Ingen ting, tror jeg. Eller…mye burde, sikkert. Ennå vinter, kaldt og et tynt snølag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I YR sto meldinger for dagen som stemmer. For det er kommet et gjennomsiktig tynt lag med snø. Ennå syns det som ligger der. Så ennå kan jeg…

Gårsdagen sporet fullstendig av.

En maskinvask med klær er ikke noe å skryte av. Håndklær. Ikke en gang vanskelig å henge opp. Jeg spiste opp romkaka fra søndag mens jeg tenkte på at jeg burde…altså, burde fått ned vekta. Yngste og en venninne sendte en snapp av at de gikk over torget og spilte forsiktig på en tromme og sang. Torget så tomt ut. De hadde kjøpt den, forsto jeg. Til sommeren skal de være med mellomste og kore henne. Festivaltid.

Min dag er ikke den samme som i går. Klærne i stolen er ikke bretta, men kanskje i dag…

Og koppene er ikke vaska, de skitne koppene har i stedet ekspandert.

Men en slags unskyldning har jeg. For da yngste var her skulle jeg vise henne noe rart, oppdaga plutselig at det ene vinglasset var større enn de andre.

Og så gjorde jeg det jeg hadde bedt de andre om ikke å gjøre, knuste et glass.Glassene er ikke helt billigglass, litt mer ordentlig.

Og så skulle jeg vise det, at jeg hadde knust dette glasset – med mine viftene fingrer.

Disse hendene mine er som de er, tomler med atrose og et par fingre med følelsesforstyrrelse. 

Og det knuste glasset beit seg på kryss og tvers i ene pekefingeren. Et rimelig godt kutt. Og blodet fossa ut, med fingeren tulla inn, plastra og holdt i været ville den ikke stoppe å blø.

Denne ulykka er flere dager siden, bødningen har stoppa for lengst, fingeren er vond fortsatt i kuttet og litt uvillig til å delta i arbeid. Så dette er unnskyldninga.

Jeg vil bare at fingrer og hender skal virke, bidra, oppføre seg. Og så blir jeg så lat av slikt.

Nå snør det mer. Ingen overraskelse i det, det er altså meldt. Og jeg må gripe dagen på ett eller anna vis. Pusene deler ikke mitt problem med uvirksomhet, de har lyst på kontakt med fugler utenfor. De bustete halene går som visper.

Aller først posten på dagen er i hvert fall gjort med et nokså intetsigende blogginnlegg. Og uansett aktivitetsnivå er dagen både god og bra.

Det håper jeg din er også.

Har du en dag full av program eller helt uten?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er stille, snart er denne uka også over. Ikke en gang en bil høres.

Noen sover, jeg har dusja. Sitter her med mitt varme vann og skal snart ut.

I går ble stilasa plukka ned, jobben var gjort. Taket var utbedra, panel og bærekonstruksjon skifta. Var veldig rart, dette som har vært et problem i så mange år, et skikkelig stort problem, var over. Det er egentlig uvirkelig.

Har igjen rydding.

Det får jeg ta i helga.

I helga skulle jeg ta med mor opp til Trondheim, det var feiring av 40 års bryllupsdag. Litt usikker på hvor lurt det var å ta med min godt voksne mor på dette. Fra mor til Trondheim tar det to, tre timer kjøring en vei. Huset er stort og for mor blir det snart for kaldt, for de bruker ikke ha for mye varme på. Da det ble sagt at vi kunne overnatte, ble jeg overraska fordi jeg trodde det var avtalt. Så sa det at det å kjøre fram og tilbake på en dag ble nok for mye for meg også. For å hente mor, kjøre henne tilbake, pakke og pakke ut igjen og midt i dette selskapligheter blir for mye også for meg. For bare å hente mor blir en ekstra time. Så med de temperaturer som er nå har jeg funnet ut at denne feiringa får vi stå over. Så da kan jeg rydde utenfor etter jobben som er gjort.

Nå skal jeg snart ut på hjul. Jeg setter igang med en greie med tennen mine jeg ikke gleder meg til. På grunn av at jeg ble diagnosisert med leddgikt og gikk i flere år på medisin, som førte til munntørrhet, sekunder sjøgrens syndrom, og som i neste omgang førte til for stor belastning på tenner, skal noe av dette tapet som oppsto, utbedres. Dette starter med å trekke en rot.

Gleder meg ikke akkurat.

