdommen. Han du var ganske så betatt av?

– Ja, han ringte for å spørre om vi kunne ta en kaffe, han skulle hit i et ærend.

Anne himla med øynene, han hadde de ikke snakka om på flere tiår.

– Når skal dere møtes, ville Anne vite.

– Vi møttes nå på søndag, sa Ella.

Anne så grunnende på henne.

– Ja, jeg hørte du var på CafeCopen på søndag, Tina fortalte det.

Tina, Annes datter jobber der, Tina hadde sett henne da hun satte seg ned. Men hun hadde bare sagt Ella hadde sittet der en lang stund…

– Du vet, jeg var såpass ung da Torlalf flytta hit og han var ny og spennende.

Anne bekreftet at de hadde syntes det var spennende at en ny gutt hadde flytta hit.

– Han skulle vel ha sommerjobb den sommeren. Han bodde hos Johan, tror han var gammelonkelen hans, broren til Johan hadde flytta til Stavanger og var bestefar til Toralf, funderer Anne.

De ble sittende og dvele ved fortiden, den kvelden Ella møtte Toralf på fest. Hvor pen hun hadde syntes denne gutten var og da han hadde kommet bort til henne og dratt henne ut på golvet for å danse. Hun var konfirmert den våren og da fikk en lov til å dra på fest.

– Husker du ble veldig betatt av han og jeg tror du fikk en ganske kraftig forelskelse på nakken.

Ella forsvant inn i tankene. Hun var tilbake på dansegolvet og var nettopp fylt 16 år. Full av forventninger til livet. Hun husker hvordan varmen fra armene hans hadde laga strålinger i hennes kropp. Hvordan han etter de hadde dansa noen danser, tok henne med seg ut i sommerkvelden. Bak hjørnet hadde han lagt armene om henne og kikket ned på henne.

– Du er så vakker, hadde han sagt.

Og så hadde han kysset henne, gang på gang. Hun husket føttene, grunnen, alt, hadde forsvunnet, hun var en del av gutten som holdt i rundt henne. De hadde gått inn igjen og danset mer og så hadde han fulgt henne hjem. Der hadde hadde de kysset igjen, før hun sprang inn.

Mora, som satt oppe, hadde sett på henne med et merkelig blikk.

Ella hadde skyndet seg opp på rommet sitt, de skulle møtes igjen.

Og så hadde de møttes, de hadde sittet på en sliten benk som sto bak skolen. De hadde fortalt, de hadde snakket og de hadde betrodd seg at de var forelsket i hverandre.

Hun hadde tenkt det kom til å bli dem, for hun hadde kjente det var han hun ville ha. Ella hadde gledet seg til å møte han igjen da hun kom hjem fra ferietur med foreldrene.

Da var han borte.

Forts. torsdag…