Det nye året er i gang. Forbausende likt det gamle. Her sitter jeg med mitt glass med varmt limevann.

Formen er ikke slik helt toppers, men likevel ikke verre enn at jeg skal etter hvert ta meg en prøvedag på jobb.

Kontoret ser forbausende likt ut slik jeg forlot det, vil jeg tro.

Da jeg lukka døra før jul og gikk hjem, var tanken at jeg skulle dit i romjula.

Men denne jula ga ikke noe tid til overs.

I og med overgang til ny arbeidsgiver havner jeg i nye lønnskjøringer. For meg betyr dette inga lønn i januar, noe som kan høres skremmende ut.

Lønn går til regninger.

Uføregraden min går til å leve av.

Men jeg har reiseregninger å levere, så regner med dette skal gå i balanse. Vurderer om jeg skal bare trekke renter av lånet denne måneden, for å kutte noen lapper – men vil helst alt skal gå sin vante gang.

Så tenker det å ikke få lønn i januar høres verre ut enn hva det er.

Men jeg har noen oppgaver fra min gamle arbeidsplass jeg må få gjort unna. I tillegg er det meste med min nye ikke kjent.

Det vil med andre ord være en del å sette seg inn i.

Jeg vet er at jeg skal i gang med en artikkel, artikkelskriving er artig. Må avtale noen intervju nå i første del av januar og ellers lete i arkiv. Halve teksten skal være ferdig uti denne måneden.

Vurderer å kjøpe meg en almanakk.

Jeg står foran en upløyd mark, sjøl om det er denne marken jeg har pløyd. Og jeg har 15% mer arbeidstid til å utføre jobben og det er bare denne jobben jeg skal utføre.

Privat er jeg ennå mer i uoversiktlig farvann.

Tankene er diffuse.

Må så klart tilbake til mer nøkternt kosthold og redusere vekt.

Det vanlige og egentlig ikke så mye å si noe om.

Bevegelse også, absolutt mer bevegelse i det nye året.

Så har jeg en gråsone den er privat men kan også bikke næring.

Jeg har denne gården.

Jeg har et hus med stort behov for reparasjon, et hus som sannsynlig er i ferd med å bli et samtaleemne, her jeg sitter som godt voksen dame med denne eiendommen som forfaller.

Og ja…direkte glad er jeg ikke for situasjonen.

Nå hadde jeg en befaring i sommer for å finne ut økonomien i å ta ut skog. Dette har jeg ikke fått svar på.

Vi snakka en del om gården barna og samboerne i jula.

Og vi er enig om at det er en verdi, vil kunne bli en verdi all den tid det er maten vi lever av.

Det å selge sitter vel nokså langt inn, til tross for min tydelige manglende evne til å ivareta husmassen. 

– Det må være enklere for deg å ha en enkel leilighet, sier folk.

Og med tanke på alder, helse og normal tankegang, ser jeg den.

Men til tross for at jeg ser ut som en nokså «normal» godt voksen dame utenpå, så er mitt indre kanskje annerledes. Det kan jeg så klart ikke vite, for jeg kjenne bare til meg sjøl.

Det er i alle fall virkelig mange nok ting å beskjeftige tankene med i det nye året.

Tanker foran det nye året.

Og så tror jeg på dette året, tror det vil skje mye bra. 

Uansett problematisk skissering ovenfor.

Jeg bare føler det på meg.

At dette blir et godt år.

Hva tenker du om 2023?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ganger bli dagen for lang. Så lang at jeg må holde meg unna det meste…

Når dagen blir fra klokka ti om morgen til seks om kvelden, da føles den lang. Spesielt fordi de fleste torsdagene jobber jeg bare tre timer, tre timer på biblioteket.

Nå har jeg to dager igjen.

To dager…

Jeg er glad i bøker, men noen ganger, når jeg er veldig sliten, syns jeg de kan være krevende. Krevende å finne plassen den skal stå alfabetisk. Når en nesten ikke ser hvilke bokstaver som står bak på boka eller hvilke tittelen. Når jeg har feil briller på nesa, eller ingen briller…og hylla kanskje er helt nede ved golvet. Og når ryggen og hendene ikke fungerer noe særlig…

Da blir de tre timer lang.

To dager, to vakter altså, neste fredag og like før jul.

