Søndagskveld og mørket kommer tidligere. Jeg sitter i et kaldt hus med pledd rundt meg. Og det føles godt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å si det enkelt, jeg strever.

Ja, veit…

Det er mest strev jeg skriver om. Men mener sjøl at det ikke er bare det.

Nå har det vært nesten bare det, må innrømmes.

Kombinasjonen bil, helse, vær og økonomi -.

Før helga gikk jeg i stå. Med å finne ut. For det kom liksom bare mer og mer.

Plutselig var været ille igjen, meldinger opp i orkan i kasta.

Så på fredag bestemte jeg meg for å dra til mor…været og om lyset skulle gå hos henne -.

Mulig jeg lever in the old times, det er lenge siden lyset har gått, egentlig.

Så jeg sitter jeg på verkstedet fredag, venter på at bilen skal bli reparert mens jeg jobber med jobbegreier.

– Snart ferdig nå, sier han som jobber i verkstedsbutikken. 

Det viste seg at bilen var ikke det. Overhodet ikke det. For de fant mer, «mer» som i at bilen ikke kunne kjøres.

Skal ikke utbrodere følelsen.

Utenom at den var både rutete og prikkete.

Under over under, jeg huska både på å ta med meg nøkler, bag og slikt en må ha, ut av bilen da jeg ble henta.

Det var lillesøster som forbarma seg, før hun fikk besøk og plassert en avtalt avtale.

Mens jeg venter på at hun skulle bli ferdig slik at vi kunne dra videre, gikk jeg ut. Så mot sola som var gått ned bakom fjellet, mens vinden var i ferd med å øke styrke og luften var varm, nesten som en sommerdag.

Nå har jeg vært hos mor fram til i dag.

På fredagskvelden spurte jeg mor om hvordan hun hadde det.

– Jeg har det bra, sa hun.

– Nå, …

Plutselig så jeg ensomheta hennes. Jeg ble helt overmanna av den følelsen hun på en måte formidla uten ord.

Jeg dukka ansiktet ned i skjorta jeg hadde på meg, for tårene trengte seg fram og jeg ønska ikke vise de. Styrken i følelsen var for sterk.

Mor som i en alder av 88 måtte venne seg til å være alene. Som alltid har hatt folk rundt seg. Som ikke hadde fått prøvd det i hele sitt liv. Før hun ble det. Veldig ensom.

Jeg tenkte tilbake til meg sjøl som 16 åring, som måtte flytte på hybel fordi jeg bodde for langt unna videregående. Og sjøl om jeg likte godt å flytte var søndagskvelden ensomme, når jeg kom tilbake til hybellukta,  hadde reist i fra foreldre og søsken, mens jeg pakka ut bagen med toalettsaker, rene klær og kanskje et brød eller en middagsrest… eller begge deler. Da var det tomt i hele meg. Grusomt tomt.

Kanskje er det enda verre og ha levd i denne ensomheten i fire år og vite at slik er det.

Kanskje føles det som en desperasjon. 

Jeg er herda. Jeg liker selskapet med meg sjøl, der jeg er alene. Som koser meg med å være alene.

Fortalte opplevelsen om mormora til eldstemann. Han ble tykk i målet og svarte at neste gang han kom måtte vi dra til henne og overnatte.  

Lillesøster kom og henta meg og etter vi hadde spist skolebrød, for i går bakte jeg hos mor, kjørte hun meg hjem i ettermiddag.

Jeg har skrudd opp varmen, fyrt opp i ovnen, tent talglys og så tar denne praten med deg, dere og meg sjøl -.

Den eneste jeg er sikker på er at jeg må ringe verkstedet i morgen klokka 7.

Så får jeg ta dagen etter hvordan den samtalen blir.

Tror jeg skal klare å få til det sedvanlige mandagsmøtet, ett eller annet sted.

Timen for blodprøve, som ble utsatt fra forrige uke, kanskje får jeg tatt den eller utsatt den en gang til. Alt avhenger av den samtalen i morgen. Men jeg vet at den eneste bussen inn til sentrum går ti over åtte… dvs., et annet busselskap kjører innover på ettermiddagen.

