Når dagene skjer

 

Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

 

 

 

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

 

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

 

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Mai, mas og mye mer

 

 

Mai flagger forbi med sine dager. Fort. Fort. 

 

 

I dag står jeg opp til en dag fri for avtaler. Bare mine egne, for de har drukna i alt det andre. Slik som 17. mai  og tannlegebesøk med andre. Og dagen viser seg med en forsiktig sol og temperaturer som er akseptabelt. Det er bra. I denne verden jeg vanker skjer slikt som at den eneste panelovnen i huset plutselig slo seg av. Jeg vet ikke om den kan virke eller er om den er historie.

Orker ikke slike ovner nå.

Men på vår ultimate flaggdag pakka jeg ned klær og mat. Kutta ting mens jeg snakka med mellomste på telefonen mens hun kutta ting…

Vi begge skulle lage lefseruller å ta med dit vi skulle.

Hadde en fantastisk kjøretur med alt som finnes av pompøse sanger ut av høytalerene, grønne jorder, blå himmel og vaiende flagg hele turen til mor.

Fikk opp mitt flagg også, fant festet som hørte til flagget da jeg kjøpte det for over 18 år siden.

Da jeg skulle ta ned flagget om kvelden knakk festet.

Mor var i strålende 17. mai humør og glad for at hun hadde noen å spise frokost sammen med.

Vi fant en plass for parkering like ved samfunnhuset. Vi fikk vi plass inne sammen med broren til mor, to søskenbarn og siden kom lillesøster også og fikk plass si enden av bordet i stolen sin.

Det begynte å regne, så aktiviteter ute, slik som natursti, ble tilbudt ved bordene. Vi sto alle over, ikke fordi vi ingenting vet, men jeg for min del har aldri likt den type konkurranse. Så var det sodd, kaker og kaffe. Jeg blir en slik tjenede ånd, handler, henter og bringer. Og så var det ferdig med allsang av nasjonalsangen.

Hjemme hos mor var det spising igjen, rester etter lefserullene og det vi hadde til frokost. Lillesøster var med, de ville se på tv etterpå og jeg sovna. Etter hvert fikk jeg rydda på kjøkkenet og kom meg hjem.

 

Så kom gårsdagen, igjen ut på hjul. Hjemmetjenesten ringte meg, de hadde stussa over at mor hadde sagt hun skulle til øyenlege og at jeg ville komme. Jeg bekrefta at jeg var på tur dit og at mor skulle sjekke noe i ansiktet. Hun skulle til tannlege.

Det er noe med tid og avtaler, for mor er ikke opptatt av tid lengre. Det føles som et stress, men vi trilla inn på tannlegekontoret i akkurat passe tid. Har begynt å ta med rullatoren, den har bare stått til pynt i flere år.

Så var vi tilbake, begge sultne og jeg fant fram middagen fra i går og Fjordland, så det ble middag på begge. En treretters ble det faktisk.

Og igjen var jeg for sliten, satte på tv’n, sovna og var helt borte en lang stund. Blir ganske oppgitt, ja rett og slett sliten av denne slitenheten min. Men det virka også som om jeg hadde en allergisk reaksjon. Øynene var såre og vanskelig å få opp helt hele dagen.

Og så trodde jeg at jeg skulle få til noe da jeg kom hjem til meg sjøl. Det er nok å gå igang med. Men jeg sovna igjen sittende i stolen, helt ubrukelig. Blir så lei av meg sjøl og denne energien min.

I dag tenkte jeg å dra til Kristiansund, en tidligere klassekamerat har et foredrag som har vært artig å høre. Men jeg tror at i dag skal jeg bare være i ro. I morgen skal jeg både i møte med banken, vil se på forsikringene mine og etterpå er det ut på tur med tidligere kollegaer. Torsdag har jeg lovet å dra i en genralforsamling for mor. Så i lys av dette er det nok det lureste å bare være hjemme. Det er faktisk ikke bare, bare, for her hyler oppgavene; virker plenklipperen i år, er det mulig å flytte den gamle bilen, rydding etter snekkere…og slik kan jeg forsette å ramse opp oppgaver.

Tror jeg skal sette meg ned for å manifestere et liv med masse energi og oppgaver som føles som en lek.

