Nyheter og en kopp kaffe, til tross for at det er sent for denne kaffekoppen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg er midt i en virvel. 

På onsdag roer det seg igjen.

På lørdag kom to hjem, de ble kjørt til døra av en drosjebil. Eldstemann og mellomste. Vi skulle kose oss maks om kvelden. Film og godteri.

Klokka 20.00 sov to av oss. Klokka 21.00 gikk vi å la oss. Slik sov jeg meg gjennom natta, til tross for en vindfull natt. 

Vi våkna til plussgrader på søndag og kunne hente mor. For vi var bedt til en av tanteungene i fødselsdag. Og det var laget kjempegodt pizza og ikke mindre enn tre kaker.

Vi var seks stykker!

Og så har hun to nydelige puser. Her er den ene.

I dag var det på’n igjen. 

Først møte på Teams. Så var det til lege med min hardt prøva tå. Den ble teipa og sendt til røntgen en av de første dagene. Men sannsynlig ikke så mye å gjøre med dette.

Etter dette gikk turen til mor og møte med hjemmetjenensten. Jeg hadde lista opp en del punkter og møtet gikk bra. Vi var enige. Konklusjon var at mor nok må ha mer hjelp.

Mellomste var med både til lege og til møtet med mor.

Så var det hjem for middag før buss. Eldstemann fikk lagt hjula inn i bilen. For i morgen…

I morgen skal bilen bli skodd for vinter. Og nå er temperaturen framover over 10 grader.

Ellers er det noe med ABS-bremsene, så den skal repareres med uante økonomiske konsekvenser. Og når dette er gjort skal kursen settes mot enda mer helse relatert.

Endelig skal nakken legges under lupa, etter tre måneder får jeg tatt denne MR undersøkelsen. Fullstendig klar over at om de finner noe eller ikke-, så vet jeg ikke om de tre fingrene mine får tilbake den normale følelsen.

I tillegg er B-ferja innstilt mye av dagen i morgen.

Føler det er nok spenningsmoment.

Både økonomi, tidsperspektiv og så har vi et valg på et annet kontinent…

Et valg som kan få konsekvenser i vår del av verden.

Det er uro og en merkelig tid, men alt for mye u-helse for min sin del. 

Likevel, jeg gleder meg til onsdag.

For da har jeg ingen avtale.

Tror jeg.

’♥

Jeg ble sittende en stund i dag tidlig. Før jeg gikk ned. Nå sitter jeg her igjen.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det er lunsj på gang. Tenkte først ta med maten ned, men det blir for mye smuler. Enklest å spise oppe. Ikke nede på kontoret. Men jeg skal komme meg ned for å jobbe noen timer til. Det er bare litt skummelt nå jeg går opp, at det tar for lang tid. At jeg blir sittende rett og slett…

Ute henger det en stripe av tåke langs fjellet. Oppe på toppen ligger et lag med melisstrø-snø.

Jeg får vondt i bildekk-tanken min, skal skifte til vinterdekk på tirsdag.

Likevel må jeg ut å kjøre før, så det lager litt trøbbel i tankene.

Handling for mor i dag, hente mellomste på lørdag, fødselsdagsfeiring på søndag og lege på mandag.

Nå ligger temperaturen på +3, den stiger en grad opp. Lørdag omtrentlig samme, søndag opp i 10 varme.

Med forsiktig kjøring bør det gå bra. Tirsdag skal jeg først skifte dekk og en reparasjon på bremser, før jeg skal til byen for MR. Endelig skal denne nakken sjekkes. Men vil de finne noe? Fingrene er uansett ikke slik de skal. 

I dag ble jeg sittende å se en lang video om hvordan vi «vibrerer» gjennom tankemønster. Dette om å tenke i de oppgåtte banene vi har lært oss. Den var lang og den var interessant.

Faktisk har jeg testa dette og vet det ikke er tull. At vi skaper dagene våre med tankene. Bekymringer avler mer bekymringer. 

Jeg må ta turen ut, for å se på dekka og slitasjen. Om alle dekka må skiftes.

Så må jeg komme meg ned. Har som sagt noen timer jobbing igjen.

♥

Å helleduden!! Det føles fortjent med fredagskveld. Inn i hampen fortjent.

Jeg sitter med følelsen av at jeg har klart det.

Hva, har jeg ikke svar på.

