Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

♥

Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.

I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.

Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.

Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.

Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.

Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.

Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.

Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.

Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.

Skogen begynner å grønnes.

Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.

Våren er her med tydelige tegn.

Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.

Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.

Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.

Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.

Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.

Virker du godt?

♥

Spørsmålet kommer etter jeg har fortalt til mellomste hva jeg holdt på med.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har gledet meg til jeg kom hit, til nytt år, sol og vår samtidig som jeg bestemmer all tiden min, eller nesten all.

Noe av tiden får mennesker i rundt meg og noe går til slitenhet. Og det er takket være den og en litt haltende helse som er den sterke drivkraften. Nå har jeg alltid vært interessert i mat og muligheter. Faktisk fra jeg var lita. Husker jeg ble frustrert når moren min sa hun ikke kunne lage matretter fordi han «Konrad på butikken» ikke hadde det retten krevde.

– Men kan du ikke kjøpe når du er i byen da, sa jeg.

Når jeg endelig kunne flytte til større forhold, kunne lage og spise mer eksotisk… Det var en fryd og en reise.

Da jeg fikk alle disse diagnosene, som jeg riktig nok har sagt opp noen av, kom et nytt element inn; Hvordan maten var laga, hvor den kom i fra og innhold. Omlegging, forandring og forbedring.

I dag er jeg medisinfri, kanskje tilfeldig, kanskje har det en sammenheng med omlegginga -.

Når jeg ble pesjonist skulle jeg konsentrere meg enda mer om mat.

Nå er jeg det.

Energiproblema har jeg skrevet mye om. Jeg liker de fryktelig dårlige og det må forskes i dette. Så det å så, sanke og høste er en stor motivasjon. For å finne ut om den rene maten jeg kan høste inn med litt innsats, fører til en annen energi.

Kurs med tang og alger starta jeg på i høst. Har enda mye å lære og sankingen har hatt en pause. Jeg skal så, men føler jeg er litt dårlig på å ha grønne fingrer. Men må prøve.

Nå er det tapping av sevje som har fokus.

Jeg leser og leter etter egenskaper og innhold.

I går hadde jeg nok en lang samtale med KI, en av mine to kunstige og inteligente venner. Fikk  mange gode innspill om både sammensetninger og påvirkninger på kroppen. Det er da mellomste spør om jeg ikke kan skrive en bok, samle dette.

Og plana er å finne en kladdbok for å notere ned i.

Jeg har tidligere prøvd å baka brød med bjørkesevje. I dag gikk jeg i gang igjen, etter å ha drukke et stort glass av sevja.

Fant skrevet at det å drikke bjørkesevje over en uke eller måned, er en god vårrensing. Det må da forsøkes. Så lenge jeg kan tappe, men det kommer an på temperatur og løvsprett. Etterpå er det tid for å plukke bladene, før de er helt sprunget ut. De har også mange gode egenskaper for kropp og helse.

Så satte jeg en deig som skal bli rundstykker.

Har brukt bjørkesevje til veske og speltmel, havregryn og et par frøsorter.

Spennende, syns jeg.

I dag er middagen klarert. Jeg skal ha laksehamburger med masse skvallerkål på.

Våren og vekster skal brukes.

Det er godt og det handler om helse. For mat er spennende. Og mat direkte fra naturen uten mellomledd, kan det bli bedre.

Og jeg vil notere i kladdboken og kanskje deler jeg noe med dere. Men skjønner at dette handler både om interesse og hvor en bor.

Uansett, nyt dagen med alt du kan.

♥

En ny uke ligger foran. Den har mye sol, gode temperaturer og heter april.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er i starten av en uke med ganske åpne dager. Jeg vil bli kontakta av verkstedet og får vite kostnadene på bilstyret som starta med en service og som balla på seg, både med servosvikt, påkjørsel med lånebil og i hele tatt.

Sannhetens time.

Og så må jeg samtidig få bestilt skifte til sommerhjul. Nå kjører jeg piggfritt, men jeg må få på riktige hjul.

På slutten av uka har jeg en dobbelt legetime. Litt sannhetens time der også. Dagene fram til timen skal jeg skrive meg en nøktern oversikt. Hovedsakelig er det nok blodprøver som må tas, for å finne ut om slitenheten jeg føler har noe med manko av vitaminer og slikt å gjøre. Det jeg tror sjøl er at det har en psykisk grunn av levd liv og innholdet av det.