Grisgrendte strøk, sier jeg bare…

Egentlig er det bare å slå av tanken.

Og økonomien i dette…, jeg vet bare at jeg må klare det. Og all erfaring har vist meg at det gjør en. En klarer det.

Men nå ønsker jeg meg noen saftige oppturer, blir så kjedelig å øve på det samme hele tiden.

Det er fantastisk godt å sitte under et ullpledd, men talglys som kaster sitt skinn. At vinden ennå suser utenfor, om mye roligere.

Nå vet jeg en ting, jeg har det bra akkurat nå.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Var det ikke lengre siden…tenkt jeg. Og det er en god tanke.

Når en skjønner at tiden faktisk har gått saktere enn en trodde. 

Det er dagens dato som fører meg inn på disse tankene, mens himlene i det siste har vært helt surrealistisk. 

Skreiv jeg om dette i fjor tenkte jeg, på datoen…

Så jeg kikka etter og så at dagen før og etter i fjor posta jeg innlegg. Men ikke på datoen.

Når var det da?

Når ble jeg så fiksert på 11:11. Og da ser jeg at det er ikke lengre siden enn i september i fjor jeg fikk øynene opp for disse tallene.

Jeg må skrive i dag, tenkte jeg, noe veldig dypt. For kanskje jeg forstår mer akkurat i dag.

Dagen ble isteden av de mer strevsomme.

Først var det strevsomt det jeg jobba med i dag.

Så henta jeg mor, vi skulle på besøk. 

Etterpå var jeg mildt sagt sliten. 

På tur hjem var det ingen vakre himler. 

Det regna.

Da jeg hadde kjørt langt under halvparten stoppa den ene vindusviskeren. Den andre gikk som en motor, den på andre sida. Plutselig stoppa den også. Det regna enda mer og var skikkelig mørkt.

Det ble mange stopp på tur hjem, for å tørke av vinduet.

Hva gjør en når slikt skjer?

I morgen er det først blodprøve og etterpå museum…

Blir det vakre himler i morgen?

Nei, det blir regn…

Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre i morgen. Får nok bare se an når jeg våkner antakelig. Høljer regnet ned kan jeg ikke legge ut å kjøre.

Jeg skal vei å se om B12-vitaminen har økt, for på fredag skal jeg til lege, både for å snakke om MR-bildene og fingrene, om B12 nivået har økt og i hele tatt. Tenkte også å høre om røntgenbildene viste noe. Det slipper jeg, ble ringt opp dagen etter jeg tok bildene. Lilletåen min var faktisk knekt, så det vet jeg.

Herremin for en katastrofe jeg er.

Men vakker himmel har jeg over meg. 

Og det kommer nye dager, med både det ene og det andre.

Men dagen i dag var en dårlig portal inn til de nye og store tanker med fantastisk fine hendelser. 

Har du hatt en fin dag den 11.11 i år?

♥

Onsdagen våkna til ny dag. Jeg sto opp og så utover en rimelig rolig dag med solstreif over fjellet på andre siden av fjorden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Myk start inn i en ny dag. Skal etter hvert ned for å jobbe. Det ble for sent til å starte tidlig i dag. For dagen i går tok virkelig alt.

Men nå er jeg endelig framme ved en dag uten masse stappa inn i den.

Sjøl om denne også fort kan ha mer innhold enn en ønsker.

Jeg var framom museet på tur hjem, så over etter alt været som har vært. Lett regndusk og et pæretre som hadde kasta fra seg små sure pærer laga nesten et «maleri» i mørket som hadde begynt å legge seg over naturen.

Eller utsikta utviska av yr.

Heldigvis var det ikke skade å se på husa og området.

Jeg kunne trille hjemover på pigger i varmen. Etter en lang dag.

Fikk vite det var en del som måtte gjøres med bilen i tillegg til ABS-bremsa. Bremseklosser blant anna. Den timen er lagt mot slutten av november. Til likt med tannlegetimen jeg var innkalt til i dag. Jeg måtte ha en dag nesten helt «off» i dag. 

Jeg fikk tatt MR og røntgen. Timen til tåa kunne jeg få på dagen når jeg først var der.