Kanskje har det noe med at B12 tablettene begynner å kikke inn.

Kanskje har det noe med at jeg har kjørt gjennom øvelsene mine hver dag denne uka.

Kanskje det handler om at begge skriveprosjektene som skulle inn er inne. Bildene også.

Eller at jeg sto opp til denne dagen, satte meg til og fikk ringt alle telefonene jeg skulle tatt. De private.

Så nå er bestillinga av nye dekk til vinteren levert, samtidig fikk jeg vite at … ugh…ikke så bra, problemer med ABS bremsen. Det må nok bare tas. 

Jeg fikk ringt og klarert lån av noen bilder.

Og jeg fikk ringt legekontoret. Da jeg sa to ganger etter hverandre at jeg ikke kunne ta timer hun foreslo fordi jeg skulle jobbe, syntes visst nok hun på legekontoret jeg var rar. Men jeg har ingen til å ta over og jeg behøver ikke legge timen i et møte. Og snart er jeg ferdig i arbeidslivet, faktisk er det bare litt over sju måneder igjen. Tenk det! 

Jeg var også vei for å hente mor slik at hun ble med ut til museet for et ærend. Det var etter turen innom biblioteket, levering og bestilling av bøker og en kaffekopp sammen med bibliotekaren. Tok med en bok til en nabo som bor ved museet, hun ble veldig glad for å boka levert på døra. Hun ville jeg skulle komme inn, men mor satt i bilen og vi hadde avtalt med lillesøster en kaffekopp på sentrum. Etter handling. Lillesøster hadde glemt igjen pengebok, så da var det greit med ei storesøster. 

Til slutt var det å kjøre mor hjem, satt litt ned hos henne – men hadde igjen en liten bit jobb. Hun syntes nok det var trist jeg dro, men jobben og fredagskvelden hjemme måtte jeg…

Jeg er glad for alt jeg fikk gjort i dag.

Ikke minst gjennom jobb. 

Skulle legge inn to ferieuker, da svikta systemet. Så at to dager hadde gått i gjennom og blitt godkjent. Får avslutte den jobben på mandag…eller i helga. Skal ta ut to uker før jul.

Og så har jeg bestilt billett til en konsert i slutten av november. Rett skal være rett, det gjorde jeg i går.

Spurte mellomste i går om vi skulle lage utstilling. 

– Jaaaa, svarte hun.

Spurte sønnen om vi skulle få oss en katte i fellesskap om han flytta inn i leiligheta under. 

Til svar fikk jeg at dette var det beste forslaget han hadde hørt på lenge.

Det er helg.

En rolig helg. 

Enda er det bare fredag og jeg spiser grønnkålsuppe med urtebrød til. Drikker også Bris.

Herlig!

Fredag ass…

♥

Kaldt regn om kvelden. Uten å bestemme seg. Kanskje legges et hvitt lag på toppene?

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Akkurat nå er det for mørkt til å se.

Og så er jeg glad jeg bor i Norge, til tross for hva vi nærmer oss. Eller hva som kommer i møte med oss.

Takker for at jeg ikke bor i Florida, siste kvelden gikk over til natt og jeg følte med de som sendte vitnesbyrd.

Det er fint å sitte hjemme i kveld.

I dag var det ball-dag, potetball, mor og jeg kjørte over fjella og hadde en god stund med god mat, gammeldags mat.

Ble skikkelig god og mett, men heldigvis stoppa jeg lenge før jeg var for mett.

Vi tok også en kjøretur i høsten. På nye veier.

– Jeg får nesten vondt i øynene av alt det gule, sa mor.

Det var veldig gult der vi kjørte. Kjørte på nye veier vi aldri har kjørt. Til slutt hadde vi sjø på begge sider og endte på en odde med campingvogner. Det var en veldig idyllisk plass.

Tilbake hos mor koka jeg kaffe, tente opp i ovnen og plutselig var dagen gått. Fikk vaska koppene og mor syntes jeg kunne overnatte. Da jeg sa jeg måtte hjem, at jeg måtte prøve å få orden på hjemmet mitt og at jeg ikke kom i morgen… 

Og noe om denne slitenheten min. 

Dette falt ikke i god jord, det er vondt når hun velger å ta det personlig, at hun er en slik byrde og bare i veien. 

Sa noe om at vi måtte forstå situasjonen, møtes i mulighetene og til slutt ba jeg henne tenke på tre ting hun var glad for.

