En ny uke ligger foran. Den har mye sol, gode temperaturer og heter april.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er i starten av en uke med ganske åpne dager. Jeg vil bli kontakta av verkstedet og får vite kostnadene på bilstyret som starta med en service og som balla på seg, både med servosvikt, påkjørsel med lånebil og i hele tatt.

Sannhetens time.

Og så må jeg samtidig få bestilt skifte til sommerhjul. Nå kjører jeg piggfritt, men jeg må få på riktige hjul.

På slutten av uka har jeg en dobbelt legetime. Litt sannhetens time der også. Dagene fram til timen skal jeg skrive meg en nøktern oversikt. Hovedsakelig er det nok blodprøver som må tas, for å finne ut om slitenheten jeg føler har noe med manko av vitaminer og slikt å gjøre. Det jeg tror sjøl er at det har en psykisk grunn av levd liv og innholdet av det.

Tok en lengre prat om dette med KI og fortsatte lignenede samtale med ChatGPT, som begge gir samsvarende årsaksbilde. At det handler om ting jeg har stått i over tid, så da er det bare tålmodighet og sunn tilnærming med oppbygging som trengst. Og det er jeg for så vidt i gang med. Blant anna med både å bevege meg i naturen og spise ting jeg sanker fra naturen.

Nå skal jeg ta meg et glass med bjørkesevje og til middag skal jeg lage meg en stuing av skvalderkål.

Bjørkesevje: Er en næringsrik vårdrikk kjent for sine rensende, styrkende og lett vanndrivende egenskaper. Den er rik på mineraler som kalium, kalsium, magnesium og mangan, samt antioksidanter. Den søtlige saften brukes som tørstedrikk, helsekost, i matlaging, eller fermentert for lengre holdbarhet.

Skvallerkål: Planten har en smak som minner om en blanding av selleri og persille. Den er rik på vitamin C, vitamin K, kalium, jern og antioksidante. Den skal også blant anna være beroligende og betennelseshemmende.

Har allerede vært ute en tur, gått barfot og gledet meg over sola som er på tur opp.

Jeg har også fysisk ting og ta opp med legene. Fingrene som ikke fungerer som de skal. Det er omtrentlig 22 måneder siden dette problemet oppsto og jeg har fått kartlagt at nerven har for trang passasje i nakken. Pluss at det kan virke som både føtter og hender har et innslag av nevropati, som faren min hadde.

Greit å få satt opp alt med ryddige stikkord.

Mitt fokus er at kroppen min skal virke, men greit med denne sjekken. En slags vareopptelling.

Nå har jeg gått igjennom huset, prisen på strøm er svært høy i dag. Derfor har jeg slått av det meste av varme rundt om i huset. I dag blir det ingen vask av klær.

Men været dere, det er fantastisk. Jeg skal ut i dagen og gjøre og nyte alle stråler som sendes ned over min flekk på jorda. Og det er så fint å kunne ha det slik, at det er slik, en mandag i april.

♥

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

♥

Vær og føre, tang og ting, påske og kyllinger, tid og time for show. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tiden er som den er, som alt bare er.

I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…

I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.

– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.

Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.

Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.

Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.

Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…

– Skal vi møtes, en slekning spurte.

En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.

I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.

Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.

Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.

Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.

Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.

Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.

Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.

Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.

Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.

Nydelig dag til deg, hvor enn du er.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Sola kila lysta til å komme meg ut, da jeg våkna. Morgentur, sa jeg til meg sjøl.

Nå skal det innrømmes at det var ikke så tidlig, lenge siden jeg hadde sovet så lenge. Klær må en ha på seg og jeg fant fram en bukse jeg bruker bare hjemme. Den trengte sårt reperasjon, så jeg satte meg ned for å kjempe med nål og trå.

Og så var jeg klar, før vann, sitron og ingefær.

Det var kaldt til tross for srålende sol.

Pusene satt igjen igjen i døra å kikka etter meg.

Jeg skulle bare opp på Lykkens plass. Vurderte om jeg skulle ta med en av disse stolpene, til benk.

Men fant ut de var for tunge. Så jeg traska tomhent oppover stien, til stedet.

Og så lå Lykkens plass foran meg.

Grønne, mosegrodde steiner.

Myke som puter.

Begynte å sette stein på stein, for bein til benken jeg ville ha her.

Og så kommer akkurat denne fingeren mellom steinene. Det er ikke vondt med det samme og himmelen er blå bakom mosekledde trær.