Topp og bunn.

Mest spent er jeg på nakken. Er det nerve i klem? Kan det i så fall gjøres noe?

Jeg vil gjerne slippe å gå med disse tre fingrene med den ubehagelige følelsen. Men kanskje kan jeg til og med venne meg til dem.

Tåa ble teipa igjen.

Det var godt å duve tilbake over sjøen. 

Det var godt å føle en ikke behøvde å gå innom noen butikk. Bare kjøre hjem etter turen innom museet.

Og en time etter var jeg hjemme, kunne varme opp sausen og koke ny spaghetti. Og helt til slutt gå gjennom jobbe-timene mine før natta fikk komme.

Nå er dagen godt i gang.

Amerikanerne er ferdig med valget sitt og vi må være med i verden.

Ønsker deg en fin høstdag.

♥

Nyheter og en kopp kaffe, til tross for at det er sent for denne kaffekoppen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er midt i en virvel. 

På onsdag roer det seg igjen.

På lørdag kom to hjem, de ble kjørt til døra av en drosjebil. Eldstemann og mellomste. Vi skulle kose oss maks om kvelden. Film og godteri.

Klokka 20.00 sov to av oss. Klokka 21.00 gikk vi å la oss. Slik sov jeg meg gjennom natta, til tross for en vindfull natt. 

Vi våkna til plussgrader på søndag og kunne hente mor. For vi var bedt til en av tanteungene i fødselsdag. Og det var laget kjempegodt pizza og ikke mindre enn tre kaker.

Vi var seks stykker!

Og så har hun to nydelige puser. Her er den ene.

I dag var det på’n igjen. 

Først møte på Teams. Så var det til lege med min hardt prøva tå. Den ble teipa og sendt til røntgen en av de første dagene. Men sannsynlig ikke så mye å gjøre med dette.

Etter dette gikk turen til mor og møte med hjemmetjenensten. Jeg hadde lista opp en del punkter og møtet gikk bra. Vi var enige. Konklusjon var at mor nok må ha mer hjelp.

Mellomste var med både til lege og til møtet med mor.

Så var det hjem for middag før buss. Eldstemann fikk lagt hjula inn i bilen. For i morgen…

I morgen skal bilen bli skodd for vinter. Og nå er temperaturen framover over 10 grader.

Ellers er det noe med ABS-bremsene, så den skal repareres med uante økonomiske konsekvenser. Og når dette er gjort skal kursen settes mot enda mer helse relatert.

Endelig skal nakken legges under lupa, etter tre måneder får jeg tatt denne MR undersøkelsen. Fullstendig klar over at om de finner noe eller ikke-, så vet jeg ikke om de tre fingrene mine får tilbake den normale følelsen.

I tillegg er B-ferja innstilt mye av dagen i morgen.

Føler det er nok spenningsmoment.

Både økonomi, tidsperspektiv og så har vi et valg på et annet kontinent…

Et valg som kan få konsekvenser i vår del av verden.

Det er uro og en merkelig tid, men alt for mye u-helse for min sin del. 

Likevel, jeg gleder meg til onsdag.

For da har jeg ingen avtale.

Tror jeg.

’♥

Jeg ble sittende en stund i dag tidlig. Før jeg gikk ned. Nå sitter jeg her igjen.

Det er lunsj på gang. Tenkte først ta med maten ned, men det blir for mye smuler. Enklest å spise oppe. Ikke nede på kontoret. Men jeg skal komme meg ned for å jobbe noen timer til. Det er bare litt skummelt nå jeg går opp, at det tar for lang tid. At jeg blir sittende rett og slett…

Ute henger det en stripe av tåke langs fjellet. Oppe på toppen ligger et lag med melisstrø-snø.

Jeg får vondt i bildekk-tanken min, skal skifte til vinterdekk på tirsdag.

Likevel må jeg ut å kjøre før, så det lager litt trøbbel i tankene.

Handling for mor i dag, hente mellomste på lørdag, fødselsdagsfeiring på søndag og lege på mandag.

Nå ligger temperaturen på +3, den stiger en grad opp. Lørdag omtrentlig samme, søndag opp i 10 varme.