Mor har alltid vært vant til å ha folk rundt seg, helt til far døde for snart fire år siden. Dette er ikke direkte lett. Jeg ønsker bare hun skal ha det bra uten at jeg flytter dit og vier hele livet mitt til mor.

Nå har jeg i all fall sendt en mail til hjemmetjenesten der jeg ber om et møte.

Heldigvis finnes det bare løsninger.

En av de løsningene er nok å få en sjekk på mors høreapparat. En blir fryktelig lei av «god-dag-mann-økseskaft» samtaler. Tror kanskje det er det som sliter meg mest.

Men jeg bor ikke i Florida.

Sønnen kom ikke i dag, nesten glad for det. 

Godt å ha mer tid til rydding.

I ro.

I dag ble det hverken øvelser eller tur ute. Tror det er noe av det viktigste jeg må få gjort. 

Og så må jeg få tatt inn Georginene mine. 

Må nok google prosedyrene rundt det. 

Ferieuka mi går, men tenk det, jeg har ennå flere uker jeg må ta og det glede å tenke på det. 

For livet er ikke så verst, når en bor i Norge og har ferie til tross for at det er høst.

Har du igjen noe ferie i år?

♥

Ny dag og nye muligheter, er ikke det en frase. Men det er ny dag. Dag med skyer hengende ned over fjella, grått og gult.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

YES!

Ny feriedag, tenkte jeg da jeg våkna.

Ute på kjøkkenet må en ha sterk psyke, det ser ikke ut. Håndkle foran kjøleskapet er dryppende våte. Isen er nesten borte.

Går i gang med fortsettelsen av gårdagen, ringer kjøkken, ringer hjemmehjelp, ringer elektriker, får betalt en regning. Alt for mor.

Nå er mye av ferien brukt opp; i morgen hente mor for å dra ut for å spise. Kanskje kommer sønnen og slår seg sammen med oss. Jakt i helga igjen.

Fredagen er min.

Lørdag inn til mor igjen, lage middag og regner med vi tar overnatting hos henne da, sønnen og jeg.

Mandag er siste feriedag, da skal jeg være hos mor tidlig på morgenen, da kommer elektriker for å skifte det gamle sikringsskapet og vil også se på oppvaskmaskina. Om ikke må det kjøpes inn både oppvaskmaskin og sannsynlig nytt kjøleskap etter hvert.

Det med mor er nesten en heldagsjobb i seg sjøl, men foreløpig er det uaktuelt å sende henne bort fra hjemmet. Det vil ta livet av henne (og det er ikke en frase) og jeg gjør mitt til at den siste tida helst skal være god. Det er viktig å vise respekt sjøl om folk er blitt eldre. Men blir hun for dårlig slik at det er uansvarlig, må det så klart en annen løsning til. Jeg skulle bare ha ønsket at det var flere å ha et godt samarbeid med. Det er mange ganger følelsen av kampen med andre som krever.

Nå syns jeg at det stort sett fungerer bra med hjemmesykepleien, men føler det er greit med et møte. Et ærlig møte. Jeg vil høre hvilke muligheter/grenser som er i systemet, samtidig må jeg si mine begrensninger og i gjennom dette finne den beste løsninga.

Det er et styr.

– Kan vi ikke reise bort i jula, sa yngste da jeg snakka med henne i går.

Gjett om det har passa meg å reise bort fra hele jula, men så er det  mor igjen da. Men heldigvis er det ikke noe som skal avgjøres nå og det meste greier seg i sjøen.

Det blir en råd.

Ble mange fraser her.

Jeg gleder meg til at kjøleskapet er rent. Nå ligger alle hyllene i vann.

Tenkte på hvor deilig det hadde vært og hatt en økonomi der jeg bare kunne kjøpt meg nytt kjøleskap og oppvaskmaskin, jeg også. Og kanskje kan jeg, om jeg tror det… Det begynner å bli noen år siden oppvaskmaskina mi bare kom med kaldt vann.

Men jeg nyter tida som er mi.

Har håp om å få jobba etter det som ble liggende igjen i hauger av tom tank.

Sagt enkelt på et anna vis, det er rotete!

Og så må jeg ut. Ut i det gule og grå. Ta med meg fotoapparatet. Må bare lade batteriet til apparatet først.