Men jeg skjønner at slik fingeren ser ut må jeg bare finne veien ned.

Derfor rusla jeg tilbake. Til huset og pusene.

Fikk plastret fingeren og det viste seg den var skrapa godt opp to steder. Og det gikk en stund før det ble vondt, mye vondere enn sist.

Litt senere fikk jeg en melding fra en av naboene med dette bildet.

Den står ikke akkurat der jeg prøvde å sette den opp, men har ikke vært oppe og sett ennå. For dette skjedde i går. Og dagen tok meg så inn i alle grader og plutselig var det blitt mørkt og lørdagskveld. Fingeren banka, men ellers hadde dagen roa seg rimelig ned etter alskens samtaler både verbalt og skriftlig.

Så derfor ble ikke dette innlegget posta for et døgn etter det skulle ut. Så søndagen skal nå få lov til å blomstre og jeg vil ut i den. 

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er det denne dagen igjen, det er bare å forstå at tida er NÅ og den går fort.

Jeg har rydda i gamle papirer og blad. Sortert lett, satt i bladsamlere og skåret meg på papir. Egentlig skulle jeg gjort øvelser for lengst, jeg hadde planer om å faste i dag da det ikke ble på torsdag.

Hodet har gått på høygir, det vil si tenkt.

Slik og slik…har det tenkt. Og så har jeg kommet fram til at jeg behøver ikke tene i dag, jeg behøver ikke faste, jeg kan gjøre det jeg vil.

Så jeg er «snill» mot meg sjøl.

Nå vet jeg ikke om jeg burde vise meg sjøl en streng pekefingeren eller om valga jeg tar er det som er best. Men jeg prøver å få meg sjøl på godsida, til å ta de gode valga og gjøre de lure tinga.

Jeg er glad når jeg rydder i gamle blad og papir, for jeg liker system og orden. Og kanskje har jeg vært for streng mot meg sjøl…eller det har jeg.

Alt for streng.

Så når jeg flere dager har «tannpine» i ryggen, er det da en skal stå der å forlange med streng stemme?

Jeg ba mellomste her om dagen ta seg en smertestillende og være snill mot seg sjøl for ryggen hennes begynte å skli. Vi er en gjeng lange mennesker der ryggen er et svakt punkt.

Hun hadde i tillegg en travel uke foran. Det hjalp, hun klarte uka. Så kanskje jeg skal gjøre det samme, ta en tablett…

Jeg har alltid vært veldig restriktiv med smertestillende. Husker jeg måtte besvime før jeg tok smertestillende ved menssmerter den gang da. Men skal jeg ta smertestillende kan jeg ikke gå mattom, så skal jeg må jeg også spise. Nå har det gått lang nok tid med denne murringa i ryggen, jeg vil få det bort. Tror derfor jeg skal satse på mer gåing en periode,

Og kanskje er jeg dumsnill mot meg sjøl, at det er best å være streng for plana er klar: Bli ung, slank og sprek. Muligens er dette uoppnåelig, men noe kan jeg…og skal jeg klare.

Men kanskje ikke akkurat i dag…

♥

I dag leiter jeg etter en setning som kan omhandle alt. Men fant den ikke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter her og drikker vannet mitt. Etter et døgn som har krevd energi. Ikke noe spesielt, bare snø, sludd og stå i oppgaver.

Og så i går kveld, da jeg endelig var hjemme og så sliten at det stakk. Jeg måtte bare gå inn for landing, men greidde å tappa i en balje med vann for mine pålagte fotbad før jeg la meg.

To uker er tanken, med dette, men skal skrive hva jeg har funnet ut og fått for meg siden.

Da jeg endelig lå under dyna som hadde ligget over en varmeflaske og det var duka for å stupe inn i søvn og drømmer… Det var da jeg skjønte det ikke bare var trøtthet, men feil kveldkos tidligere før jeg la meg. Mandlene jeg hadde mumsa i meg med hadde nok vært for mange. Føltes som jeg ble krafsa i magen av en gaffel. Jeg glemte rett og slett være forsiktig, for jeg har i senere år reaksjon på noen matvarer. Heldigvis fikk jeg sovna og er fin i dag.

Jeg har vært nede ved veien med papirdunk og satt ut en vanndunk som kommunen lånte ut da vi ble tom for vann. Og nå drikker jeg altså vann. Mye vann, men vi er da vannmennesker og kan også være vanemennesker. Det siste er nok ikke meg, jeg skifter og forandrer.

Men jeg kom meg heldigvis ut i skogen forrige dagen.