Med forsiktig kjøring bør det gå bra. Tirsdag skal jeg først skifte dekk og en reparasjon på bremser, før jeg skal til byen for MR. Endelig skal denne nakken sjekkes. Men vil de finne noe? Fingrene er uansett ikke slik de skal. 

I dag ble jeg sittende å se en lang video om hvordan vi «vibrerer» gjennom tankemønster. Dette om å tenke i de oppgåtte banene vi har lært oss. Den var lang og den var interessant.

Faktisk har jeg testa dette og vet det ikke er tull. At vi skaper dagene våre med tankene. Bekymringer avler mer bekymringer. 

Jeg må ta turen ut, for å se på dekka og slitasjen. Om alle dekka må skiftes.

Så må jeg komme meg ned. Har som sagt noen timer jobbing igjen.

♥

Å helleduden!! Det føles fortjent med fredagskveld. Inn i hampen fortjent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter med følelsen av at jeg har klart det.

Hva, har jeg ikke svar på.

Kanskje har det noe med at B12 tablettene begynner å kikke inn.

Kanskje har det noe med at jeg har kjørt gjennom øvelsene mine hver dag denne uka.

Kanskje det handler om at begge skriveprosjektene som skulle inn er inne. Bildene også.

Eller at jeg sto opp til denne dagen, satte meg til og fikk ringt alle telefonene jeg skulle tatt. De private.

Så nå er bestillinga av nye dekk til vinteren levert, samtidig fikk jeg vite at … ugh…ikke så bra, problemer med ABS bremsen. Det må nok bare tas. 

Jeg fikk ringt og klarert lån av noen bilder.

Og jeg fikk ringt legekontoret. Da jeg sa to ganger etter hverandre at jeg ikke kunne ta timer hun foreslo fordi jeg skulle jobbe, syntes visst nok hun på legekontoret jeg var rar. Men jeg har ingen til å ta over og jeg behøver ikke legge timen i et møte. Og snart er jeg ferdig i arbeidslivet, faktisk er det bare litt over sju måneder igjen. Tenk det! 

Jeg var også vei for å hente mor slik at hun ble med ut til museet for et ærend. Det var etter turen innom biblioteket, levering og bestilling av bøker og en kaffekopp sammen med bibliotekaren. Tok med en bok til en nabo som bor ved museet, hun ble veldig glad for å boka levert på døra. Hun ville jeg skulle komme inn, men mor satt i bilen og vi hadde avtalt med lillesøster en kaffekopp på sentrum. Etter handling. Lillesøster hadde glemt igjen pengebok, så da var det greit med ei storesøster. 

Til slutt var det å kjøre mor hjem, satt litt ned hos henne – men hadde igjen en liten bit jobb. Hun syntes nok det var trist jeg dro, men jobben og fredagskvelden hjemme måtte jeg…

Jeg er glad for alt jeg fikk gjort i dag.

Ikke minst gjennom jobb. 

Skulle legge inn to ferieuker, da svikta systemet. Så at to dager hadde gått i gjennom og blitt godkjent. Får avslutte den jobben på mandag…eller i helga. Skal ta ut to uker før jul.

Og så har jeg bestilt billett til en konsert i slutten av november. Rett skal være rett, det gjorde jeg i går.

Spurte mellomste i går om vi skulle lage utstilling. 

– Jaaaa, svarte hun.

Spurte sønnen om vi skulle få oss en katte i fellesskap om han flytta inn i leiligheta under. 

Til svar fikk jeg at dette var det beste forslaget han hadde hørt på lenge.

Det er helg.

En rolig helg. 

Enda er det bare fredag og jeg spiser grønnkålsuppe med urtebrød til. Drikker også Bris.

Herlig!

Fredag ass…

♥

Kaldt regn om kvelden. Uten å bestemme seg. Kanskje legges et hvitt lag på toppene?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå er det for mørkt til å se.

Og så er jeg glad jeg bor i Norge, til tross for hva vi nærmer oss. Eller hva som kommer i møte med oss.

Takker for at jeg ikke bor i Florida, siste kvelden gikk over til natt og jeg følte med de som sendte vitnesbyrd.