Kjøleskapet må også vaske før tur ut slik at det kan sette i gang.

To uker sa de på apoteket, vil det gå før jeg legger merke til at B12 nivået vil stige.

Det tror jeg på.

Jeg vil tro på det.

Så får jeg bite tennene sammen  og gjøre slikt som er bra fram til at energien begynner å stige. 

Egentlig er jeg veldig glad, jeg har håp og jeg må forske i hvorfor nivået har gått slik ned. Det som står som hovedgrunn for B12 mangel, stemmer ikke.

Tilbake til å rekke i livsførsel, leite og løse. Litt slik detektiv-virksomhet er egentlig spennende.

Syns du det er interessant å prøve og finne ut hvorfor ting er slik som de er?

♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kvelden kommer tidligere og er mørkere. Dagen ender i regn og starta i sol.

Min første feriedag ble en slitsom affære.

For energien…

Hadde avtalt å hente mor for å dra på besøk til ei tankte.

Før det fikk jeg faktisk gjort disse øvelsene jeg fikk fra fysioterapauten, om enn bare to repetisjoner.

Hadde glemt beskjeden om strømstans som skulle vare i noen timer, så ingen koking av vann for morgenens drikke. Men jeg visste råd, henta ved og fyra opp. Etter hvert ble det både det ene og det andre.

Men i og med at strømmen var kobla ut var det kanskje tiden for å ta kjøleskapet. Er redd det holder på å takke for seg. I bakkant var det en vegg av ismasse. Tok ut matvarer og begynte på den møysommelige opptiningsprosessen.

Fant så ut at jeg droppa frokosten og gikk rett på middagen, mens den ordna seg kom jeg meg endelig ut for å ta eplene i øyesyn. Sist jeg så hang mange rødkinnet i treet.

I dag bare ett, resten lå på bakken. De aller fleste hadde noen forsynt seg av.

Sørgelig og dårlig ressursbruk, men jeg kan ikke gå i dørken av dette. Helsa har ikke vært med meg i samarbeid med været. Men det skal gå an å få laga en eplekake.

Til slutt kunne jeg sette meg i bilen, hadde sendt melding til lillesøster for at hun ikke skulle dra på bomtur til mor om hun eventuelt tenkte seg dit. Hun ville også bli med, nå var jeg redd for at vi kunne bli for mange på  besøk på en sykehjem hos en dårlig dame…

Da jeg kom til mor hadde hun besøk av en nabo og hun hadde glemt at vi skulle på det andre besøket. Der hadde det vært full sjau med aske, skitne duker og tv som ikke virka. Jeg fikk dårlig samvittighet for at naboen hadde gått i gang med dette.

Fikk telefon fra hjemmetjenesten om morgenen, om at tv’n ikke virka.

Så oppdaga jeg at det var bestilt mat til nesten hver dag denne uka og jeg kjente jeg begynte å bli oppgitt. Bestilling på mat ligger inne i systemet, så jeg ringte hjemmetjenesten for å få klarhet i dette.

Mor hadde sagt ja, sa de.

Mor sa nei til meg og jeg så hun ble ulykkelig av alt.

Mor glemmer.

Uansett, skal mor få all den maten blir det å kaste mat. Så må ringe for å rette dette opp. Ellers sa jeg at vi måtte ta et møte, nå trengst det å strammes opp slik at vi alle går etter de samme retningslinjene.

«Kjøleskapet må vaske» sto det i boken vi kommuniserer med. Jeg skrev at akkurat nå er det ingen i familien som kan ta det.

Egentlig har jeg nok med meg sjøl.

Det var også bedt om å kjøpe inn mer pålegg, men mor vil bare ha syltetøy.

Da vi endelig skulle dra på besøket syntes mor det var for sent.

Enden på det hele var at mor ble med i bilen da jeg kjørte for å handla inn til henne, besøket til tanten får vente.

Da vi var tilbake hos mor sovna jeg i kjent stil, trodde jeg var hjemme hos meg sjøl da jeg våkna og kunne ikke forstå hvem som var i huset sammen med meg. Men så forsto jeg.

Jeg fikk vaska stabelen med kopper, når vaskemaskina ikke virker blir ikke koppene vaska. Historien om oppvaskmaskina står HER.

Jeg hadde vondt i hodet da jeg dro hjem. Jeg har ikke kapasitet.