Tok en lengre prat om dette med KI og fortsatte lignenede samtale med ChatGPT, som begge gir samsvarende årsaksbilde. At det handler om ting jeg har stått i over tid, så da er det bare tålmodighet og sunn tilnærming med oppbygging som trengst. Og det er jeg for så vidt i gang med. Blant anna med både å bevege meg i naturen og spise ting jeg sanker fra naturen.

Nå skal jeg ta meg et glass med bjørkesevje og til middag skal jeg lage meg en stuing av skvalderkål.

Bjørkesevje: Er en næringsrik vårdrikk kjent for sine rensende, styrkende og lett vanndrivende egenskaper. Den er rik på mineraler som kalium, kalsium, magnesium og mangan, samt antioksidanter. Den søtlige saften brukes som tørstedrikk, helsekost, i matlaging, eller fermentert for lengre holdbarhet.

Skvallerkål: Planten har en smak som minner om en blanding av selleri og persille. Den er rik på vitamin C, vitamin K, kalium, jern og antioksidante. Den skal også blant anna være beroligende og betennelseshemmende.

Har allerede vært ute en tur, gått barfot og gledet meg over sola som er på tur opp.

Jeg har også fysisk ting og ta opp med legene. Fingrene som ikke fungerer som de skal. Det er omtrentlig 22 måneder siden dette problemet oppsto og jeg har fått kartlagt at nerven har for trang passasje i nakken. Pluss at det kan virke som både føtter og hender har et innslag av nevropati, som faren min hadde.

Greit å få satt opp alt med ryddige stikkord.

Mitt fokus er at kroppen min skal virke, men greit med denne sjekken. En slags vareopptelling.

Nå har jeg gått igjennom huset, prisen på strøm er svært høy i dag. Derfor har jeg slått av det meste av varme rundt om i huset. I dag blir det ingen vask av klær.

Men været dere, det er fantastisk. Jeg skal ut i dagen og gjøre og nyte alle stråler som sendes ned over min flekk på jorda. Og det er så fint å kunne ha det slik, at det er slik, en mandag i april.

♥

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

♥

Vær og føre, tang og ting, påske og kyllinger, tid og time for show. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tiden er som den er, som alt bare er.

I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…

I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.

– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.

Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.

Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.

Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.

Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…

– Skal vi møtes, en slekning spurte.

En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.

I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.

Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.

Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.

Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.

Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.

Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.

Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.

Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.

Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.

Nydelig dag til deg, hvor enn du er.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Sola kila lysta til å komme meg ut, da jeg våkna. Morgentur, sa jeg til meg sjøl.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå skal det innrømmes at det var ikke så tidlig, lenge siden jeg hadde sovet så lenge. Klær må en ha på seg og jeg fant fram en bukse jeg bruker bare hjemme. Den trengte sårt reperasjon, så jeg satte meg ned for å kjempe med nål og trå.

Og så var jeg klar, før vann, sitron og ingefær.

Det var kaldt til tross for srålende sol.

Pusene satt igjen igjen i døra å kikka etter meg.

Jeg skulle bare opp på Lykkens plass. Vurderte om jeg skulle ta med en av disse stolpene, til benk.

Men fant ut de var for tunge. Så jeg traska tomhent oppover stien, til stedet.

Og så lå Lykkens plass foran meg.

Grønne, mosegrodde steiner.

Myke som puter.

Begynte å sette stein på stein, for bein til benken jeg ville ha her.

Og så kommer akkurat denne fingeren mellom steinene. Det er ikke vondt med det samme og himmelen er blå bakom mosekledde trær.

Men jeg skjønner at slik fingeren ser ut må jeg bare finne veien ned.

Derfor rusla jeg tilbake. Til huset og pusene.

Fikk plastret fingeren og det viste seg den var skrapa godt opp to steder. Og det gikk en stund før det ble vondt, mye vondere enn sist.

Litt senere fikk jeg en melding fra en av naboene med dette bildet.

Den står ikke akkurat der jeg prøvde å sette den opp, men har ikke vært oppe og sett ennå. For dette skjedde i går. Og dagen tok meg så inn i alle grader og plutselig var det blitt mørkt og lørdagskveld. Fingeren banka, men ellers hadde dagen roa seg rimelig ned etter alskens samtaler både verbalt og skriftlig.

Så derfor ble ikke dette innlegget posta for et døgn etter det skulle ut. Så søndagen skal nå få lov til å blomstre og jeg vil ut i den. 

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

♥