Det er fint å sitte hjemme i kveld.

I dag var det ball-dag, potetball, mor og jeg kjørte over fjella og hadde en god stund med god mat, gammeldags mat.

Ble skikkelig god og mett, men heldigvis stoppa jeg lenge før jeg var for mett.

Vi tok også en kjøretur i høsten. På nye veier.

– Jeg får nesten vondt i øynene av alt det gule, sa mor.

Det var veldig gult der vi kjørte. Kjørte på nye veier vi aldri har kjørt. Til slutt hadde vi sjø på begge sider og endte på en odde med campingvogner. Det var en veldig idyllisk plass.

Tilbake hos mor koka jeg kaffe, tente opp i ovnen og plutselig var dagen gått. Fikk vaska koppene og mor syntes jeg kunne overnatte. Da jeg sa jeg måtte hjem, at jeg måtte prøve å få orden på hjemmet mitt og at jeg ikke kom i morgen… 

Og noe om denne slitenheten min. 

Dette falt ikke i god jord, det er vondt når hun velger å ta det personlig, at hun er en slik byrde og bare i veien. 

Sa noe om at vi måtte forstå situasjonen, møtes i mulighetene og til slutt ba jeg henne tenke på tre ting hun var glad for.

Mor har alltid vært vant til å ha folk rundt seg, helt til far døde for snart fire år siden. Dette er ikke direkte lett. Jeg ønsker bare hun skal ha det bra uten at jeg flytter dit og vier hele livet mitt til mor.

Nå har jeg i all fall sendt en mail til hjemmetjenesten der jeg ber om et møte.

Heldigvis finnes det bare løsninger.

En av de løsningene er nok å få en sjekk på mors høreapparat. En blir fryktelig lei av «god-dag-mann-økseskaft» samtaler. Tror kanskje det er det som sliter meg mest.

Men jeg bor ikke i Florida.

Sønnen kom ikke i dag, nesten glad for det. 

Godt å ha mer tid til rydding.

I ro.

I dag ble det hverken øvelser eller tur ute. Tror det er noe av det viktigste jeg må få gjort. 

Og så må jeg få tatt inn Georginene mine. 

Må nok google prosedyrene rundt det. 

Ferieuka mi går, men tenk det, jeg har ennå flere uker jeg må ta og det glede å tenke på det. 

For livet er ikke så verst, når en bor i Norge og har ferie til tross for at det er høst.

Har du igjen noe ferie i år?

♥

Ny dag og nye muligheter, er ikke det en frase. Men det er ny dag. Dag med skyer hengende ned over fjella, grått og gult.

YES!

Ny feriedag, tenkte jeg da jeg våkna.

Ute på kjøkkenet må en ha sterk psyke, det ser ikke ut. Håndkle foran kjøleskapet er dryppende våte. Isen er nesten borte.

Går i gang med fortsettelsen av gårdagen, ringer kjøkken, ringer hjemmehjelp, ringer elektriker, får betalt en regning. Alt for mor.

Nå er mye av ferien brukt opp; i morgen hente mor for å dra ut for å spise. Kanskje kommer sønnen og slår seg sammen med oss. Jakt i helga igjen.

Fredagen er min.

Lørdag inn til mor igjen, lage middag og regner med vi tar overnatting hos henne da, sønnen og jeg.

Mandag er siste feriedag, da skal jeg være hos mor tidlig på morgenen, da kommer elektriker for å skifte det gamle sikringsskapet og vil også se på oppvaskmaskina. Om ikke må det kjøpes inn både oppvaskmaskin og sannsynlig nytt kjøleskap etter hvert.

Det med mor er nesten en heldagsjobb i seg sjøl, men foreløpig er det uaktuelt å sende henne bort fra hjemmet. Det vil ta livet av henne (og det er ikke en frase) og jeg gjør mitt til at den siste tida helst skal være god. Det er viktig å vise respekt sjøl om folk er blitt eldre. Men blir hun for dårlig slik at det er uansvarlig, må det så klart en annen løsning til. Jeg skulle bare ha ønsket at det var flere å ha et godt samarbeid med. Det er mange ganger følelsen av kampen med andre som krever.