Kjøleskapet hadde fortsatt masse is i bakkant, fortsatt, så det får stå over natta. 

Jeg sitter her med denne følelsen av forventninger fra andre. Jeg blir liksom bare sint, fordi ingen skjønner at jeg har ikke kapasitet. Ser sikkert grei nok utenpå, bare litt blek.

Så nå satser på en bedre feriedag i morgen. Med rent kjøleskap, tur og trening. Og ingen som forventer noe av meg.

♥

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Nye system og tanker om effektivitet, når en snubler i ordlyd som ikke er sjølforklaranes. Så sitter en der da…

Hadde en prat med ene datter i dag, om alle systemene, alle appene, alt som skal foregå over nettet.

Og fornyes, i effektivitetens navn.

Jeg greidde å legge mine to skjermer over i samme sporet, duplisere rett og slett. Ingen vits i skjermer som begge viser det samme.

Ja, for jeg opererer med to skjermer. Da kan jeg ta opp to dokumenter og mer til, om jeg har bruk for det. Men så låste alt seg.

En river seg i håret og frustrasjonen bølger. 

I dag var jeg gjennom problema, plutselig satt jeg der med tre skjermer, medregna laptoppen. 

Og jeg fikk jobba, fikk gjort ting jeg ikke har gjort tidligere og til og med søkt ferie.

En ferie som starter i morgen.

Så fikk jeg melding fra legen som hadde gode nyheter, skrev hun.

Tror legen hadde tenkt kreft-tanken, sjøl trodde jeg ikke det – men så klart ble jeg litt urolig. Da jeg las resultata tenkte jeg «ny sjanse».

Jeg hadde B12-mangel og noe tarmproblemer. Det som står som grunn for at dette kan oppstå stemmer ikke, men dette må det gå an å få retta på.

Så alt la seg bedre til i dag.

Ferie som starter i morgen.

Viste seg at to ferieuker hadde glippa ut av systemet, så de blir lagt inn igjen også. Det betyr fem ferieuker igjen… men håper jeg får utsatt to til neste år og at de kan legges på slutten av arbeidslivet mitt.

Ferien nå skal brukes til kun å kjenne at jeg lever. Til ro, turer og bare kom ajour. 

For det er et virkelig miss rundt meg.

Og i morgen skal jeg våkne og tenke at alt er bra.

For nå skal jeg kjenne på at jeg har en ny sjanse og den må brukes vel.

Endelig skal jeg gang med det jeg lenge har tenkt.

Både i glede og for at jeg må.

♥

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det er fredag. Ukens beste kveld. Og jeg er endelig hjemme etter et par intense dager. Må bare si det er fantastisk deilig å krølle seg sammen i godstolen.

I går hadde jeg en slik dag jeg ikke visste helt opp eller ned på. For i hodet mitt og på timeplana sto det Kristiansund.  Det var bare at onsdagen hadde tatt såpass på og om kvelden tenkte jeg at det var noe jeg ikke forsto. Nå måtte jeg til Kristiansund uansett, men måtte jeg være der klokka 9… Det betydde at jeg måtte reise hjemmefra klokka 7 og ideelt stå opp klokka 5. 

Jeg skrev en mail til jobben for å høre hva dette egentlig betydde, altså hvordan forholde dagen seg. Det gikk en stund før svaret kom om at jeg bare måtte ta med meg data’n og komme.

Så jeg fikk satt i gang med oppdateringer av data før jeg måtte dra ned til sykehuset for å ta CT.

Der fikk jeg satt inn en lang nål inn i blodåren for å få satt kontrastveske intravenøst også en snartur inn i en tube.

Jeg kom meg tilbake til hovedkvarteret før folk hadde gått, fikk gjort ferdig pc’n slik at jeg kunne pakke den sammen og reise hjem. Dro innom en matbutikk og syntes jeg fortjente en liten sjokolade.

Kjørte rett hjem og fikk frosset ned lettsalta uer, lammekjøttdeig og parkert noen andre matvarer. Satte meg i stolen min, sovna, våkna og visste hverken hvor jeg var eller om det var morgen eller kveld.

I dag måtte jeg ut av huset i riktig tid, skulle i en begravelse. Der var det så mange folk at det nesten var umulig å parkere. Kirka var helt full.

Det var en fin og verdig begravelse, mange blomster, mye musikk og mange som snakka.