Fredag er ikke torsdag, men torsdagen skal vi ut å spise, avskjedsmiddag for meg…og sikkert litt juleavslutning.

Neste uke blir en hektisk uke, må vurdere om jeg skal droppe møtet i Teams om morgenen, så er det styremøtet på ettermiddagen…det møtet er egentlig spesielt på grunn av forandringene på nyåret.

Forandringer jeg ikke vet rekkevidden av.

Tirsdags morgen skal jeg til Bud, overnatting, møter og sosialt.

Torsdag er det avskjedsmiddagen og biblioteket på fredag.

Men denne fredagen tenker jeg å ta mer eller mindre fri eller HELT fri…

Må handle for mor.

Rart dette hvor flat en blir, hvor lite det er å skrive om, hvor ukonsentrert en blir.

Tror det blir fint å ha morgendagen fri.

Og så må jeg være så glad for det jeg har klart den uka her.

Må se på det og så må jeg holde meg unna de fleste sosiale medier.

De er skikkelig slitsomme når jeg er sliten…

Kan du bli slik, at alle inntrykk er slitsomme, til og med dine egne tanker?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Onsdag er på en måte ukens midterste ukedag. Dagen ble lang. I kveld serverte jeg meg sjøl en nydelig middag.

Dagen starta med legebesøk.

Bestilte timen for en god stund tilbake.

Jeg var så usikker på framtida, om hvordan ville jeg greie det jeg sto foran…

Så tenkte det var best å ta en prat.

Tenkte å planlegge timen i lang tid, men gjorde jeg det…

Nei…

I går kveld satte jeg ned punkt på et ark, delt i fysisk, psykisk, utfordringer og undersøkelser-. Tenkte å renskrive det men rakk ikke før jeg dro avgårde.

Hadde bedt om en dobbel time, men var bare satt opp på en.

Jeg hadde sagt litt om ståa da jeg bestilt timen, usikkerheta om jeg evna å stå i det som lå foran meg, så legen innleda om dette.

Jeg tok kontrollen og dura gjennom arket. Hun ba om hun kunne ta bilde av arket for å ha det mappen min. Så klar kunne hun det, men jeg angra på at jeg ikke rakk å lage det mer oversiktlig.

Sa at jeg var ikke der-, at jeg ville prøve meg inn i framtida, at jeg ikke var klar for å gi meg.

I arbeidslivet.

Følte at både hun hørte og forsto.

Men hun ble bekymra over en mørk flekk inne i det ene øret.

Hun henta et papir.

Flekken lot seg tørke vekk…

Jeg så ikke det komiske i det der, at legen måtte tørke meg i øret.

For jeg var hos frisør på tirsdag, så jeg brydde meg ikke om å vaske håret i dag. Derfor haddedet kommet hårfarge inn i øret.

Egentlig en veldig komisk situasjon.

Slik så jeg ut i går før jeg for til frisøren. Noget bustete og langhåret med en nyyyydelig ettervekst.

Bedre ble jeg ikke etter en stund i stolen-.

Så ut som Hemulen.

Men til slutt så jeg slik ut, og jeg ble fornøyd med både klippen og fargen.

Derfor kom jeg til legen meg brun flekk i øret i dag.

Etterpå idag, var det jobb og det tok tid.

Skulle gjøre fra med meg en møteinnkalling med fullt av vedlegg som jeg måtte bak i historien for å finne. Slik sett ble jeg sittende en stund, ja, såpass lenge at jeg spekulerte om jeg kom meg hjem noen gang…

Men jeg gjorde det.

Gikk i gang med middagen.

Tok fram en kyllinfilet, krydra den med salt, pepper og tørka basilikun blanda i olje. La det i Ary. Koka quinoa  sammen med chili og hvitløk. På tallerken hadde jeg en god neve med ruccola og perletomat. Og til slutt tok jeg en god spiseskje av en aioli som jeg laga for noen dager siden.

Og ja, det smakte.

Jeg var så sulten at det å ta bilde var ikke i tankene.

Nå er dagen over.

I morgen blir det en lang dag som starter med møte i teams og avslutter med biblioteket. Faktisk kan jeg regne kvelder på biblioteket på en hånd, snart skal jeg ikke jobbe der.

Så slik fyker livet avgårde, full av overraskelser, gode og dårlige.