Nå syns jeg at det stort sett fungerer bra med hjemmesykepleien, men føler det er greit med et møte. Et ærlig møte. Jeg vil høre hvilke muligheter/grenser som er i systemet, samtidig må jeg si mine begrensninger og i gjennom dette finne den beste løsninga.

Det er et styr.

– Kan vi ikke reise bort i jula, sa yngste da jeg snakka med henne i går.

Gjett om det har passa meg å reise bort fra hele jula, men så er det  mor igjen da. Men heldigvis er det ikke noe som skal avgjøres nå og det meste greier seg i sjøen.

Det blir en råd.

Ble mange fraser her.

Jeg gleder meg til at kjøleskapet er rent. Nå ligger alle hyllene i vann.

Tenkte på hvor deilig det hadde vært og hatt en økonomi der jeg bare kunne kjøpt meg nytt kjøleskap og oppvaskmaskin, jeg også. Og kanskje kan jeg, om jeg tror det… Det begynner å bli noen år siden oppvaskmaskina mi bare kom med kaldt vann.

Men jeg nyter tida som er mi.

Har håp om å få jobba etter det som ble liggende igjen i hauger av tom tank.

Sagt enkelt på et anna vis, det er rotete!

Og så må jeg ut. Ut i det gule og grå. Ta med meg fotoapparatet. Må bare lade batteriet til apparatet først.

Kjøleskapet må også vaske før tur ut slik at det kan sette i gang.

To uker sa de på apoteket, vil det gå før jeg legger merke til at B12 nivået vil stige.

Det tror jeg på.

Jeg vil tro på det.

Så får jeg bite tennene sammen  og gjøre slikt som er bra fram til at energien begynner å stige. 

Egentlig er jeg veldig glad, jeg har håp og jeg må forske i hvorfor nivået har gått slik ned. Det som står som hovedgrunn for B12 mangel, stemmer ikke.

Tilbake til å rekke i livsførsel, leite og løse. Litt slik detektiv-virksomhet er egentlig spennende.

Syns du det er interessant å prøve og finne ut hvorfor ting er slik som de er?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kvelden kommer tidligere og er mørkere. Dagen ender i regn og starta i sol.

Min første feriedag ble en slitsom affære.

For energien…

Hadde avtalt å hente mor for å dra på besøk til ei tankte.

Før det fikk jeg faktisk gjort disse øvelsene jeg fikk fra fysioterapauten, om enn bare to repetisjoner.

Hadde glemt beskjeden om strømstans som skulle vare i noen timer, så ingen koking av vann for morgenens drikke. Men jeg visste råd, henta ved og fyra opp. Etter hvert ble det både det ene og det andre.

Men i og med at strømmen var kobla ut var det kanskje tiden for å ta kjøleskapet. Er redd det holder på å takke for seg. I bakkant var det en vegg av ismasse. Tok ut matvarer og begynte på den møysommelige opptiningsprosessen.

Fant så ut at jeg droppa frokosten og gikk rett på middagen, mens den ordna seg kom jeg meg endelig ut for å ta eplene i øyesyn. Sist jeg så hang mange rødkinnet i treet.

I dag bare ett, resten lå på bakken. De aller fleste hadde noen forsynt seg av.

Sørgelig og dårlig ressursbruk, men jeg kan ikke gå i dørken av dette. Helsa har ikke vært med meg i samarbeid med været. Men det skal gå an å få laga en eplekake.

Til slutt kunne jeg sette meg i bilen, hadde sendt melding til lillesøster for at hun ikke skulle dra på bomtur til mor om hun eventuelt tenkte seg dit. Hun ville også bli med, nå var jeg redd for at vi kunne bli for mange på  besøk på en sykehjem hos en dårlig dame…

Da jeg kom til mor hadde hun besøk av en nabo og hun hadde glemt at vi skulle på det andre besøket. Der hadde det vært full sjau med aske, skitne duker og tv som ikke virka. Jeg fikk dårlig samvittighet for at naboen hadde gått i gang med dette.

Fikk telefon fra hjemmetjenesten om morgenen, om at tv’n ikke virka.