Før og etter begravelsen hadde jeg noen samtaler som var av en slik art at jeg ingen plass hadde. Sa det til mor da jeg kom til henne, at dagen var tappende. Begravelser er også det, sjøl om de er verdige.

Det skulle vise seg at det fortsatte.

Tappinga.

Oppdaga at oppvaskmaskina var full skitne kopper og skulle sette den i gang. Det virka som det hadde vært prøvd, men vannet var avskrudd. Satte vannet på og satte maskina i gang.

Da jeg en stund etter kom på kjøkkene spekulerte jeg om det var jeg eller kjøkken som var tåkete.

Samtidig lukta det smelta plast.

Kjøkkenet lå i en lett tåke. Så jeg satte av maskina.

Det neste jeg oppdager er at alt som heter kontor har stengt for helga…

Slikt passer aldri og det passer ikke det minste bedre når formkurven er så nede for telling.

Først ringte jeg hjemmetjenesten, i og med det nok er de som har skylda i dette. De ringte tilbake om at dette kunne ikke dem hjelpe med.

Nå syns jeg hjemmetjenesten gjør en veldig bra jobb og mangfoldet av mennesker du møter der må en bare ta høyde for. Men jeg må nok skrive en rapport på dette, få stilt noen spørsmål om hvilke oppgaver de skal ha, for i vaskemaskina lå det klær som nok har ligge en stund uten å bli hengt, matavfall som ikke var kasta osv. Pluss episoden med oppvaskmaskina. Den må undersøkes før videre bruk.

Ser nok for meg at jeg må opp med noen lapper med retningslinjer. De er som sagt mange folk, så vi må både som familie og tjeneste legge forholdene til rette for at det skal funke best mulig. 

Så ettermiddagen ble altså ikke slik jeg så for meg.

For jeg turde ikke dra fra mor, tenk om dette kunne utvikle varme. Til slutt fant jeg fram til mennesker som jobber med det elektrisistet sjøl om kontor var stengt og det var fredag. Og helt til slutt kunne jeg sette meg i bilen, etter å ha vaska kopper, hengt opp klær og tatt med meg matsøpla. Det ble karameller, saltstenger og Bris på butikken. Noe i kveld og noe i morgen.

Jeg har alenehelg, i morgen skal jeg være hjemme.

Det betyr at jeg våkner til morgendagen uten en plan.

For en deilig tanke…

♥

Advarsel om skrivinga (se overskrift)

Midt i uka er vi. Huset mitt slår med slitte seil, mens det sklir gjennom regnet som pisker i grå sjø. Metaforenes hav er stort.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

I går måtte det bli en bloggpause atter en gang.

Turen gikk tidlig ut for innkjøp av mat. Avbestilte også hjemmetjenesten.

Mens jeg var der, altså hos mor, fikk jeg melding om at veden jeg hadde bestilt var kjørt hjem til meg. Snart ville det komme et lass til mor også.

Fant ut at jeg måtte vente slik at jeg fikk snakka med ved-mannen. Dette førte til at brøytinga til vinteren er avtalt.

Etterpå kjente jeg hvor glad jeg var at dette var ordnet. At det var på plass.

Like før jeg kjørte hjem var det kommet en melding om legetime, da jeg gikk inn på Helsenorge sto det at svarene fra blodprøven var kommet og at legen ville vi skulle snakke om videre behandling…

Det gikk noen tanker rundt i hodet akkurat da, men så tenkte jeg at her visste jeg ingen ting hva det handla om annet enn at noen prøver ikke hadde vært bra -.

Da jeg i dag satt på legekontoret ringer telefonen, det var fra sykehuset. De hadde time på CT neste dag.

Legen ble overraska over hvor fort sykehuset hadde reagert, hun hadde riktignok skrevet det måtte prioriteres og dette var en av tingene hun skulle snakke med meg om. Nå hadde hun på mandag sagt at hun ville bestille CT på grunn av smertene i magen.

Før dette var jeg inne for å ta en crp-blodprøve i fingeren.

Legen ble veldig glad da hun fikk sett at verdiene hadde gått ned, for jeg hadde hatt alt for høy senkning (tegn på betennelse i kroppen). Hadde ikke verdiene gått ned hadde hun tenkt å legge meg inn.

– Kroppen din har kanskje ordnet opp sjøl, sa hun.

Og det er det aller beste at den kan.