Men husk å se deg i øret om du har farget håret…

♥

Men lyset brer seg over himmelen sitter jeg her og har liten tid.

Nå er stress noe en ikke trenger, og det er ingen ting jeg skal før avtale klokka to. Da skal håret få en klipp. Men skal ha noen timer på jobb først.

Tida forter seg avgårde.

Ting skjer.

Skuldrene har ramla litt ned.

Jeg gleder meg til framtida sjøl om jeg ikke vet hvor kontorplassen blir. Det kan virke som om jeg kanskje vil ha den der jeg har, en tid inn i det nye året.

Men det er en prosess og skal pakke sammen femten år.

Bestilte time hos lege for en god tid siden, både for det fysiske og det psykiske.

Nå er vondtene mine mye bedre, men bør sannsynlig sjekke og vise; mitt største organ har noen problem, feberfølelse litt for ofte, mens hjertegaloppen er bedre.

Det psykiske takles bedre enn jeg var redd for, alt som skjer, jeg vil fortsette, kjenner jeg.

Vi lever med slør foran øynene, vi tror vi ser inn i framtida, men vi går gjennom slør inn i framtida, hvert sekund.

Vi tror lett at den følelsen vi går med i nåtid er den vi har.

Nå mener jeg ikke å projisere min følelse på deg som leser, du vet dette helt sikkert mye bedre enn meg.

Men det som er så fantastisk er hvilke muligheter vi har med tankene våre og at vi sjøl i stor grad lager begrensningene.

I går opplevde jeg faktisk at jeg bortimot sang på jobb, fikk kommentar på at jeg kvitra.

For jeg føler en slags beherskelse, vel vitende om at den heller ikke vil være evig. Men jeg nyter den mens følelsen er her.

Nå skal jeg pakke inn to små pakker og ta med på jobb.

Riktig fin dag.

♥

En liten tur innom. Egentlig er det ikke tid verken til å skrive, svare eller kommentere.

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal stå på høyre- eller venstre ben.

Litt kaos rundt meg.

Det er vatn og det er jobb med sine avtaler.

I går ble en flying, først hente mor å få henne til tannlegen. Tilbake til sentrum å få sendt et dokument. Så hjem for å skifte klær, da hadde sola gått ned.

Det betydde at det ville begynne å mørkne snart.

Oppover bakker og inn i skogen.

Er aldri sikker på hvor jeg skal gå, hvor brønnen ligger…

Det var frosne partier og tuer. Akkurat som jeg ikke får løfta beina mine høyt nok opp, så hadde noen snubletrinn.

Jeg fant fram og der så jeg fort det ikke var rart at vi ikke fikk vann. Elva hadde frosset og slangen stakk opp uten tilgang til vannet. Jeg bala, holdt på å falle nedover den isete elva og fikk skikkelig strekk i brystet.

Jeg er ikke laga til slikt lengre.

Bare å få seg ned på en stein er et arbeide, for ikke snakke om å bryte seg opp igjen.

Jeg fikk brutt opp is, stukket slangen ned og prøvde å feste den der nede så godt som mulig. Men så det var lite «sug» i slangen. Ned til brønnen igjen, hold på med dette i flere timer, men mye av slangen var nok fylt av is. Og den er ikke kort, det er noen meter med slange.

Til slutt hadde det blitt så mørkt at jeg måtte komme meg ned. Hadde ikke lyst til å gjøre noe som førte til ulykke.

Nede igjen var jeg bare helt oppbrukt, virkelig. Og kroppen kom seg ikke, den var bare vond. Sovna i stolen temmelig raskt, sjøl om jeg frøs. Orka ikke skifte klær, var helt kaputt.

Senere drog en delegasjon opp, de skifta slange og fikk vannet til å renne opp i brønnen.

Fikk sendt en video av VANN som RANT ned i brønnen, for den var tom.

Vi må oppover å se på dette i helga, får den opprinnelige kranen til å fungere.

Men er det vann hos meg.

NEI!

Ikke oppee, men det renner litt i leiligheten nede. Det er bare varmt, det kalde vannet er også varmt.

Forstår ingen ting.

Tenkte jeg skulle kunne dusje der, men ikke nok trøkk.

Men jeg har trøkk på tida mi, ser jeg må fortsette denne historien om vann – for nå fyker jeg videre inn i framtida.

Og det jeg må.