Men velger ikke å tenke så mye, gape og få det gjort.

Yngste, som er hjemme nå, ville være med. Fint tenkt, men hun skal få sove om hun ikke våkner av seg sjøl. Hun hadde tatt stinga på tåa i går og det var ikke direkte behagelig. Sting som gikk både gjennom hud og negle. Får frysninger bare jeg tenker på det.

Fortsatt er det en stille dag, kaldt og stille. Nesten ingen trafikk på veien heller. Himmelen er lyse blå og snart skinner sola på fjellet på andre siden av fjorden.

Ønsker deg en fin torsdag.

♥

Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.

Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.

Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.

Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.

Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.

Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.

Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.

Hun hadde falt ned trappa.

Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.

Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.

Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.

I bratta på skaren.

Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.

Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.

Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.

Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.

♥

Et døgn kan være så mye. Både langt og kort. Jeg tror det siste har vært langt.

For gårsdagen kom, tok bort alt som jeg har planer om og forsvant i tid. Det viktigste var likevel å rydde kjøkkene slik nogenlunde. Herr Robe, robotstøvsugeren, fikk gå noen runder gjennom både fredagen og dagen i går.

Nei, det var ingen som kom hit. Bare det at jeg skulle avgårde, var plana. Plana tok derfor ifra meg tur ut, øvelser og alt slikt som mitt nye liv skal inneholde.

Jeg ryddet i kattkassene og til slutt var jeg ferdig til å forsvinne. Igjen, helt alene, skulle pusene være, en kveld og en natt. Så lenge kunne de ikke bli stengt inne med et bad og soveromsgang til å bevege seg på. Og jeg ville at de skulle ha det slik greit nok.

Men til slutt var jeg på tur, med toalettsaker og nattklær.

Men først var jeg innom en butikk. Møtte et søskenbarn.

– Er det her du er, sa han.

Og jeg svarte:

– Ja. Og du er også her.

Så fikk vi stadfesta det.

Vi spurte hverandre om mødrene og jeg spurte han om hvordan kona hadde det. Men ingen av oss spurte hverandre hvordan vi hadde det.

Vi mennensker er morsomme.

Mor var glad over at jeg kom, at jeg laga middag og skulle tilbringe hele kvelden på andre sida av salongbordet. Så var kvelden hennes over, jeg hjalp henne med kveldstell og la en varmeflaske i senga. Etter å ha rydda gikk jeg også å la meg. Men fikk jeg sove…

Det var kul umulig.

Jeg snudde meg og snudde meg. Hodet var alt for aktivt.

Hva skulle jeg plante i hagen når våren kom, skulle jeg begynne snart…

Hvilke klær skulle jeg bruke på jubileet på Folkehøyskolen jeg en gang gikk og jeg måtte bestille meg overnatting.

Himmel, jubileet er ikke før i slutten på mai.

Jeg sovna likevel til slutt.

Hørte bevegelser oppe da klokka var ni. Mor var oppe og først la jeg ikke merke til det -.

Mor kan være glemsk, glemme ganske vanlig ting, andre ganger er hun rett så på plass. Men den morgenen her var helt surrealistisk, hun fikk ikke ut vanlige ord. Prøvde å forklare med bevegelser som ikke var til å forstå. Jo, jeg forsto hun prøvde å si «mat» og kanskje var det høreapparatet hun prøvde å si noe om. Hun sa hun hadde ikke blitt gal.

Jeg fikk sagt fra til hjemmetjenesten og ringte siden sykepleiersøsteren min som snakka om noe som heter TIA-drypp.

Det kom seg etter hvert, forvirringa forsvant og orda kom mer tilbake. Men jeg kunne bare ikke dra, måtte se hvordan dette utvikla seg. Derfor ble klokka fem før jeg dro hjem.

Ellers hadde Øre-, nese- og halsavdelinga sendt noe som skal forsterke lyden i høreapparatet og en bruksanvisning som ikke var til å forstå. Jeg fikk det ikke til og må nok ringe avdelinga.

Det var godt å komme hjem, kattene kom ikke spurtene ta jeg låste meg inn. De kom til slutt svimlende fra stua. Det virker ikke som de har lidd noen overlast.

