Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…
Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.
I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.
Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.
Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.
Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.
Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.
Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.
Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.
Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.
Skogen begynner å grønnes.
Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.
Våren er her med tydelige tegn.
Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.
Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.
Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.
Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.
Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.
Virker du godt?
♥
Virket i går. Litt mindre i dag.
Da blir det kanskje bedre i morgen 🙂
Jeg virker rimelig godt for tiden 🙂 Du..hvordan baker du brød med bjørkeblader? 😮
Så godt å virke godt.
Man har de små bjørkebladene (museører) som et krydder. Masse næring i de.
Dagene svinger……kroppen samarbeider mange dager, og motarbeider andre dager 😘
Det er så godt når kroppen samarbeider <3
Fine pusene ute i verden!
Ja det er dette med hva dagene bringer…av og til går det helt skeis mens andre dager…. klems
Verden til pusene har blitt større 🙂
Så fint de dagene det ikke går skeis, klem <3
Kjenner meg igjen i det du skriver. Arbeidslyst og evne jobber ikke på lag. Er blitt litt flinkere til å fordele kreftene etter et langt liv. Gjøre “litt” hver dag. Jeg savner å ha katt. Det er så trivelig. Passer ikke der vi bor nå. Håper helsa spiller mer på lag med deg i dagene fremover. Lykke til!
Det er nok kunsten det, gjøre «litt» hver dag.
Fint med pusene, sjøl om jeg egentlig tenkte etter mange år med både hund og katt, at nå skulle jeg være fri. Ikke alle steder det passer med dyr.
Mange takk, fast bestemt at funksjonen skal opp 🙂
I går virket kroppen veldig godt, for da snudde jeg om møblene i stua. I dag virker nesten ingenting, men det kommer seg vel. For en deilig tid vi er i nå, hvor naturen våkner mer og mer til liv for hver dag. Hjerte banker ekstra når jeg ser pusene dine ute på luftetur ❤️ Håper du får en fin mandag, klems 🤗
Oj, såpass. Man kan også få en giv når en setter igang med slike prosjekt, men typisk at en ikke virker etterpå.
De fine dagene der våren “byksa fram» kunne pusene bykse ut i. Nå er det rett og slett falt snø. Mandagen ble grei, men ikke godt for pusene og reise – så det spørs om det ikke er så lurt <3
Virker bedre nå som min pollensesong nesten er over. Herlig å kjenne kreftene komme igjen i våren. Ta en dag av gangen, så er du snart i gang igjen. Klemsiklem:)
Det kan jeg forstå og så godt at denne sesongen med pollen er over. Det er heldigvis bedre nå, men har vært veldig mye den uka her og jeg tror det er dette som går så utover form og energi, ting en må stå i, folk en er glad i.