♥

Tanker og handlinger en formiddag. Noen timer fri før resten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En naken og overskya morgen.

Det henger så vidt noen gule blad på bjørkene utenfor stuevinduene.

Det henger også gardiner på snorene, det er til det ene vinduet på stua.

Skal vaske det andre settet i dag.

Sammen med vinduene, vaske dem.

Ute og inne.

Jeg har noen timer før jobb. Fikk endelig skjermene kobla på i går, men sleit med program som ikke funka. Ble fryktelig sliten av dette.

Også over at forandringene som jeg ikke har fortalt om ennå, muligens blir større enn jeg så for meg.

Slike tanker om en har nok kapasitet, dukker opp.

Det blir så grunnleggende slitsomme tanker, at med verdenssituasjonen, rentestigninger, store omkostninger på bolig, gjør det noe med tryggheta, eller kanskje evnen til å greie og se mulighetene -.

For i det meste trenger en energi og når det er den som er det svake punktet, er det en utfordring.

I dag bestilte jeg meg legetime, for å diskutere dette med legen; helsen, energien og ytelse.

Ikke sikkert det er så mye som kommer ut av det. Og timen er mange uker fram i tid, bare på den tida kan mange av brikkene lagt seg til sjøl.

Så nå er det ingen vits å tenke mer på dette.

Nå må jeg gå på vindusvasken, fikse en kake som Strikkekjerring la fram oppskrift på.

Etter biblioteket i kveld skal jeg ta den med til mor. Spurte lillesøster om hun ville bli med. Dagen i dag var mor og fars bryllupsdag. Da jeg forslo dette for mor var ikke dette noe hun hadde i tankene, men ble glad for planen min.

I morgen har jeg fri og til uka tar jeg ut den ene uka med ferie.

Og jeg har ikke fått svar på flere ting jeg har spurt om…der var jeg tilbake på jobbetemaet…det skal få ligge nå -.

Tida framover er planlagt, ferieuka mi inneholder ett møte mandagskvelden, tur til tannlege og optikker. Heldigvis er det ikke jeg som verken skal til tannlege eller optikker, men skal kjøre.

Jeg jobber etter innfall, plutselig var jeg i gang med andre ting.

Utenfor vinduene holder dagen på å bli blå.

Vaskemaskina durer på vaskerommet, renta er skrudd opp mer, sier de på nyhetene.

Har satt sammen kaken og vurderer om jeg skal lage en tomatsaus slik at vi spiser pasta før kaka.

Nå har jeg spist en skive med humus på og drukket en kopp med Matcha-te.

Vurderer om jeg skal ta en dusj og reise inn til sentrum for noen timer på kontoret først før biblioteket snart.

Vært veldig greit og bli ferdig med et par ting før ferieuka mi.

Du må ha en flott torsdag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For sliten til å skrive ingress.

Mørkt og høst.

Siste dagen i oktober er dandert til knask eller knep.

Her en det nok ingen som kommer for å ringe på døra, ringeklokka virker ikke.

Ungene har i mange år vært bedt sammen til noe som blir kalt «Hallo venn».

Så liten sjanse at noen finner veien til til mi dør i mørket.

Men jeg fant veien hjem.

Etter en dag på jobb og et besøk hos mor.

Trist å oppleve at enda er jeg sliten etter dagene før helga.

Hodet mitt var bare slitent.

Tåler veldig lite før det krysser seg.

Føler meg uelegant.

Mor hadde tv’n på, høyt.

Det føltes uholdbart.

Hun skrudde ned, men likte ikke at jeg ga uttrykk for at apparatet sto på.

Hun mente hun var så vant til å være aleine at hun ikke slo av sjøl om det var folk på besøk.

Jeg blir bare mer sliten når jeg allerede er sliten.

I natt skal jeg sove godt og lenge, er plana.

Og så våkne frisk og rask i morgen.

Det er også en plana.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Morgenen har kanskje bikka dagen, men like godt for det. Det er lørdag hele dagen og jeg skal skrive om andre dager.

Tilbake til torsdagen, da jeg dro hjem fra biblioteket hadde det oppstått forvirring i mitt hode (litt usikker på hvor det ellers skulla ha oppstått…).

Da jeg noterte besøkstallet så jeg at dagen før ikke var oppført, så jeg hoppa over en linje og skrev 21. …, altså, det var bare 20. på torsdag.