Nå må jeg avklare puser på tur, først er det bur og veterinær. Siden skal turen gå til Trondheim der mellomste og samboer skal å passe pusene. Vi ble forresten bedt på feiring av bryllupsdag også, mor og jeg, slik rund type av det mer voksne slaget. Så da blir spørsmålet om vi skal ta turen, om jeg skal ta turen til Oslo når jeg først er på farten. Men så er det å få mor hjem igjen, om hva som passer døtrene og rett og slett logistikk.

Men det skal jeg ikke finne ut i kveld.

I kveld skal jeg ta det heeeelt med ro.

♥

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

Har du en fin plan for dagen?

♥

Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

♥

Hver morgen starter dagen med ett, to eller tre glass med lunka vann.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor jeg gjør dette?

Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.

Interessang teori.

For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.

Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.

I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.

Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.

For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.

Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.

Ballanse og helhet er noe å leve etter.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En snill og rolig dag må kanskje brettes ut. En dag til å hvile i.

Litt uggen sitter jeg her.

Nitimen tyter ut av radioen med julekort, engler og ordstrømmer.

Satte på vekkerklokka og våkna litt før den ringte. Kjente det da, da jeg satt føttene på golvet. Denne dagen er ikke helt venner med meg. Det ble bekrefta da jeg tok fram deigen jeg skulle bake ut i går, for plutselig var det helt umulig å gjøre mer i gårkveld. Jeg hadde ikke gjort mye gjennom dagen.

Da jeg skulle ta ut posen med mandler nå, snudde jeg posen opp ned. Håpte nesten jeg var tom for koriander, da kunne jeg ikke fortsette…

Fant korianderen.

Nå står et brød til heving.

Har også en kjeksedeig.

Og vinduene ble bare vaska på innsiden i går.

Tanken var at jeg skulle ta de effektivt i dag.

Og så er jeg ikke der. Finnes ikke effektiv. Har bare ikke lyst, det vil si, kroppen min har ikke lyst. Dette var egentlig veldig upassende.

Får håpe det skjer noe nå når jeg sitter her.

I hvertfall skal jeg være på hjul om noen få timer. Hår og slikt. Tenkte å overnatte hos mor, lage oss noe godt i kveld. Nå tror jeg bare jeg skal utsette, akkurat det er nok lurt.

– Vil du bli med til Trondheim på tirsdag, det var minstesøster som spurte.

Hun skal få tilpassa en bil og kan ha behov for støtte.

Jeg ser bare at neste uke smuldrer opp. Enda er det en to-tre ting som handler om ut av huset greier. Kanskje det er tankene på dette som har slått meg ut. Jeg vil gjerne si «ja» til både å hjelpe og være med på – men alt jeg gjerne vil får jeg ikke til.

Syk blir jeg IKKE, jeg drikker trøstig drikken min med sitron og ingefær. Den SKAL holde basselusker unna. Den tanken om at det er noe slikt på gang har jeg ikke plass til i hodet mitt. Det er fullt nok, nakken er i stikkende humør, fingrene på venstre hånd er mer uten følelse enn de bruker, ørene suser, øynene er liksom trøtte uten å være det og magetarmregionen er på  i et slags opprør…

Men tror kanskje jeg skal være snill med meg sjøl i dag.

Tror jeg trenger en rolig dag.

♥

Nesten ingen ting på programmet. Åpen kalender, nesten uten en avtale.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det høres kanskje trist ut, for meg føles det så godt. Det er bare meg som kan gjøre avtaler med meg sjøl. Etter og ha vært vant med til dels tett program føles det som en luksus. Disse åpne ukene med få noterte tidspunkt. Våkne å stå opp til ingen ting som skal gjøres klokka da og da.

Jeg bestemmer.

Hva har jeg lyst til at dagen min skal inneholde… jeg er ennå der at jeg trenger at det flyter.

Men noen holdepunkter har dukka opp, noe er nytt og noe er fra før.

Vanndrikkinga mi har vart en stund, lunka vann på tom mage, snill igangsetting av kroppen. Glasset med sitronvannet til slutt har fått et tillegg; ingefær. Tenker det kan være lurt på denne tida av året.

Og så har jeg øvelsene mine. De tar omtrentlig 20 minutter og har i hovedsak fokus på føtter og mage. Jeg kjenner at de påvirker dagen bevegelser. Magemuskler er blitt sterkere. Det er så godt å kjenne.

I dag hadde Canettssinetanker et innlegg om bruk av mobil, og jeg er så enig i det hun skriver. At en må se på forbruket sitt, hva med å oppleve det som er utenom mobilen. Være tilstede.