Så oppdaga jeg at det var bestilt mat til nesten hver dag denne uka og jeg kjente jeg begynte å bli oppgitt. Bestilling på mat ligger inne i systemet, så jeg ringte hjemmetjenesten for å få klarhet i dette.

Mor hadde sagt ja, sa de.

Mor sa nei til meg og jeg så hun ble ulykkelig av alt.

Mor glemmer.

Uansett, skal mor få all den maten blir det å kaste mat. Så må ringe for å rette dette opp. Ellers sa jeg at vi måtte ta et møte, nå trengst det å strammes opp slik at vi alle går etter de samme retningslinjene.

«Kjøleskapet må vaske» sto det i boken vi kommuniserer med. Jeg skrev at akkurat nå er det ingen i familien som kan ta det.

Egentlig har jeg nok med meg sjøl.

Det var også bedt om å kjøpe inn mer pålegg, men mor vil bare ha syltetøy.

Da vi endelig skulle dra på besøket syntes mor det var for sent.

Enden på det hele var at mor ble med i bilen da jeg kjørte for å handla inn til henne, besøket til tanten får vente.

Da vi var tilbake hos mor sovna jeg i kjent stil, trodde jeg var hjemme hos meg sjøl da jeg våkna og kunne ikke forstå hvem som var i huset sammen med meg. Men så forsto jeg.

Jeg fikk vaska stabelen med kopper, når vaskemaskina ikke virker blir ikke koppene vaska. Historien om oppvaskmaskina står HER.

Jeg hadde vondt i hodet da jeg dro hjem. Jeg har ikke kapasitet.

Kjøleskapet hadde fortsatt masse is i bakkant, fortsatt, så det får stå over natta. 

Jeg sitter her med denne følelsen av forventninger fra andre. Jeg blir liksom bare sint, fordi ingen skjønner at jeg har ikke kapasitet. Ser sikkert grei nok utenpå, bare litt blek.

Så nå satser på en bedre feriedag i morgen. Med rent kjøleskap, tur og trening. Og ingen som forventer noe av meg.

♥

Nye system og tanker om effektivitet, når en snubler i ordlyd som ikke er sjølforklaranes. Så sitter en der da…

Hadde en prat med ene datter i dag, om alle systemene, alle appene, alt som skal foregå over nettet.

Og fornyes, i effektivitetens navn.

Jeg greidde å legge mine to skjermer over i samme sporet, duplisere rett og slett. Ingen vits i skjermer som begge viser det samme.

Ja, for jeg opererer med to skjermer. Da kan jeg ta opp to dokumenter og mer til, om jeg har bruk for det. Men så låste alt seg.

En river seg i håret og frustrasjonen bølger. 

I dag var jeg gjennom problema, plutselig satt jeg der med tre skjermer, medregna laptoppen. 

Og jeg fikk jobba, fikk gjort ting jeg ikke har gjort tidligere og til og med søkt ferie.

En ferie som starter i morgen.

Så fikk jeg melding fra legen som hadde gode nyheter, skrev hun.

Tror legen hadde tenkt kreft-tanken, sjøl trodde jeg ikke det – men så klart ble jeg litt urolig. Da jeg las resultata tenkte jeg «ny sjanse».

Jeg hadde B12-mangel og noe tarmproblemer. Det som står som grunn for at dette kan oppstå stemmer ikke, men dette må det gå an å få retta på.

Så alt la seg bedre til i dag.

Ferie som starter i morgen.

Viste seg at to ferieuker hadde glippa ut av systemet, så de blir lagt inn igjen også. Det betyr fem ferieuker igjen… men håper jeg får utsatt to til neste år og at de kan legges på slutten av arbeidslivet mitt.

Ferien nå skal brukes til kun å kjenne at jeg lever. Til ro, turer og bare kom ajour. 

For det er et virkelig miss rundt meg.

Og i morgen skal jeg våkne og tenke at alt er bra.

For nå skal jeg kjenne på at jeg har en ny sjanse og den må brukes vel.

Endelig skal jeg gang med det jeg lenge har tenkt.

Både i glede og for at jeg må.

♥