Hun ville likevel at jeg skulle dra på røntgen i morgen. Det var bestilt bilder av både tarmer, lunger og andre indre organer.

Jeg skjønner hvorfor hun er så på vakt, jeg hadde noen funn i tarmene for mange år siden som har blitt fulgt opp med koloskopi.

Skal jeg være helt ærlig tar jeg dette med ro, tror ikke det er noen fare. Sa jeg følte meg ivaretatt.

Og det er så klart godt.

Jeg har størst problem med disse tre numne fingrene, men de bryr ingen seg om. Straks to måneder siden det starta nå etter problem i nakken.

Det har vært mye u-helse i det siste.

Men det var rart å observere min egen reaksjon da jeg fikk melding om legetimen i går kveld, syntes egentlig noen skulle spørre meg hvordan jeg hadde det. Vise at noen brydde seg om meg. For da ville tanken stikke seg fram, den der tenk om…

Jeg sa forresten til legen at det kan han noe med min livstil å gjøre, for travelt, for mye stress…

Søkte ellers meg en ferieuke neste uke.

Og jeg tror på at energien vil komme tilbake, for det er den jeg vil ha. Og tre fingrer med normal følelse.

Ja, så vil jeg gjerne ha litt mer, litt penger for eksempel slik at jeg fikse taket og kjøpe meg klær. Nå begynner både sko og klær å bli modne for kasting. Men akkurat nå orker jeg ikke butikk, blir helt klam i panna bare av å gå inn en matbutikk.

Og så vil jeg ha godt selskap og masse latter.

Vil også ha tid til de menneskene jeg trives sammen med.

Og, jeg tror alt blir. Men sikkert etter enda noen innlegg med u-helse først.

Beklager det.

Men slik blir det inn i mellom.

♥

Siste dag i første høstmåned. Vi er på tur gjennom. Og av til kan det være rett så koselig. Inn i mellom.

Det er høst.

I helga kom hvite topper.

På fjella.

Så ute var det kaldt.

Inni meg steig temperaturen.

Det viste seg at det ikke bare føltes som jeg hadde feber.

Jeg hadde det.

Så det passa bra med time hos legen i dag.

Hun mente det var på sin plass med en grundig sjekk.

Og energien…er slik en forventer.

Var hos mor og laga middag på lørdag. Og kanskje var det i overkant sjøloppofrende min situasjon tatt i betraktning. Eldstemann mente så. Men vi sto oss alle bra og sønnen syntes at neste gang måtte vi overnatte til glede for henne som ønsker det.

Han hadde jakthelg uten noe trofé.

Mens jeg holdt på å kjøre på en sau i dag. Det kunne blitt en veldig ufrivillig jakt.

Den sto der plutselig midt i veien.

Den tverrsnudde så ulla krølla i snuen, og sprang tilbake til holet i gjerdet.

Før det holdt jeg på å kjøre utom veien, husker ikke om det var etter eller før jeg ble liggende bak en traktor det sto «kantslått» på.

Jeg skjønte ikke hva som var å slå.

Og enda før dette var det satt opp skilt om sammenstøt mellom bil og vilt. Nok en ufrivillig jakt.

Min tur til legen ene veien tar 40 minutter og den er spekka med spennende opplevelser.

Ellers har jeg sovet masse.

På lørdagskvelden la jeg meg før klokka 24 og sov til 11 neste dag.

11:11 for å være nøyaktig.

Det er bra med en portal nå, tenkte jeg.

Om ikke anna for å våkne til en ny dag. 

Den nye dagen skulle gå over fjella til en utstilling. 

Kristian Kvakland het skulptøren og utstillinga var der han trådde sin barndom, i Orkdal.

Her er en av skulturene han har laget.

Den er vel rimelig kjent.

Men med en temp på nesten 39,5 fikk det stå sin prøve, det vil si, jeg prøvde ikke.

Sannsynlig var utstillinga på det samme snekkeriet som morfaren min jobba en periode av sin ungdom.

Noen ganger blir det slik en ikke tenker.

Jeg gledde meg til utstillingen, vi var faktisk en hel gjeng som skulle dra.

Det er mandag.

I morgen komme oktober.

Oktober er likevel bedre enn november.

Men en kan kose seg masse med levende lys og slikt.

Og nå har jeg bestilt ved.

Riktig fin midtimåned av høsten.

♥