Jeg trodde vi var en dag lengre framme.

I går var vi kommet til den datoen.

Skulle ikke på jobb, men det var det store vaksinasjonsheatet.

Det starta kvelden før, da hadde det i perioder stått over hundre mennesker opp til to timer på vent fikk vi vite.

I går var det helt andre forhold.

Var framom mor for å hente henne, vi konsentrerte oss om influensavaksine.

Ble stukket og stakk.

Det vil si, vi måtte vente 20 minutter.

Så hadde vi en gå-sakte… ikke aksjon, men mor var med på butikken og turen igjennom gikk rolig.

Ikke så ofte mor er med på butikken.

Etter det foreslo jeg vil tok en tur på fars grav, for å se om lyngen som ble planta ned sist søndag så grei ut.

Det begynte visst å ta på med alle disse turene ut og inn av bilen, men det er nå trening sa jeg optimistisk-. Men hun var ikke helt enig i det.

Jeg hadde sendt melding til søsteren min litt tidligere om hun ville komme ned til sentrum å ta en kaffe sammen med oss. Da vi kom ut fra kirkegården ringte hun og kunne være nede om ti minutter.

Vi parkerte, gikk inn og i de minuttene vi venta fikk senterets klesforretning et besøk.

Plutselig var slitenheten som strøket av mor, det ble både jakke, sokker, bluser og et par skjorter. Rakk også å se på et par vintersko, men de tar vi en annen dag.

Orker ikke mor å gå i klesforretning er det et tegn på at hun er skikkelig dårlig.

Etter dette ble det kaffe.

Måtte smile inni meg sjøl da vi skulle dra, det satt et menneske på en benk å kikka; først tar jeg opp dørene med å løsne opp noe sikring, slik at søster får trille ut i rullestolen sin, så inn igjen for å hente mor som henger i armen min med den ene armen og stokk i den andre.

Vi er litt av en gjeng.

Jeg vil si noe om noe jeg nevnte i et tidligere innlegg, litt om energien… jeg hvisker det veldig forsiktig, redd for å si det for høyt…redd for at energien blir ‘redd’ og forsvinner om den hører den blir snakka om i en optimistisk retning.

Til vanlig har slik aktivitet med hit og dit og være en hjelpende ånd satt meg ut. Jeg vil ha sova i en stol hos mor sannsynligvis.

Mor hadde vasking sist torsdag, men de som hadde vært der hadde glemt å skifta på mors seng. Hun har vasking hver 3. uke og da er det avtalt sengetøysskift.

Jeg fikk tatt av sengtøyet, hengt ut dyne, putene og en ullmadrass. Snudd overmadrassen og mens det lufta seg, ned til en nabo som fylte halvrund dag for en stund siden, med en gave som endelig ble levert.

Nå er det bare fire personer til som har hatt runde dager og dager, som skal få oppmerksomhet…

Snakka litt med de to i huset og satte meg så vidt nedpå, før jeg spurta tilbake. Fikk lagt på nye sengeklær, satt på maskina for vask, opp for å smøre på rundstykker og så en pause. Som riktig nok ble litt lang, men da fikk jeg hengt opp det vaska sengetøyet, henta ved samtidig som jeg fikk dratt inn en stor sekk å satt inn i en gang. Bytta sekk med plastavfall, ned med noe tomgods og fikk tatt med meg matavfallet for å kaste. Og til slutt skrevet i boka som vi kan skrive i både mor, andre i familie og hjemmetjenesten.

Altså… dette er ikke mye, men for meg er det andre takter og handler om noe jeg har hatt alt for lite av. Men jeg tør ikke si høyt at energien kanskje holder på å returnere, sier det bare veldig stille og forsiktig at kanskje er den det-.

Jeg skal likevel innrømme at jeg er veldig glad for å ha mer utholdenhet.

Da jeg kom hjem til meg sjøl satte jeg på en film, den kan jeg skrive mer om siden.

Kan bare fortelle at det er lenge siden jeg har grått så fryktan svært, som jeg gjorde under den filmen.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Morgenen har gått fra mørke til lys. Dagen er snart klar for å gå ut i verden.

En særdeles velorganisert morgen går av stabelen.

Jeg sitter her med mitt vanlige glass med limevann.