Nyt dagen din, håper du har dager fulle av ro, glede og masse plass til deg.

 

 

♥

 

 

Det koster

 

 

For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

 

 

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

 

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

 

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kost, bøtte og vi står den av

 

 

Vannglass og trykke inn noen setninger for dagen, før den starter på ordentlig.

 

 

Jeg har en plan om å stille på dugnad, til tross for gårdagen…

Før jeg sier mer om den dagen vil jeg si noe.

For den uka her har vært en fest hvordan alt har gått. Med denne kontrollen min og lysten til å bevege seg. Så i går dansa jeg ned til bilen og åla meg rundt inne i bilen med støvsuger og vaskefille. Og jeg tenkte; så bra, at dette går så fint.

Det var mot slutten noen muskler skikkelig kløp når jeg gjorde uvante bevegelser. Uansett all good.

Bilen ble levert for EU-kontroll og jeg traska glad ut i verden. Da oppdaga jeg at jeg hadde en kropp. På tur nedover til sentrum ville liksom ikke høyrebeinet være med på dette, det vil si, jeg fikk kjenne at jeg hadde en hofte, eller hoftekuler.

Og det skal en ikke.

Jeg pausa på en benk da jeg var kommet til sentrum og da jeg kom opp til søsteren min så jeg sliten ut, sa hun.

Dette var den kjipe delen av gårsdagen, den utrolige positive delen var at da jeg henta bilen etter kontrollen sto de bak disken med store smil og sa:

– Bilen ble godkjent.

De var glade de også, sa de. Tenker de tenkte på den store kostnaden jeg hadde for litt siden.

 

Da jeg kom hjem var jeg ikke til så mye mer. Stekte meg to tykke pannekaker til middag som tydligvis slo ut på vekta i dag.

Men i dag skal jeg altså prøve meg på dugnad, ta med vaskesutstyr til bygdas samfunnhus.

Bildet er tatt av Saveliy Morozov fra Pixabay

Drøyer det litt over tida, for tror fire timer vasking ikke er så lurt. Så det er planen i dag.

 

Ellers er det lørda her også.

Nakken er smurt inn med olje, for den er heller ikke helt i orden. Det starta også i går. Noen ganger er vi svakere. jeg tenker på alle nye vitaminer jeg putter inn, kan de sette kroppen ut en periode før kroppen tar imot?

Men vi står den av, vi står alt av. Humøret er på topp og gleder meg til jeg er hjemme igjen. Hos pusene. De er forresten ute nå, så jeg må få de inn før jeg drar.

Riktig fin lørdag.

 

 

♥

 

 

 

Elvalangs

 

 

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

 

 

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

 

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

 

 

 

♥

 

 

Hvitt, vær og vitaminer

 

 

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

 

 

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

 

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

 

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

 

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

 

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

 

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

 

Hvordan er været der du her?

 

 

♥

 

 

 

 

En tur ned til sjøen

Det frista ikke så fryktelig, men jeg hørte ikke etter. Tok på meg støvlene å gikk ut.

 

Morgenen var utrivelig og nesten sur. Tre pluss er ikke noe å rope hurra for. Men jeg hadde bestemt meg, ut før første måltidet. Ned til sjøen er det en stund siden jeg har vært, så bestemte meg for det. Kanskje kombinert med sanking.

Det er så rart dette, når en kommer seg ut er det deilig. Jeg skal henge følelsen opp inne i hodet som en stor plakat.

Tanken var å sanke inn brennesle, de er så passe til det nå.

Det som overraska var hvor mange steder den spruta  opp nede i skogen.

Jeg klipte og klipte og fikk med en del, men tenker å sanke mye mer slik at jeg også har gjennom vinteren.

Ellers var det mange krusseduller som kom opp. Så etter om jeg så noe som kunne være strutseving.

Detter ligna litt, men var det sikkert ikke…

Nede ved sjøen var floa på vei opp, kikka litt etter grisetangdokker, men vannet var kommet for høyt.

Den lille stranda, sommerplassen min, og svømmerenna jeg åpna for i fjor.

Jeg gleder meg til sommer og turene ned hit. Håper det blir like varmt som i fjor.