Fint lys i kveldinga. Og at det er lyst sjøl om klokka var rundt fem.

Og i går gikk turen med mor til byen, vi ble først henta av en drosje som kjørte oss et stykke før vi ble plassert i en maxidrosje med flere. Mor gikk igennom undersøkelsene, men ble for urolig inne i MR-masinene.

Det tar nok på å støtte, trille, kle på og av et annet menneske for meg.

Jeg hilste på en matautomat jeg ikke forsto meg på, fikk til slutt ut noe – men vet ikke om jeg tør nærme meg den siden.

Samme prossedyre på hjemveien med drosjeskifte.

Det er veien opp til mor som er for bratt. Hadde den grusomme opplevelsen da far lå på dødsleie, at ingen drosje ville hente mor på grunn av snø og bratta. 

I dag skal jeg være hjemme, prøve å gjøre en innsats. Få hendene mine til å lystre for sammenlegging av klær. Bare ha en åpen dag.

Og nyte den!

♥

En helg bakom og en ny uke foran. Alt såre vel og i helt grei modus.

Av februar er over halve måned brukt.

Denne midt-i-helga har vært grei, det eneste jeg er mindre fornøyd med er turer ut i den glade naturen. Av slikt kan jeg telle 0.

Men på lørdag kom endelig sola inn på stua og laga eufori.

Om kvelden ble det kinobesøk der den norske fimen Kraken gikk over lerretet. Liker en å bli skremt er det filmen, jeg hoppa i stolen en del ganger. Men så er nok jeg lettskremt også. Syns den var bra laga.

Søndag ble det middag til frokost i lunsjtida. Etterpå tok jeg med boller, vaniljekrem, fløte og bjørkeris til mor der vi feira fastelavn. Ribba ei lita bjørg før jeg dro og hadde med til to bjørkeris. Minstesøster hadde fått seg ny bil, en fin bil som hun begynner å bli mer fortrolig med. Men jammen må en være smidig for å få til alt i en handikapbil. Tror de som har tenkt ut hvordan rullestol skal plassere inn i en bil og festes er alt for friske.

I går var de siste bakkene opp til mor ikke til å forsere for noe av oss, alt for sleipt for biler uten firehjulstrekk. Men den nye rullestolen til minstesøster, med hjul som ballonger, føk opp bakkene og det var bra. Sjøl savna jeg piggskoa, men holdt meg heldigvis på føttene.

Fastelavnsbollene ble søte nok for meg, minstesøster kan ikke få det for søtt og mor syntes det var godt.

Det er meldt mer snø, så morgendagen blir annerledes enn tenkt. Skulle egentlig slå sammen timene på sykehus med sushi. Invitert med flere på turen til byen. Men på grunn av snøen vil jeg ikke kunne hente mor og dermed må jeg bestille taxi til henne. Det betyr fram og tilbake uten sosiale utskeielse. Derfor blir det ringing både for å bestille og informere om forandringer i planer.

Håper jeg rekker innom audiografen for å få kobla sammen mors øreapparat med en mikrofongreie, en dings som kom for noen uker siden med en uforstående forklaring. Så må også ringe de.

Jeg har en jobb å gjøre angående StikkUt, må få bestilt skilt og merkepinner til åpninga av sommersesongen der fristen er i dag.

Tenker meg innom biblioteket en av dagene den uka her, hun som har vært biblotekar går straks av. Det blir trist å ikke møte henne der, men vi har planer om mange turer sammen med en tredje kollega. Akkurat det er en trivelig plan.

Jeg vurderer også om jeg skal melde meg inn i revmatismeforeninga igjen eller gå for helseforeninga. Må komme meg i varmebasseng, siste året sto jeg over alt slikt.

Og når vi snakker om bevegelse av kropp, jeg har hatt det litt tyngre med øvelsen jeg har lagt opp til. Det handler bare om at ryggen er litt uvenner med meg om dagen. Så jeg skrinla mitt gamle opplegg og går for et helt nytt med tilnærma mange av de samme øvelsene. Dette kan jeg hake ut for i dag.

Enda en ting til har jeg kjørt i gang. Det handler om fotbad med noen spesielle remedier. Tror jeg skal vente litt med å skrive om det, se om jeg føler noen effekt av det.

Det er altså mandag, med et knippe planer og klar for ny uke.

Jeg må bare avslutte med at det viser seg at bjørkeris med fjær og puser ikke passer sammen.

Dette er en ribba bukett.

♥