Har smurt brødskiver av brødet som ble bakt i går kveld. Så grovt og med så mye godt i at det nesten ikke trenger pålegg.

I tillegg er kjøkkenbenkene rydda, utstyr er vaska og satt på plass.

Nok sjølsagt for de fleste, om det ikke er det meg.

Fikk en telefon på lørdag fra skjult nummer og jeg tok den-.

Den var fra legen min.

Det gikk noen tanker gjennom hodet mitt. Tenkte vel at var det slik at jeg var døden nær nå, måtte jeg ta det også.

Heldigvis var jeg ikke det.

Hun spurte hvordan jeg hadde det og sa at hun skulle purre på noen undersøkelser som ble bestilt en gang i sommer.

CRP’en hadde normalisert seg og senkning hadde gått ned. Det er supert, og kanskje derfor kjøkkenbenken min i dag er ryddig. Energien er bedre.

Og det som jeg nesten ikke tør si det høyt…men ledda mine er ikke vilt verre, sjøl om jeg er tatt av sprøytene. Tror dette handler om sjøgrenen, sannsynlig psoriasis og en utvikling av en slags polyartritt …og så fibromyalgi’en, uten at det siste er noe jeg forholder meg til.

Og det skal bort!

Alt!

Helse på dette viset er ikke så veldig interessant, men har gjennom dette løpet blitt snillere med meg sjøl. Presser ikke så på og tenker kanskje heller ikke så mye. Tanker som i ‘bekymring’ over ett eller annet.

Nå skal jeg snart dra inn til kontoret, se om jeg kan bli venner med datamaskina. I går fant jeg ut at møtet jeg skulle på behøvde jeg ikke på.

Trærne har nesten mista alle blada.

Jeg følger varslinger om blå grader og håper vinterdekka holder en sesong til.

Nå må dagen opp å gå.

Nyt tirsdagen, denne dagen er den eneste i sitt slag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I kveld viser jeg bare noen bilder fra i går. For denne dagen kjørte meg i grøfta.

I går fikk jeg gjort slik som jeg hadde satt på plana.

Blant anna å gå en tur i skogen.

Tenkte dette kunne bli et fint bilde, men ble ikke så spesielt, bare et gult løvblad.

Og disse blada av denne rogna var nesten helt sorte.

Tistelen syns jeg også var fin, den var litt mer fotogen.

Må vel kalle det en blomst.

I dag kom jeg meg vei og fikk tatt noen blodprøver, var innom butikken på returen.

Fikk handla inn til middag, hadde bestemt meg for noe det var årsvis siden jeg hadde laget; Fiskeboller i hvit saus.

Kjørte på med grønnsaker og det falt i smak hos mor.

Så langt fulgte jeg dagens plan.

I går lot jeg meg facineres over at bladene på trærne satt fast i toppen, den lengre nede hadde blåst av. 

Lillesøsteren min kom en tur framom hos mor i dag også, hun ville ikke ha middag.

Men hun er veldig glad i søtt.

Hun var opptatt av skadedyr.

Det var godt og sette seg i bilen for å kjøre hjem.

Hodet mitt hadde bestemt seg for å bli vondt.

Det lysna til i går, huset ble bare en siluett da jeg la i vei på skogsturen.

Og da jeg kom på toppen av haugen viste sola seg også fram.

I kveld da jeg kom hjem var sola gått ned.

Jeg fant ut at jeg måtte smøre meg med en salve for stive muskler, for tenkte at det måtte være grunnen til hodets noen begrensninger…  

Men den der salva var fryktelig fæl, tror jeg må dusje meg før jeg legger meg, utstår ikke lukta.

Blir kvalm.

Har fulgt et webmøte i denne lukta, hodepina ble egentlig verre.

Det var stille da jeg kom hjem i kveld, men hører vinden holder på å ta seg opp.

På toppen av haugen i går var i alle fall fjorden veldig stille.

Men nå skal jeg avslutte innlegget mitt, ta dusjen og en hodepinetablett.

Og så køye.

Det tror jeg er det aller lureste jeg kan gjøre akkurat nå.

Så i kveld må jeg gi meg med skriving, får svare og kommentere når topplokket er vatret.

Sov fortreffelig.

Tror også jeg kommer til å gjøre det, slik etter hvert.

Og jeg gleder meg.

♥