Jeg er av dem som har hatt alt for stor bruk, har sett det på den ukentlige oppdatteringa. Jeg har tenkt at dette må jeg gjøre et bevisst oppgjør med. Men så ser jeg at i sammenheng med mindre stress og kanskje litt mer energi faller forbruket. Nå er jeg ofte under en time med scrolling, det kan jeg leve med. Ønsker å få bort scrollinga på senga, har ført inn bok på nattbordet. Den er jeg kommet over halvveies i.

Og i går tok jeg det store skrittet, tok ikke med meg mobilen på soverommet. Slippe unna strålene fra mobilen, ha et godt sovemiljø. Utenom å sove med vindu åpent, luftnig av sengtøy og slikt. Som vekkerklokke vil den nok bli brukt, når jeg trenger det.

Alt dette handler om at jeg ønsker å fungere bedre med det jeg vil. Når jeg har passert 67 sier det seg sjøl at de fleste åra er brukt opp. Nå er ikke målet å ha så langt liv, men et liv jeg fungerer i. Når jeg hører på nyhetene om horden av oss, oss som er gamle og hvordan det vil knekke den økonomiske ryggraden på samfunnet, omtrentlig.  At eldre er i konkurranse med barn og skoler, så er det ikke så godt å høre på. 

Jeg tenker at jeg vil leve så lenge jeg klarer meg sjøl, ingen ønske om å havne på institusjon av noe slag. Ingen pleie, vil ikke ha noen til å tørke meg i baken. Er jeg kommet dit ønsker jeg ikke mer. Demens kan jeg ikke uttale meg om, en bestemmer hverken det ene eller det andre hvordan kroppen og hjernen utvikler seg.

Men jeg skal gjøre mitt.

Nå tenker jeg at de neste ti åra har jeg en rimelig tro på at livet mitt kan være tilnærma som i dag.

Sannsynligheta for at jeg må finne meg et enklere bosted fram i tid er logisk, noe som vil innebære ganse mye logistikk, regelverk og organisering. Men ennå er det litt fram i tid det.

Om livet varer, det vet en aldri – men jeg ønsker å ha det morsomt de åra jeg har igjen. Gjøre det som gir meg en gevinst utenom den kortsiktige dopaminpåfyllet av skiftene bilder i scrollinga på en mobil.

Finnes det noe mer utenom meg og inni meg, hva kan jeg oppleve i musikk, natur og mat. Kanskje forelsker jeg meg igjen. Kanskje finner jeg igjen gleda i fargene og strekene. Alt dette som livet byr meg. Jeg vil leve det, dette som har alt det vakre, såre, gleden, sorgen, hele spekteret vil jeg ha og leve gjennom med en kropp som fungerer optimalt ut i fra mulighetene. En hjerne som ikke sløves ned. En nysgjerrighet på alt.

For livet er egentlig forbaska kort og det er mitt ansvar hvordan jeg har det.

♥

Egentlig har jeg ikke tid i dag. Til å skrive. Men mens jeg drikker kan jeg likevel skrive.

Og så er det disse stor spørsmål, skal jeg drikke ett, to eller tre glass vann…

Jeg skifter sengklær, strever med kattene. I går la jeg på nytt trekk på skuvsenga, i dag…ja… Det holder hardt å ikke bli sint, det bare hjelper så lite. Nå har det gått bra i mange dager, så skjer det igjen. Og sandkassen er nettopp rydda i.

Midt på dagen skal jeg inn på verksted med bilen, ordne det som ikke er helt bra på min nye bruktbil.

Så er det handling og i kveld kommer tre damer… eller jenter. Datter og to venninner, lange flotte jenter med de store spørsmål. Tenker å rydde langbordet nede for kreative aktiviteter i løpet av helga. Jeg har foreslått bading, men spørs om det frister lite etter som snøen har lagt seg. Ene er veganer, så i helga blir det vegansk mat.

Gleder meg, trives veldig godt sammen med dem. Så slik blir denne helga.

Skulle også vært å sanka tang. Jeg har gått tom for det jeg samlet sist. Det rare er at jeg har følt på litt mer energi, tør nesten ikke si det høyt. Men tro kan flytte fjell, så sjøl om det er andre ting som kan påvirke tror jeg likevel gristangen jeg tørka og knuste, hjelpte. Dette er så spennende.

Ønsker deg en god fredag, en fredag med glede og masse latter.

♥