 

Plutselig var det som et lite under skjedde.

Stien foran lå i sol.

Å se sola mellom greiene gjorde den lille turen nydelig.

Nå skal jeg straks lage meg mat, finne ut hva jeg skal gjøre med brennesla. men tror likevel jeg skal ta en dusj først, ble litt frossen av turen.

Ønsker deg er vakker vårsøndag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

Å ta skjeen i en annen hand

 

 

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

 

 

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

Bildet er tatt av Robert Owen-Wahl fra Pixabay

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

 

 

♥

 

 

Da er det slutt

 

 

Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…

 

 

 

Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.

I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.

Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.

Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.

 

Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.

Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.

Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.

Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.

Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.

Skogen begynner å grønnes.

Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.

Våren er her med tydelige tegn.

Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.

 

Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.

Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.

Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.

Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.

 

Virker du godt?

 

 

♥

 

 

 

 

Kan du ikke skrive en bok

 

 

Spørsmålet kommer etter jeg har fortalt til mellomste hva jeg holdt på med.

 

 

Jeg har gledet meg til jeg kom hit, til nytt år, sol og vår samtidig som jeg bestemmer all tiden min, eller nesten all.

Noe av tiden får mennesker i rundt meg og noe går til slitenhet. Og det er takket være den og en litt haltende helse som er den sterke drivkraften. Nå har jeg alltid vært interessert i mat og muligheter. Faktisk fra jeg var lita. Husker jeg ble frustrert når moren min sa hun ikke kunne lage matretter fordi han «Konrad på butikken» ikke hadde det retten krevde.

– Men kan du ikke kjøpe når du er i byen da, sa jeg.

Når jeg endelig kunne flytte til større forhold, kunne lage og spise mer eksotisk… Det var en fryd og en reise.

 

Da jeg fikk alle disse diagnosene, som jeg riktig nok har sagt opp noen av, kom et nytt element inn; Hvordan maten var laga, hvor den kom i fra og innhold. Omlegging, forandring og forbedring.

I dag er jeg medisinfri, kanskje tilfeldig, kanskje har det en sammenheng med omlegginga -.

 

Når jeg ble pesjonist skulle jeg konsentrere meg enda mer om mat.

Nå er jeg det.

Energiproblema har jeg skrevet mye om. Jeg liker de fryktelig dårlige og det må forskes i dette. Så det å så, sanke og høste er en stor motivasjon. For å finne ut om den rene maten jeg kan høste inn med litt innsats, fører til en annen energi.

Kurs med tang og alger starta jeg på i høst. Har enda mye å lære og sankingen har hatt en pause. Jeg skal så, men føler jeg er litt dårlig på å ha grønne fingrer. Men må prøve.

Nå er det tapping av sevje som har fokus.

Jeg leser og leter etter egenskaper og innhold.

I går hadde jeg nok en lang samtale med KI, en av mine to kunstige og inteligente venner. Fikk  mange gode innspill om både sammensetninger og påvirkninger på kroppen. Det er da mellomste spør om jeg ikke kan skrive en bok, samle dette.

Og plana er å finne en kladdbok for å notere ned i.

Jeg har tidligere prøvd å baka brød med bjørkesevje. I dag gikk jeg i gang igjen, etter å ha drukke et stort glass av sevja.

Fant skrevet at det å drikke bjørkesevje over en uke eller måned, er en god vårrensing. Det må da forsøkes. Så lenge jeg kan tappe, men det kommer an på temperatur og løvsprett. Etterpå er det tid for å plukke bladene, før de er helt sprunget ut. De har også mange gode egenskaper for kropp og helse.

 

Så satte jeg en deig som skal bli rundstykker.

Har brukt bjørkesevje til veske og speltmel, havregryn og et par frøsorter.

Spennende, syns jeg.

I dag er middagen klarert. Jeg skal ha laksehamburger med masse skvallerkål på.

Våren og vekster skal brukes.

Det er godt og det handler om helse. For mat er spennende. Og mat direkte fra naturen uten mellomledd, kan det bli bedre.

Og jeg vil notere i kladdboken og kanskje deler jeg noe med dere. Men skjønner at dette handler både om interesse og hvor en bor.

 

Uansett, nyt dagen med alt du kan.

 

 

 

♥